Wikipedia:Tinget/Arkiv/2017-06

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Navnerom Kladd[rediger kilde]

Jeg ser at en.wp har et navnerom Draft, f.eks. en:Draft:Alexios Alvanos. Ville det være noe også for oss? Slik er det mulig å rydde bort ting som ikke egner seg ennå som artikkel (f.eks. ufullstendige oversettelser, uavklart relevans osv.) uten at ting slettes? --Wikijens (diskusjon) 6. feb. 2017 kl. 16:08 (CET)

Takk for henvisning (og videre henvisning igjen). Ante ikke at dette var så gammelt, jeg så det for første gang idag. --Wikijens (diskusjon) 6. feb. 2017 kl. 19:15 (CET)

Dyr- og plantekonsepter som faller utenfor vitenskapelig systematisering[rediger kilde]

I forbindelse med opprydning av iw-lenker (i gamle dager før wikidata), og også i forbindelse med dugnader som dreier seg om "kjerneartikler" o.l. har jeg ofte lagt merke til at vi mangler artikler for endel grunnleggende konsepter som ikke faller innenfor den systematiske organiseringen. Jeg tenker på slik som at vi ikke har en artikkel lenket til en:Tuna (Tunfisk er koblet til en:Thunnus), vi mangler en:Crocodile (Krokodiller er koblet til en:Crocodilia), vi manglet lenge lenke fra en:Elephant (Elefanter var (og burde kanskje fortsatt være?) koblet til en:Elephantidae), vi manglet lenke fra en:Duck (Ender var (og burde kanskje fortsatt være?) koblet til en:Anatinae). Og det finnes utallige tilsvarende eksempler. Burde vi forsøke å gjøre en helhetlig vurdering av hvordan slikt stoff kan organiseres og så langsomt gå igang med en opprydning av iw-lenkingen? De systematiske artiklene kan vel fortsatt være som de er, men man burde kanskje gjøre en rydding slik at de blir riktig iw-koblet, her burde jo vitenskapelig (latinsk) navn gjøre jobben forholdsvis enkel da det skulle være et 1:1-forhold i de aller fleste tilfellene. Spørsmålet blir da om vi i tillegg bør ha (slik som det virker som de fleste andre språkversjoner har) artikler om de mere folkelige (uvitenskapelige) konseptene, og hvilket stoff som eventuelt passer i den ene typen artikler og hvilket stoff som passer i den andre. Hva mener andre, særlig naturwikipedianerne? --Wikijens (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 13:34 (CET)

God ide av minst et par grunner:
  1. Inngangsport til de vitenskapelig orienterte med eget stoff som er amatører eller ikke det engang.
  2. Fin hjelp for oss som måtte lure på hva noe måtte hete på et annet språk, kanskje ikke minst for de som ikke kan vårt språk så godt. Hånden i været de som på stående fot vet hva danskene sikter til når de snakker om marsvin. Haros (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 15:52 (CET)
Er uenig i dette. Hvorfor skal vi ha to artikler om samme ting? Ender på norsk er det samme som en:Anatinae. en:Duck handler om andefamilien (Anatidae) som også omfatter svaner og gjess. Engelsk har riktignok to artikler en:Duck og en:Anatidae, men det synes jeg er meningsløst. Vi bør selvsagt ha artikler om ikke-systematiske grupper, som antiloper eller parasitter. En annen sak er at mange av biologiartiklene har et innhold som jeg tror skremmer bort mange lesere. De inneholder mye systematisk stoff i en belærende tone og lite om det folk flest vil vite. --Trurl (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 17:07 (CET)

Denne typen tiltak øker fremkommeligheten, men beveger oss også mot et leksikon som består av norske tekster inndelt etter en engelsk begrepsverden. For å ta et kanskje banalt eksempel, har vi flere (oppslags?)ord for torsk enn engelskmennene{tr}, og færre for te. Slik syns jeg også det skal være. Når det er sagt: «I have no strong feelings one way or the other.» - Soulkeeper (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 17:24 (CET)

