Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-02

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Sletting av artikler.[rediger kilde]

Wikipedia bør være et oppslagsverk uten begrensninger i antall artikler. Etter min mening er det blitt en allt for lav terskel for sletting av artikler. Nye artikler om enkeltpersoner, uten leksikalsk verdi, bør slettes (opplysninger om 5 millioner norske personer er umulig å verifisere). Vår økonomiske historie er bygd opp av små bedrifter, der enkeltpersoner eller flere sammen har satset små "formuer". Noen har gått til grunne, noen har eksistert som små firmaer, og noen få har blitt "store". Historien til disse firmaene vil stort sett ha leksikalsk verdi. Eksisterende bedrifter skal ha en nøytral, beskrivende, form (uten egenreklame). Vi skal vel være verdens (norges) beste oppslagsverk, eller? Det kan virke som om "noen" her forsøker å begrense vår historie... Hvorfor? Friman 3. jan 2009 kl. 03:29 (CET)

Jeg er forsåvidt enig med deg. Spesielt når det gjelder såkalte "lokalhistoriske" personer, synes jeg terskelen ligger ganske lavt (f.eks. Wikipedia:Sletting#Georg Christian Denneche-Bomann). Wikipedia er gjerne det stedet folk sjekker først når de er ute informasjon, enten det er lokalhistorie eller noe som kan være av interesse for alle. Jeg tviler på at den "vanlige mannen i gata" sjekker ut lokalhistoriewiki først, om han i det hele tatt vet at det eksisterer (lokalhistoriewiki er, såvidt jeg kan se, for spesielt interesserte). Men når det gjelder firmaer, så synes jeg ikke vi kan åpne for at alle slags firmaer skal ha egne artikler på Wikipedia. Tviler for at noen har interesse av å lese om nærbutikken på hjørnet (såfremst den ikke har en helt spesiell historie, vel og merke). - Kindrob 3. jan 2009 kl. 04:02 (CET)

Det er blitt en dreining vekk fra verifiserbarhet og over på en blanding av relevans og jeg kjenner ikke til det så da finnes det ikke. Ett av områdene hvor dette har slått ut negativt er på småfirmaer, spesielt de som har vært med på banebrytende nyvinninger, og spesielt før internettets fremvekst. Slike ting som historien til trelast og konfeksjon i Norge er nokså skralt, selv om firmaene som var involvert var langt fra småfirmaer… — Jeblad 3. jan 2009 kl. 04:08 (CET)

Du peker nettopp på et av mine poeng. Dersom en artkkel er verifiserbar, er den normalt verdig en artikkel på Wikipedia. Et eksempel er den nylig slettede artikkelen om «AskADAM». "Noen" har (hatt) en forretningsidé om å benytte Wikipedia som oppslagsverk på mobiltelefon, og har utvilsomt satset betydelige beløp på denne idéen. Kanskje blir det en "flopp", kanskje ikke. Uansett er historien etter min mening leksikal, så lenge den bare fremstiller fakta. Tiden vil vise om idéen blir en suksess. Og, blir det en fiasko, vil det være ille om no:Wikipedia ikke har en historie om saken.For Kindrob: Se min kommentar til Wikipedia:Sletting#Georg Christian Denneche-Bomann. Friman 3. jan 2009 kl. 07:18 (CET) (CET)

Dette med relevans er et vanskelig område. Verifiserbarhet er ikke så problematisk for eksisterende foretak/bedrifter, siden disse lett kan finnes i Brønnøysundregistrene. Verifiserbarhet er ikke nok etter min mening, siden Wikipedia ikke skal være Gule sider (hvor mange artikler om Snekker Andersen trenger vi?). Jeg mener at relevans må tas med i betraktningen, ellers kan vi ende opp som en bedriftskatalog. Når det gjelder småbedrifter som ikke lenger eksisterer, burde referanse til publisert litteratur holde, siden det ikke alltid finnes omtale på internett. Det faktum at en bedrift/foretak eksisterer eller har eksistert, er allikevel ikke nok til at det er artikkelverdig, etter min mening. Grenseoppgang mellom hva som er artikkelverdig og ikke, er imidlertid en vanskelig øvelse, det er jeg den første til å skrive under på. Hvilke kriterier skal vi velge? Betydning for lokalsamfunn? Omsetning? Antall ansatte? Om det er en tradisjonsrik bedrift? Unike produkter? Medieomtale? Når det gjelder små og ukjente bedrifter bør relevans (og ikke bare eksistens) kunne verifiseres, slik at de som tenker: «jeg kjenner ikke til det, så da er det ikke artikkelverdig» blir «opplyst». Aldebaran 3. jan 2009 kl. 06:33 (CET)

Jeg er enig med Frimann, det bør holde at en artikkel kan:

Verifiseres (enten via seriøse nettlenker eller via trykket materiale)
At det ikke er brudd på opphavsrettigheter (copyvio)
At det ikke bryter mot vårt reklameforbud.

En annen og svært betenkelig side ved den utstrakte slettevirksomheten er at vi risikerer å avvise gode bidragsytere, det kan godt tenkes at de i stedet vil gå til «nye SNL». Eksemplet med artikkelen om Georg Christian Denneche-Bomann er en artikkel jeg mener vi klart burde beholdt. Derimot mener jeg artikkelen om AskADAM ikke hørte hjemme her nå, den ville undergravd vårt forbud mot reklame.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Ulflarsen (diskusjon · bidrag) 3. jan 2009 kl. 08:09 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Wikipedia er IKKE en bedriftskatalog, så det å liste opp alle bedrifter som er verifiserbare strider mot Wikipedias fem søyler. KEN 3. jan 2009 kl. 10:44 (CET)

(konflikt) Jeg er på svært mange måter enig med Ulf. Vi bør søke å beholde både bidragsytere og bidrag, men det må også være noen begrensninger. Jeg tror den grensen lettest går på historie. Hvis noe eller noen fortsatt har interesse, 50 år etter sin død i Denneche-Bomanns tilfelle, bør vi være forsiktige med å slette. Hvis dette er noe nytt, nystartet, fremtidig, pågående, levende personer osv. stiller det seg anderledes. Det er der vi risikerer tangere telefonkatalog og gule sider. Det bør vi ikke ønske oss, selv om det nok ofte kan være spennende. Haros 3. jan 2009 kl. 10:46 (CET)

