Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-12

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Merkverdighet i statistikk[rediger kilde]

Det er en uregistrert bruker som har en helt ekstraordinær aktivitet

Statistikken er for omtrent siste måned i artikkelrommet og uten mindre endringer. Tallene er produsert av verktøyet til gribeco. — Jeblad 1. mar 2008 kl. 15:36 (CET)

Hvorfor er dette egentlig merkelig? Vi har jo mange anonyme med høy aktivitet.--Harry Wad (HTM) 1. mar 2008 kl. 16:00 (CET)

Har vi? — Jeblad 1. mar 2008 kl. 16:59 (CET)

Ja jeg kjenner da to som er veldig aktive her på no.wp og en som er sånn litt aktiv, derfor regner jeg med at det finnes flere. --Harry Wad (HTM) 1. mar 2008 kl. 17:11 (CET)

Jeg aner ikke hvem denne uregistrerte brukeren er, men jeg har lagt merke til ham, fordi han redigerer mye (blant annet i årsartiklene) og fordi det er fornuftige ting han (eller hun) legger inn. Og det er jo tross alt det viktigste. Blue Elf 1. mar 2008 kl. 18:08 (CET)

Vi har et KJEMPEproblem! Not. Hva er målet med denne overskriften? Skal vi "oute" brukeren, finne ut hvem det er? Skal vi blokkere den? Hva er poenget? Kreft 1. mar 2008 kl. 19:02 (CET)

Jeg har også lagt godt merke til denne anonyme brukeren, og flere av oss har oppfordret til å registrere, men brukeren ser ikke ut til å svare. Brukeren gjøret veldig bra arbeid. Poenget med denne tråden, Kreft, er at det er uvanlig at anonyme brukere også bidrar mye. Det er ikke snakk om å oute noen som helst. — H92 (d · b · @) 1. mar 2008 kl. 19:12 (CET)

Så er det uvanlig. Hva videre? Hva oppnås med å påpeke det her? Kreft 1. mar 2008 kl. 19:17 (CET)

Jeg mener at det er en uting at vi skal mase på at folk bør registrere seg. Jeg ser faktisk ikke bare fordeler av registrering.--Harry Wad (HTM) 1. mar 2008 kl. 19:20 (CET)

Jeg har akkurat registrert meg, men jeg skjønner ikke denne diskusjonen. Hva er problemet med at vi redigerer mye uten å registrere oss? Overskriften her må jo tolkes som en bekymringsmelding, denne brukeren redigerer mye og må ha urent mel i posen? Jeg skjønner ingenting. Kreft 1. mar 2008 kl. 19:25 (CET)

Det er ikke egentlig et problem. Det som betyr noe er at som registrert vil vi som sjekker redigeringer ha en enklere jobb fordi du som registrert snart vil være velkjent. Det ble forøvrig ikke tatt opp her som et problem men som en merkverdighet. Haros 1. mar 2008 kl. 19:28 (CET)

Det er ikke bare problemer som må løses som tas opp på Tinget, vi tar også opp hyggelige ting, endringer som påvirker oss på noen måte og også ting vi syns er litt rart. -- Hans-Petter 1. mar 2008 kl. 20:26 (CET)

Det har tidligere vært særdeles uvanlig med store mengder gode bidrag fra uregistrerte, mens det ikke har vært direkte uvanlig med store mengder vandalisme. Det ser ut som om det finnes en og annen proxy hvor det er en del trafikk av gode bidrag, og det kan se ut som om dette for en stor del er høyere studiesteder. Det som er uheldig med uregistrerte som bidrar i så stor skala er at de påfører andre brukere en betydelig meroppgave ved at deres bidrag må patruljeres manuelt. I dette tilfellet ser det ut som om det er en betydelig og vedvarende aktivitet som har likhetstrekk over lang tid så jeg tror det er snakk om en og samme bruker. Aktiviteten er også betydelig, det er snakk om hele 3737 bidrag fra 1. desember 2007. Etter noen runder på enkeltdager tar aktiviteten seg opp og blir liggende på et permanent høyt nivå. Jeg har samme mengde bidrag over omtrent samme tidsrom, Ctande har samme siden 23. januar, Harry Wad har tilsvarende med bidrag siden 3. aug 2007. Jeg synes det står respekt av aktiviteten, selv om jeg ikke aner hvem det er. — Jeblad 1. mar 2008 kl. 20:37 (CET)

Ja det er utrolig bra av denne bidragsyteren, men så merkelig syns jeg det fremdeles ikke at det er.

Jeg syns det derimot er mer merkelig at så mange frivillig har bidratt med flere millioner artikler gratis på prosjektet totalt. Vi merker jo ellers lite til dugnadsånden i denne kommersielle tidsalderen. --Harry Wad (HTM) 1. mar 2008 kl. 21:14 (CET)

Du kan så si, men heldigvis er dette noe alle og enhver får nytte av. Også er det jo lærerikt å skrive. :-) Mvh Tpb 7. mar 2008 kl. 22:15 (CET)

Kategori:Actionfilmer vs. Kategori:Spenningsfilmer[rediger kilde]

Flyttet fra Brukerdiskusjon:Lipothymia

[Til Lipothymia]: hvorfor fjerner du katgorien actionfilmer på så mange filmer? Særlig når de er actionfilmer. --Ezzex 1. mar 2008 kl. 19:09 (CET)

Det samme lurer jeg på! Actionfilmer er et godkjent norsk ord[1] og helt greit å bruke. Ser du flytter mange filmer til kategori:spenningsfilmer i stedet. Dette er ikke nødvendigvis det samme som actionfilmer. Spenningsfilmer er nærmere thrillerfilmer i definisjon, men likevel ikke det samme. Mvh Kjidel 1. mar 2008 kl. 19:26 (CET)

har litt problemer med kategorien spenningsfilm da det er en veldig vid kategori. Jeg bruker det bare når intet annet passer og det er skjelden. En actionfilm er ikke nødvendigvis en spenningsfilm. OG HVOR ER DET BLITT AV KATEGORIEN ACTIONFILM???--Ezzex 1. mar 2008 kl. 19:39 (CET)

Ezzex:Den er erstattet av Kategori:Spenningsfilmer.

Lipothymia: Vil påpeke at det er forskjell mellom Språkrådets avløysarordliste og Språrådets anbefalinger. At spenningsfilm er ført opp i avløysarordlista gjør det ikke mer korrekt. Er det mulig å flytte kategoriene tilbake? --Eivind (d) 1. mar 2008 kl. 19:39 (CET)

(konflikt)Jeg vet ikke om du er klar over det, men det har de siste dagene blitt gjort en kjempejobb av flere med strukturering av kategoriseringen av filmer. Se både min og ezzex' diskusjonsside, hvor det var enighet om å bruke kategoriene amerikanske actionfilmer, actionthrillere, actionkomedier osv. Da føles det veldig overkjørende når du kommer og omkategoriserer uten å forhøre deg med noen først. Jeg har flyttet tilbake artikkelen actionfilm dit den hørte hjemme. Om noen andre endringer skal skje bør det først oppnås enighet blant de involverte filminteresserte bidragsyterne. Mvh Kjidel 1. mar 2008 kl. 19:42 (CET)

Det er ikke meningen å overkjøre andre brukere. Jeg var ikke klar over at det nylig er gjort omstrukturering av kategori-treet for filmer. På et norsk-språklig nettsted bør man bruke norske ord, i den utstrekning det finnes norsk terminologi som er dekkende. Språkrådet angir spenningsfilm som avløserord for det engelske actionfilm, og jeg kan ikke se at det ikke er dekkende. Det gir ikke mening at man skal ha to likelydende kategorier, hvorfor jeg har flyttet alle artikler over i en kategori, dvs. kategorien spenningsfilmer, og har slettet kategorien actionfilmer. For at flest mulig skal bli gjort kjent med en eventuell videre dialog om denne problemstillingen, foreslår jeg at dette foregår enten i kategori-diskusjonen eller på Tinget. --Lipothymia 2. mar 2008 kl. 09:43 (CET)

spenningsfilm er et elendig forslag og tilhører en kategori som er så vid at den ikke er en kategori. Norsk språkråd skal man ta med en stor klype salt (som jeg forøvrig misstenker for å drive politisk agitasjon her). Actionfilm er et veldig innarbeidet ord og det bør absolutt være en kategori. Spenningsfilm er dessuten ikke en passende oversettelse av actionfilmer--Ezzex 2. mar 2008 kl. 18:22 (CET)

Jeg er enig i at det ikke er noen grunn til å ha to så likelydende kategorier som actionfilmer og spenningsfilmer, men jeg synes ikke de dekker hverandre helt. Spenningsfilm blir for meg for vagt, og da ordet action er et godkjent norsk ord ser jeg ingen problemer med det. Jeg henstiller til en flytting av alle filmer i Kategori:Spenningsfilmer tilbake til Kategori:Actionfilmer. Er det et stort problem for noen? Motsatt er nemlig et problem for en del brukere (les: filminteresserte brukere). --Eivind (d) 2. mar 2008 kl. 16:49 (CET)

Språkrådet er til for å gi råd. Alle rådene er ikke like gode. Mye av språkrådets arbeid er politisk motivert og når politikk involveres i rådgivningen, så bør man være ekstra oppmerksom. «Spenningsfilm» er ikke nødvendigvis en dekkende kategori for actionfilmer. Kjetil2006 2. mar 2008 kl. 19:30 (CET)

I tillegg kan også en dramafilm ofte være en spenningfilm. Thrillere og skrekkfilmer kan også sees som spenningsfilm. Norsk språkråd driver politikk, og jeg misstenker at de bruker wikipedie som en av slagarenaene. Jeg synes dessutewn det er veldig arrogant av et lite elitistisk råd å forsøke å tre konstruerte ord nedover ørene på folk flest når de ordet ikke verken likes eller brukes --Ezzex 2. mar 2008 kl. 20:09 (CET)

Jeg skrev et innlegg om dette på diskusjonssiden til actionfilm tidligere i dag. Reposter det her for sammenhengs skyld.

«Spenningsfilm er langt ifra et dekkende norsk ord, men snarere et konstruert ord som så godt som aldri er i bruk. Actionfilm er tatt inn i det norske språket på lik linje med Internett, hamburger, roastbeef, bacon og campingvogn. Se bare her og her. Kan du fortelle meg hvorfor spenningsfilm gir 0 treff i ordbøkene? Fordi det er et ord som ikke brukes. Om vi skulle fulgt språkrådets avløserordliste ville vi fått artikler som verdensveven, prateprogram, kringlyd, ståoppkomedie, styrespak, jobbskaper og forhandlerrettssamarbeid. Det er ikke dermed sagt at det er dette som er mest korrekt! Vi følger gjerne språkrådet på wikipedia, men IKKE språkrådets forslag til avløysarord. Mvh Kjidel 2. mar 2008 kl. 11:23 (CET)»

Mvh Kjidel 2. mar 2008 kl. 19:40 (CET)

Vi er nok enige. Jeg liker ikke at WP konsekvent benytter språkrådet som en fasit. Konjakk, sjampanje, pøbb og taksi er noen av de horrible eksemplene som kommer fra dette rådet. Kjetil2006 2. mar 2008 kl. 19:48 (CET)

støttes 100%--Ezzex 2. mar 2008 kl. 20:11 (CET)

Jeg har ingen sterke formeninger, men undersøkte litt. Action er faktisk et norsk ord, underlig nok kan man si, men det er for at det ikke er tilpasset norsk, men overtatt direkte fra engelsk. Hvis vi slår opp så får vi følgende: action m ubøy (utt aksjæn; eng., sm o s aksjon) spenningsfylt, dramatisk handling. Også actionfilm finnes. Merk at betydningen av action er faktisk spenning. Spenningsfilm er da ikke feil, men faktisk ganske synonymt. Slår vi opp spenning får vi intens interesse, spent uro, engstelse vente i stor s- / evne til å holde interesse, forventning spent.

