Arkiv Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Fokus på kvalitetskontrollerte artikler[rediger kilde]
Svenskspråklig Wikipedia har følgende tekst øverst på forsiden:
«Just nu finns det 289 518 artiklar på svenska, varav 415 är utvalda för sin kvalitet.»
For å fremheve vårt arbeid med kvalitet synes jeg vi bør gjøre det samme og foreslår følgende tekst i første tekstboks på forsiden:
Velkommen til Wikipedia!
Wikipedia er en encyklopedi på over 200 språk, som skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Vi begynte i 2001 og arbeider nå på over elleve millioner artikler, hvorav 177 965 i den norske utgaven på bokmål og riksmål, av de er 570 utvalgt for sin kvalitet. På den nynorske versjonen arbeides det på over 39 000 artikler. Les mer om hvordan du kan bidra!
En slik tilføyelse kan gi et sterkere fokus på de artiklene som har gjennomgått prosessen frem til anbefalt/utmerket og det tror jeg er viktig og riktig. Ulf Larsen 18. aug 2008 kl. 13:40 (CEST)
Selvreklame har jeg aldri likt, men når vi uansett forteller hvor mange vi har, kan vi gjerne skrive tallet på dem som er utmerket for sin kvalitet. Husk å summere automatisk med {{#expr: {{Wikipedia:Utmerkede artikler}} + {{Wikipedia:Anbefalte artikler}} + {{Wikipedia:Utmerkede lister}}}} – 1617. — H92 (d · b · @) 18. aug 2008 kl. 14:19 (CEST)
For meg får en slik setning det til å høres ut som om det bare er et lite knippe artikler som faktisk er av kvalitet, noe som selvsagt ikke er riktig. En slik tilføyelse kan være en god idé, men da må det uttrykkes på en annen måte så det ikke undergraver de andre artiklenes kvalitet. Alexanderkg 18. aug 2008 kl. 19:14 (CEST)
Jeg har alltid ivret for kvalitetssikring. Jeg ser også innvendingen til Krg, så rutiner og kvalitetsrangering kan godt raffineres. Enkle, korte leksikonartikler kan merkes gjennomlest og signeres en patroller for å markere at visse standarder er ivaretatt. Dette forenklede kvalitetsstempel går da kun på form og ikke innhold. Vurderinger fra Vox og andre bør da unngå artikler uten denne første gjennomlesningen. SOA 18. aug 2008 kl. 19:34 (CEST)
Hva med de eldre artiklene som regelmessig har vært diskutert fordi de ikke lengre når opp? Om disse inkluderes vil jeg tro at det ikke akkurat fremstår som en kvalitetsoffensiv... Noorse 18. aug 2008 kl. 20:28 (CEST)
Konklusjonen på de diskusjonene har blitt at vi ikke tar noen omkamp, derimot er det selvfølgelig opp til hver og en å bidra til å forbedre artikler en ser trenger det. At det ikke skulle fremstå som en kvalitetsoffensiv at vi på forsiden markerer at vi har et bestemt antall gode artikler har jeg vanskelig for å se. Men uansett synes det å være lite interesse for forslaget og derved bortfaller det. Ulf Larsen 18. aug 2008 kl. 21:20 (CEST)
Ok, men, mener du alvorlig at de artiklene er gode nok til at vi kan drive slik egenreklame som det der? Vi har da et lavere antall gode artikler enn solkorsene og de andre dingsene angir? Noorse 18. aug 2008 kl. 22:50 (CEST)
Klart vi kan reklamere for artiklene vi har. Jeg er mot å hele tiden unnskylde oss og beklage det ene og det andre. ZorroIII 18. aug 2008 kl. 23:05 (CEST)
Hvis de skal på forsiden bør de ut av venstremargen. — Jeblad 18. aug 2008 kl. 23:10 (CEST)
Til Noorse:
Som jeg allerede har skrevet så har ikke dette forslaget fått noen særlig interesse og det bortfaller derfor.
Som jeg også har sagt tidligere så er det etter flere diskusjoner bestemt at vi ikke tar noen omkamp vedrørende artikler som er anbefalt og utmerket, dette synet støttes blant annet av våre mest iherdige bidragsytere mht anbefalte og utmerkede artikler.
Det er forøvrig ingen av disse artiklene som er låst og det er opp til enhver som føler seg kallet å bidra til å forbedre de, for min egen del bruker jeg en god del tid på det.
Min klare oppfatning er at vi har mange gode artikler og at vi godt kan drive reklame for oss selv. Dersom du mener at det vi har her er en samling søppel så deg om det. Forøvrig er denne diskusjonen avsluttet fra min side i og med at forslaget er trukket tilbake. Ulf Larsen 18. aug 2008 kl. 23:17 (CEST)
Nå er det vel ganske stor forskjell på å si at artikler er søppel (som Noorse ikke gjorde) og å stille spørsmål ved om vi skal framheve artikler som vi selv er enige om at ikke tilfredsstiller dagens krav til kvalitetsmerker. Blue Elf 19. aug 2008 kl. 00:18 (CEST)
Ulf, du er nær en blokkering med dine tolkninger. Jeg gjør ingenting pga. de-sysop og dine mistolkninger av meg der. nsaa 21. aug 2008 kl. 12:21 (CEST)
Til Nsaa, jeg satte strek for denne debatten for min del, men siden du tar det opp så anser jeg at vanlig folkeskikk tilsier at jeg svarer og redegjør for hvordan jeg ser det som skjedde.
Det er helt korrekt å reagere på den tolkningen jeg foretok av Noorse, om jeg hadde vært i ditt sted hadde jeg gjort det samme. Hensikten med å stoppe slike utsagn er å sørge for at vi har et fornuftig debattklima her. Men skal det oppnås så bør advarsel og/eller blokkering komme når det skjer, i kampens hete. Jeg ser ikke det store poenget ved å komme med dette to dager etterpå.
Når det er sagt at jeg vred hennes mening så bør jeg også forklare bakgrunnen. Jeg har gjennom de siste to årene brukt mange hundre timer på arbeide med å løfte artikler til anbefalt og utmerket, mye av det har gått på å bistå andre i å lese gjennom deres artikler og skrive underartikler så «røde lenker» fjernes. Jeg har prioritert dette fordi jeg mener det er viktig for Wikipedia og jeg tror at våre artikler som er anbefalt og utmerket har en større effekt enn deres relativt beskjedne antall tilsier. Tanken er at gode artikler gir gode leseopplevelser som både gir anseelse og bidrar til å rekruttere nye bidragsytere.
Den debatten Noorse viste til har flere ganger konkludert med at vi ikke skal ta noen massiv «omkamp» om artikler som er anbefalt/utmerket. Det betyr ikke at vi ikke skal gå inn og forbedre de, ingen eier slike artikler og de blir dels merket av tidens tann og dels preget av at vi har høyere standard for hva som er anbefalt/utmerket i dag enn for to år siden. Dette påpeker jeg i et høyst saklig tilsvar til Noorse over, og det er da hun svarer med følgende:
Ok, men, mener du alvorlig at de artiklene er gode nok til at vi kan drive slik egenreklame som det der? Vi har da et lavere antall gode artikler enn solkorsene og de andre dingsene angir?
Jeg mener det var et høyst usaklig tilsvar, og jeg tror knapt jeg har blitt så provosert i de fire år jeg har bidratt her og på enwiki. Slik jeg leser Noorse så har de tusenvis av timene vi har nedlagt i arbeid med anbefalt/utmerket frembrakt lite og det gjorde meg meget forbannet! På toppen av det hele så kom dette sleivsparket fra Noorse etter at jeg uttrykkelig hadde gjort oppmerksom på at jeg anså at debatten om dette var død, da det var lite interesse for mitt forslag (forøvrig kopiert fra svenskspråklig Wikipedia) og det var derfor ikke noe mer å debattere, forslaget var i praksis lagt dødt.