Vi hadde et ganske heftig grensetilfelle i Elin Nordegren, der verifiserbarheten ikke var et problem, men mer at hun ikke stod nok på egne ben etter manges meninger (det å gifte seg med en superkjendis og den påfølgende medieoppmerksomheten mener mange ikke holder for en oppføring, atter andre mener at dette er stoff for Se og Hør, og dermed ikke Wikipedia). At det viste seg at hun var hovedpersonen i en sak om kjendisenes påståtte «løsslupne» (i.e. nakenfotosaken) koner og påfølgende medieoppmerksomhet og injuriedom i en irsk rett, samt modellomtale/-bruk gjorde henne inklusjonsverdig etter mine begreper. Etter mine begrep er dette et eksempel på artikler vi bør beholde nettopp fordi kravene om nøytralitet (referanser, objektivitet) og leksikalitet (som definert i Wikipedia:Fem søyler) er oppfylt. nsaa (disk) 3. jan 2009 kl. 11:29 (CET)

At en nakenfotoskandale som ikke engang var en skandale (var ikke henne som var avbildet) skal holde for oppføring på WP viser bare hvor langt ute på viddene vi er kommet, hva i huleste har det å gjøre i et leksikon ? Nærmere Se & Hør kan man ikke komme. KEN 3. jan 2009 kl. 12:29 (CET)

Hvem snakker om skandale? Det er ikke passende å beskrive andre bidragsytere med passuser som «langt ute på viddene vi er kommet». I dette tilfellet gjelder det de 8 (inkl. to byråkrater) som vurderte denne artikkelen til behold (5 slett og 3 omdiriger). At du ser Se & Hør tyder på at du ikke har lest referansene som innbefatter seriøse publikasjoner som The New York Times, Forbes, Fox News, Snopes, Aftonbladet, NA24, Nettavisen og store magasin som Playboy, People Magazine, Hello!, Café (magasin). nsaa (disk) 3. jan 2009 kl. 17:25 (CET)

Hendelsen ble referert til som skandale i artikkelen helt frem til du endret det nettopp. At et ekteskap blir referert til i New York Times gjør det saken mer leksikalsk ? Klart store aviser tar opp ekteskapet med verdens største tennisspiller, men det er likevel ikke WP stoff. KEN 3. jan 2009 kl. 17:43 (CET)

Du har rett i at jeg endret tittelen til noe bedre, men vi snakket aldri om skandale, men svindel ;-) nsaa (disk) 5. jan 2009 kl. 22:26 (CET)

Med andre ord argumenteres det for kriterier som er rimelig fjernt fra verifisebarhet, det virker som det knapt er relevans men mer et slags jeg mener og jeg føler kriterium. — Jeblad 3. jan 2009 kl. 12:38 (CET)

Signerer Jeblad på denne – slettinger er skremmende ofte basert på jeg mener og jeg føler. (TV2/Bhatti-saken, for eksempel. Jeg fikk en serie tilbakemeldinger fra administratorer som mente og følte ting både om saksgrunnlaget og om hvilke motiver bidragsyteren hadde. Som urefererte opplysninger er dette fullstendig irrelevante betraktninger å komme med — og det er ravende galskap å bruke det som grunnlag for 4–5 blokkeringer!) ImanI 3. jan 2009 kl. 17:54 (CET)

Etter min mening er det viktig at Wikipedia ikke er en katalog, og det er også viktig at Wikipedia ikke skal være en tilfeldig samling av informasjon, selv om den er verifiserbar. Det er synd det ikke finnes en god side for relevans/notabilitet på norsk Wikipedia (tilsvarende en:Wikipedia:Notability) der de generelle relevansekriteriene er veldig godt og presist formulert. Vi kan ikke, etter min mening, ha masse informasjon om små selskaper som så vidt har fått noen mediedekning selv om informasjonen er verifiserbar. Jeg synes dette med selskaper er et godt eksempel, fordi det er lett å lage en artikkel der alt er verifiserbart, slik som bransje, tjenester, antall ansatte, hvor de er basert, hvem som driver bedriften osv, men dersom vi skal begynne å ha slike artikler om små bedrifter synes jeg vi langt ut over den første av fem søyler, nemlig at Wikipedia er en encyklopedi. Ikke et generelt oppslagsverk. Ikke en katalog over personer, biografier, selskaper, organisasjoner eller lignende. Ikke en samling av fakta. Som en encyklopedi er det viktig at vi ikke bare skal skrive om alt som kan verifiseres. -–Mathias-S 3. jan 2009 kl. 18:40 (CET)

(med fare for å dreie diskusjonen litt vekk fra tema:) Hva har Wikipedia å tape på å ha med en godt referert artikkel om en bedrift? Vi har ikke plassmangel, og jeg kan se en rekke situasjoner hvor folk vil ha nytte av å få slik informasjon presentert samlet.

Er de frem søylene offisielle rettningslinjer, forresten? ImanI 3. jan 2009 kl. 18:56 (CET)

Nei, de fem søylene i seg selv er ikke offisielle retningslinjer, men hver av søylene er det. Slik jeg ser det spør du om hvorfor notabilitet er viktig for Wikipedia når det ikke er plassmangel. I følge de offisielle retningslinjene er ikke Wikipedia en tilfeldig samling av informasjon. Dessuten er det et eget punkt på engelsk WP at Wikipedia ikke er en katalog. Det er viktig for å kunne beholde statusen som en encyklopedi/leksikon at vi ikke skriver om alt mulig rart bare fordi det er sant eller kan verifiseres. -–Mathias-S 3. jan 2009 kl. 19:11 (CET)

Støtter Mathias-S 100% her, det virker som det er for enkelte de ønsker fritt frem for artikler bare det kan verifiseres. Men vi har retningsregler på dette, WP er IKKE en vilkårlig samling med verifiserbar dokumentasjon, det som står her skal ha en verdi også, normalt for et leksikon så er det f.eks størst, først eller best. Grei tommelfingerregel for bedrifter. KEN 3. jan 2009 kl. 19:59 (CET)