Det er en god språkpolitikk for Wikipedia å forsøke å finne gode norske ord. Det er fortsatt slik at norsk er et egnet språk for kommunikasjon. I dette tilfellet synes det som begge parter har rett. Derimot argumenteres det noe odiøst. Det er ingen grunn til å slå Språkrådet med hartkorn. Vi står bedre med et språkråd enn uten. Mye klokt kommer fra Språkrådet. At man også forsøker å hevde sitt syn med argumenter er bedre enn å gjøre det samme uten argumenter. At spenning skal være «elendig» som det hevdes over er ikke spesielt overbevisende, heller ikke at det er et «vidt» ord mens action tilsynelatende skal være et «presist» ord. Jeg vil si at begge er noenlunde likeverdige, og det beste hadde nesten vært å kalt kategorien for «Action- og spenningsfilmer», skjønt har den ulempen at det er langt lengre. --Finn Bjørklid 2. mar 2008 kl. 20:32 (CET)

«Action- og spenningsfilmer»: dette ser ut som to kategorier samlet i ett (selv om det skal være èn kategori). Jeg skjønner ikke hvorfor enkelte unødig skal drive å problematiske dette ytterligere når actionfilm i flere tiår har vært et innarbeidet ord i Norge både skriftlig og muntlig. Som før sagt er spenningsfilm en veldig vid kategori som vel kan romme både drama, skrekk, thriller, krim, action og sceincefiction-fim. --Ezzex 2. mar 2008 kl. 21:08 (CET)

Ja, jeg er enig i at spenning ikke er en riv ruskendes gal betegnelse for actionfilmer. Derfor mener jeg at det tyngste argumentet er at filmene på folkemunne mest sannsynlig hovedsakelig blir kalt for actionfilmer, og ikke spenningsfilmer. --Eivind (d) 2. mar 2008 kl. 20:37 (CET)

Hvis det har oppstått et inntrykk av at Wikipedia «konsekvent benytter språkrådet som en fasit» kan jeg berolige med at det ikke er tilfelle. Wikipedia har tvert imot alltid utmerket seg gjennom å følge vanlig språkbruk og basert seg på flere kilder enn Språkrådet til dette, enten det gjelder andre leksika, pressespråk, internettspråk, bøker eller andre normeringsinstanser enn Språkrådet. Actionfilmer virker som en bedre og mer presis betegnelse enn spenningsfilmer.Kph 2. mar 2008 kl. 21:12 (CET)

Er enig i at av de to er actionfilmer det navnet som virker som det mest vanlige og at det er det vi bør bruke som navn på kategorien. Zaarin 2. mar 2008 kl. 21:38 (CET)

Actionfilm er et godt norsk ord på linje med offside og fjernsyn. Det er derfor opplagt at vi bør ha kategori Actionfilmer. Vennlig hilsen --Jarvin 2. mar 2008 kl. 21:44 (CET)

Er enig med de tre over meg her. En actionfilm kan være en spenningsfilm - men det er ikke selvsagt. Noorse 2. mar 2008 kl. 22:40 (CET)

Ikke selvsagt?

Jeg forsøker å bli flinkere å undersøke ting, så nå slo jeg opp i Wikipedia (et utmerket leksikon - kan anbefales!) og der fant jeg actionfilm. Aha! tenkte jeg. Og hva sier Wikipedia om spenningsfilm? Jo, det er en redirigering til actionfilm. Fram og tilbake. Like langt. Ordene er altså synomyme, også i henhold til Wikipedia. Jeg vil nær si selvsagte. Da er det bare å velge ett av dem, og siden artikkelen for det ene allerede eksisterer kan man like godt velge det som kategori. --Finn Bjørklid 2. mar 2008 kl. 23:41 (CET)

Nope - ikke selvsagt :) En spenningsfilm kan være i mange andre genres og ;) og om vi har en redirect der, tror jeg det bør forandres noe... Tenke seg til at vi har feilinformasjon? Ojojojoj!Noorse 3. mar 2008 kl. 00:08 (CET)

Jeg ser at jeg er i håpløst mindretall, og bøyer av. Men - hva skal vi gjøre med kategoegrien Kategori:Spenningsfilmer? Jeg mener det er uhensiktsmessig at man opererer med to kategorier som (for meg) nærmest betyr det samme. --Lipothymia 2. mar 2008 kl. 23:37 (CET)

Det er mulig at vi kan få hjelp fra engelsk WP i dette tilfellet. Spenningsfilm, er jo en bred kategori som kan benyttes som en samlekategori for blant annet actionfilmer. Kjetil2006 3. mar 2008 kl. 00:04 (CET)

synes egentlig det er unødvendig å bruke det som en samlekategori siden Actionfilm, thrillersfilm osv er såpass kjente kategorien. Action er jo dessuten en hovedkategori, mens action-drama, krimkomedie osv er subfilmkategorier--Ezzex 3. mar 2008 kl. 00:49 (CET)

Basert på heilt personlig synsing ville jeg si at de to begrepene er langt fra sammenfallende. Det finnes en rekke spenningsfilmer (f.eks flere av Alfred Hitchcock) som har svært lite action. Samtidig finnes det mange actionfilmer (f.eks en del med utagerende bilkjøring) som knapt kan sies å være særlig spennende. Om dette betyr at vi bør ha begge kategoriene, er jeg derimot usikker på. Hilsen GAD 3. mar 2008 kl. 07:39 (CET)

Hitchcocks filmer er stort sett thrillere. Noe som direkte oversatt betyr spennende (thrilling). Kategori:Spenningsfilmer interwikilenkes ikke til action films, men til thriller films. Coincidence? I think not!

Men det blir uansett feil å bruke oversettelsen spenningsfilmer om thrillere. Enig med Ezzex, Noorse og flere. Mvh Kjidel 3. mar 2008 kl. 07:53 (CET)

Isteden for å lage en definisjonsdebatt basert på håndsopprekking hvor man er enig med den, og med den, og med den, men iallfall ikke med den, bør artikkelen actionfilm ha en skikkelig definisjon på hva actionfilm er. Og om man mener at spenningsfilm ikke er synonymt bør det også defineres klart. Det er mye enklere å lese dette i en artikkel enn hva som kanskje befinner seg i noens hoder. --Finn Bjørklid 3. mar 2008 kl. 10:07 (CET)

For meg gir ihvertfall spenningsfilm sterkere assosiasjoner til en thriller og muligens også littegranne skrekk, mens en actionfilm for meg er mer typisk eksplosjoner og full rulle, slik som Die Hard-serien, Rambo-serien etc. Sikkert ikke noe dypt innlegg, men dersom min oppfatning er ganske gjengs vil jeg si det er relevant i den forstand at det er forståelsen av språkbruken. Jeg føler ihvertfall at spenningsfilm er i dårlig samsvar med actionfilm. — Galar71 3. mar 2008 kl. 10:12 (CET)

Ikke for å være ufølsom, men det er mer hendig med to definisjoner, og ikke assosiasjoner og hva man føler. Jeg har også noen private antagelser, men i et leksikon bør kunne sette avgrensninger mellom to begreper. Hvis ikke er de synonyme. --Finn Bjørklid 4. mar 2008 kl. 01:15 (CET)

Så hvem skal avgjøre hvilke filmer som er spenningsfilmer? Vi kan ikke opprette en sjanger på siden av det som står på covers o.l. og velge ut filmer selv... Btd 4. mar 2008 kl. 11:34 (CET)

Språkrådets avløserordliste har satt „spenningsﬁlm“ og „voldsﬁlm“ som avløserord for „actionﬁlm“. Det er etter min mening helt på trynet. Greit med norsk fremfor engelsk, men hverken „spenning“ eller „vold“ er synonymt med „action“. Det er et par av disse alternativene på avløserordlisten som er helt latterlige og som vi skal være forsiktige med å bruke, f.eks. „programlus“ for „bug“, „tangentfjøl“ for „keyboard“ og „øyeblyant“ for „eyeliner“. Generelt sett må man bruke sunn fornuft når man ønsker å bruke denne listen (gjelder for så vidt ikke dette tilfellet, da dette ikke er like ekstremt). — H92 (d · b · @) 4. mar 2008 kl. 18:39 (CET)

Dette forslaget og en rekke andre sier det meste om norsk språkråd. En person uttalte at "Vi står bedre med et språkråd enn uten", men den påstanden kan jeg ikke si meg enig i sånn uten videre--Ezzex 4. mar 2008 kl. 19:06 (CET)

Husk også at språkrådet sitt avløysarord for actionfilm er «spenningsfilm, valdsfilm/voldsfilm». Det burde brukes like mye (eller lite) som «glattis (glættis), smudi» om «smoothie» Kjetil2006 4. mar 2008 kl. 20:36 (CET)

Enhver som foreslår «glattis» for «smoothie» befinner seg på nettopp den.