Hva forteller så dette meg? Jo, at det arbeidet man driver med vedrørende anbefalt/utmerket blir lite verdsatt, at det er lite interesse for nye ideer rundt det og om man er så dum å reise det på Tinget så vil man i beste fall få liten interesse for et forslag, men mer sannsynlig en eller flere usaklige kommentarer. For min del skal jeg i fremtiden bruke minimalt med tid på Tinget, og på tross av hva Noorse mener om den saken fokusere på arbeidet med artikler til anbefalt og utmerket. Ulf Larsen 21. aug 2008 kl. 14:39 (CEST)
Jeg tror vi trenger å tenke litt nytt rundt navigering, og på en eller annen måte må vi få vist frem hva vi er flinke på… Men hvordan, se det er en annen sak. Jeg tror portaler som inngang til stoffet er viktig, men vi må gjøre det langt mer effektivt enn i dag. I den konteksten tror jeg gode artikler er svært viktig. Kanskje må vi gjøre noe for å få noen svært gode artikler på alle viktige områder? Nå er de veldig lokalisert til spesifikke områder. — Jeblad 18. aug 2008 kl. 23:46 (CEST)
Det er vanskelig å vinne gehør når en skriver på Tinget, de en får svar fra er stort sett de som har et annet syn på sakene enn en selv. Mer eller mindre gode forslag får mer eller mindre god oppfølging av en eller flere brukere – men ofte er det dørgende stille i viktige debatter.
At en del artikler er merket «anbefalt» eller «utmerket», og ikke holder mål er vel udiskutablet, og det er nok også udiskutabelt at svært mange av artiklene holder en høy standard. Vi må ha et kvalitetsfokus, det er helt udiskutabelt, og vi må se på de vurderingene vi har gjort tidligere og kontrollere om de fortsatt holder mål. På ett eller annet tidspunkt så må det etableres en vedlikeholdsprosess for de eksisterende anbefalte og utmerkede artiklene for å verifisere at de fortsatt holder nødvendig minimumskvalitet. Et slikt arbeid er nok noe som må inkludere mer enn bare disse artiklene, og etablere metoder for kvalitetssikring av artikler generelt. — Jeblad 21. aug 2008 kl. 15:30 (CEST)
Veldig enig med Jeblad. Det er opplagt at med tiden har vår vurderinger endret seg for Anbefalt og Utmerket, og noen artikler krever oppdateringer. Men vi skal ikke fokusere på en elendighetsstatus, og og tross alt skaper vi stadig og oftere gode artikler med høy kvalitetsstatus. En viktig andel i denne prosessen er nettopp det uegennyttige og positive arbeidet som Ulf, Morten og andre gjør for drive dette igjennom. Det er fullt mulig for alle og enhver å være med på dette, også å se på tidligere artikler med tanke på hvordan disse kan forbedres på en positiv måte - tross alt ligger fundamentet tilstede: hvis det er få bilder, kan man legge til flere bilder? Hvis ingressen er kort, kan den utvides? Hvis den har få referanser, kan de økes og begrunnes? Etc. Det vil være en positiv prosess for intet arbeid på Wikipedia er noen gang avsluttet. Og på noe få områder har vi faktisk noen artikler som er bedre enn noen annen Wiki. Med andre ord, istedenfor å fokusere på negative prosesser bør vi sette fokuset på de positive. Finn Bjørklid 23. aug 2008 kl. 13:27 (CEST)
En liten advarende pekefinger mot å fokusere på at et antall (noen hundre) artikler er utmerket for sin kvalitet. Antitesen som følger av en slik formulering er at 179.000 artikler ikke er utmerket for sin kvalitet. Reklamepregede formuleringer vil alltid være et tveegget sverd, så vær på vakt. Kvalitetsvurderinger og -opplevelser er gjerne både individuelle og situasjonsbetingede - og jeg vil derfor sterkt anbefale at vi alle har et generelt fokus på å arbeid med kvalitetselementer i det kontinuerlige arbeidet med Wikipedia: Generelle forbedringer, ajourføring og oppdatering, språkpuss, korrektur og tegnsetting. Kontinuerlig forbedring fører til at vi blir vi best en dag - uten at vi behøver å fremsette påstanden selv. 91 23. aug 2008 kl. 20:54 (CEST)
Mulig, men jeg tror ikke det er så stor fare for å kutte seg i fingeren her med sverdet. Det er så mange avisartikler og nettsider som hele tiden stiller spørsmålet om Wikipedia er særlig bra, og da bør iallefall vi være i stand til med løftet hode å si at vi faktisk har gode artikler, noen som faktisk er meget bra. I tillegg er det en hjelp for brukere som leter etter kvalitet og kan sitte i timevis å trykke på «Tilfeldig side» uten å finne noe om man har uflaks som jeg hadde forleden. Arbeidet med å bearbeide noen artikler til bedre artikler som «Anbefalt» og «Utmerket» står ikke i motsetningen til å skape nye. Antitesen er ikke nødvendigvis at de øvrige artiklene er dårlige, men at de er av varierende kvalitet: noen er korte, noen er uferdige, noen er pussige og rare, og noen er faktisk skikkelig dårlige. Men er ikke det nettopp en del av fascinasjonen med Wikipedia? Finn Bjørklid 23. aug 2008 kl. 23:58 (CEST)
Det jeg av og til ser, er ikke helt gode artikler kamuflert som bra stoff med vinklinger som egentlig burde arresteres. Det er ikke alltid like enkelt å få til, siden noen av bidragsyterne (selvsagt også meg) er hellig overbevist om egen perfeksjon. Men som Finn sier - det er mere fascinerende slik. Vi blir jo aldri ferdige og perfekte noensinne likevel, men en må jo prøve hele tiden. Kvalitetskontroll vil alltid være noe som egentlig er løpende, siden premissene stadig endrer seg. Jeg synes det er bra at egentilig så mange er opptatt av det innimellom å bidra til stadig vekst. Bjørn som tegner 24. aug 2008 kl. 11:44 (CEST)
Denne ukes danske artikkel om Egon Schiele er svært lik en vi selv hadde som ukens artikkel for kort tid siden. Joda, han er en kjent kunstner, men to artikler på kort tid? Eller når får vi den svenske? Bjørn som tegner 22. aug 2008 kl. 11:03 (CEST)
Det er danskene som bestemmer hvilken artikkel de ønsker å fremheve, vi gjør ingen valg hos oss. ZorroIII 22. aug 2008 kl. 11:23 (CEST)
Og de oversatte vår, derfor er de så like. PaulVIF 22. aug 2008 kl. 11:49 (CEST)
Ja, de oversatte herfra, men jeg må likevel si meg enig med Bjørn i at slikt bør unngås (for danskenes del), med mindre man ønsker å gå i bresjen for å fremstille Wikipedia som et leksikon med begrenset innhold. :-) Mvh Tpb 22. aug 2008 kl. 12:27 (CEST)
Det er ingen koordinering av ukens artikkel mellom de nordiske Wikipediaene. Man kan sikkert sette oversikten på m:Skanwiki bedre slik at man unngår kollisjoner. ZorroIII 22. aug 2008 kl. 13:38 (CEST)
Jeg klarer ikke se på det som et problem at de nordiske wiki-ene får overlappende artikler og at disse også vises på de respektive forsidene. Tidligere oversatte vi en del fra svenskene, men nå er vår wiki blitt så stor at vi er for en del artikler blitt inspirasjon for våre venner på nynorsk og nabolandene. Det blir sikkert mer av dette i framtiden. Er ikke det bare hyggelig? Finn Bjørklid 22. aug 2008 kl. 14:15 (CEST)
Jeg tror dette er et meget begrenset problem, såvidt meg bekjent har ikke dette sammenfallet inntruffet tidligere. Jeg synes derfor ikke umiddelbart at man skal endre på oppsetttet på noen måte. Lipothymia 22. aug 2008 kl. 19:32 (CEST)
Nååh. Jeg syntes bare det ble litt pussig. Kanskje en må passe litt på dersom begge artiklene blir om samme STOORE begivenheten som jubileres med merksemd fra alle land på en gang. Men den sorg den tid.Bjørn som tegner 22. aug 2008 kl. 22:10 (CEST)