Jeg har et helt annet syn på hva som er viktig og anvennelig informasjon en at det må være størst, først eller best, og jeg er ikke enig i at det er en fornuftig begrensning å legge på en encyclopedi. ImanI 3. jan 2009 kl. 21:17 (CET)

Hvis du hadde vært fire-fem år tidligere ute med synspunktet ditt, ville du kanskje kunne hatt innflytelse på resultatet. - Soulkeeper 5. jan 2009 kl. 15:05 (CET)

Siden vi ikke har et sett med retningslinjer for relevans, blir argumentene for/mot sletting ofte basert på skjønn. Skjønnsmessig vurdering kan jo også defineres som «synsing» eller «føling», og i stedet for å kritisere de som - i mangel av retningslinjer - forsøker å bruke skjønn, kanskje en oversettelse (og tilpasning) av en:Wikipedia:Notability hadde vært å foretrekke? Aldebaran 3. jan 2009 kl. 20:02 (CET)

Vel talt. - Soulkeeper 5. jan 2009 kl. 15:06 (CET)

Bokmålsutgaven er en encyklopedi, som vil si at den er en samling informasjon strukturert etter oppslagsord. Fordi vi i tillegg ønsker å bevege oss ut av tvangstrøya som representeres av papirformatet så har vi ikke plassproblemer. Det betyr at våre eneste krav er artikkelformatet og verifiserbarhet, alle andre tilleggskrav er «kjekt å ha». — Jeblad 3. jan 2009 kl. 20:40 (CET)

Allikevel har vi retningslinjer å følge, som feks de fem søylene. KEN 3. jan 2009 kl. 20:45 (CET)

Med uhemmet inklusjonisme vil Wikipedia slutte å være en encyklopedi etter alle brukbare definisjoner av ordet, og bli nettopp det som det i dag står at Wikipedia ikke er, nemlig en tilfeldig samling med verifiserbar informasjon. En slik samling kan selvsagt også være nyttig å ha, men det får bli et annet prosjekt. - Soulkeeper 5. jan 2009 kl. 15:05 (CET)

Kategori-systemet vil vel i hvert fall begynne å knirke etter hvert. Når f.eks. kategorien Personer fra Ringebu passerer 3000 vil vel telefonkatalogen være vel så egna som oppslagsverk. Ekko 5. jan 2009 kl. 18:17 (CET)

Det samme er sagt om engelsk Wikipedia og at nettopp «nå» kan det delprosjektet ikke bli større for da er det ikke en encyklopedi lengre. Et anslag som har noe meritter er at hvert menneske gjør noe som har encyklopedisk verdi på ett eller annet tidspunkt i livet. Er det riktig så kan det godt vise seg at en kategori for personer fra Ringebu blir større enn antall nålevende innbyggere i kommunen. — Jeblad 5. jan 2009 kl. 21:41 (CET)

Jeblad, de eneste kravene er ikke bare artikkelformatet og verifiserbarhet. Notabilitet/relevans er minst et like viktig krav for artikler på Wikipedia i dag, og er sammen med alle andre krav begrensninger vi har gitt oss selv. Skulle jeg fulgt ditt resonnement, er også artikkelformatet og verifiserbarhet ting som er «greit å ha». Det går faktisk fint an å skrive en artikkel om noe som helt tydelig er relevant for Wikipedia uten å følge artikkelformatet, men det skal ikke gå an å skrive om Ola Normann dersom han ikke er relevant for Wikipedia. «Kategorien personer fra Oslo» kan fint inneholde 500 000 personer der all informasjon er verifiserbar og artikkelen er formatert slik en biografi skal være, men dersom det skjer er ikke Wikipedia lenger en encyklopedi. Dersom det hevdes at engelsk WP ikke kan bli større fordi det ikke lenger er flere encyklopediske temaer å skrive om, så er det helt klart feil og dermed ikke relevant for problemstillingen. -–Mathias-S 5. jan 2009 kl. 22:20 (CET)

Verifiserbarhet, ingen original forskning og objektivitet er de tre grunnkravene. Dernest skal vi skrive en encyklopedi, da kommer formkravet. Jeg kan ikke se at det er særlig mye rom for å endre disse utover hvordan de skal uttrykkes. Relevanskrav ble formulert for å begrense diskusjoner, men det ser ut som de skaper mer diskusjoner enn noe annet. For de fleste artikler er det verifiserbarhet og formkravet som er det essensielle. — Jeblad 6. jan 2009 kl. 03:32 (CET)

Dersom vi later som om alle fenomener har samme verdi gjør vi alt like verdiløst. Og sluttsetninga di har di ingen grunn til å slå fast som et aksiom. For mange av oss er det like innlysende at Mahatma Gandhi fortjener en leksikonartikkel, mens alle med etternavnet Olsen neppe gjør det. Ekko 6. jan 2009 kl. 21:41 (CET)

Wikipedia er «reddet»[rediger kilde]

Det kan se ut som om en artikkel fra C|net har skapt en serie artikler, og vi er nå reddet av årets innsamlingsaksjon. Aksjonen har vært planlagt lenge og er en årviss aktivitet, men at så mange er opptatt av vår fortsatte velferd er jo hyggelig! Se også Nettavisen: Wikipedia er reddet, Hardware: Wikipedia ble reddet, Digi: Wikipedia overlever enda et år og Propaganda: Leserne reddet Wikipedia – Brukerne elsker nettleksikonet. — Jeblad 5. jan 2009 kl. 13:32 (CET)

Er det denne artikkelen? Wikimedia Foundation raises $6.2 million for Wikipedia nsaa (disk) 5. jan 2009 kl. 13:56 (CET)

Det er nok den aktuelle artikkelen. — Jeblad 5. jan 2009 kl. 14:06 (CET)

Det er kjempefint! Vi bør imidlertid fortelle at om det er ønskelig med aktiviteter i Norge så vil vi ikke kunne bruke noen av disse midlene da må det ytes bidrag til Wikimedia Norge. De innsamlede midlene går til driften av servere etc.Nina 5. jan 2009 kl. 14:12 (CET)

Ja så ble vi reddet denne gangen også, men hva hadde skjedd om vi IKKE hadde blitt reddet? Eller hva vil skje om vi neste gang ikke får inn nok penger? Bør vi ha en ”beredskapsplan” for slikt? Harry Wad 6. jan 2009 kl. 20:31 (CET)

«Vi» er i dette tilfellet Wikimedia Foundation så en slik diskusjon er på feil sted. — Jeblad 6. jan 2009 kl. 20:47 (CET) Når det er sagt så er det ikke særlig stor grunn til uro, vi stopper ikke over natta.