(Og hva fanger man egentlig i «konteiner»?) — the Sidhekin 4. mar 2008 kl. 20:50 (CET)

Dere er vel de samme menneskene som grøsser over at man snakker om sjåfør og drosje, heller enn chaffeur og droscha? Kanskje dere skal lufte fordommer og tvangstanker et annet sted? --Ekko 5. mar 2008 kl. 09:07 (CET)

«Chauffeur», takk! Og tvangstanker lufter jeg allerede med terapeutene mine. — the Sidhekin 5. mar 2008 kl. 09:33 (CET)

«Taxi-chauffeur» er helt ok. Kjetil2006 5. mar 2008 kl. 21:31 (CET)

Noe jeg reagerer på er „verdensveven“ (ja jeg setter det faktisk i kursiv). I det hele tatt å oversette „web“ med „vev“ i internettsammenheng er jo ganske teit. Jeg legger også merke til at „eyeliner“ kan oversettes med „kajal“, men jeg – uten å være lærd innen emnet – trodde da virkelig at „kajal“ er en sånn tang man buer øyevippene med? — H92 (d · b · @) 5. mar 2008 kl. 21:51 (CET)

En kajal er en eyeliner i blyantform, ifølge familiens yngste damer. En obligatorisk bestanddel av morgentoilettet. Guaca 6. mar 2008 kl. 08:38 (CET)

Ordboken min fra før dataalderen sier «web [web] sb stoff, tøy; vev;». Hvordan ville du ha oversatt «web» slik at man opprettholdt et klart skille mellom (inter)nettet og world wide web? «Veven» er i mine øyne en meget god oversettelse. --Kjetil_r 6. mar 2008 kl. 14:55 (CET)

Actionfilm er helt klart det mest innarbeidede ordet. En rask titt på et relevant DVD-omslag bekrefter dette. Likevel er det en viss problematikk knyttet til prioritering av norske ord. Selv valgte jeg å skrive en artikkel om selskapsgjennomgang, som er et godkjent norsk ord for denne typen forretningsaktivitet, selv om det klart mest begrepet er due diligence. Det viktigste er at folk forstår hva slags film det dreier seg om. Personlig forstår jeg både «actionfilm» og «spenningsfilm» (og det tror jeg dere andre gjør også), så jeg stiller meg likegyldig. Spørmålet er hva man skal oversette «thriller» til hvis man oversetter «actionfilm» til «spenningsfilm». Både Bokmålsordboka og Clue definerer en «thriller» som en «spennende film/bok». Mvh Tpb 7. mar 2008 kl. 22:33 (CET)

Meldingen om "Redigeringskonflikt" slått av?[rediger kilde]

Tidligere fikk jeg en melding hvis jeg var i redigeringskonflikt i en artikkel, men ikke i det siste. Dette førte til at jeg kom i skade for å gjenopprette en tulle-artikkel som ble slettet mens jeg la inn ((Hurtigslett)). Er dette rusk i maskineriet, eller er det bevisst forandret? Det virker som om meldingen kommer ved redigeringskonflikt her på Tinget.193.216.225.242 5. mar 2008 kl. 23:58 (CET)

Hvis du trykker lagre siden, og en annen har slettet siden i mellomtiden får du ikke en redigeringskonflikt-melding. Du får en annen melding der du må krysse av en boks for å gjenopprette den. — H92 (d · b · @) 6. mar 2008 kl. 17:31 (CET)

Det stemmer ikke. Jeg fikk ikke noen melding da jeg trykte på «Lagre siden», den ble bare gjenopprettet (kanskje fordi jeg er uregistrert?). Tidligere (i januar) fikk jeg meldingen du refererer til, men ikke i det siste. I tillegg: slik det fungerer nå, blir mine endringer forkastet (uten noen melding om redigeringskonflikt) hvis den er redigert av en annen bruker i mellomtiden. 193.216.225.242 7. mar 2008 kl. 09:37 (CET)

Wikitreff onsdag 5. mars[rediger kilde]

Det blir Wikipedia:wikitreff onsdag 5. mars på utestedet «Ved broen» (hjemmeside kart) i Vika. Det er bak Vika Atrium i det som kalles Vestbanealléen. Gateadressen er Løkkegangen 1. Se etter de gamle broene inne i kvartalene. — Jeblad 28. feb 2008 kl. 14:32 (CET)

Når på dagen hadde du tenkt? --Frodese 2. mar 2008 kl. 09:12 (CET)

Tiden blir fra 1800-1900 og utover kvelden. — Jeblad 2. mar 2008 kl. 10:08 (CET)

Skulle gjerne tatt en tur men er for tiden i Tallinn. mvh - Ulf Larsen 2. mar 2008 kl. 11:51 (CET)

Jeg er i Oslo-området fra tirsdag til onsdag kveld/ettermiddag. Mulig jeg får tatt meg en liten tur, litt avhengig av når flyet går hjem igjen. Hvordan ligger det an med oppmøte? Er det noen som vet de har tenkt å ta turen? Vet noen om det finnes oppbevaringsbokser f.eks. på Oslo S som er store nok til en halvstor koffert? — Galar71 3. mar 2008 kl. 14:06 (CET)

Jeg skal innover i forbindelse med OECDs generalsekretærs besøk til Norge den dagen. Muligens tar jeg en tur, og ja det er store oppbevaringsbokser på Oslo S. --Harry Wad (HTM) 3. mar 2008 kl. 14:46 (CET)

Blir jeg ikke _for_ smittefarlig, tar jeg turen, om ikke for annet enn å drepe noen basiller Paaln 3. mar 2008 kl. 19:53 (CET)

Takk for en koselig kveld, «Ved brua» var et bra sted. --Harry Wad (HTM) 8. mar 2008 kl. 02:51 (CET)

Ja, må si meg enig. Det var kjekt å treffe noen andre wikipedianere for en gangs skyld. God mat også. Synd jeg måtte gå såpass tidlig. — Galar71 8. mar 2008 kl. 12:14 (CET)

Hyggelig å treffe folka igjen! — Jeblad 8. mar 2008 kl. 12:25 (CET)

Hvorfor ikke skrive et lite referat slik at vi som ikke var der, kan inspireres til å komme en annen gang? --Harald Haugland 8. mar 2008 kl. 12:50 (CET)

Jeg spiste først et godt steinbitmåltid. Nei, det var veldig hyggelig, og det ble vel diskutert om løst og fast. Inspirerte ihvertfall til gjentagelse for meg, bare synd jeg så sjeldent er i Osloregionen, ihvertfall når det er wikitreff. — Galar71 8. mar 2008 kl. 14:35 (CET)

Jeg var også tilstede for å vise ansiktet. Vi var vel fem, eller seks med kompis av av John. --Finn Bjørklid 8. mar 2008 kl. 14:39 (CET)

Navn på pasienter i artikler om sykdom[rediger kilde]

I det siste er det noe bortimot en redigeringskrig på Aspergers syndrom der det er lagt inn og fjernet opplysning om at spesielle personer antas eller sikkert oppgis å ha diagnosen. Det må være et overgrep å identifisere pasienter på denne måten. Jeg håper det går an å få konsensus på Tinget om det, og jeg håper vi slipper pasientnavn i sykdomsbeskrivelser. --Reodor 6. mar 2008 kl. 02:31 (CET)

Du har min fulle støtte i dette. Jeg har tilbakestilt artikkelen til din versjon og beskyttet den slik at vi kan få diskutert dette uten pågående redigeringskrig. Haros 6. mar 2008 kl. 07:39 (CET)

Hva angår levende eller nylig døde personer: Ut med det. Har vi ikke politikk på sånt?

(Og for ordens skyld: Hva angår fiktive eller historiske personer: Tvilsom relevans, men jeg ville høre på argumenter.) — the Sidhekin 6. mar 2008 kl. 07:50 (CET)

Regler for slikt bør avledes fra våre generelle, og som et minimum må vi da ha solide referanser på det. I tillegg så skriver vi med et langtidsperspektiv, og bør være forsiktig med informasjon om privatpersoner som kan være sensitiv. Så selv om vi HAR referanser og KAN, så betyr ikke det at vi SKAL legge slik informasjon i artikler her. Samtidig kan vi ikke begrense oss fra å legge ut opplysninger som er offentlig kjent og som er relevant, et slikt eksempel kan f.eks være at Kjell Magne Bondevik hadde psykiske problemer. Det er noe som er svært kjent (blant annet omtalt i Aftenposten) og er helt relevant, da det fikk konsekvenser for Bondeviks politiske arbeid.

Utfra dette mener jeg det skal sterke grunner (og gode kilder som underlag, med det mener jeg aviser som Aftenposten, nyhetsorganisasjoner som BBC osv - IKKE en tilfeldig blogg!!!) om vi skal angi at personer har en sykdom, men vi kan ikke utelukke det. mvh - Ulf Larsen 6. mar 2008 kl. 08:03 (CET)

Enig at det kan være relevant å ha med i artikler om viktige/historiske personer, men da i artikkelen om personen og ikke i artikkelen om sykdommen. Det tilfører ingenting til artikkelen om aspergers syndrom å vite hvem som hadde sykdommen, mens det derimot kan være av interesse for artikkelen om personen hvis det begrunner hans handlinger eller på noen måte har hatt innvirkning på dens personens viktighet eller historiske betydning. F.eks. er Kjell Bondeviks psykiske problemer av interesse fordi han var statsminister, og hvis vi har godt belegg for å skrive det så er det ok. Så jeg mener at alle navn skal vekk fra artikler om sykdommer (selvfølgelig ikke oppdagere etc.). --Eivind (d) 6. mar 2008 kl. 08:21 (CET)

Enig i dette. Det er forskjell på en biografi og en sykdomsartikkel. I det siste tilfelle skal det svært sterke grunner til å nevne navn. I en biografi kan det nevnes når det er relevant, men der skal det også utvises forsiktighet. Haros 6. mar 2008 kl. 08:32 (CET)

Årsaken til at eksempler på «pasienter» er tatt med unntaksvis i dette tilfellet, er at disse personene er høyst bemerkelsesverdige. Personene er historiske og suverene innen sine virkeområder. Dette sier altså noe om «diagnosen» og burde ikke komme i konflikt med personvernet sånn sett. --SOA 6. mar 2008 kl. 09:11 (CET)

Et leksikon burde kunne si noe om diagnosen uten å dra frem historiske personer hvis handlinger/bragder/liv alltid vil være gjenstand for diskusjon. Jeg mener vi bør holde oss til fakta om sykdommen i en sykdomsartikkel, med unntak av særdeles spesielle tilfeller. --Eivind (d) 6. mar 2008 kl. 09:17 (CET)

I en artikkel om Jahn Teigen kan det kanskje nevnes at han er plaget av leddgikt, men han har ingenting å gjøre i en artikkel om sykdommen. Det vil kun være i sære historiske tilfeller at det bør forekomme unntak (jeg kommer ikke på noen..) Mr. Hill 6. mar 2008 kl. 10:52 (CET)

Keiser Claudius? --Finn Bjørklid 6. mar 2008 kl. 13:59 (CET)

EivindJ har helt rett. Det skal veldig mye til for at en person er interessant i en artikkel om en sykdom. Da jeg tilfeldigvis for noen uker siden kom innom den diskuterte artikkelen ble jeg bare rett og slett flau over oppramsingen av peroner man _antar_ har denne sykdommen og jeg fjernet alle bildene [2] (med Michael Jackson i infoboksen!) og ba om referanser på andre påstander. Jeg var veldig glad da Reodor fjernet resten [3]. En evt. sykdomsbeskrivelse hører evt. hjemme i selve biografien, og da skal det være ekstremt godt dokumentert og relevant. nsaa 6. mar 2008 kl. 15:05 (CET)

Det er godt å ha fått så mye støtte. Det kan vel være aktuelt med beskrivelse av en sykdom i en biografi, men da må vedkommende være eller ha vært helt åpen om sykdommen i tillegg til at den forklarer eller illustrerer noe vesentlig med personen. Jeg har fått beskrevet dilemmaet en lege hadde da det ble klart at hans pasient, som var svært aktiv i pasientforeningen for sykdommen, egentlig hadde feil diagnose. Dette blir vel et argument for at terskelen bør være høy mot å knytte en biografi til en diagnose. --Reodor 6. mar 2008 kl. 18:12 (CET)