Vi henter inn en fastlagt artikkel fra nn:, sv: og da: - basert på redaksjonelle valg som gjøres av dem; og det betyr at beslektede tema kan gjentas i to av nabospråkene med få ukers mellomrom - ikke minst når noen lar seg inspirere til å oversette en sertifisert artikkel fra et nabospråk - det gjelder visst også Sveits, hvis jeg husker riktig. Det er ofte jeg som gjør den praktiske jobben med dette, og jeg er gjennomgående konsekvent på at vi skal importere den artikkelen som er valgt på «nabokanalen». Det finnes imidlertid noen få eksempler på tilpasninger: Nynorsk brukte Henrik Wergeland rundt 17. mai, mens vi brukte den på fødselsdagen hans - det er også to helt ulike artikler. Mer påtagelig er vel at det er stemning for å avstå fra å markere Geirr Tveit med ukens artikkel (jfr Wikipedia-diskusjon:Ukens artikkel/Uke 42, 2008), fordi nynorsk skal bruke ham på sin forside den samme uken. Mvh MHaugen 24. aug 2008 kl. 20:36 (CEST)
Jeg har skrevet på en løsning for å påvise opphavsrettsbrudd, og under arbeidet med denne så har det blitt tydelig at vi trenger en eller annen metodikk for å håndtere slikt. Umiddelbart er det ikke riktig å merke alt med {{hurtigslett}}, selv om kopieringen er massiv, da vi ikke vet årsaken til kopieringen. Antakelig kan slike artikler merkes med en mal som legger den i en kategori hvor den kan ligge en ukes tid mens forholdet avklares. I de fleste tilfeller hvor det er mindre kopiering tror jeg tilbakestilling er greit, for da er det nok noen som har funnet noe de synes er viktig men hvor de ikke gidder å skrive det med egne ord. Det kan også være aktuelt å bruke et halvt minutt på å endre den aktuelle teksten slik at den passerer, men er en tekst som er et opphavsrettsbrudd fortsatt dette etter en slik endring? Det bør også legges en forklaring på brukerens diskusjonsside som viser til Wikipedia:Opphavsrett. Malen {{copyvio}} tror jeg er tilstrekkelig. — Jeblad 18. aug 2008 kl. 11:44 (CEST)
Tilbakestilling er tilstrekkelig for opphavsrettsbrudd. Brudd på personvernet er en helt annen sak, og jeg tror ikke vi skal blande sammen de to. — Jeblad 18. aug 2008 kl. 12:56 (CEST)
Løsningen for påvisning av opphavsrettsbrudd er en tidlig aplha, det vil si at den har grove feil og magler. Det er ikke klart om vi kan bruke den aktuelle søkemotoren i det aktuelle volumet – heller ikke om vi ønsker å bruke denne spesifikke søketjenesten. Det er flere søketjenester som er spurt, men det er få som har tilgjengelige API som kan brukes. Yahoo! har et åpent API og lar brukere reorganisere og prosessere resultatene for å lage slike tjenester. Det eneste de ønsker er at det brukes en applikasjonsid for å identifisere tjenesten, at de blir kreditert for å levere søkeresultatene, og at tjenesten organiseres slik at de kan begrense missbruk. Hvis flere søketjenester kan levere og lisensiere et tilstrekkelig API så bør det ikke by på problemer å legge inn alternativer. — Jeblad 18. aug 2008 kl. 12:05 (CEST)
Jeg tror bruker Ters har et viktig poeng her, eventuell tekst som bryter mot opphavsrett ligger i historikken og med mindre vi har en jurist med opphavsrett som spesiale som kan forsikre oss om at dette er uproblematisk så bør vi anse det som et problemområde og søke å avklare det. Jeg vil anta at det gjelder et «føre var» prinsipp, dvs om slik tekst i historikk fremdeles er brudd på opphavsrettslover så kan vi ikke dekke oss bak at vi ikke visste. Jeblad uttaler at: «Tilbakestilling er tilstrekkelig for opphavsrettsbrudd.», han angir imidlertid ikke noe videre, eller noen kilde for dette. Om han vet så bør han vise det. Ulf Larsen 18. aug 2008 kl. 13:29 (CEST)
Historikken til artiklene er jo ikke primært det vi publiserer. «Produktet» vårt er jo den til enhver tid siste utgaven av artikkelen. Hvis noen mot formodning skulle reagere på opphavsrettbeskyttet materiale i historikken, tror jeg at vi fortsatt har vårt langt inne på det tørre, så lenge vi bare går med på å fjerne det etter hvert som de ber oss om det. - Soulkeeper 18. aug 2008 kl. 13:59 (CEST)
Det er delvis ansvarsfritak for lagringstjenester, såkalt «hosting». Det kan, i sistnevnte tilfelle, oppstå en handlingsplikt for ISP-en, ved at han må treffe nødvendige tiltak for å fjerne eller sperre tilgangen til informasjonen, etter å ha fått kunnskap om ulovlig virksomhet jf. e-hl § 18.
Historikken tilhører ikke vårt publiserte innhold, og er «fjernet» eller «sperret». Dette er i Norge dekket av e-handelsloven. Når vi har tilbakestilt et innlegg så har vi markert hva vi mener om bidraget, uansett om det er sjikane, opphavsrettsbrudd eller annet. Hvis innholdet er så sensitivt at eksistensen av en traverserbar men ikke indekserbar lenke i seg selv medfører et lovbrudd så endrer dette seg. Et opphavsrettsbrudd er en referanse til materiale som i de aller fleste tilfeller allerede er publisert, og er dette sensitivt så vil det være kilden som er det primære målet for en sak. Hvis vi skal anta at historikken ikke er en tilstrekkelig fjerning eller sperring av bidrag så åpner vi for en særdeles vanskelig situasjon for de som patruljerer bidrag, de som i en del sammenhenger omtales som «nettverter». Den muligheten vil jeg ikke engang vurdere før det kommer pålegg fra Foundation. — Jeblad 18. aug 2008 kl. 14:11 (CEST)
Jon Bing har en beskrivelse av noe lignende hvor han henviser til når noe er et opphavsrettsbrudd og det er lenking til det aktuellebeskyttede stoffet. I vårt tilfelle kan en kanskje med litt godvilje mene at lenkingen i historikken er en slik lenke. Han omtaler napsterdommen og sier «…at lenken anses som en selvstendig tilgjengeliggjøring av materialet. Lenken er etter dette synet noe kvalitativt forskjellig fra en henvisning, den er et funksjonelt element. Den som lager lenken, er kjent med denne funksjonen og vil vite at den i det langt overveiende antall tilfelle vil fungere i en brukers nettleser som en knapp som gir direkte tilgang til [verket].» (Bing, Jon; Ansvar for ytringer på nett, s. 101) I og med at historikken ikke er en direkte tilgang og en selvstendig tilgjengeliggjøring, diff'en er en del av en artikkels historikk, så kan jeg ikke se at vi berøres av dette. — Jeblad 18. aug 2008 kl. 14:23 (CEST)
Jeg synes det er merkelig at noen kan overskrive en artikkel med ulovlig gjengitt tekst, tilbakestille seg selv og så kan folk fritt hente det fra Wikipedia deretter. Man blir sikkert blokkert etterhvert, men det kan sikkert omgås. Selv lagringsplasstilbydere som ikke tilbyr lenker til det som er lagret hos dem holder på med en frenetisk sletting av piratkopier så fort de finner dem. Jeg kan ikke skjønne at gamle revisjoner av en artikkel er sperret eller fjernet når de bare er to museklikk unna. Ters 18. aug 2008 kl. 17:35 (CEST)
Det finnes bedre måter å spre piratkopiert materiale på, enn å legge det på Wikipedia. Derfor tror jeg ikke at akkurat det vil bli noe problem, og blir det et problem så regner jeg med at vi tidsnok vil oppfatte det slik at vi kan iverksette nødvendige tiltak for å stoppe det. - Soulkeeper 20. aug 2008 kl. 14:15 (CEST)
Systematisk leting etter opphavsrettsbrudd øker risikoen vår. Vi kan da ikke lenger hevde at vi ikke visste. ZorroIII 20. aug 2008 kl. 15:52 (CEST)
Skulle det øke risikoen så betyr det at et system må legge inn ekstra opphavsrettsbrudd, gjøre opphavsrettsbruddene mer graverende eller øke risikoen knyttet til disse. Det første er uansett uaktuelt, det neste kan være aktuelt, mens det siste helt klart er en mulighet hvis en som har opphavsretten til et verk bruker verktøyet. Å tro at opphavsrettsbrudd ikke oppdages er nok en ønskedrøm, originalforfatterne er meget klar over at slikt legges inn i Wikipedia og det er de som er vår motpart i slike saker. Det holder med ett enkelt opphavsrettsbrudd under gitte forutsetninger for å sende oss på knærne, da er det bedre å ha verktøy som gjør det mulig å påvise slikt og rette forholdene før det blir et problem. Et slikt verktøy kan forkorte tiden det tar fra en ulovelig kopi legges inn og til det blir rapportert, men vil neppe i seg selv øke mengden rapportert stoff.