Går WMF konk vil uansett dataene leve videre. ZorroIII 6. jan 2009 kl. 20:59 (CET)

Selv om Jeblad mener at dette er feil sted så mener jeg at dette er et viktig spørsmål for Wikipedia, brukere og bidragsyterne. Hva skjer om WMF går konk? Kan dataene og wp selges til kommersielle aktører? Dataene vil uansett leve videre som ZorroIII sier, men kan man garanterte at det blir i samme form og måte som Wikipedia i dag? Kan for eksempel google kjøpe hele "butikken" og integrere det inn i sine andre tilbud? Jeg tror forøvrig den vanlige brukeren av Wikipedia ser forskjellen mellom Wikipedia og WMF. Harry Wad 6. jan 2009 kl. 21:40 (CET)

Opphavsrett er viktig for bidragsytere. For øvrig ser det ut til at Wikipedia beholdes slik den er og at det opprettes nye wikier og prosjekter som gresser på dataene. SOA 6. jan 2009 kl. 21:47 (CET)

Wikipedia er publisert under en lisens som er slik utformet at innholdet ikke kan kjøpes. Wikimedia Foundation er en tjenestetilbyder og eier serverene og annen infrastruktur, men eier ikke innholdet på serverene. Hvis noe skulle skje så kan hvem som helst som sitter på dataene ta de videre så lenge de respekterer lisensen. Det betyr også at Google kan sette opp en identisk tjeneste, Yahoo! kan sette opp en slik, Sesam kan sette opp en slik, eller hvem som helst av de hundrevis eller tusenvis som sitter på en mer eller mindre oppdatert kopi. I tillegg så er de reelle verdiene i organisasjonen svært mye større enn utgiftene, noe som vil gjøre en konkurs i vanlig forstand nokså usannsynlig. Worse case ved akutte økonomiske problemer vil være et par uker med reklame og dermed case closed, uten at det scenarioet er særlig sannsynlig, til det finnes det litt for mange som er villige til å bla opp det som er nødvendig for å fortsette. — Jeblad 6. jan 2009 kl. 22:05 (CET)

Redan nu finns det mängder med spegelsidor till Wikipedia, answers.com är väl den vanligaste, och de skulle nog inte tveka i att ta emot all den information Wikipedia innehåller. Däremot skulle det kunna vara reklamsidor som tar över Wikipedia utan att låta folk redigera texten, men som sagt risken att informationen i sig försvinner är nog minimal. //Moralist 6. jan 2009 kl. 22:56 (CET)

Fanenavn: Bilde -> Fil[rediger kilde]

Kan noen endre MediaWiki:Nstab-image fra Bilde til Fil? Det hadde vært fint. MediaWiki:Imagenocrossnamespace kan også trenge å bli oppdatert. Det er bra at alle filer nå heter Fil! Iceblock 2. jan 2009 kl. 20:52 (CET)

Hmmm, dette bør vel egentlig defaulte til standard i MediaWiki, og ikke en lokal oversettelse... Laaknor 2. jan 2009 kl. 20:55 (CET)

Vel, jeg er ikke sikker på akkurat hvordan det skal og bør gjøres. På Engelsk Wikipedia har de slettet den og tilsynelatende laget en ny. Der står der File nå. Iceblock 2. jan 2009 kl. 21:02 (CET)

MediaWiki:Nstab-image er nå slettet (da erstattes den med meldingen på translatewiki (som er Fil). Jeg oppdaterte betawiki:MediaWiki:Imagenocrossnamespace/no til bruk av “fil”, og dette vil oppdateres her så fort meldingene committes. — H92 (d · b · @) 2. jan 2009 kl. 21:03 (CET)

Tusen takk, H92! Iceblock 2. jan 2009 kl. 21:09 (CET)

Litt mer bry... På Spesial:Alle systembeskjeder fant jeg mye mer (og kanskje ikke alt) vedrørende bilder. Kanskje ikke alt skal fikses? Jeg vet ikke.

Det kan virke som om det ikke skal gjøres noe med MediaWiki:Metadata-fields. Iceblock 2. jan 2009 kl. 21:43 (CET)

Den som sletter MediaWiki:Sidebar eller MediaWiki:Monobook.js får bank av meg! (den første er konfigurasjonen for menyen til venstre, den andre er javascript som brukes for å endre på designet for alle brukere) ;) Laaknor 2. jan 2009 kl. 21:54 (CET)

Jeg tenkte ikke nødvendigvis på sletting, men jeg så det sto «bilde» der. Strengene i Sidebar er det sikkert like greit å beholde, på samme måte som «image» i Nstab-image. I Monobook.js står det om bildeside under ca-nstab-image. Iceblock 2. jan 2009 kl. 22:08 (CET)

Jeg tror at alle av dem unntatt MediaWiki:Sidebar bør oppdateres til å bruke «fil». Dessuten:

MediaWiki:Unusedimagestext: Her foreslår jeg også å erstatte slik som de andre ... med f.eks. de ...
MediaWiki:Sp-newimages-showfrom: Her foreslår jeg å skrive Vis nye filer fra og med $1
MediaWiki:Monobook.js: Det står både om bildeside og om medieside her. Jeg skjønner ikke hva som er forskjellen, for på noen lydfilsider jeg så på, sto det «Vis bildeside» når jeg pekte på fanen.