Takk for alle svar. Jeg er ingen biolog, men slik jeg forstår det, er ikke en:Duck og en:Anatidae det samme, oppslaget "Duck" innebærer ikke gjess og svaner, det innebærer bare noen av undergruppene av Anatidae. Det eksisterer altså et konsept "and" for vanlige folk som er videre enn Anatinae, men snevrere enn Anatidae (på en måte Anatidae minus svaner og gjess). Dette ikke-vitenskapelige konseptet "and" tror jeg sammenfaller ganske nøyaktig med konseptet "duck" på engelsk så dette er ikke et tilfelle av engelsk begrepsverden på norsk. Slike tilfeller er det jeg tenker på. Altså vitenskapelig er det en kategori X som kan inndeles i x1, x2, x3, x4, x5. Så er det et alminnelig uvitenskapelig begrep som dekker x1, x2, x3, men ikke x4 og x5. På samme måte eksisterer for folk flest et begrep "elefant" som er snevrere enn Elephantidae (vår Elefanter) fordi mammut ikke skal være med, men videre enn Elephas (vår Eurasiske elefanter) fordi Loxodonta (afrikanske elefanter) skal være med. En "uvitenskapelig gruppe" bestående av to av de tre undergruppene av Elephantidae er altså det folk flest tenker på med elefant (både på norsk og engelsk), og mitt spørsmål er altså om vi bør ha artikkel om slike begreper, og eventuelt hvordan stoffet i disse skal forholde seg til de vitenskapelige inndelingene. Altså, hvis det ikke var klart, der hvor vitenskapelig kategori er sammenfallende med lekmannskategori mener jeg ikke vi skal ha to artikler, jeg snakker om tilfellene hvor disse avviker. --Wikijens (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 19:13 (CET)
Det klargjør hva du mener. Det stemmer at det finnes «ender» som ikke tilhører Anatinae, for eksempel hvithodeand. De fleste interwikiene til en:Duck ser ut til å føre til artikler om Anatinae. Fransk har valgt samme løsning som engelsk med to artikler. Jeg er ikke uenig i at det noen ganger trengs to artikler. Antiloper og Antilopinae, og tunfisk og Thunnus er to eksempler. For ender og elefanter ser jeg ikke behovet, eventuelle tvetydigheter kan komme fram i artikkelteksten. Det er vel viktigere å ha én god artikkel enn to dårlige. --Trurl (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 20:06 (CET)
Det finnes noen begreper som er entydige på tvers av språk og kulturer, selv om vi kanskje omtaler noe med norsk navn hos oss og et annet språk bruker latinsk navn, eller omvendt. Dette er igrunnen uproblematisk. I andre tilfeller bruker vi et generisk navn og andre et spesifikt navn på en bestemt art. Det skaper problemer. I noen tilfeller er vårt navn mer et konsept enn et gruppe- eller familienavn, slik som for «and». Disse tilfellene er språk- og kulturbetinget, og har ingen entydig felles oppføring på Wikidata (selv om det ofte lages en slik for å få språklenker til å fungere). — Jeblad 9. feb. 2017 kl. 20:26 (CET)
(red.koll.) Ja, det må nok vurderes skikkelig fra tilfelle til tilfelle og noen med gode kunnskaper om emnet må helst hjelpe til. Problemstillingen ligner vel litt på den om kommuner og litt vagere definerte "steder". I første omgang mener jeg de rent vitenskapelige inndelingene må bestå siden de danner et helt systematisk artikkelkompleks (men det er sikkert også intern vitenskapelig uenighet om inndelingene, så der må ekspertene avgjøre). Disse bør imidlertid iw-lenkes presist, altså bør vår elefanter vel flyttes til wikidatagruppen med en:Elephantidae? Så får vi heller leve med at vi ikke har noen iw-lenke fra en:Elephant, hvis det anses som overflødig med en slik artikkel (som f.eks. på tysk). Hvis vi derimot ønsker en artikkel elefant i tillegg, ville det vel være naturlig at denne åpner med å klargjøre hvilke dyr man regner inn i denne definsjonen og eventuelt hvordan disse forholder seg rent systematisk med tilhørende lenker til de "vitenskapelige" artiklene. Denne artikkelen ville vel også være det naturlige stedet å omtale elefanter i krigføring, sirkus, litteratur osv. altså mere kulturelle og historiske forhold. Men for å komme videre rent praktisk. Er det en ok fremgangsmåte å korrigere iw-lenkingen slik at de peker til nøyaktig ekvivalent på andre språk ut fra vitenskapelig navn -oidae, -idae, -inae osv.? Så kan vi se an artiklene som da blir igjen på andre språk uten lenke til oss, om vi synes tilsvarende artikkel gir mening også for oss, eller om den virker overflødig? --Wikijens (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 20:54 (CET)