Fra Gisle Hannemyrs Lommejuss omkring digitale medier:
«Tjenesteyter (ISP) kan pådra seg straffeansvar for å lagre opphavsrettbrudd i Norge. Det framgår av ehandelsloven (EHL) §§ 15 og 18.
§ 15 slår fast alminnelig straffeansvar:
For tjenesteyter som overfører informasjon, gir tilgang til et kommunikasjonsnettverk eller lagrer informasjon gjelder de alminnelige rettsregler om erstatningsansvar og straffeansvar hvis ikke annet følger av §§ 16-18.
og § 18 gir et begrenset fritak fra dette ansvaret for ISPer, jf.:
Tjenesteyteren er i alle tilfelle straffri eller fri fra erstatningsansvar dersom han uten ugrunnet opphold treffer nødvendige tiltak for å fjerne eller sperre tilgangen til informasjonen etter at forsettet eller den grove uaktsomheten etter første ledd forelå.
Det følger av dette at en ISP blir ansvarlig dersom ISPen ikke fjerner ulovlig materiale etter å ha blitt varslet.»[2]
Løsningen forutsetter ikke noen form for logging, og dette er heller ikke noe krav i §19 i Ehandelsloven[3]: «Bestemmelsene i §§ 16 til 18 medfører ikke at tjenesteyteren har en generell plikt til å kontrollere eller overvåke den informasjonen som lagres eller overføres på oppfordring fra en tjenestemottaker, eller en generell plikt til å undersøke forhold som antyder ulovlig virksomhet.»
Tilsvarende lovverk i Florida henviser såvidt jeg har forstått til at det skal finnes «rutiner», noe som helt klart finnes når det finnes patruljører og administratorer som har tilgang til nødvendig verktøy for å påvise og fjerne opphavsrettsbrudd. Det finnes også nødvendige kommunikasjonskanaler som gjør det mulig for opphavsrettsinnehaveren å varsle om påviste opphavsrettsbrudd, dette dekkes av §8. Hvis en ser på Ehandelsloven og sammenholder «Tjenesteyteren er i alle tilfelle straffri eller fri fra erstatningsansvar dersom han uten ugrunnet opphold treffer nødvendige tiltak for å fjerne eller sperre tilgangen til informasjonen etter at forsettet eller den grove uaktsomheten etter første ledd forelå» (§18) med «Bestemmelsene i §§ 16 til 18 medfører ikke at tjenesteyteren har en generell plikt til å kontrollere eller overvåke den informasjonen som lagres eller overføres på oppfordring fra en tjenestemottaker, eller en generell plikt til å undersøke forhold som antyder ulovlig virksomhet» (§19) så er det tydelig at det er opphavsrettsinnehaver som må varsle, eller noen på hans vegne, kanskje også en indignert nabo, men det må gå et varsel til den aktuelle formidleren. At det finnes noen form for overvåking er ikke i seg selv tilstrekkelig til å si at det er skjedd en varsling.
I sum bør det være rimelig klart at et verktøy som øker vår oppdagelsesfrekvens, som fjerner mulige fremtidige rettstvister og som ikke i seg selv representerer noen økt risiko, vil være av det gode. Hvis noen kommer opp med en god grunn for hvorfor dette skulle medføre en økt risiko er jeg Luther øre. — Jeblad 24. aug 2008 kl. 23:56 (CEST)
Siden slutten av juli har det vært mulig for hvert enkelt Wikimediaprosjekt å aktivere global botpolicy, hvor boter som driver utelukkende med interwiki eller reparering av doble redirects kan automatisk få botflag på de wikiene som tillater det (merk at et global botflag ikke er direkte synlig lokalt, men man kan finne dem på Spesial:Globale_brukere/Global_bot).
Siden implementeringen av globale boter har enwiki godtatt globale boter (uten å implementere global bot policy som gjelder for boter som kjører mer enn interwiki/doble redirects), bl.a. med begrunnelsen Now the bots are approved with only a short sanity trial without regards if the interwiki links made are even correct. I tillegg har også ruwiki og nlwiki av de største godkjent globale boter.
Foreslår herved at vi også implementerer globale boter, og på denne måten overlater «ansvaret» for interwiki til våre kjære stewards og meta. Andre boter følges opp lokalt som før. Laaknor 18. aug 2008 kl. 20:19 (CEST)
imot, dette er for uklart. — Jeblad 19. aug 2008 kl. 19:16 (CEST)
Det er nå varslet på meta at vi godtar globale boter. Det kan ta noe tid før en steward oppdaterer, og noen nye boter kan derfor dukke opp og gjøre endringer før botflagget har blitt aktivert for gruppa globale boter. Disse bør ikke blokkeres. Det er også oppdatert på WP:BOT. Laaknor 25. aug 2008 kl. 10:52 (CEST)
Såvidt jeg forstår er den relevante siden Bot policy#Global bots på meta. På engelsk Wp virker det som om de eksplisitt har sagt at de godtar dette for iw-lenker og double redirects, mens meta er mer åpen om dette og sier at dette er det de godtar nå. Det er ikke engelsk Wp som håndterer dette men meta, dermed er avstemmingen litt in flux. Kanskje det burde presiseres om vi stemmer over å tillate globale boter på iw-lenker og double redirects, eller om vi stemmer over å overlate ansvaret for dette whatsoever til meta? Jeg heller til å si ja til det siste. — Jeblad 18. aug 2008 kl. 23:05 (CEST)
Det står vel klart i første avsnitt? Altså at vi med dette kun tillater boter som ikke endrer på innholdet i artiklene, kun IW-lenker og doble omdirigeringer. Jeg tror ikke vi skal tillate at det kjøres replace (søk-og-erstatt)-jobber uten at noen lokalt tar ansvar. ZorroIII 19. aug 2008 kl. 00:18 (CEST)
Det er i allefall to forskjellige spørsmål det skal tas stilling til, automatic approval og global bots. Vi må også avgjøre om det skal legges lokale føringer på om vi skal godta alle oppdateringer av m:Bot policy, eller om større oppdateringer utløser en ny avstemming. I praksis betyr det her om vi skal avgi full kontroll av det her til meta/Stewards eller om vi skal ha en mulighet til å overstyre avgjørelsene. Se også m:Bot_policy/Implementation. — Jeblad 19. aug 2008 kl. 10:01 (CEST)
Det er ikke global bot policy (med underdelen automatic approval som sier at så lenge ingen har sagt nei i løpet av en uke kan stewards sette botflag automatisk) vi tar stilling til her - kun globale boter. Globale boter får sitt flagg av stewards og har kun lov til å gjøre interwiki og double redirect-endringer. Resten av global bot policy har med setting av lokalt botflag for andre botoppgaver å gjøre, og er i utgangspunktet beregnet på prosjekter som ikke har lokale byråkrater, eller som har ikke-aktive-nok byråkrater. Laaknor 19. aug 2008 kl. 15:48 (CEST)
Beklager, men det her er overhodet ikke klart. Globale boter som gis flagg av stewards forholder seg til global bot policy såvidt jeg kan se av de aktuelle sidene. Hvis stewards skal sette botflagg for globale boter uten å forholde seg til noen regler utover regler gitt i en diskusjon på et sprøk de ikke forstår (beklager jhs) så tror jeg ikke dette holder. — Jeblad 19. aug 2008 kl. 19:15 (CEST)