Iceblock 3. jan 2009 kl. 19:06 (CET)

Det er bra med presise formuleringer på sidene, så jeg håper noen kan rette opp teksten på alle sidene over, unntatt MediaWiki:Sidebar og MediaWiki:Metadata-fields. Det ville vært kjempefint! Iceblock 7. jan 2009 kl. 14:31 (CET)

Da har jeg oppdatert de fleste sidene du nevner, bortsett fra MediaWiki:Monobook.js. Flott jobbet (: --Eivind (d) 7. jan 2009 kl. 15:23 (CET)

Og der er også Monobook oppdatert ... og forhåpentlig uten at jeg gjorde noe galt. --Eivind (d) 7. jan 2009 kl. 15:26 (CET)

Kjempeflott! Tusen takk. Iceblock 7. jan 2009 kl. 16:42 (CET)

Mailingliste for etablerte brukere.[rediger kilde]

Det har blitt opprettet en mailingliste for etablerte brukere. Her vil saker bli diskutert blandt annet før avstemninger og ting som blir tatt opp. Medlemmene av denne listen er hemmelig. Dette til opplysning. 64.191.116.86 2. jan 2009 kl. 19:57 (CET)

Hyggelig... Laaknor 2. jan 2009 kl. 19:59 (CET)

Et bra tiltak. Harry Wad 2. jan 2009 kl. 20:01 (CET)

Lista for brukere flest er ellers wikino-l@wikimedia.org. Det finnes noen lukkede mailinglister, hvor noen er veldig nøye på at de ikke skal brukes til å etablere praksis – slikt skal etableres på Wikipedia – mens andre brukes for å innføre egne agendaer og lignende. Lister for å koordinere kampanjer for å påvirke bestemmelser er blitt vanlige på flere prosjekter, og de er mest effektive så lenge andre wikifanter ikke er klar over at de finnes. Det finnes også et større arbeid som indikerer at lukket informasjon i prosjekter basert på crowdsourcing er negativt, men at om en er bevist på problemet slik at alle reelle bestemmelser må inn på prosjektet (Wikipedia) for å bli tilgjengelig for alle deltakere så har slike sekundære fora liten betydning. De kan da sammenlignes med ad hoc grupper hvor folk diskuterer i mindre grupper. Se også m:Mailing list. — Jeblad 2. jan 2009 kl. 20:39 (CET)

Det er ingen lover eller regler for hvordan slike lister skal brukes. Regler og presedens blir uansett vedtatt på wikipdeia, ikke eksternt. Det som er fint med slike lister blant litt mer liberale folk er at man kan diskutere alt mer fritt ute at man forstyrrer wikipedia. Jeg mener ellers at det er mer "suspekt" at administratorene skal ha en egen liste der båre regler og brukere blir diskutert. Administratorene er valgt av oss brukere og må forholde seg til de reglene som vi brukere bestemmer, det er derfor irrelevant hva en liten gruppe som administratorene måtte bestemme. Det har i leger tid forekommet flere grupperinger og "hemmelige klubber" både med admin og vanlige brukere. Ofte er det også e-postkampanjer for eller mot saker eller personer. Med 100K registrerte bruker må man forvente at slikt forekommer.

Ser man også på hvor få som i realiteten bestemmer regler og presedens her på no.wp så ser man at det ikke trengs så store grupperinger for å forvandle hele no.Wp. Om det er 40-50 som uttaler seg i en viktig sak så regnes det for mange. Får man da samlet en gruppering av 40-50 personer så kan man i realiteten styre hele no.wp. Harry Wad 2. jan 2009 kl. 21:19 (CET)

Du tar med det utgangspunkt i at man greier å få 40-50 administratorer til å tenke og mene likt, noe jeg ennå har til gode å se selv i enkle saker. Laaknor 2. jan 2009 kl. 21:28 (CET)

Nei det det stemmer ikke :-) Jeg regner ikke med at administratorene tenker likt, men jeg er heller ikke at det er oppgaven til administratorene. Heller ikke at de skal prøve å samles om "regler" eksternt, jeg mener at slikt er en uting. Det jeg mener med 40-50 er "vanlige" brukere, får man samlet en slik "klubb" så kan man styre mye av no.Wp. En slik liten klubb kan styre mye av det som foregår på wp, man kan stemme samlet om hvem som skal bli eller ikke bli admin eller hvilken artikler som skal slettes eller beholdes. Jeg tror at vi kan få en slik utvikling når no.wp blir større og blir en større maktfaktor i samfunnet. Harry Wad 2. jan 2009 kl. 21:57 (CET)

En slik gruppe må samles fra personer som er tilstrekkelig aktive og det uten at de gjenværende brukerne reagerer. Noe slikt er lite sannsynlig, men det er tydelig at noen prøver. Som oftest vil det fungere mye bedre med åpenhet. — Jeblad 3. jan 2009 kl. 04:17 (CET)

Manglende transparens i kommunikasjonen er et stort problem for Wikipedia, og burde ikke forekomme.
Dette kommer tydelig frem i problematikken rundt den hemmelige epost–listen administratorene benytter – som har ledet Wikipedia rett ut i styringsformen oligarki. Er man innenfor i no big deal–klubben er man i sikkerhet. Man har alle priviliegier, og er sikret kollegial støtte og ryggdekning; fullstendig uavhengig av hva man måtte finne på å si eller gjøre.
Det at administratorene har gått forran med et slikt strålende eksempel skaper en situasjon der det ikke er rart at andre føler seg tvunget til å gjøre det samme. Hvor melder jeg meg på? ImanI 3. jan 2009 kl. 17:33 (CET)

Mener du den hemmelige epost-listen for administratorer som alle vet om? Eller snakker du nå om en enda hemmeligere hemmelig liste som jeg ikke har hørt om? Til trådstarter: «Det har blitt gjort noe hemmelig av personer jeg ikke kan nevne ved navn. De vil foreta skulte handlinger, på tidspunkter som enda ikke er offentliggjort.» Var dette opplysende lesning? Var innlegget ditt virkelig «til opplysning» eller var det andre motiver som lå bak? - Soulkeeper 5. jan 2009 kl. 16:51 (CET)