Tok for meg endene og så på dem. I følge OED er «duck» «A swimming bird of the genus Anas and kindred genera of the family Anatidæ, of which species are found all over the world.» I følge Bokmålsordboka er «and» «svømmefugl av flere arter i andefamilien». Jeg tok så en titt i ISBN 8202128145 Norges dyr. Oslo: Cappelen. 1991. ISBN 8202117739.  som jeg regner for autoritativ og pålitelig med hensyn på ender. På side 94 finner jeg Andefugler Anatidae med to underfamilier Anserinae (svaner og gjess) og Anatinae (ender) som igjen deles i hovedgrupper gravender, skogender, grasender, brunender, ærfugler, sjøender og stivhaleender. På side 138 står «De fleste oppfatter trolig grasendene som de egentlige endene. ... Innenfor denne gruppen finner vi "gjennomsnitts-anda" fremfor noen, nemlig stokkanda.» Stokkanda heter anas platyrhynchos og det bringer meg tilbake til OED som opplyser at "genus Anas" og kindred genera of the family Anatidæ .. og hvor mange av oss ville sagt at en ærfugl er en and?
-- Jeg tror vi bør være nøye med den biologiske systematikken slik at artikler som klart dreier seg om en familie med ett latinsk navn lenker til tilsvarende på andre språk. Om duck og and er helt synonyme på norsk og engelsk kan være et åpent spørsmål jeg ikke er helt sikker på og vi bør ta høyde for at et norsk navn ikke alltid er like klart avgrenset som det latinske og at det kanskje ikke finnes en helt nøyaktig synonym betegnelse på andre språk. Vi risikerer at om det er forskjeller skal vi ha en artikkel om arten/familien med det latinske navnet og en annen artikkel om et norsk navn som kan inkludere flere forskjellige dyr med forskjellige navn. Er ikke and og duck helt det samme på norsk bør vi sørge for at vi har en norsk artikkel om and og så få den oversatt til engelsk med artikkelnavnet and og så gjøre oppmerksom på at i de fleste tilfelle er duck og and det samme på engelsk. Vi skal i alle fall ha mange artikler om ender (og ducks) og så får vi sørge for at disse lenker til hverandre på en fornuftig måte.
-- En mer andelig og kuriøs opplysning er at samme oppslagsverk kan fortelle: «I mange land har man holdt både svaner, gjess og ender som rene matfugler. Der hvor naturen og menneskeet har hatt motstridende interesser, har vi grepet inn og gjort vårt eget utvalg av typer og kryssninger. Et godt eksempel er stokkanda, som østens folk har holdt i avl i flere tusen år, og som vi i dag blant annet kjenner som den fine og fete pekinganda (Donald Duck er en pekingand).» (uten at jeg anbefaler stekt Donald av den grunn. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. feb. 2017 kl. 21:11 (CET)

Takk for disse henvisningene. Jeg fortsetter da å bidra som lekmann (og potensiell uvitende leser): Er det ikke en naturlig antagelse at det ikke-vitenskapelige konseptet "and" nettopp gjenfinnes i dyrenes norske navn? Altså der hvor f.eks. pungand (Biziurini), dvergender (Nettapodini), skarvender (Oxyurini) vitenskapelig (ifølge Andefamilien#Taksonomi) tilhører gruppen Svaner og gjess (Anserinae) viser de norske navnene at disse snarere tilhører lekmannskategorien "And"? --Wikijens (diskusjon) 9. feb. 2017 kl. 21:25 (CET)

Sesonger[rediger kilde]

Tror det har vært oppe før, men husker ikke om det finnes en retningslinje for dette. Er det noen som vet hvordan vi bør navngi sesonger (og for den del andre ting) som strekker seg over to (halve) kalenderår altså som et skoleår? For eksempel i Kategori:FA Premier League-sesonger kan man se at tre ulike varianter er brukt. Jeg mener jo dette burde gjøres likt overalt, men er usikker på hvilken form som er best. Det jeg er sikker på er at hvis det skal brukes en horisontalstrek, bør det være en tankestrek (–) heller enn en bindestrek (-). Alternativt en skråstrek (/). Så er spørsmålet om det skal være alle fire sifre i andre del eller kun to. Altså fire mulige alternativer slik jeg ser det:

  • 2016/2017
  • 2016/17
  • 2016–2017
  • 2016–17

Hva er best? Har språkrådet/korrekturavdelingen eller andre noen anbefalinger? Er det et poeng å kunne skille mellom det som strekker (evt. kan strekke) seg over 2 hele år og det som gjelder en sesong (skoleår)? Altså f.eks. at en spiller har spilt for en klubb fra (f.eks. januar) 2004 til (f.eks. desember) 2005 og på den andre siden at han spilte i sesongen (august) 2004 til (juni) 2005? --Wikijens (diskusjon) 11. feb. 2017 kl. 23:57 (CET)

Årstall skrives fullt ut, dvs. 2017, ikke 17, iht stilmanualen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. feb. 2017 kl. 13:17 (CET)
Diskutert her: https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Torget/Arkiv/2013/desember#Navn_p.C3.A5_UEFA_klubbturneringer. Hilsen GAD (diskusjon) 12. feb. 2017 kl. 17:40 (CET)
Takk for lenken. Hva ble egentlig konklusjonen? Jeg synes din argumentasjon for skråstrek ga mening, var samme tanke jeg hadde over, altså at 2004–2005 er fra 2004 til 2005 på samme måte som det også kunne ha vært 2002–2005. 2004/2005 blir da kanskje tydeligere som en enhet (sesong). Hvordan gjør offisielle instanser dette? Utdanningsetaten om skoleår eller universiteter om studieår? --Wikijens (diskusjon) 12. feb. 2017 kl. 18:01 (CET)
Tror det er litt viktig å skille på rene sesong-omtaler og periode-omtaler hvor skråstrek forbeholdes sesonger og tankestrek forbeholdes perioder. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 12. feb. 2017 kl. 18:08 (CET)
Kan vi da si at det er til nå 4 (Bruker:Ulflarsen, Bruker:GAD, Bruker:Migrant og undertegnede) som foretrekker alternativ 1 (2016/2017)? --Wikijens (diskusjon) 12. feb. 2017 kl. 18:38 (CET)
Litt usikker på om jeg foretrekker 1 foran 2 eller motsatt men av alternativene som er foreslått her er alternativene 1 og 2 bedre for min del enn alternativ 3 og 4, under forutsetningen at vi da prater/skriver om sesonger og ikke perioder. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 12. feb. 2017 kl. 18:47 (CET) Synes forøvrig ikke at lenken til stilmanualen som Ulflarsen lenker til helt tydliggjør dette med sesonger med lang form eller kort form 2012/13 vs 2012/2013 den synes likevel klinkende klar på perioder med inkludering av nærmere presisering av start måned med eventuell dato til samme omtale av avslutning av periode med mnåned og eventuell dato. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 12. feb. 2017 kl. 18:53 (CET)
Hvordan skriver store sportsorganisasjoner dette, f.eks Skiforbundet? Om mulig bør vi følge gjeldende standard innen emnet, synes jeg. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. feb. 2017 kl. 19:41 (CET)
Ja, syntes også det var litt uklart om retningslinjene sa noe om sesonger. Uansett er de jo ikke hogget i sten, hvis det er konsensus om noe annet. Men foretrekker folk skråstrek for sesonger/skoleår/studieår osv for å skille det fra perioder som er med tankestrek? Og i så fall, alternativ 1 eller 2? Ulempen med 2 slik jeg ser det, er i forbindelse med århundreskifte, altså 1999/00 virker kanskje merkelig, og hvis først denne skal være 1999/2000 kan like godt også de andre ha formen 2001/2002? --Wikijens (diskusjon) 12. feb. 2017 kl. 20:17 (CET)
Til Ulflarsen: Ja, det var litt det samme jeg tenkte da jeg foreslo å se hva utdanningsetaten og universitetet gjør. Prinsippet blir vel det samme, og jeg har større tiltro til språkbevisstheten der enn hos sportsorganisasjoner. Men fint å sjekke så mye som mulig uansett. --Wikijens (diskusjon) 12. feb. 2017 kl. 20:17 (CET)
Her har skiforbundet «Sesongen 2016-2017». --Wikijens (diskusjon) 12. feb. 2017 kl. 20:21 (CET)
Her har skiforbundet 2011/2012, 2012/2013 og 2013/2014, men så 2014-2015 og 2015-2016. --Wikijens (diskusjon) 12. feb. 2017 kl. 20:23 (CET)
Oslo kommune har her overskrift «Nye inntaksområder for skoleåret 2017/2018 er klare». --Wikijens (diskusjon) 12. feb. 2017 kl. 20:28 (CET)