se nederst på m:Bot_policy/Implementation#Implementation. Dette er prosjekter som utelukkende har sagt at «vi tillater globale boter å kjøre interwiki hos oss». Noe mer enn det er de ikke forpliktet til, og personlig ser jeg ikke at vi behøver å forplikte oss til noe mer. Global botflag gis av stewarder til erfarne botoperatører etter eget skjønn, og beskrivelsen av hva som kreves for å søke om global botflag ligger i den globale bot policyen. Man er dermed ikke avhengig av å ha den globale botpolicyen implementert, for å tillate at noen som allerede har fått bekreftet at de er til å stole på for lov til å kjøre boten sin her. Hva som kreves for å få botflag og hva som kreves for å kjøre på norsk wikipedia er to forskjellige ting. Laaknor 19. aug 2008 kl. 19:21 (CEST)
Finsk Wikipedia har nå også gått inn for å tillate globale boter, uten å implementere global bot policy. Laaknor 23. aug 2008 kl. 12:14 (CEST)
Enkelte temaer er gjengangere på tinget, men referanser er et av våre viktigste utfordringer og som vanskjøtes av flere grunner: Årsaken ligger først og fremst i at dette er vi dårlig på. Mitt spørsmål er om vi burde opprette en referanseliste innenfor kategoriene der det er naturlig. Spesielt for kommuner, fylker gjelder ofte enkelte referanser for hele kategorien. Det samme gjelder f. eks. innen regionalgeologi der fylker og kommuner kan bruke de samme referansene. Det virker i enkelte tilfelle forstyrrende å gjenta det samme på alle substubber. SOA 19. aug 2008 kl. 11:42 (CEST)
Mener du kilder altså litteratur og eksterne lenker? Jeg kan ikke se at det er nødvendig med er utstrakt bruk av referanser/fotnoter for hver opplysning i denne type artikler. Nina 19. aug 2008 kl. 12:20 (CEST)
Ja, vi har et stort forbedringspotensiale når det gjelder referanser. F. eks. finnes det i dag et hav av forskjellige referansemaler, men de er vanskelige å finne frem til og noen er også relativt kompliserte i bruk. Alexanderkg 19. aug 2008 kl. 15:23 (CEST)
Kilder er viktige, men jeg er ikke sikker på om de malene er noe som er nødvendig for å høyne kvaliteten. Nina 19. aug 2008 kl. 15:31 (CEST)
Kanskje litt på siden, men en naturlig del av en stilmanual er å ha en konsistent måte å referere. Bruk av maler gjør dette lettere. Mvh Mollerup 19. aug 2008 kl. 15:46 (CEST)
Ikke alltid erfaring viser at disse malene gjør det vanskelig å redigere tekst og de er altfor omfattense fordi de skal dekke alle situasjoner. Jeg tror det er bedre å kurse skribenter i hvordan en skriver korrekte litteraturlister og referanser enn en utstrakt bruk av disse malene. Men til spørsmålet over for meg ser det ut så en blander begrep her KILDER er IKKE det samme som referanser. Alle artikler bør/skal ha kilder d.v.s. litteratur og/eller eksterne lenker. Referanser setter en inn der det er nødvendig ved påstander og ikke minst om kildene spriker.Nina 19. aug 2008 kl. 16:03 (CEST)
synes kravet til refernaser ofte overdrives av enkelte. Ezzex 19. aug 2008 kl. 16:14 (CEST)
Kravet til referanser overdrives ofte, kravet til kilder må være ubetinget. Haros 19. aug 2008 kl. 16:18 (CEST)
må man ha kilde for å skrive en liten artikkelstubb om trivielle ting, som f.eks jojoen? Ezzex 19. aug 2008 kl. 19:25 (CEST)
Trivielle ting som jojo kan det vel hentes stoff til fx. fra «George Malko: The One and Only Yo-yo Book. Avon, New York 1978, ISBN 0380019000» Haros 19. aug 2008 kl. 19:45 (CEST)
Trivielle ting? Forklar energioverføringene i jojo og du skjønner at alt er ikke like trivielt. SOA 19. aug 2008 kl. 19:49 (CEST)
Hva konkret menes med referanseliste innenfor kategoriene? ZorroIII 19. aug 2008 kl. 19:52 (CEST)
I stedet for kildehenvisning til hver lille stubb kunne en henvise til et kategorisert kildearkiv. SOA 19. aug 2008 kl. 19:54 (CEST)
Kan du illustrere med et eksempel? ZorroIII 19. aug 2008 kl. 20:59 (CEST)
Det finnes flere steder på wikipedia egne artikler med liste over litteratur. En slik liste kan ha en lenke på kategori-siden tilsvarende hovedartikkelen. SOA 19. aug 2008 kl. 22:22 (CEST)
Jeg tror nok at litteraturen og lenkene bør stå på hver enkelt artikkelside selv om artikkelen er kort. Nina 19. aug 2008 kl. 22:37 (CEST)
Mange bastante meninger om bruk av referanser. Det er svært tungvint å sjekke gitte påstander dersom man må lete blant kanksje et titalls antall oppgitte kilder (som gjerne er bøker eller andre store verk). Artikler som går som utmerket her, ville ha blitt slaktet i enwiki, og sikkert også på flere andre språk, dersom de hadde blitt nominert, på grunn av blant annet manglende bruk av referanser på steder hvor disse hører hjemme. Bruk av referanser er en nødvendighet hvis vi skal bli bedre. Er langt på vei enig når det kommer til bruken av maler. Det kan godt være at det mest hensiktsmessige en gang vil være å bruke maler til referanser, men har forståelse for at det kan skape vansker når det kommer til redigeriger ol. Grrahnbahr 19. aug 2008 kl. 23:20 (CEST)
Kloke ord. At det rent teknisk ikke er mulig å flytte innholdet i referansene til under referanselisten, og bare ha markører i teksten er et teknisk problem og ikke noe som bør brukes for å si at referanser ikke skal brukes. nsaa 19. aug 2008 kl. 23:31 (CEST)
Det er en relativt triviell utvidelse av den aktuelle ekstensjonen som skal til for å kunne gjøre dette, men det virker ikke som om det er noen interesse for å få dette i prod. — Jeblad 22. aug 2008 kl. 23:02 (CEST)
Den gang jeg skrev særoppgaver, gikk referanser på å oppgi verk og sidetall. Det siste var viktig for at den som skulle sjekke ikke trengte å lete gjennom 500 sider. Den jobben tilfalt den som skulle skrive oppgaven. (Jeg hadde to sånne mursteiner fra Universitetsbiblioteket til hjemlån i tre uker - jeg rakk ikke mere enn å bla gjennom alt, men du og du så mye annet enn det jeg skulle bruke som kom inn i mitt allerede kaotisk overfylte hode). En referanse (fotnote) kunne dekke ett par avsnitt av oppgaven med:«XXX, bind n, pp 364 - 379.» eller gjelde en enkelt opplysning av gangen. Masse enkeltreferanser kunne trekke ned, dersom en til kjedsommelighet repeterte eller fotnotet kjent nok stoff for ofte. (de som setter «trenger ref» virker av og til litt ukritiske der, selv om behovet egentlig er større enn bruken av den taggen skulle tilsi.) Bjørn som tegner 22. aug 2008 kl. 23:43 (CEST)
{{Dødsår og alder|2007|1957}} gir 2007 (alder 49–50)
{{Dødsår og alder|2007|1957|08}} gir august2007 (alder 49–50)
Flott om alle som bruker personinfobokser bruker disse. nsaa 19. aug 2008 kl. 23:44 (CEST)
Ved skriving av biografiartikler er det vel like greit å skrive det for som vi har gjort før, eller? Hvis ikke må man huske enda en mal, virker for meg lite hensiktsmessig. Alternativet må være om malen ligger på redigeringslinjen så en kan trykke den inn direkte, det vil kunne forenkle. Ulf Larsen 20. aug 2008 kl. 10:34 (CEST)