Min erfaring med mailinglister på wiki strekker seg til den for for administratorer. Og den opplevelsen kunne jeg godt vært foruten:så mye kvalmende unødvendige kommentarer, spørsmål og info som ble delt der, gjorde at jeg holdt jeg ikke ut lenge. Jeg får håpe denne listen legger listen litt høyere (ha-ha). Jeg hadde tro på administratorlisten som et nyttig redskap, men jeg ble flere ganger sittende og lure på ting som ble tatt opp, og hvor mye grums og guffenheter som er mulig å lage av små hendelser - før jeg konkluderte med at det ikke er så veldig rart at det er krig i verden. Sindre Skrede 5. jan 2009 kl. 17:38 (CET)

Innholdet på den listen er vel i likhet med innholdet på Wikipedia, av svært variabel nytte og kvalitet. Egnet som konspirasjonsforum er den imidlertid ikke. Haros 5. jan 2009 kl. 17:53 (CET)

Vennligst definér etablert bruker. Dessuten er jeg skeptisk til denne typen blokkdannelser eksternt, da jeg mener at ting bør dikuteres åpent, og det nettopp her. – Erik, 7. jan 2009 kl. 20:57 (CET)

At folk kommuniserer med hverandre utenfor wikipedia, er jo greit, men når det skal være sånn halv-offentlig litt-hemmelig blir det veldig feil. Det man ikke vet har man ikke vondt av? Sindre Skrede 7. jan 2009 kl. 22:20 (CET)

Avstemninger og redigeringer blir litt skeve fra tid til annen når klanen har bestemt seg. SOA 8. jan 2009 kl. 12:08 (CET)

Meteorologisk institutt og nye SNL[rediger kilde]

I en artikkel fra Meteorologisk institutt opplyses det at met.no skal være fagansvarlig for meteorologi for nye SNL. Bra sier jeg - men da bør vi kreve at samme bistand ytes til Wikipedia på nynorsk, samisk og bokmål/riksmål som nye SNL får, noe annet vil være misbruk av skattebetalernes penger. Husk at:

Wikipedia på nynorsk, bokmål/riksmål og samisk er vesentlig større/mer brukt enn SNL
Wikipedia er fritt for reklame mens nye SNL er reklamefinansiert
Wikipedia i tillegg finnes i en rekke andre språkversjoner og ved det er tilpasset dagens flerspråklige og flerkulturelle Norge

Jeg sender selv en e-post til Meteorologisk institutt, men jeg oppfordrer styret i Wikimedia Norge til å kontakte både instituttet og om mulig pressekontakter for å bidra til å presse frem likebehandling og en rimelig bruk av fellesskapets ressurser. Ulf Larsen 2. jan 2009 kl. 21:06 (CET)

Er vel mye enig i det du sier her Ulf, men dette krever også at WMN aktivt søker midler og støtte. Vi trenger også flere medlemmer i WMN så vi viser litt styrke. Harry Wad 2. jan 2009 kl. 21:26 (CET)

Det ble sendt en forespørsel til Metreologisk institutt for en tid siden som de ikke har besvart. Jeg tror det er på tide at en del brukere på Wikipedia starter å vurdere hva signaler de sender utad, slik situasjonen er nå vil vi ikke klare å sende ut et signal om et miljø som faktisk ønsker samarbeid. — Jeblad 2. jan 2009 kl. 22:05 (CET)

Jeg vet ikke hva Jeblad mener med utsagnet «en del brukere på Wikipedia starter å vurdere hva signaler de sender utad», for min del har jeg da over de siste 4,5 år bidratt med over 1,5 årsverk i timer på prosjektet + titusenvis av kroner donert, det burde vel være et ganske klart tegn på at jeg prioriterer Wikipedia og mener det er viktig. Jeg har også vært helt klar på at jeg ønsker bidrag fra både statlige og private til Wikipedia, men ikke på premisser som bryter mot våre premisser, som NPOV og reklamefrihet. Ulf Larsen 2. jan 2009 kl. 22:11 (CET)

Det signalet som ble sendt ut til lokalhistoriewiki.no for en tid siden var ikke bra, jeg tror slikt bidrar til at mange mener at samarbeid med Wikipedia kan bli vanskelig. Ellers ser jeg ikke at det blir sendt ut så mange signaler som sier at vi ikke ønsker samarbeid. Søknad om offentlige midler må uansett gå via WMN. Harry Wad 2. jan 2009 kl. 22:13 (CET)

NLI rota det til på egen hånd og måtte rydde opp, det er ikke der problemet er. Problemet er her inne og det kan virke som om lekegrinda er blitt viktigere enn hvorfor vi driver med det her. — Jeblad 3. jan 2009 kl. 12:49 (CET)

Jeg kan ikke finne noen «overløpere» fra NoWiki til SNL (uten at jeg kjenner alle navnene) - ville det vært negativt? De søker fortsatt etter flere fagansvarlige. Jeg tror det hadde vært en styrke for oss om vi kunne vist til brukere som nå OGSÅ er fagansvarlige for SNL. - Mr. Hill 3. jan 2009 kl. 13:09 (CET)

Jeg tror ikke vi skal koble mer eller mindre anonyme brukere hos oss med virkelige navn hos SNL. At det finnes brukere som har konto begge steder er imidlertid kjent. SNL har forøvrig rundt 180 fagansvarlige, men det er nok mer å sammenligne med vår «ikke fullt så aktive brukere». — Jeblad 3. jan 2009 kl. 13:22 (CET)

Jeg har nå fått svar fra Meteorologisk institutt, hvor informasjonsdirektør Heidi Lippestad skriver følgende:

Hei,

Meteorologisk institutt er også frivillig bidragsyter til wikipedia, gjennom flere av våre medarbeidere. Vi stiller dessuten alt stoff som ligger i vårt eget MetLex samt på værportalen yr.no til fri disposisjon for alle som ønsker å hente ut meteoroligsk informasjon og bruke det i andre sammenhenger.

Jeg anser dette som et for oss positivt svar og har skrevet at vi ser for oss et nærmere samarbeide, minst på linje med hva SNL har, siden vi er større og blir mer brukt, og jeg skrev også at vi både gjerne tar et møte med de og svært gjerne kjører kurs for de, gratis må vite.