Det var ganske vill spekulasjon i artikkelen om Aspergers syndrom. Det er en nokså komplisert prosess å stille diagnosen. Man kan i mange tilfeller rimelig lett se en del klassiske symptomer, men om det dreier seg om Aspergers, ADHD, ADD, Tourettes syndrom, OCD, bipolar lidelse, schizofreni, autisme (høyt fungerende) eller enkelte mindre vanlige lidelser er svært vanskelig å avgjøre selv når man observerer personen direkte. Å spekulere over hvorvidt en forlengst avdød person hadde lidelsen kan være underholdende i en artikkel om personen det gjelder; å gjøre det om en nålevende person er smakløst og svært uheldig. Når man i tillegg presenterer dem i artikkelen om lidelsen med bilde vil en leser som ikke kjenner problematikken og som bare skummer gjennom bildetekstene lett sitte igjen med et inntrykk av at dette er sikre diagnoser. I artikkelen om personer som er knyttet til slike lidelser bør man holde seg til tilfeller hvor personen selv har stått frem og gjort noe ut av det, f.eks. Stephen Fry som har laget et program om bipolaritet eller Pelle Sandstrak som holder foredrag og har skrevet bok om sitt liv med Tourette. Andre kan få ha sine diagnoser i fred, og i hvert fall ikke få tildelt diagnoser de ikke engang har. Cnyborg 6. mar 2008 kl. 18:36 (CET)

Reodor og Nyborg har vel sagt det som bør sies, vil bare si at dette vel må være en bastant regel, at man aldri kopler mennesker og medisinske diagnoser uten at de sjøl har vist tydelig at de ønsker en sånn kopling. I tillegg bør jo opplysninga være relevant for artikkeln. --Ekko 6. mar 2008 kl. 21:37 (CET)

Nå begynner denne diskusjonen å skli helt ned på Felgen. Andre språk på wp presenterer disse personlighetene og gir dem diagnosen Aperger, noe som kan tyde på at syndromet ikke er en sykdom i tradisjonell forstand men derimot en personlig egenskap som har brakt dem fremgang i samfunnet. --SOA 7. mar 2008 kl. 09:42 (CET)

Så langt jeg kan se har hverken den engelske eller hebraiske artikkelen (begge utmerket) funnet behov for å dra frem personer ... heller ikke tysk eller spansk, ut ifra mine språkkunskaper. Generelt sett er det få andre wikipediaer som har nevnt navn i sine artikler om Aspergers syndrom, og der hvor det er gjort (svensk og dansk f.eks.) er det omstridt og diskutert, og her er også det hele i langt mindre skala enn det var her. Jeg ser absolutt ingen positive sider ved å dra frem personer i artikkelen om en personlighets- og atferdsforstyrrelse. --Eivind (d) 7. mar 2008 kl. 09:58 (CET)

Det skulle da være temmelig opplagt hva som skulle være positivt med å trekke fram eksempler. Det er viktig for folk med Asperger å ha forbilder, personer som virkjelig har utrettet noe. Spielberg er en genial kunstner og det vil være oppmuntrende for personer med Asperger å se at slkike kreative personer har diagnosen. Hvorfor tror du ellers psykologer som gir diagnosen trekker fram personer som har diagnosen (eller historiske personer som man antar har hatt det). --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 10:37 (CET)

Det er helt udiskutabelt at svært mange med Aspergers syndrom og andre diagnoser har gjort helt enestående innsatser i samfunnet. Det er vel også velkjent at enkelte diagnoser har en overhyppighet innen enkelte yrkesgrupper, noe som vel indikerer at personer med sære diagnoser ofte gjør det bra på grunn av diagnosen og ikke på tross av diagnosen. Problemet med omtale av dette er at personers diagnoser tilhører en privat sfære som vi skal ha en meget god grunn til å omtale. Så med andre ord så er jeg enig med Odd Eivind at omtale hadde vært fint, men vi har antakeligvis ikke lov uten i helt sporadiske tilfeller og kun der personene er meget tydelige på at dette er noe de selv oppfatter som offentlig og ikke privat. — Jeblad 8. mar 2008 kl. 13:33 (CET)

Jeg må si meg svært enig her. I utgangspunktet bør vi nok la privatlivets fred få fortrinn, men jeg ser ikke noe stort problem med å inkludere informasjon om dette der f.eks. vedkommende har uttalt seg selv om sykdommen/syndromet, og det kan ha relevans. For artikler som Michael J. Fox, Muhammed Ali etc. ser jeg det f.eks. som ok å inkludere informasjon om at de har parkinsons sykdom. Jeg må også si meg enig med Odd Eivind at det kan være viktig for folk som lider av diverse ting å ha forbilder, selv om dette ikke bør veie tyngre enn privatlivets fred. — Galar71 8. mar 2008 kl. 14:42 (CET)

Å nevne Parkinsons sykdom på Michael J. Fox og Muhammed Ali er greit, all den tid vi har grundig belegg for det (og det har vi vel her). Å nevne Michael J. Fox eller Muhammed Ali på Parkinsons sykdom ser jeg derimot som veldig ugreit. Huff.

Kan vi ikke fjerne Parkinsons_sykdom#Kjente_personer_med_Parkinsons_sykdom? :-( — the Sidhekin 8. mar 2008 kl. 14:52 (CET)

I lys av det vi har diskutert her på tinget, så virker det som fornuftig å fjerne dette som en egen seksjon. — Galar71 8. mar 2008 kl. 15:41 (CET)

Bør Tinget godta rasismelignende innlegg[rediger kilde]

Jeg fjernet Reodors innlegg, da dette grenset til rasisme, men det ble lagt tilbake. Hva om noen hadde omtalt f.eks. homofili som en sykdom? Det er en SKAM at wikipedia godtar slik! --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 09:35 (CET)

Ok, aspergers syndrom burde vært omtalt som «en medfødt utviklingsforstyrrelse eller nevrologisk personlighetsvariant», men det er ingen grunn til å fjerne hele innlegget fra Tinget! Spørsmålet er hvorvidt personer som lider av aspergers syndrom skal nevnes og avbildes i artikkelen eller ikke, og ikke hvorvidt det er en sykdom eller ikke ... akkurat det kommer klart frem i artikkelen. --Eivind (d) 7. mar 2008 kl. 09:44 (CET)

Etterhvert som Aspergers og Tourettes og MBD er blitt mer kjent så har vi jo snart et syndrom alle sammen. Foreldre ønsker ofte en diagnose til sine barn for å få ekstra ressurser i undervisning og spesialbetingelser ved eksamen. --SOA 7. mar 2008 kl. 09:50 (CET)

Lider av og lider av. Det er både fordeler og ulemper med å ha Aspergers syndrom. Faktum er at det er en kjent sak at Spielberg har Aspergers syndrom. Wikipedia behandler det her som om dette er noe å skamme seg over. Hva slags holdninger er det? Jeg er enig at det er lite poeng å komme med en liste over personer som muligens har Aspergers syndrom, men når det gjelder Spielberg er dette faktisk fastslått. Det kan faktisk være en oppmuntring til de som har Asperger at det er framtredende personer som har bdenne diagnosen. Ja, det er ulepmer med å ha Asperger, f.eks.. har jeg aldri hatt en kjæreste, tros at jeg er 35 år. Men Asperger har også bidratt til mye kretivtitet. Enkelte har endog hevdet at dersom ingen hadde hatt Asperger, så hadde vi fortsatt levd i steinalderen. Faktum er at folk med Asperger har andre perspektiver og kan se ting på en annen måte enn de såkalte "normale" (statistisk normale, men man kan jo spørre seg hvor "normalt" det kan være å like å se på Hotell Cæsar...--Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 09:52 (CET)

Det er tydeligvis ikke plagsomt å lide av dette syndromet selv om altså ikke Odd Eivind har hatt seg no. Også homsene og andre rasismelignende personer ønsker å strø om seg med publisitet om alle sine greier. --SOA 7. mar 2008 kl. 10:00 (CET)

Homser rasismelignende? Det skjønte jeg ikke helt. Har jeg formulert meg så uklart? Jeg trakk inn homofili som en ren sammenligning, da dette var noe som tidligere ble oppfattet som en sykdom, men som vel få i dag ville tørre å omtale på en slik måte. Plagsomt kan det være å ha syndromet, det har jeg ikke sagt at det ikke er. Men det kan sikkert være plagsomt å være homofil også. Poenget er at det i begge tilfeller i stor grad har å gjøre med hvordan samfunnet er organisert. Selv har jeg gått på en psykisk knekk etter å ha hatt en jobb jeg ikke passet til. Hadde jeg hatt en annen jobb så er det vanskelig å si hva som ville ha skjedd. Kanskje jeg fortsatt ville vært i arbeid. --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 10:08 (CET)

Hverken Steven Spielberg, en:Steven Spielberg eller en:Asperger syndrome nevner dette, så det ser ikke ut til at de fleste brukerne finner det spesielt relevant, samt at en:WP:BLP naturligvis maner til forsiktighet. Igjen: Har vi virkelig ingen WP:BLP her? — the Sidhekin 7. mar 2008 kl. 10:06 (CET)

Vi har Wikipedia:Stilmanual/Biografier#Nålevende personer... — Jóna Þórunn 7. mar 2008 kl. 10:14 (CET)

Takker! Da har jeg vært freidig og opprettet snarveien WP:BLP. :) — the Sidhekin 7. mar 2008 kl. 11:10 (CET)

¨Da må man vel i såfall også mane til forsiktighet om å omtale folk som snekkere, jurister, skuespillere osv.? --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 10:10 (CET)

Tror ikke snekker og soper blir det samme. --SOA 7. mar 2008 kl. 10:15 (CET)

(kræsj)Folks diagnoser er noe langt annet enn folks beskjeftigelse ... det forstår samtlige. --Eivind (d) 7. mar 2008 kl. 10:16 (CET)

Det det dreier seg om er hva folk ønsker å holde skjult og hva de står åpent fram med. Spielberg har aldri lagt skjul på det han har Asperger. Da er det heller ingen grunn til at wikipedia ikke skal kunne nevne ham som et eksempel. --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 10:31 (CET)

Det er ikke så lett å leve med skjult personlighet som offentlig person. --SOA 7. mar 2008 kl. 11:02 (CET)

Med andre ord mener du altså at dette faktisk er noe å skamme seg over. Det er snarere du som burde skamme deg! En ting er å ha fordommer, noe helt annet er å forsvare dem. Jeg har mine fordommer jeg også, men jeg forsvarer dem ikke. Jeg antar da at du også mener at mediene bør holde det skjult at Per-Kristian Foss er homofil, tross at han ikke legger skjul på dette selv? --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 11:19 (CET)

Det kan være andre grunner enn skam til å ønske å leve med skjult personlighet. Ikke legg ord i munnen på andre, er du snill. — the Sidhekin 7. mar 2008 kl. 11:25 (CET)

(konflikt)Det ser ikke ut som disse personene bryr seg så mye om de får en diagnose som dette, de har fått mange andre omtaler også som de ikke har kontroll over. Bakgrunnen for å nevne kjente personer som eksempler var nettop å alminneliggjøre syndromet og friskmelde medsinske diagnoser. --SOA 7. mar 2008 kl. 11:28 (CET)