Den første er det vel ikke så mye vits i, men de andre vil oppdatere alder på personen automatisk basert på fødselsdato slik at man slipper å gjøre det selv for hvert år. Zaarin 20. aug 2008 kl. 14:11 (CEST)
... og kategorier for fødsels- og dødsår[rediger kilde]
Det er kjempelett, da det bare er å bruke parameternummeret på den parameteren som angir fødselsår og dødsår, med malen Dødsår og alder vil dette i praksis bety [[Kategori:Fødsler i {{{1}}}]] [[Kategori:Dødsfall i {{{2}}}]]. — H92 (d · b · @) 20. aug 2008 kl. 20:40 (CEST)
Kan en bot endre dette for alle biografier som i dag ligger inne? —Helland 20. aug 2008 kl. 22:26 (CEST)
Det er nok mulig. En klar ulempe med dette er at vi ønsker å ha fødsels- og dødskategoriene sist. Det får vi ikke ved å legge dem i en mal som forekommer veldig tidlig i artikkelen. — H92 (d · b · @) 20. aug 2008 kl. 23:11 (CEST)
Hvorfor ønsker vi det? - Soulkeeper 21. aug 2008 kl. 16:03 (CEST)
Nei, det har jeg aldri skjønt. Jeg har bare sett noen nykommere bli korrigert på dette, og har forholdt meg til det. — H92 (d · b · @) 21. aug 2008 kl. 16:36 (CEST)
Det står at de skal holdes utenfor alfabetiseringen, men ikke spesifikt at dette er fordi de er uviktige. Jeg tror ikke de ville bli særlig mer støyende enn i dag, hvis vi var konsekvente med å legge dem først. Eller? - Soulkeeper 22. aug 2008 kl. 08:24 (CEST)
Vil man ikke da få problemer med at DEFAULTSORT ikke gjelder for disse kategoriene? —Kjetil_r 22. aug 2008 kl. 09:21 (CEST)
Dette gjør at valgt prioritering av kategorier ikke får gjennomslag. Det finnes nokså mye diskusjon på andre wikier om hvorfor dette er uønsket, jeg foreslår at de diskusjonene leses før en overhodet vurderer dette som en mulighet. DEFAULTSORT er bare starten på problemene, langt mer alvorlig er det at vi fjerner innhold fra teksten og plasserer det i vanskelig gjenbrukbare maler. At det er mulig å lage en mal betyr absolutt ikke at vi bør bruke den muligheten. I det her tilfellet er jeg svært betenkt. — Jeblad 22. aug 2008 kl. 16:49 (CEST)
Enig. Slike maler vil også gjøre ting mye vanskeligere for nybegynnere; vi bør være svært varsomme med ting som øker terskelen for å redigere. —Kjetil_r 22. aug 2008 kl. 16:58 (CEST)
Er det ikke slik at når man endrer eller legger til kat. ved hjelp av HotCat, så legger de nye kategoriene seg sist? Nording 25. aug 2008 kl. 14:07 (CEST)
Jo, derfor burde man heller bruke «vanlig redigering» på kategorier som ikke skal ligge sist, det tar jo ikke lange tida ;) HotCat har også en «uvane» å legge nye kategorier etter iw men dette gjør i grunn ingen verdens ting heller; boter kommer til å fikse dette neste gang de oppdaterer iw. — Jóna Þórunn 25. aug 2008 kl. 17:42 (CEST)
Da er det jaggu ikke ofte man egentlig kan bruke HotCat =) Kanskje burde man, av flere grunner, droppe kategorirekkefølgereglene? Nording 27. aug 2008 kl. 00:21 (CEST)
Dette tegnet: | blir ekstremt mye brukt. | er plassert under redigeringsfeltet. Ville det ikke vært bedre å ha dette symbolet plassert over redigeringsfeltet (f.eks. ved siden av: <<>>), på den måten blir det lett tilgjengelig.Orjanlothe 26. aug 2008 kl. 02:09 (CEST)
Ser ikke dette som et problem da den er lett tilgjengelig på PC-tastaturet. {{ }} derimot ville jeg likt å hatt over, da den er vanskelig på tastatur og ligger kronglete til under redigeringsvinduet (kanskje jeg må kjøpe større skjerm ?) KEN 26. aug 2008 kl. 02:47 (CEST)
Ja!, rett under Esc. Orjanlothe 26. aug 2008 kl. 12:53 (CEST)
Om redigeringsvinduet er for stort, sånn at man ikke ser alle verktøya som er plassert under, kan man endre størrelsen på det ved å sette inn følgende i Spesial:Min side/monobook.css (eller et annet utseende, alt etter hva man bruker):
#wpTextbox1{height:400px;}
Eller en annen størrelse, spørs hva man vil ha. Man kan også fjerne opphavsrettsmeldinga (erfarne brukere bør være klar over hva den innebærer, og trenger ikke å se den for hver bidige redigering):
#editpage-copywarn{display:none;}
Håper det hjelper. Jon Harald Søby 26. aug 2008 kl. 11:08 (CEST)
Det gjorde det, takker. Fjernet opphavsrettsmeldinga, og nå slipper jeg å kjøpe større skjerm KEN 26. aug 2008 kl. 13:13 (CEST)
På siden Spesial:Innstillinger og under «Redigering» kan du stille inn størrelsen på redigeringsruta. — Jeblad 27. aug 2008 kl. 12:29 (CEST)
Journalister fra engelske Wikinytt, Wikinews har gjennom en undersøkelse funnet ut at personell fra den amerikanske presidentvalgkampen 2008, både fra Barack Obamas og John McCains side, har gjort redigeringer i artikler på Wikipedia, noen av dem av tvilsom karakter.
Mens Obamas ansatte ser ut til å være mer opptatt av å fjerne vandalisme, har McCains ansatte fjernet endel mindre flatterende informasjon fra artikler.
Wikinytt
Jeg poster en link her fordi dette har aktualitet i forhold til diskusjoner som gikk på Tinget tidligere i sommer.
Metoden det ble oppdaget på er også interessant. Noen av redigeringene er bare tull, men noe av det er alvorlig nok.
(Wikinytt trenger ellers veldig til hjelp fra noen som er kodeglad. Forsiden glitcher og slipper gamle nyheter opp på toppen av listene.) Djevelunge 27. aug 2008 kl. 16:42 (CEST)
Beviser nok en gang at vi må være våkne ifht POV-vinklinger av artikler, enten det er kommersielle eller politiske interesser. Grei påminnelse! Noorse 27. aug 2008 kl. 16:48 (CEST)
Ja, siden jeg fjernet dette en gang, får jeg vel spørre; Tinget er vel for diskusjoner? Hadde kanskje Torget vært et bedre egnet sted for dette? — Flums { d | b | @ } 27. aug 2008 kl. 16:51 (CEST)
Jeg syns at denne saken muligens bør flyttes til torget, men det er veldig vanskelig alltid å vurdere skikkelig hvor en skal plassere saker. Muligens hadde en oppdeling av tinger der torget var en slik del gjort det enklere for brukere som ikke er vant til dette. Nina 27. aug 2008 kl. 16:57 (CEST)
Torget? Hvorfor skal det gjemmes bort der? Dette er da relevant og viktig nok til at så mange som mulig bør se det? Noorse 27. aug 2008 kl. 17:22 (CEST)
Manipulering av informasjon er strafferettslig alvorlig der formidleren, i dette tilfelle Wikinytt eller Wikimedia, er medvirkende. Jeg har flere ganger uten hell påpekt at dette tilfellet er et samfunnsansvar. Økende omfang gjør overvåkning og redigering av nye og eksisterende materiale uhåndterlig men desto viktigere når artikler er del av en betydelig informasjonskanal. Bidragsytere og administratorer er ubevisst pålagt et stort ansvar som kan misbrukes, noe som kan medføre risiko for utnytting. Verifisering av informasjon er vanskelig, men kontroll av feilinformasjon og bidrag til dokumentasjon og referanser er et viktig demokratisk anliggende. SOA 27. aug 2008 kl. 17:50 (CEST)
Den gikk litt over hodet på meg. Har vikinytt vært medvirkende til å formidle manipulert informasjon?