Jeg tror det er viktig at vi benytter det som nå skjer rundt «nye SNL» til å markere at Wikipedia på nynorsk, samisk og bokmål/riksmål er en minst like interessant partner for ulike institusjoner og enkeltpersoner som er engasjert i folkeopplysning. Dersom det er andre offentlige etater som står frem som samarbeidspartnere med SNL så bør de få tilsvarende e-post og jeg oppfordrer våre engasjerte bidragsytere til å følge med dette fremover. Ulf Larsen 5. jan 2009 kl. 14:39 (CET)

Meteorologisk institutt hadde fagansvar i papir-utgaven av Store Norske Leksikon, og har sagt ja til å ta på seg fagansvar i den klikkbare utgaven av SNL. Avtalen betyr ikke noe mer enn det, de skal ta på seg å faktasjekke de aktuelle artiklene. Som mottaker av skattebetaleres penger mener de det er veldig viktig at de ikke har noen eksklusiv avtale med noen enkeltaktør, men de mener også at det er lettere for instituttet å være assosiert med et formelt leksikon enn med et noe mer anarkistisk (oh yeah!) nettsamfunn slik som Wikipedia. Slik Heidi sa det så virker det som det viktige for dem er formidling, og om jeg oppfattet henne rett så har de også et fokus på fritt innhold. Ikke alt innhold er fritt idag om jeg har forstått rett, men dette har vel med gamle avtaler. De skal også starte et arbeid med et nytt meteorologisk leksikon basert på Mediawiki, og for oss er nok det mer interessant enn at de skal være fagansvarlige for artikler hos SNL. — Jeblad 5. jan 2009 kl. 15:17 (CET)

Jeblad skriver at: «Meteorologisk institutt hadde fagansvar i papir-utgaven av Store Norske Leksikon, og har sagt ja til å ta på seg fagansvar i den klikkbare utgaven av SNL. Avtalen betyr ikke noe mer enn det, de skal ta på seg å faktasjekke de aktuelle artiklene.»

At Meteorologisk institutt skal gjøre dette er bra, men det vil utvilsomt skje i arbeidstiden til noen av de ansatte og det betyr at vi her på Wikipedia bør kreve en tilsvarende avtale, noe annet vil være en urettmessig forfordeling. Husk at Wikipedia er størst, har flest brukere og er uten reklame, tre gode argumenter for at vi bør få minst like mye av offentlige aktører som SNL får.

Jeblad skriver videre at: «Som mottaker av skattebetaleres penger mener de det er veldig viktig at de ikke har noen eksklusiv avtale med noen enkeltaktør, men de mener også at det er lettere for instituttet å være assosiert med et formelt leksikon enn med et noe mer anarkistisk (oh yeah!) nettsamfunn slik som Wikipedia.»

Jeg har ingen problemer med at de bidrar til SNL, men igjen - de må gi oss samme tilbud. At Wikipedia har en annen organisasjonsform bør være underordnet, vi kan vise klart til at vi er mer brukt, er størst og uten reklame. Følgelig bør vi ikke slippe dette, men sørge for å få en tilsvarende oppfølging fra Meteorologisk institutt som det SNL får, og i den forbindelse er det også naturlig at vi kjører kurs for de.

Det bør følgelig avholdes et møte med instituttet hvor vi går gjennom hvilke ressurser de kan gi oss, hvem som blir vår kontaktperson, og hvor vi avtaler kurs utover våren. Instituttledelsen bør også gå ut med en formell kunngjøring til ansatte hvor det presiseres at de kan bruke tilsvarende med tid på å følge opp artikler på Wikipedia som de gjør på SNL. Ulf Larsen 5. jan 2009 kl. 15:53 (CET)

I den grad instituttet bidrar med stoff blir det under åpen lisens slik at vi kan bruke stoffet fra SNL om vi ønsker det. Jeg tror likevel at stoff fra MetLex blir mer spennende om det stoffet blir åpent. Spesielle kurs for oss eller dem tror jeg er uaktuelt, men kanskje noen derifra har lyst til å dra på Wikipedia Academy om vi får til det? — Jeblad 5. jan 2009 kl. 18:32 (CET)

Det var et møte med Meteorologisk institutt 8. januar, og det ble klart at de så for seg åpent innhold. Om dette stoffet ble publisert på MetLex, SNL eller Wikipedia var underordnet, men de presiserte at de primært kom til å publisere utfra eget behov. Det betyr at vi kan gjenbruke stoff fra MetLex (og SNL) om vi ønsker det, og alt knyttet til lisensiering går i orden. Det betyr ikke at tidligere publisert stoff, billedmateriale og lignende vil bli relisensiert – kun nytt egetprodusert stoff vil bli vurdert for publisering med åpen lisens. Stoff vi da gjenbruker vil ikke være å anse som republisert etter avtale (aka «samarbeid») men med basis i lisensieringen til stoffet. — Jeblad 9. jan 2009 kl. 01:30 (CET)

Googlepedia[rediger kilde]

Ny tjeneste på Google for de som bruker Firefox. [1] SOA 8. jan 2009 kl. 13:04 (CET)

Takk skal du ha. Mvh Tpb 9. jan 2009 kl. 00:38 (CET)

Gatekampene i Oslo[rediger kilde]

Er det av en slik karakter at det kan skrives om, hvis det er, er det gatekamp, opprør eller sivil ulydighet? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Gilli (diskusjon · bidrag) 8. jan 2009 kl. 21:56 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Det kan skrives om slikt på Wikipedia, men da gjerne en stund etter at de fant sted. Om du ønsker å skrive (om) nyheter kan du ta en titt på Wikinytt, http://no.wikinews.org. ZorroIII 9. jan 2009 kl. 01:15 (CET)

Historiske hendelser kan beskrives fortløpende. Demonstrasjonen i Oslo den 8. januar 2009 for varig fred i Midt-Østen er en historisk hendelse. Den har bakgrunn både i den aktuelle politiske situasjonen på Gazastripen, Oslo-avtalen og Norges holdning og deltagelse i konflikten. SOA 9. jan 2009 kl. 14:04 (CET)