Nettopp! Det er alminneliggjøringen som er poenget. Det er i utgangspunktet ikke bruken av ordet sykdom isolert sett jeg reagerer på, selv om jeg mener at dette er sterkt misvisende. Det er bruken av ordet i sammenheng med at man indirekte gir uttrykk for at dette er noe å skamme seg over. Man skal selvsagt ikke omtale personer mot deres vilje, enten det dreier seg om personens yrke (f.eks. snekker), en diagnose (f.eks. Aspergers syndrom) eller en legning (f.eks. homofil). Når man gir inntrykk av at personer med Asperger bør betraktes som en pariah-kaste så er det ikke rart at folk reagerer! --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 11:48 (CET)

Bruker Odd Eivind bør nærmere redegjøre for sin anklage om "rasisme". Jeg kan ikke se av Reodor har skrevet på Tinget er noe som er i nærheten av den slags. Anklagen er såvidt alvorlig at han bør konkretisere nærmere - eventuelt beklage sine temmelige kraftige utfall mot Reodor. Man kan være uenige i sak og diskutere, men man bør holde seg fra å komme med sånne personkarakteristikker, i sær hvis påstandene ikke holder stikk. --Lipothymia 7. mar 2008 kl. 11:49 (CET)

Jeg har overhode ikke til hensikt å bellage noe som helst. At du ikke forstår problemet sier mer om deg enn om meg. Les gjennom diskusjonen. Idiotisk å komme med innlegg på et slikt nivå! --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 11:51 (CET)

Din uforsonlige holdning, samt ditt utfall mot meg (jfr "idiotisk") er notert. Jeg har lest dine diskusjonen her på Tinget, og kan fortsatt ikke se at det Reodor har skrevet har noe med rasisme å gjøre, og er temmelig injurierende. Jeg foreslår at du tar en tenkepause før du skriver mer, du er åpenbart opphisset, og det er et dårlig utgangspunkt for en meningsfylt diskusjon. --Lipothymia 7. mar 2008 kl. 11:56 (CET)

Ok, jeg noterer meg at du ikke har noe imot å bidra til å sparke på folk som faller utenfor A4 samfunnet. Jeg går ut fra at du også mener at homofil er en sykdom? Slike herskerteknikker som du benytter deg av her burde du føle deg for god for. --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 12:02 (CET)

Jeg ser heller ikke noe som er i nærheten av "rasisme" i det Reodor har sagt her. Blue Elf 7. mar 2008 kl. 12:08 (CET)

Så da er det altså også ok å omtale også homofili som en sykdom? Poenget er at dette er like alvorlig som rasisme, det ervderfor jeg skriver rasismelignende. Det er snakk om grov hets av personer som faller utenom a¤ samfunnet. Det er noe lignende det f.eks. homofile og jøder har blitt utsatt for. --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 12:13 (CET)

Jeg tror det er dette innlegget det er snakk om, ikke her på Tinget. — H92 (d · b · @) 7. mar 2008 kl. 18:49 (CET)

the Sidhekin stilte et spørsmål lengre oppe i diskusjonen - om fiktive personer. Jeg tror ikke det blir samme bokomtale/filmomtale av eksempelvis: Waldo (roman), Stieg Larssons bøker, Rainman osv. hvis ikke diagnose/problem eller løsning blir nevnt. Det samme vil bli problem med Idiot savant. Mange filmer som tar opp krigshelters hjemkomst med påfølgende konflikter går rett inn i samme problemstillingen - med og uten modells nevnelse. Altså: ingen vei utenom omtale av relevante faktorer.

En annen sak er at en del emeritusser skriver diagnostiske biografier om kjente personer,slik at vi i ettertid får del i muligheten for at den og den var helt eller delvis «gal» i den og den perioden. Slike verk kan være faglig tunge innen sin sjangre og tradisjon, men må tas med en klype Wiki-salt. (Hvor mange varianter av diagnose finnes for Vidkunn Quisling, for eksempel). Artikler om slike forhold MÅ presisere at vurderinger i etterhånd er meget usikre. Dette ikke minst så lenge amerikansk og europeisk diagnostikk fortsatt spriker i praksis, og vi «arver» de engelske artikkelgrunnlagene. (Det er trolig fortsatt lettere å få schizofrenidiagnose i USA).

Jeg ser det som umulig å skrive mere enn en stubb om en kunstner som Lovis Corinth og fortie at han fikk et hjerneslag i 1911, som gjorde at han måtte trene seg opp til å håndtere blyant og pensel for å fortsette som kunstner. Men jeg håper å slippe større spekulasjoner med hensyn til om de påfølgende stilmessige endringer var mest på grunn av nær-dødenopplevelse, bortfall av hjernevev eller noe som var lagt opp til fra før - det blir uansett uleksikalt. Det at han fantes, gjorde nok en del av den californiske hjerneforskningen omkring 1980 litt mere andektig stemt: Dette var ikke helt enkelt. Det samme aner jeg vil bli oppsummeringen i ettertid for de nyere moteordene som slutter med «syndrom». Siden Wikipedia ikke har noen redaktør, gjør vi klokt i å anse hver og en av oss som «redaktør» og forholde oss deretter. --Bjørn som tegner 7. mar 2008 kl. 11:53 (CET)

Det er bare Odd Eivind som nevner etiske begreper som skam, rasisme, pariakaste osv. --SOA 7. mar 2008 kl. 12:05 (CET)

Ikke gjør deg dummere enn du er. Poenget er at han mener dette er noe som bør bør holdes hemmelig. Hvorfor skulle dette ellers dysses ned. Altså som noe som det er forbundet skam med. Hvordan skal det ellers tolkes? --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 12:23 (CET)

Spørsmålet om personbeskyttelse går på kravet til dokumentasjon. Dessuten har vi spørsmålet om dette har leksikal verdi. Men jeg er ellers enig med deg i at dette bør være med i artikkelen; jeg synes det er interessant og ser ingen grunn til å refusere dette. --SOA 7. mar 2008 kl. 12:28 (CET)

(etter 3. redigeringskonflikten) Nei, jeg syntes ikke Tinget bør godta rasismelignende innlegg. Når det er sagt, syntes jeg ikke diskusjonen Navn på pasienter i artikler om sykdom har noen rasistisk tone. Jeg har sett på historikken til artikkelen, og lest hele diskusjonen, og er enig i de fleste synspunktene. At det skrives «en lang rekke kjente personer,... , antas å ha (Aspergers syndrom)» og deretter ramses opp en liste på både døde og levende personer uten en eneste referanse, syns jeg er en god grunn til fjerning. 1-2 gode, godt refererte eksempler med beskrivelser av hvordan det (diagnosen) påvirket personen er en annen ting. Jeg kjenner to personer diagnotisert med Aspergers syndrom, og ser ingen problemer med denne artikkelen slik den er nå.

~~Odd Eivind, kan du forklare meg og Lipothymia hvorfor du mener Reodor har en så rasistisk tone at du reagerer på det, slik at vi kan se saken fra ditt synspunkt?~~

Du svarte mens jeg skrev mitt innlegg: Ang hemmeligholdelsen: Jeg tror ikke det er det Reodor vil, han vil heller at artikkelen skal bli mer leksikalsk, og ikke basere seg på "antas" og lister uten referanser. — Kagee^t/d·c/b·e 7. mar 2008 kl. 12:31 (CET)

Det er mulig Reodor ikke forstår hvordan innlegget virker på andre og i såfall ikke har ment å virke diskriminerende. Poenget er imidlertid at det er svært problematisk å bruke betegnelsen "sykdom" om Aspergers syndrom. Man kan nok si at folk med Aspergers syndrom har et slags sosialt handikapp, men det er likevel ekstremt overforenklende kun å se på de negative sidene. Likevel var det kombinasjonen av dette og det å fjerne henvisninger til personer som vanskelig kan tolkes som noe annet enn at dette er noe man bør skamme seg over, i hvertfall når det er snakk om personer som ike gjør noen hemmelighet av diagnosen. For igjen å ta sammenligningen med Per Kristian Foss. Det er ingen grunn til å hemmeligholde at Foss er homofil så lenge han ikke selv gfjør noen hemmelighet av det. Dersom man likevel insisterer på dette, kan det vanskelig oppfattes som annet enn fordommer. --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 12:41 (CET)

Det er ingen grunn til å hemmeligholde at Foss er homofil så lenge han ikke selv gjør noen hemmelighet av det, og det er slettes ingen grunn til å liste opp Per Kristian Foss som en mulig homofil i artikkelen om homofili. Kjidel (d) 7. mar 2008 kl. 13:04 (CET)

Det skulle da være temmelig opplagt hva som skulle være positivt med å trekke fram eksempler. Det er viktig for folk med Asperger å ha forbilder, personer som virkjelig har utrettet noe. Spielberg er en genial kunstner og det vil være oppmuntrende for personer med Asperger å se at slkike kreative personer har diagnosen. Hvorfor tror du ellers psykologer som gir diagnosen trekker fram personer som har diagnosen (eller historiske personer som man antar har hatt det). --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 13:15 (CET)

Joda, jeg la også inn en lenke til en annen side. Selv har jeg informasjonen fra min psykolog. Det er godt mulig det bør dokumenteres videre. Det jeg først og fremst reagerte på var måten dette ble framstilt på, som jeg oppfattet som grovt krenkende. --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 12:33 (CET)

Kan en eller annen gi meg en god tittel, så kan jeg skrive en større (POV og dermed mindre aktuell?) avhandling om etiketters betydning for det menneskelige hverdagsliv, fra «Atenere og i-dioter» via frenologi og Kretchmer til dagens motebegreper. Etiketter forenkler vår hverdag, men gir også grobunn for fordommer en gros og en detalj. Jeg synes det er bra at noen står fram og forteller om hva som skjuler seg bak deres etikett, men er noe i tvil om hvor mye av det som uten videre skal inn i WP. En del av etikettene er for ferske til at vi kan si sikkert at de blir stående. Andre er for intetsigende til å bli annet enn historiske kuriositeter.(hvem vet i dag hva en pykniker er?) Vi skriver på et underlig produkt, som er en herlig blanding av i dag og i forgårs, og ofte litt for historieløst når det gjelder ting vi står midt oppe i.

Tro det eller ei: Jeg kan forstå både Reodor og Odd Eivind. Jeg tror begge har gått ut på en måte som vanskeliggjør kompromisser, og det trengs. Jeg tror nok at Reodors skepsis bygger litt på tanker om moderne syndromatikk-syndromer, der bare tiden kan avgjøre om de holder vann. Vi er også i nærheten av psykiatrien, der en hvilken som helst lege vil prøve å beskytte pasienten mot seg selv. Kanskje til og med Se og Hør ville betenkt seg, hvis en person, kjendis eller ei, insisterte på overskriften: «Halleluja - jeg er maniker!»