Det er ellers greit for meg om tråden flyttes over til Torget. Djevelunge 27. aug 2008 kl. 18:57 (CEST)
En bruker på Nettby la ut en falsk dødsmelding om Tor Erling Staff, uten at Nettby fulgte opp utover å gi vedkommende en irrettesettelse og fjerne oppføringen. Pressens Faglige Utvalg mener at Nettby har en ansvarlig redaktør at detderfor er en sak med klart redaktøransvar. De mener derfor at VG har ansvaret for publiseringer på Nettby og at de derfor burde kontaktet Staff å beklaget det som skjedde. [4]
Vi har hatt noen lignende saker, hvor vi har tilbakestilt og slettet stoff. Så langt har vi ikke hatt noen rutine med å beklage ovenfor de som blir feilaktig omtalt, men kanskje bør vi vurdere noe slikt. Det vil i tilfelle bli svært vanskelig å gjennomføre. På den annen side så har ikke vi noe redaktøransvar og slik sett vil vi ikke bli berørt av avgjørelsen i PFU.
I slike tilfeller [hos oss] så er det viktig at vi viser til våre rutiner for behandling av slike saker, og at vi uten opphold beklager det inntrufne ovenfor de involverte. — Jeblad 27. aug 2008 kl. 17:39 (CEST)
Kunne vi lage en Mal som kunne settes inn på diskusjonsiden til artikkelen lik {{Blp}} der vi beklaget at usannheter var kommet inn i artikkelen? Nina 27. aug 2008 kl. 17:49 (CEST)
Hvorfor skal vi beklage hva andre skriver? Og hvordan skal noen beklage uten at det fremstår som de (eller andre brukere) har ansvar for å fjerne eller holde stoffet ute av artiklene? Btd 27. aug 2008 kl. 17:55 (CEST)
ingen grunn til bekymringEzzex 27. aug 2008 kl. 17:56 (CEST)
Det er mer enn en gang at en sak har eskalert, så jeg tror nok vi skal fortsette på den forsiktige linja vi har valgt. Hvis noen mener det er, eller bør bli, fritt frem for å legge inn slikt stoff så tror jeg de må ta det med Foundation. I det her tilfellet var det en sak som klart var over grensen, en dødsannonse med bilde av en kiste, og selv etter at fornærmede uttrykte at han ikke var fornøyd med beklagelsen så var VG lite villig til å følge opp. Det er først og fremst denne oppfølgingen, eller mangel på oppfølging, som er bakgrunnen for avgjørelsen i PFU. «[PFU] bekrefter at det systemet [Nettby] har med å fjerne innlegg er normalen, men at dette var en så spesiell situasjon at [Nettby] også burde publisert en beklagelse.» Av dette kan vi slutte at det finnes en grense hvor tilbakestilling av trolling ikke er nok, det bør gis en beklagelse. Hvis vi ikke gir en slik (og dette er nok regelen hos oss) så bør en slik beklagelse komme hvis den eller de fornærmede henvender seg til info-no@wikimedia.org (OTRS). Av det jeg har sett av mailveksling mellom de som tar mest slikt på OTRS, og de som er blitt fornærmet, så er de meget dyktige til å beklage det inntrufne der det er påkrevet og samtidig meget dyktige på å sortere ut det som er grunnløst. — Jeblad 27. aug 2008 kl. 18:41 (CEST)
Ingen mener det er fritt fram til å legge inn slikt stoff. Men det er ikke dermed sagt at vi skal beklage oss hver gang en skoleklasse leker med oss. Om noen absolutt vil ha beklagelse bør de gå på de som la inn teksten, eventuelt bør de henvende seg til WMF. ZorroIII 27. aug 2008 kl. 18:46 (CEST)
Her er to saker med samme problem, jfr. «Fra Wikinytt» over. Det er svært enkelt å endre innholdet i en artikkel, og det er ufravikelig at nettstedet har et ansvar for innholdet som formidles. En beklagelse til eventuelle fornærmede er ikke nok i slike tilfelle. SOA 27. aug 2008 kl. 18:59 (CEST)
Hvor mener du ansvaret ligger for oss om noe slipper gjennom? Foundation? ZorroIII 27. aug 2008 kl. 19:07 (CEST)
WMF har påtatt seg et stort ansvar som kunnskapsformidler. Formidling av informasjon medfører også ansvar for innholdet og følger av feil. SOA 27. aug 2008 kl. 19:21 (CEST)
Da foreslår jeg at vi henviser eventuelle saker dit. Vi er ikke kompetente til å vurdere slikt juridisk. Vi har heller ikke fullmakt til å uttale oss for noen andre enn oss selv. ZorroIII 27. aug 2008 kl. 19:24 (CEST)
Det juridiske ansvaret ligger der, men redaktøransvaret ligger nok hos byråkrater og administratorer som forvalter dette ansvaret. SOA 27. aug 2008 kl. 19:37 (CEST)
Uenig, admins og byråkrater har ikke noe redaktøransvar. ZorroIII 27. aug 2008 kl. 19:39 (CEST)
«Ærekrenkelser er kanskje det mest kjente eksempelet på at ytringer er regulert, jfr straffeloven 23. kapittel. Etter norsk rett er det forbudt å fremsette usanne påstander om andre. Sentralt i spørsmålet om hvorvidt det foreligger en ærekrenkelse, er derfor sannhetsbeviset, straffeloven §247 jfr §249. Visse former for krenkelse av æresfølelse formulert som skjellsord det ikke gir mening å føre sannhetsbevis for, vil også være straffbare.» Fra Ansvar for ytringer på nett – særlig om formidlerens ansvar av Jon Bing, side 35.
«Et særtilfelle vil være der nettverten bevist lar være å skaffe seg informasjon for å kunne hevde at han ikke handlet i forsett. Et eksempel på dette vil kunne være at nettverten lar være å åpne epost eller svare på henvendelser fra organisasjoner og lignende for ikke å bli gjort oppmerksom på eventuelt ulovelig innhold. Forsettelig uvitenhet fritar ikke for ansvar. Departementet presiserer for øvrig at det er viktig at man ikke må overstige grensene for hva som må regnes som en ren aktsomhetsvurdering og pålegge nettverten strafferettslig ansvar for uaktsomhet.» Fra Ot prp nr 4 (2003–2004) Om lov om endringer i lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester (Ehandelsloven) pkt 9.3.1.3.2 side 27 [5]
Det synes som det ligger et helt klart aktsomhetskrav på nettverter, selv om det i en annen tekst blir vist til «grov uaktsomhet» som kriterium. Hvorvidt våre patrollere, administratorer eller byråkrater faller inn under begrepet nettvert er ukjent, men jeg vil tro at i alle fall administratorer og byråkrater må påregne at de vil bli vurdert å være nettverter. Patrollere kan ikke slette og blokkere og jeg tror de dermed helt klart ikke er nettverter. Det er nok også relativt klart at en nettvert ikke er en redaktør, selv ikke byråkrater, og vi styrer klar av en serie problemstillinger knyttet til et slikt ansvarsforhold. — Jeblad 27. aug 2008 kl. 20:26 (CEST)
Nettvert er tjenestetilbyderen (WMF/eventuell webhost), og de opererer ikke i Norge og har heller ikke delegert noe slikt ansvar til noen av brukergruppene, så dette ser jeg ikke på som noe problem. Btd 27. aug 2008 kl. 20:42 (CEST)
Tja, ser ut som om det er to tolkinger av nettvert, hvor det noen steder refereres til nettvert som tjenestetilbyder og andre steder som tjenestetilbyders representant. Hva som er riktig tolking i denne spesifikke konteksten tror jeg må avklares av andre. Hvorvidt WMF faktisk har delegert ansvar er uvesentlig hvis det berøres av norsk lov. — Jeblad 27. aug 2008 kl. 21:25 (CEST)
Redaktørrollen er langt enklere å definere da denne kommer fra §436 i straffeloven «Ved redaktør av et blad eller tidsskrift forståes i dette kapittel den som treffer avgjørelser om skriftets innhold eller om en del av dette, enten han betegnes som redaktør eller som utgiver eller på annen måte.» Jon Bing sier videre «Det spiller naturligvis ingen rolle hva man kaller personen som har redaktørfunksjonen, det er funksjonen som utpeker den som etter straffeloven bærer redaktøransvaret.» Fra Ansvar for ytringer på nett – særlig om formidlerens ansvar av Jon Bing, side 115.