Foretrekker 2016 og 17, men om det skal være bindestrek eller skråstrek er ikke så viktig. Men heller bindestrek enn tankestrek, og heller skråstrek enn tankestrek (umulig å huske på tankestrek ;-)) --- Løken (diskusjon) 12. feb. 2017 kl. 20:49 (CET)

Fint med mange innspill. Jeg er ganske fleksibel i utgangspunktet, og lar meg greit overbevise hvis det er argumenter i den ene eller andre retningen. Det viktigste for meg er at vi blir enige om noe, så man har noe å rette seg til. Men angående vanskelige tegn å huske på tastaturet, bør ikke det være avgjørende. Ikke noe problem om noen oppretter med bindestrek, så flytter bare noen til tankestrek etterhvert (hvis det er det vi skal ha). Etterhvert som en standard setter seg, vil det også automatisk bli mer av denne, siden veldig mange uansett bruker copy-paste fra en tilsvarende artikkel. Vi behøver altså bare bestemme noe, så rydder folk som liker rydding litt etter litt, og etterhvert blir det automatisk til at nye ting opprettes etter samme mønster. --Wikijens (diskusjon) 12. feb. 2017 kl. 21:03 (CET)

WP-navnerommet[rediger kilde]

Flyttet flyttet fra Wikipedia:Administratorenes oppslagstavle, dette er en sak hvor det bes om en avgjørelse.Jeblad 12. feb. 2017 kl. 23:16 (CET)

Av mangel på fornuftige ting å gjøre, begynte jeg plutselig å lage en «hjelpeliste» over ord som skal særskrives/samskrives som jeg kunne tenke meg å legge i WP-navnerommet - akkurat som lista over alminnelige stavefeil - slik at alle kan tilføye og bruke den hvis de ønsker. Er det fritt frem for å legge ting til WP-navnerommet? Har noen et forslag til bedre navn på hjelpelista? Er dette noe å arbeide videre på (av meg og eventuelle andre som vil tilføye noe) eller vil det bli ansett som «original forskning»? Mvh --TorbjørnS (ʦ) 12. feb. 2017 kl. 20:46 (CET)

Bare legg den fram. Hvis det er en hendig liste vil den forsvare sin plass. Flott initiativ. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. feb. 2017 kl. 21:05 (CET)
Det er som Finn skriver bare å legge den til, men vurder også om kanskje Hjelp:Særskrivning eller samskrivning? er en bedre tittel / et bedre navnerom. (Jeg er ikke sikker selv på hva jeg vil foretrekke). Hilsen Kjetil_r 12. feb. 2017 kl. 21:30 (CET)
Det er allerede tilsvarende sider i prosjektrommet; Wikipedia:Språklige misforståelser, Wikipedia:Liste over alminnelige stavefeil, og Wikipedia:Liste over alminnelige stavefeil/Maskinform. Det kan være flere uten at jeg vet om dem. — Jeblad 12. feb. 2017 kl. 23:57 (CET)
  • For For - støtter alternativt navn og benytter anledningen til å takke TorbjørnS. Du og boten dil vil antagelig til slutt vil lykkes med å lære i alle fall meg norsk rettskrivning selv om det kanskje vil ta litt tid. Jeg lærer vel til slutt når jeg er rettet mange nok ganger. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. feb. 2017 kl. 21:34 (CET)
  • Mente vel egentlig ikke å spørre om lov til å poste noe, selv om jeg ser at det ser slik ut. Var mest ute etter råd om navn og hvilket navnerom som var mest passende for lista. --TorbjørnS (ʦ) 12. feb. 2017 kl. 23:58 (CET)