Vi har altså noen svært følsomme grenser å forholde oss til. Om det har med skam eller lignende å gjøre, er jeg usikker på - der er vi forskjellige - og det må vi hver og en av oss akseptere både for oss selv og for andre - helst uten å blåse i krigslur eller tenne varder hver gang noe ikke passer med våre følelser. Det går an å være saklig også når en er provosert, men det er mye vanskeligere.--Bjørn som tegner 7. mar 2008 kl. 13:11 (CET)

Bra oppsummert, Bjørn. Jeg har imidlertid noe å tilføye, selv om jeg ikke er sikker på at jeg treffer midt på sakens kjerne her. Vi må skille mellom midlertidige lidelser som mani eller prykoser på den ene siden, og på den andre siden medfødte tilstander som ikke kan kureres. Hvis man er født med en tilstand som diagnostiseres, er målet å lære seg å akseptere det og leve med det. Hvis man pådrar seg psykiske problemer senere i livet, er målet å bli frisk igjen. Hvis man blir stemplet som psykotisk eller manisk, kan stempelet henge med også etter at man blir frisk, noe som ikke er bra. Hvis man blir stemplet som diabetiker, asperger eller tourette, blir man ikke frisk (kanskje man aldri var syk til å begynne med), og det kan derfor være mindre stigmatiserende å få en merkelapp som varer livet ut (tilstanden varer jo livet ut) enn å bli stemplet som "syk". Så lenge man klarer å se fordeler ved sin egen statistisk unormale tilstand, vil jeg argumentere for at retten til å definere det som en sykdom eller ikke, i stor grad er subjektiv og tilhører personen det gjelder. - Soulkeeper 7. mar 2008 kl. 14:01 (CET)

Meget bra poeng! --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 14:07 (CET)

Vil bare peke på følgende utdrag fra diskusjonssiden til Aspergers syndrom til de som ikke forstår hva jeg reagerer på: et grovt overgrep overfor en person å bli nevnt i artikkelen som mer eller mindre mulig pasient. Hvorfor skulle det være et grovt overgrep å nevne personer som selv ikke legger skul på at de har Asperger? Dette innlegget kan vanskelig forstås annerledes enn at aspergere oppfattes om "untouchables", som noe det er mindreverdig å bli omtalt som. --Odd Eivind 7. mar 2008 kl. 14:04 (CET)

Til Soulkeeper: menneskers oppfatting av egen tilstand må nødvendigvis være individuell og bør få være det. Dvs. det får være opp til hver og en om man vil oppfatte seg som sjuk eller ikke. Det må imidlertid i et leksikon være tillatt å bruke ors som sjukdom, lidelse, medfødt defekt osv. om tilstander som har fått en diagnosekode og regnes som medisinske diagnoser. At det er gråsoner mellom hva som er normalvarianert og hva som er medfødte feil osv. får vi bare leve med. At hva som regnes som sjukdom og ikke forandrer seg over tid får vi også bare leve med. Som leksikon får vi rett og slett bare forholde oss til diagnoselister som ICD-10 og andre.

Til Oddeivind: «Det kan faktisk være en oppmuntring til de som har Asperger at det er framtredende personer som har bdenne diagnosen». Dette er helt irrelevant i forhold til en leksikonartikkel. Poenget du bør forholde deg til er at det må være dokumentert at mennesker ønsker sin diagnose offentligjort. Uten slik dokumentasjon er det faktisk et overgrep, enten det dreier seg om Asperger, hjerteinfarkt eller diare. --Ekko 7. mar 2008 kl. 14:37 (CET)

Enig med Ekko i dette. Kph 7. mar 2008 kl. 17:07 (CET)

At noen har en sykdom gjør de ikke relevante i en artikkel om sykdommen. Hvis de fronter et arbeid i forbindelse med sykdommen så kan de ha relevans, og hvis de hevder offentlig at sykdommen på noen måte gjør dem spesielle. Derifra til å legge ut offentlige personers sykejournaler er et meget langt sprang, og generelt vil jeg tro dette er en utilbørlig publisering av «huslige forhold» selv om det er referert i Se og hør. Slik publisering har vært omtalt i en del fora, og jeg tror Bruker:Reodor ønsker å formidle at dette er en vanskelig grensegang hvor vi bør være på riktig side. Det er veldig viktig å forstå at selv om private forhold ved en person er kjent, og personen er en offentlig person, så har vi ikke generelt anledning til å publisere dette. Jeg tror vi er på trygg grunn med tanke på relevans når sykdommer omtales i biografier, men vi er på utrygg grunn når personer omtales i artikler om sykdommer. — Jeblad 8. mar 2008 kl. 00:14 (CET)

Det er litt over et døgn siden jeg så på dette sist og diskusjonen har blitt enorm. Nå forstår jeg hvorfor OddEivind mener jeg kunne oppfattes som rasismelignende, men jeg mener at det er feiltolkning. Jeg nesten glad for at det gir meg mulighet for å komme med noen av mine viktigste kjepphester.:

1. Alle mennesker fortjener respekt og det samme menneskeverdet fordi de er mennesker. Jeg er skeptisk til og uenig med alle som betrakter andre som mindreverdige på grunn av rase, kjønn,legning, sykdom, funksjonshemning ++.
2. Det er mange grunner til at helsepersonell skal ha taushetsplikt. For det første bør pasienten selv ha et eierforhold til egen diagnose og kontroll over om den skal spres blant kjente eller omgivelsene.
3 Pasienter vil trenge en overgangsperiode etterat en diagnose er satt for å venne seg til tanken som pasient med den aktuelle sykdommen. Dette går direkte på pasientens selvbilde og egenidentitet. En ombygging av selvbildet er alltid vanskelig og er ofte grunn til sorgreaksjon eller depresjon. Pasienter i denne situasjonen bør beskyttes mot mer problemer og offentlig spetakkel om en diagnose de har vansker med å plassere.
Journalister og skribenter skal beskytte intervjuobjekter mot seg selv. Vet journalisten at en diagnose er uglesett i et ekstremistmiljø bør ikke diagnosen heftes til person, spesielt ikke i miljøets grenseområde.
Diagnoser og helseopplysninger blir misbrukt av mange organer, spesielt forsikringsselskap og trygdekontor. Dette kan gi problemer for pasienter som tidligere har gått ut med diagnose åpent.

Fiktive personer som beskrives i en artikkel har ikke behov for den samme persombeskyttelse, men en pasient med uavklart forhold til diagnosen kan bli satt tilbake om han blir satt i samme båt som en fiktiv person med negative egenskaper. Jeg håper dette var litt avklarende. --Reodor 8. mar 2008 kl. 01:58 (CET)

Meget fin avklaring. --Harry Wad (HTM) 8. mar 2008 kl. 02:15 (CET)

Den 22. august 1926 [ble et] dobbeltmord ... begått i skogen 9 kilometer nord for Hønefoss. Drapene på to uvæpnede lensmenn, og to måneders jakt i skogene over hele Østlandet på to mistenkelige personer, hisset befolkningen opp til en avsky overfor morderne og en støtte til ofrene som Norge knapt har sett verken før eller siden. Under begravelsen til lensmann Aalde, kom 2000 mennesker til Norderhov kirke. Avisene skrev at så mange mennesker hadde ikke, ifølge avisreferatene, vært samlet på Ringerike siden middelalderen. Under jakten ble militære tropper satt inn, og i annenhver bygd så folk to mistenkelige personer. Uttallige dusin menn ble sett og meldt at de hadde ’stukket til skogs’, fra Valdres til Göteborg, fra Sigdal til Värmland. En rekke menn ble arrestert, med fullt navn og signalement i avisene, utropt til mordere fra første dag de ble tatt.
Jon Bing, Personvern og biografier [4]

Artikkelen Jon Bing har skrevet om Personvern og biografier oppsummerer dette veldig greit. Den er på 10 sider og bør leses av de som skriver biografier her inne. Kortversjonen er at selv om noe er kjent for en mindre gruppe av personer så kan det ikke ukritisk publiseres, eller som Bing selv sier det: – I vår sammenheng er det imidlertid ingen grunn til å forfølge denne utviklingen, det sentrale er her at det ulovfestede personvernet også vil være en begrensning av den adgang forfatteren av en biografi har til å bringe videre opplysninger som kan virke direkte inn på den omtaltes livssituasjon.

Pressens Vær Varsom-plakat har også en viktig klargjøring «Vis respekt for menneskers egenart, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.» Her kan en spesielt legge vekt på om omtale av en persons diagnose i en artikkel om diagnosen er saken uvedkommende. — Jeblad 8. mar 2008 kl. 12:56 (CET)

Takk. Det gjorde godt. — the Sidhekin 8. mar 2008 kl. 13:00 (CET)

Wikipedia og turistmål[rediger kilde]

Wikipedia begynner å bli stadig viktigere når det gjelder omtale av turistmål. Haltdalen stavkirke fikk iw-lenker til spansk, og jeg tok en titt på kategorien for stavkirker på dette prosjektet. I Categoría:Stavkirke de Noruega er det nå artikler om Iglesia de madera de Borgund, Iglesia de madera de Gol, Iglesia de madera de Haltdalen, Iglesia de madera de Hopperstad, Iglesia de madera de Kaupanger, Iglesia de madera de Lom, Iglesia de madera de Torpo, Iglesia de madera de Urnes og Iglesia de madera de Uvdal. På artikkelen vår er det nå lenker til Roubený kostel v Urnesu (tsjekkisk), Urnes stavkirke (dansk), Urnes stave church (engelsk), Iglesia de madera de Urnes (spansk), Stavkirke d'Urnes (fransk), Chiesa di Urnes (italiensk), כנסיית אורנס (hebraisk), Staafkerk van Urnes (nederlandsk), ウルネスの木造教会 (japansk), Urnes stavkyrkje (nynorsk), Urnes stavkirke (polsk), Igreja de madeira de Urnes (portugisisk), Ставкирка в Урнесе (russisk), Urnesin sauvakirkko (finsk), Urnes stavkyrka (svensk) og 乌尔内斯木板教堂 (kinesisk). I noen av artiklene er det så som så med nøyaktigheten, og lokal skriveglede har i enkelte språkversjoner tatt en smule overhånd, slik som når nord-portalen til Urnes blir omtalt som «Nidkhegg gnaws the roots Of iggdrasil' on the threshold of Ragnareka» (oversettelse fra russisk til engelsk av Babelfish). — Jeblad 7. mar 2008 kl. 23:50 (CET)

De russiske merkelighetene er forklarlige. Den setningen du refererer til er slik: Нидхёгг гложет корни Иггдрасиль в преддверии Рагнарёка. Bokstaven ё tilsvarer /jå/. Bokstaven х står for spansk j, nederlandsk g, tysk (a)ch o.l. Нидхёгг betyr altså Nidhogg. Problemet med denne bokstaven er at den på engelsk blir transkribert med e, f.eks. som Gorbatsjov på norsk og Gorbatchev på engelsk. Denne bokstaven går også igjen i Рагнарёка, som altså er Ragnarok. –A-endelsen vil jeg tro er genitiv eller en annen kasus, da selve artikkelen om dette heter Рагнарёк, /ragnarjåk/, jevnfør også hvor i setningen ordet står og hvilken betydning det har. Siden russisk ikke har en sånn Y som vi har er I brukt (И). Altså er det ganske logisk, og at translatoren kræsjer er en følge av at det er en transkribsjon fra latinsk til kyrillisk. Dette svaret var sikkert litt rotete skrevet, men jeg håper det ikke var for uleselig. — H92 (d · b · @) 8. mar 2008 kl. 01:52 (CET)