Ingen administrator bestemmer hva andre skal skrive, det administratorene gjør er å rydde. Dermed mener jeg at den rollen er avklart. Bing har også en passasje om situasjoner uten redaktørfunksjon på side 116 til 117. Dette er en beskrivelse som er nokså tett på Wikipedia
«Det bør straks understrekes at det på ingen måte behøver å være noe odiøst ved en løsning uten redaktør – et ikke upraktisk eksempel er at man har et nettsted for personer som samarbeider omkring et prosjekt. Her kan alle de samarbeidende partnerne selv laste opp notater, presentasjon mv uten at en av dem utøver noen som helst kontroll. Gruppen finner slik kontroll som unødvendig, ettersom ikke hvem som helst kan laste opp materiale til nettstedet, og det hersker tillit mellom partnerne. Enhver bruker kan på vanlig måte få tilgang til det opplastede materialet, men bare partnerne kan laste opp materiale. Det er en ikke uvanlig samarbeidsform for prosjekter mv.»
At han har vurdert internettbaserte prosjekter er vel da nokså klart.
«Man kan imidlertid snu argumentasjonen omkring redaktøransvaret på hodet. Man kan stille spørsmålet om hvorvidt ikke lovgivningen burde utformes slik at det f.eks. for nærmere angitte elektroniske medier forelå en en plikt til å foreta kontroller, altså etablere en redaktørfunksjon (aka administratorer). Dette ville da angi at den som står nærmest til å kontrollere innholdet, fikk et kontrollansvar. Så fikk det være opp til det enkelte tilfelle – som for papirbaserte medier – å vurdere hvorvidt denne plikten er oppfylt. Dette er imidlertid en mulighet som klart er avskåret i ehandelsloven §19.» Ett senere tillegg til seksjonen, antakelig en egenreferanse av Jon Bing.
Det kan jo synes som ene tolkingen av «nettvert» er umulig. Jeg skal se på om jeg får avklart dette i løpet av morgendagen. — Jeblad 27. aug 2008 kl. 21:43 (CEST)
Jeg tenkte på Wikipedia da jeg leste om denne saken. Jeg føler meg ikke kompetent til å si noe sikkert om hvor mye ansvar vi (Wikipedia/administratorene/Wikimedia foundation) har i slike saker. Men jeg tenker at vi sikkert kan beklage hvis det blir mye blest om en feilaktig omtale (sjikane og hva det måtte være), men at vi ikke bør gjøre det hver gang en artigkar skriver inn tøv om noen. Skal vi beklage for hver lille fillesak, så bidrar vi til at tøvet blir synlig, når det helst bør glemmes med en gang. Det er mye her i verden som ikke bør feies under teppet, men tilfeldig tøv fra skoleelever bør få så lite oppmerksomhet som mulig. Blue Elf 27. aug 2008 kl. 22:21 (CEST)
Spørsmålet er behandlet av Menneskerettsdomstolen i Strasbourgh, noe som vil skjerpe lovverket i blant annet Norge. Nettvertene får der redaktøransvar. SOA 27. aug 2008 kl. 22:37 (CEST)
Nettvert som nyord er vist vanskelig… Det ser ut som om gjengangeren på sidene til Regjeringen.no er at dette er hosting, mens det i Språknytt fra språkrådet er følgende «nettvert En nettvert er i en relativt stor grad til stede i et nettbasert forum og har flere funksjoner. Først og fremst ved å holde et ekstra godt øye med nye brukere, men også for å kunne korrigere og hvis det er ønskelig fjerne uønskede bidrag.» Dette var et innlegg av Håkon Styri i Ordsmia 2.8.2000. [6] Språkrådets tilråing fra juni 2002 er «community-ansvarleg: nettvert, redaktør, nettstammeansvarleg/-ansvarlig, nettgruppe-, nettsamfunn- (på Internett)». [7] — Jeblad 27. aug 2008 kl. 23:44 (CEST)
«Endring av hva som bør medføre sletting i debattene»[rediger kilde]
Pågående avstemning på ny administrator[rediger kilde]
Tenkte å minne på om at det på WP:A er det en pågående administratoravstemning. Det er ikke alltid like synlig å få med seg. Hvis man eventuelt skulle ønske å stemme, husk å les reglene for å stemme først. — Flums { d | b | @ } 27. aug 2008 kl. 23:45 (CEST)
Vi burde hatt en bedre diskusjonsmodus[rediger kilde]
Dvs. en bedre visningsmodus på diskusjoner. Slik det er nå synes jeg det er unødig «vanskelig» å skille de ulike innleggene fra hverandre. Hva med å opperere med to farger slik at annenhvert innegg har forskjellige farger. Vi kunne f.eks hatt lysegult og lyseblått, slik at det ble annhver farge. Kanskje burde vi i tillegg hatt en svak kontraststrek rundt. Jeg mener dette ville gi mye mer oversiktelig debatt-tråder. Ezzex 27. aug 2008 kl. 21:40 (CEST)
Du kan for eksempel ta en titt på fr:Discuter:Accueil. Noe slikt noe, med farger som passer bedre til bakgrunnsfargen vi har som standard her (ikke gul, altså), hadde kanskje bidratt til mer oversiktligere diskusjoner, ja. — H92 (d · b · @) 27. aug 2008 kl. 21:43 (CEST)
Det ble gjort et slikt forsøk for en tid tilbake og flertallet er imot disse fargene. Om en bruker kolon for innrykk så er det ikke vanskelig å skille innleggene. Nina 27. aug 2008 kl. 21:46 (CEST)
jo det er faktisk det hvis innleggene blir mange nokEzzex 27. aug 2008 kl. 21:50 (CEST)
Det er jo opp til hver enkel hvordan man vil ha det satt opp. Sånn ca. midt på Bruker:ZorroIII/monobook.css ligger oppsett ala det hos frwiki. ZorroIII 27. aug 2008 kl. 21:55 (CEST)
Presisering: Jeg mente ikke de grusomme gul- og rosafargene (selv har jeg satt mange navnerom til å ha hvit bakgrunn). Jeg mente kun en sånn ramme som legger seg til venstre og over et innlegg, basert på innrykk. — H92 (d · b · @) 27. aug 2008 kl. 21:59 (CEST)
Hvis dette er et problem for enkelte så kan det sikkert settes opp et style sheet som kan lastes inn som en tilleggsfunksjon. Sidene kan gis farger og innrykk gjøres tydeligere på en eller annen måte. Jeg har ikke tid til å involvere meg i noe slikt. — Jeblad 27. aug 2008 kl. 22:19 (CEST)
Gadget'en er nå tilgjengelig. Den består av et stylesheet med et fargevalg samt et javascript som «transformerer» både Tinget og Torget til diskusjonssider (legger inn ns-talk-klassen) slik at dette også gjelder på disse sidene. Jeg tok det samme fargevalget som fr:Wikipédia:Le_Bistro benytter.. Noen andre ønsker vedr. fargene? --Stigmj 27. aug 2008 kl. 22:31 (CEST)
En tanke som slo meg var at de som trenger noe slikt er synshemmede (jada en grov overforenkling), og dermed er det nok flere ting som kan være en hjelp enn kun å legge på noe farge. Det som skal skille ut de enkelte innleggene bør ikke bare være farge men også svertningsgrad på bakgrunnen. Det er også flere effekter som kan brukes for å synliggjøre hvor de enkelte innlegg avgrenses, slik som en alternerende bakgrunnsfarge. Noe slikt får en ikke til kun med stylesheets. For noen fungerer enkelte effekter mens for andre blir dette bare visuell støy. I tillegg kan en nok forvente at en del av de aktuelle brukerne har problemer med enkelte farger. I tillegg bør vel dette beskrives i Wikipedia:Svaksynte. — Jeblad 27. aug 2008 kl. 23:25 (CEST)
En herlig forbedring (FF 3.01). Takker. — Galar71 28. aug 2008 kl. 14:33 (CEST)
Ok, men, mener du alvorlig at de artiklene er gode nok til at vi kan drive slik egenreklame som det der? Vi har da et lavere antall gode artikler enn solkorsene og de andre dingsene angir?
For Interwiki er et inter-wiki(!)-prosjekt som bør håndteres sentralt. ZorroIII 18. aug 2008 kl. 20:32 (CEST)
KEN 26. aug 2008 kl. 13:13 (CEST)