Godt sagt ZorroIII, dette er en encyclopaedie - og det betyr at vi kan overlate en del av det dagsaktuelle til Wikinytt. Noorse 9. jan 2009 kl. 15:14 (CET)

Hvis noen skriver om det så er det viktig at det fremkommer at kun en – 1 – har palestinsk bakgrunn, og at av de ti alvorligste sakene så er dette personer som er involvert i andre straffesaker. [2] Selv om dette for en stor del er invandrerungdom så er de ikke representative for palestinsk ungdom i Norge, de er neppe representative for noe som helst. Det er også viktig at dette ikke er Blitzungdom. — Jeblad 9. jan 2009 kl. 19:10 (CET)

Et betydelig problem her er kildene. Vi har en masse avisartikler, men de er preget av at dette er en temmelig sensasjonell nyhet. Det begynner å bli lenge siden vi hadde gatekamper av dette omfanget i Norge, og det koker veldig avisredaksjonene nå. Når det står over at bare én av på pågrepne har palestinsk bakgrunn er det et eksempel på en høyst usikker opplysning. De fleste palestinere har ikke og har ikke hatt palestinsk statsborgerskap, de er borgere i et annet land. I de første versjonene som kom var det flere som hadde palestinsk bakgrunn («De har uten unntak navn som indikerer en palestinsk bakgrunn, opplyser Fredriksen»). Nå er det altså én som har palestinsk bakgrunn, mens de andre er borgere av andre land, inkludert norske. Norsk statsborgerskap utelukker på ingen måte en palestinsk bakgrunn som første eller annen generasjons innvandrer, og navnene er vel like arabiskklingende nå som de var før statsborgerskapet ble sjekket. Politiet var fra første stund opptatt av å fremstille det som om ingen av de pågrepne bryr seg om situasjonen i Gaza; endringen i uttalelsene derfra betyr at dersom man skal gjøre et poeng ut av opplysningen om hvor mange palestinere det er som er pågrepet, må man også klargjøre usikkerheten i kildene. Det er også temmelig tilfeldig hvem som blir pågrepet under så kaotiske forhold, og det er en nokså liten andel som ble tatt; hvor mange palestinere var det egentlig med? Det må man også ta stilling til dersom man gjør et poeng ut av mangelen på palestinere blant de arresterte, men vi har ingen skikkelige kilder. At de ikke er representative for palestinsk ungdom er jeg enig i, det stemmer veldig godt med hva jeg har opplevd blant palestinere her. Men antallet brukes altså til å gjøre dette om til en rent kriminell handling, og det er god grunn til å tro at det er for enkelt. Jeg har selv vært tilstede under demonstrasjoner som utvikler seg til gatekamper, og det er veldig mange som kommer dit uten noen intensjon om å være med på bråk, men som fanges opp i det. Man må huske at når politiet går til motangrep rammer det også demonstrantene som ikke er aktive i steinkasting og annet bråk, og dette utløser aggresjon hos mange. Politiet har, med det oppdrag de har fått, ikke nødvendigvis noe annet valg, men det er ikke så enkelt som at alle som er aktive i gatekamper deltok fra starten av eller kom med stein i lomma.

Det skal med andre ord mye til for å skrive leksikonartikler om dette uten å rote seg veldig bort. Så fort man begynner å karakterisere deltagerne på den ene eller andre måte havner man ut i tolkninger som kildene ikke kan gi noe belegg for. Jeg oppfatter det som at Jeblads intensjon er å klargjøre at palestinere flest ikke er ute etter voldelige opptøyer (de har jo flyktet fra det), men bivirkningen er at man gir støtte til påstanden om at det ikke ligger noe politisk bak og dermed snur det som var raseri mot støttedemonstrasjonen for Israel til ren pøbelvirksomhet. At mange var rasende på støttedemonstrasjonen er ikke så veldig rart, vi kunne lese i aviser og se på TV på forhånd at en betydelig del av deltagerne ikke ønsket våpenhvile, men ønsket fortsatte kamper i Gaza. Mange, jeg tror nok flertallet, ønsket våpenhvile, men det er nå engang slik på begge sider at det er de mest ekstreme vi legger mest merke til (hvor mange propalestina-demonstranter var det som tuslet rolig vekk da bråket begynte? - min erfaring med slike situasjoner er at det er en betydelig andel som kommer seg unna når det blir bråk, hvis de har mulighet til å komme gjennom politisperringer, og bildene tyder på at det var flere som deltok før gatekampene brøt ut enn når det sto på). Cnyborg 10. jan 2009 kl. 01:56 (CET)

Dette er det som ble bragt videre fra politiet i Dagsrevyen, det er en lenke i innlegget til en tilsvarende artikkel hos Aftenposten. — Jeblad 10. jan 2009 kl. 02:38 (CET)

Uro og demonstrasjoner i andre land (som Norge) av et omfang, som dreier seg om konflikten, kan også nevnes i et mindre avsnitt nede på artikkelen Israel–Gaza-konflikten 2008–2009 uten at dette er dårlig. Ooo86 10. jan 2009 kl. 17:38 (CET)

Da ser det ut som Blitzungdom er involvert i opptøyene, og en kjent Blitzaktivist er pågrepet i forbindelse med demonstrasjonene. — Jeblad 10. jan 2009 kl. 20:02 (CET)

Blitz er/var med i opptøyene. Jeg mener denne artikkelen ville vært viktig av samfunnsvitenskaplige årsaker for norsk WP (og ikke bare for Wikinytt). Jeg er litt usikker på om jeg klarer å lage en slik artikkel (godt nokk). Men tenker meg at man bør begynne med faktaene først (tall, sted, tidspunkt...) for senere å bygge på forsiktig med bla. deltakere og årsaker. Rart 10. jan 2009 kl. 21:30 (CET)

Diskusjonen om nb[rediger kilde]

Uansett hva man mener, diskusjonen engasjerer tydeligvis! Den er nå på 94 523 bytes av totalt 221 340 bytes på Tinget. — Jeblad 10. jan 2009 kl. 16:50 (CET)

Lurer på hvor mange bytes diskusjonen om diskusjonen om nb blir. Nbwiki (!) er noe for seg selv. Bep 10. jan 2009 kl. 21:37 (CET)