Jeg tror du misforstår. Tolkingen av Nidhogg som gnager på Yggdrasils rot er en populærtolking som jeg ikke har hørt noen seriøs forsker formidle, men det kan jo være noen. Disse portalene kommer fra en periode med en helt annen kunstforståelse enn vi har i dag, og hvor symbolbruken og de meninger de la i symbolbruken var ganske annerledes enn i dag. Det har gjort at i en del populærlitteratur har det kommet slike merkelige påstander som at disse kirkene skal ha vært brukt som gudehov. I en kirke er det skåret en maske på en stav. Denne er nå inne på loftet i den aktuelle kirken, og loftet er lagt inn i nyere tid. Samtidig er det kjent hvem som bygde kirken og når. Hvordan noen da klarer å få til at maskene ble skåret inn i løyndom og at kirka egentlig var et gudehov, er for meg en gåte. Det er ganske mye slikt knyttet til de forskjellige stavkirkene. At det har vært gudehov i nærheten av en del av stavkirkene er nok udiskutabelt, men at de skal være gamle gudehov mangler vel referanser i annet enn gamle sagn. I ett tilfelle er det kjent at det har stått et hus på samme sted som dagens kirke, og hvor det er mistanke om at huset har hatt en religiøs funksjon. Dette er der Mære kirke står i dag. Under denne kirken er det spor av en enda eldre stolpekirke, og under denne igjen to enda eldre bygninger fra førkristen tid. I det ene stolpehullet ble det funnet gullgubber, små biter av gull med et kjærestepar, muligenes guder, som så er tolket slik at denne bygningen hadde en religiøs funksjon. Så mye for at våre gamle middelalderkirker er gudehov, men den gamle populærtolkingen selger jo som bare rakkern til moderne turister. — Jeblad 8. mar 2008 kl. 13:10 (CET)

Beskyttelse av Tinget[rediger kilde]

For øyeblikket er Tinget blokkert for nye og uregistrerte brukere. I og med at Tinget er det primære kontaktorganet for bokmålsutgaven så lurer jeg på om dette er lurt. Det er noe trolling, men dette er såpass minimalt samtidig med at ulempene ved låsing er relativt store. — Jeblad 24. feb 2008 kl. 15:43 (CET)

Den kan sikkert håndteres, så du må gjerne avbeskytte. Jeg kunne tenke meg at vi etterhvert fikk en egen side hvor uregistrerte/nye kunne få hjelp til dette og hint, og at tinget, som navnet impliserer, mer ble et sted for å ta beslutninger o.l. og føre diskusjoner som mange har interesse av. Det har vært diskutert før at volumet på tinget kan begrenses noe. Kph 24. feb 2008 kl. 15:48 (CET)

Foreslår Wikipedia:Torget. :) — the Sidhekin 24. feb 2008 kl. 15:53 (CET)

Alle tiders navn! Kph 24. feb 2008 kl. 15:54 (CET)

Jeg støtter Torget og Kph's bruksbeskrivelse av det — Kagee^t/d·c/b·e 24. feb 2008 kl. 16:30 (CET)

Tror også et eget "torg" er lurt.--Harry Wad (HTM) 24. feb 2008 kl. 16:47 (CET)

Støtter Wikipedia:Torget. — H92 (d · b · @) 24. feb 2008 kl. 16:49 (CET)

Spørsmål skulle vel løses på Wikipedia:Oraklet. — Jeblad 24. feb 2008 kl. 18:29 (CET)

Tinget og Torget blir så likelydende at vi knapt vil kunne holde dem fra hverandre, og som Jeblad nevner, hvorfor finne opp hjulet på nytt, og firkantet denne gangen, når vi allerede har Oraklet? --Finn Bjørklid 24. feb 2008 kl. 18:37 (CET)

Hverken Tinget eller Oraklet dekker dette behovet:

Tinget er ikke åpent; jeg har selv opplevd å få spørsmål flyttet vekk herfra.
Oraklet tar heller ikke denne type spørsmål: «Spørsmål om bruken av Wikipedia hører ikke hjemme her, men på Wikipedia:Tinget - tommelfingerregel: handler spørsmålet om Wikipedia eller Wikimedia har det ikke noe på orakelet å gjøre».

Alternativt kan man jo redefinere enten Tinget eller Oraklet, men slik de fremstår i dag, duger de ikke til dette. — the Sidhekin 24. feb 2008 kl. 19:27 (CET)

Det var bruken av Wikipedia, dvs maler, subst, hva kan jeg laste opp, hvordan får jeg x til å vise y etc. Slik jeg leser det på Orakelet, er det om å finne en faktaopplysning på Wikipedia, f.eks "Hva heter en utøver i amerikansk fotball?". Indexen sier "handler spørsmålet om Wikipedia eller Wikimedia har det ikke noe på orakelet å gjøre" - det er disse jeg vil ha vekk fra Tinget og over til Torget. — Kagee^t/d·c/b·e 24. feb 2008 kl. 19:18 (CET)

Jo, man har Hjelp:Portal, der man kan lære mye. Men hvor kan man spørre - en ny bruker er kanskje ikke like villig til å poste spørsmål rundt omkring på Hjelp-diskusjonene — Kagee^t/d·c/b·e 24. feb 2008 kl. 19:23 (CET)

Spørsmål skrevet på hjelp-diskusjonene blir heller ikke lest av så mange. Zaarin 24. feb 2008 kl. 19:40 (CET)

Hjelp-diskusjonene er vel ikke det som brukes mest, se siste endringer på hjelp-diskusjoner. — Jeblad 25. feb 2008 kl. 12:50 (CET)

Ideen med «torget» var en mer uformell side der brukere kan få hjelp til mer banale ting eller der man kan føre diskusjoner om mer trivielle temaer som ikke hører hjemme på tinget. Som påpekt av andre er meningen med orakelet å få svar på faktaspørsmål (alminnelige spørsmål om viten, se eksempel), ikke diskutere ting eller stille spørsmål knyttet til Wikipedia. Slike spørsmål blir slettet fra orakelet. Kph 25. feb 2008 kl. 15:45 (CET)

Skjønner, jeg tenkte ikke langt nok. --Finn Bjørklid 25. feb 2008 kl. 18:32 (CET)

dette er vel egentlig en diskusjon om oppdeling av Tinget, og den er vel lagt død ved flere anledninger. — Jeblad 28. feb 2008 kl. 11:48 (CET)

Det er ikke direkte en diskusjon om oppdeling av tinget (der forslaget sist var seks likestilte ting, det var vel helst dette som evt. ble lagt dødt), men å opprette en separat side som kan gi rom for noe som det ikke er (eller bør være) rom for på tinget. Tinget ville naturligvis fortsette som før. Kph 28. feb 2008 kl. 22:13 (CET)

Støtter Wikipedia:Torget. - Soulkeeper 1. mar 2008 kl. 13:25 (CET)

Støtter også opprettelsen av et torg. --Kjetil_r 1. mar 2008 kl. 13:34 (CET)

For å si det sånn:

Vil man diskutere en omfattende omstrukturering av kategorisystemet, er tinget stedet
Vil man ha hjelp til å sette bilder inn i en artikkel eller finne ut om det er noen medwikipedianere på Høland, er torget stedet.

Kort: Diskusjoner som har relevans for prosjektet på tinget, diskusjoner som gjelder en enkelt brukers behov på torget. Torget skal ha lav terskel for å poste noe, mens tinget forhåpentlig vil få noe høyere terskel. Kph 1. mar 2008 kl. 13:42 (CET)

Jeg tror ikke oppdelingen er forståelig for leserne av Wikipedia, så skal vi få til en fungerende oppdeling så tror jeg vi må bruke andre og klarere kriterier. — Jeblad 1. mar 2008 kl. 20:42 (CET)

Jeg skjønner forskjellen greit. Nysgjerrighet/opplysning/notiser er Torget, diskusjon om politikk/endringer er Tinget. Enkelt og greit. :-) Kreft 1. mar 2008 kl. 20:47 (CET)

Vi har Oraklet, Oppslagstavla og Tinget. To av de er mer eller mindre døde. Tinget fungerer men går mer eller mindre fullt. Det er så ønske om å opprette et nytt forum som skal konkurrere med disse tre uten å være distinkt forskjellig på noe vis. Jeg tror det er en fordel om det blir en enhetlig plan over disse slik at vi unngår fire konkurrerende fora for tilnærmet samme typen stoff. — Jeblad 1. mar 2008 kl. 20:56 (CET)

Det er en misforståelse at tinget eller torget konkurrerer med orakelet. Orakelet er ikke et diskusjonsforum, men et sted hvor folk kan stille spørsmål om faktaspørsmål. Det blir en avsporing å i det hele tatt trekke orakelet inn i dette. Den distinkte forskjellen er at tinget bør handle om WP-politikk og saker som har interesse for mange, mens torget kan fungere som en avlastning ved å mer uformell prat. Jeg tror også det vil senke terskelen for å stille spørsmål om Wikipedia-relaterte ting, uten å overbelaste tinget. Kph 7. mar 2008 kl. 19:08 (CET)

Jeg foreslår derfor en omdefinering av Orakelet og Tinget. Siden Orakelet er så dødt kunne det kanskje også tatt for seg spm. som hvordan sette inn bilder etc.. Da bør det komme klart frem på toppen av begge sider, med tydelig stor skrift, nesten som når man skal laste opp en fil, hvor man må velge hva slags spm man har og dermed blir sendt til korrekt side. Dette er ikke noen stor jobb å gjennomføre. --Eivind (d) 1. mar 2008 kl. 21:00 (CET)

Det synes jeg ikke. Når man har åpnet en grønsaksforretning synes jeg det blir meningsløst å selge datamaskiner samme sted. Hvis orakelet ikke fungerer bør siden legges ned (noe jeg allerede har foreslått, men ble nedstemt. Jeg opprettet i sin tid den siden, men jeg synes ikke den fungerer så godt som de tilsvarende sidene gjør på andre prosjekter). Kph 7. mar 2008 kl. 19:12 (CET)

Da synes jeg at Orakelet skal få et annet navn. Et orakel har jo med kunnskap å gjøre. Hvilken oppslagstavle, Jeblad? — H92 (d · b · @) 1. mar 2008 kl. 21:24 (CET)

Jeg liker ideen med Torget. Vi må være litt restriktive med hva som skal tas opp her på tinget, for at ikke sida skal bli enormt lang. Men jeg savner et forum der vi kan ta opp ting mer fritt, uten å tenke så mye på hva som passer i ramma som Tinget setter (men innenfor vanlig folkeskikk, det er klart). En kan si at det er det IRC er til for, og joda, vi har jo Orakelet, men likevel... Kanskje «Tinget» og «Torget» er for like navn (kan «Stortorget» være et alternativ?), og kanskje det blir vanskelig å definere forskjellen på dem skikkelig, men hvis vi kan bli enige om et navn og en form som passer, så tror jeg det kan fungere. Da vil Torget (hvis vi skal kalle det det) bestå av både hummer og kanari, og en og annen mårhund, altså mye forskjellig, gjerne fra både erfarne og nye brukere. Men jeg tror det vil være positivt, hvis vi kan holde diskusjonene på et noenlunde høvisk nivå og unngå for mye rent tøv. Blue Elf 2. mar 2008 kl. 16:19 (CET)

Jeg støtter Torget etter det som har fremgått i Kphs forklaring. Vi mangler denne muligheten. Ikke galt navn, heller. Chrisglie 7. mar 2008 kl. 19:00 (CET)

Allmenningen et et enda bedre navn.--Nina 7. mar 2008 kl. 19:43 (CET)

Torget er et enda bedre navn. Ærlig talt, hvilken norsk tullebukk kan ikke skille torg og Ting? Ordene og betydningene læres jo fra barneskolen av, jeg tror det er å undervurdere lesere å anta at de ikke vil kunne skille ordene. Btd 7. mar 2008 kl. 21:49 (CET)

Jeg tror ikke akkurat det var Ninas vinkling her. Da heller en liten bergensk «protest» mot valget av «torg» foran «almenning». :) — the Sidhekin (bergenser fra Helgeland med fortid i Oslo) 7. mar 2008 kl. 22:03 (CET)

Hvorfor skal vi sende folka langt inn i skauen? Har vi noe å skjule? Noorse 7. mar 2008 kl. 22:10 (CET)

Torgalmenningen? Haros 7. mar 2008 kl. 22:09 (CET)

Dere vet at «Commons» er det engelske ordet for «allmenning»?

--Kjetil_r 7. mar 2008 kl. 23:27 (CET)

Godt poeng, jeg syns vi skal slippe å forholde oss til både norsk og engelsk allmenning (da kan vi heller gi Commons det norske navnet «Wikimedia-allmenningen»)... og bruke «Torget» om den siden dere vet. :) - Soulkeeper 9. mar 2008 kl. 12:56 (CET)

Jeg syntes dette virker som en god ide, jeg har tidligere savnet et åpent forum for mer uformell diskusjon om ting som kanskje ikke er viktig. Emner som taes opp kan eventuelt flyttes dersom noen plasserer det feil og ikke har skjønt oppdelingen, så det virker ikke som om det er noen krise. -- Hans-Petter 9. mar 2008 kl. 17:11 (CET)

Siden de aller fleste ønsket et nytt forum tok jeg mot til meg og opprettet Torget. Andre kan jo fikse på Mal:Torget-innledning så den blir som ønsket, og kanskje oppdatere innledningen på Tinget og velkomstmaler etc. slik at vi viser nye brukere at vi har et torg? --Kjetil_r 9. mar 2008 kl. 17:53 (CET)

Sletting av artikkel etter påstand om opphavsrettsbrudd[rediger kilde]

Hentet fra slettesiden[rediger kilde]

Jeg er skeptisk til denne listen pga mulig brudd på VGs rettigheter. Vi kan selvfølgelig ha en artikkel om VGs liste, men ikke en gjengivelse av de som har vært på listen, slik det er gjort her, jeg tror det er for omfattende og frykter at det er brudd på opphavsretten. Ulf Larsen 3. mar 2008 kl. 07:11 (CET)

Har sendt en e-post til VG for å sjekke hva de sier om denne artikkelen, da jeg tror den er over grensen for hva de godtar av gjenbruk av stoff. Ulf Larsen 3. mar 2008 kl. 16:15 (CET)

IANAL, men ... opphavsretten beskytter vel åndsverk, ikke faktaopplysninger? Jeg har tungt for å se for meg at opplysning om hvem som selger mest i «rundt 100 norske musikkforretninger», skulle kunne regnes som «åndsverk». Kanskje mer relevant å spørre om vi omgås varemerket deres litt vel lettvint? — the Sidhekin 3. mar 2008 kl. 07:57 (CET)

Denne e-posten ble sendt til VG:

Hei, det er en diskusjon på bokmål/riksmålswikipedia
vedrørende VG listen:

http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_singler_som_har_toppet_VG-lista

Som langvarig frivillig bidragsyter til
bokmål/riksmålswikipedia er jeg betenkt over denne
listen da jeg antar at den gjengir såpass mye av
informasjon fra VG at det bryter med avisens
rettigheter til stoffet.

Dersom avisen kan bekrefte/avkrefte dette er det
nyttig for å avgjøre diskusjonen på vår sletteside.

Med vennlig hilsen

Ulf Larsen
Frivillig bidragsyter Wikipedia/Wikimedia

Da har jeg fått svar fra VG, gjengir det under:

Hei - takker først for at du tar kontakt med oss!
Offentliggjøring av VG Listen er regulert i en avtale  mellom
Grammofongrossistenes Forening (GGF), IFPI og VG . Denne avtalen gir VG en
eksklusiv rett til offentliggjøring av listen på både nett, papir og for
tv/radio. Dette gjelder også for historiske lister. Unntaksvis har vi
gitt andre aktører tillatelse til å publisere innholdet i listene -
som for eksempel NRK for radio og tv.
Vi har imidlertid ikke gitt Wikipedia en slik tillatelse, og har heller
ikke fått en slik henvendelse.
Vi går også ut i fra at årslistene er utarbeidet på bakgrunn av
genererte lister på VG Nett, og således kan nok dette være brudd på
rettighetsavtalen mellom VG og GGF/IFPI.

Med vennlig hilsen

Espen Olsen Langfeldt
Redaksjonssjef (kst)

Det betyr vel, slik jeg leser det at vi ikke har anledning til å legge ut dette materialet, og med mindre andre har helt andre tolkninger og kunnskap vedrørende dette, så må vel artikkelen slettes snarest. Ulf Larsen 3. mar 2008 kl. 18:37 (CET)

Det er slettet en artikkel etter påstand om opphavsrettsbrudd, artikkelen Liste over singler som har toppet VG-lista. Jeg er ikke overbevist om at dette er et opphavsrettsbrudd, derimot er det muligens missbruk av en merkevare (VG) selv om jeg tviler. Bakgrunnen er at denne artikkelen representerer et redaksjonelt arbeid som ikke er sammenfallende med noen av VG sine periodiske oppdateringer. Langfeldt ved VG sin musikkredaksjon mener at de har en eksklusiv avtale med GGF og IFPI. Jeg mener artikkelen representerer et materiale som er blitt gjenstand for en vurdering og bearbeiding. Dette er helt analogt med publisering av skattedata for noen år tilbake hvor publisering av materialet skjedde på tross av at avisene inngikk avtaler som ikke åpnet for viderepublisering.

Jeg mener vi kan velge å ta VGs mening til etterretning og slette artikkelen. Da vil dette gi presedens for lignende saker, og da må vi ta høyde for at vi ikke kan bruke noe fra VG utover direkte sitater og referanser. For eksempel kan vi ikke gjøre artikler som «VG: Fjerner ikke Muhammed-bilder fra Wikipedia» fordi denne bruker et skjermbilde av noe som inneholder en firmalogo, og en betydelig andel av en artikkel. Dette er langt utover sitatretten, men kan muligens forsvares ved å vise til at det er en faksimile av et oppslag. Vi kan uansett ikke vise slike faksimiler. Vi kan heller ikke bruke løsrevne sitater uten referanse slik de gjør litt ned i artikkelen. — Jeblad 3. mar 2008 kl. 20:04 (CET)

Det kan være lurt å diskutere dette her på tinget og så eventuelt gjenopprette artikkelen om det er ønskelig. Muligens bør noen som kan jussen se på denne saken. --Nina 3. mar 2008 kl. 20:58 (CET)

Jeg kom over artikkelen ved en tilfeldighet, la den på slettesiden og kontaktet VG som da mente den stred mot deres rettigheter til stoffet, se e-post på slettesiden. Hvis artikkelen skal gjenopprettes så må vi selvfølgelig være sikre på at vi har rett til å gjengi dette. Jeg har ingen spesiell innsikt i dette og kan ikke bidra til å avklare det. Ulf Larsen 3. mar 2008 kl. 21:04 (CET)

Jeg mener at en VG-liste må sammenlignes med listen i Nobels fredspris og lignende. Vi kopierer ikke listen, men vinnere eller de på toppen. Dette mener jeg at vi kan gjøre uten problem, ellers må vi fjerne mye her på wp.--Harry Wad (HTM) 3. mar 2008 kl. 21:18 (CET)

Er enig med harrywad her. Vi har VG-listen som vi har tippeligaen (Norsk Tipping) og Coca-Cola-cupen (engelsk ligacup i fotball i periden 1993-98), og vi gjengir sangtitlene på diverse album. Dette kommer de ikke langt med. Grrahnbahr 3. mar 2008 kl. 22:30 (CET)

Eg må også sei meg enig med Harry Wad (HTM) her. Hvis publisering av faktaopplysningar som dette ikkje skal være ok er det nok mykje som må fjernast. Kan aldri tenke meg at VG har jussen på si side her, men nokon med god innsikt i slikt bør vel sjå på saken. Ovesen 3. mar 2008 kl. 22:51 (CET)

Får man på noen <ref> passende ref.mal </ref> med hvor dette er hentet fra kan jeg ikke se problemstillingen engang (men nå er jeg da bare en glad amatør). Vi gjengir hele lister i andre sammenhenger. Se f.eks. en:List of S&P 500 companies så vi er på helt trygg grunn. nsaa 3. mar 2008 kl. 23:28 (CET)

For ikke å snakke om denne: Billboard Number-one albums of 2007 (U.S.). Mvh Tpb 3. mar 2008 kl. 23:35 (CET)

Tror noen her inne overreagerte ”litt” når den artikkelen ble slettet, utrolig at vi lar oss sensurere av VG så kjapt. Men det er jo bra at vi er litt forsiktige med slike ting. --Harry Wad (HTM) 4. mar 2008 kl. 00:27 (CET)

Hva med denne listen? (México Top 100 (2007)) Kjetil2006 4. mar 2008 kl. 00:54 (CET)

Ikke så rask i svingene. Her er benytter argumentasjon feil premisser. VGs liste er deres sammenstilling og deres konsept, og derfor deres åndsverk og eiendom, tilsvarende en artikkel som vi hadde for noen år siden, Rolling Stone's 100 Best Records (eller i den duren) og som ble slettet. Dagbladet og Aftenposten kan ikke trykke VGs liste ettersom den er, noe tittelen indikerer, VGs. Nobels fredspris er derimot sammenlignbar med en liste over en nasjons monarker, eller fotballtabeller, og ikke knyttet til opphavsverk. Sitatretten beskytter sitater, det vil si mindre utdrag satt i en rimelig og relevant sammenheng. Derfra til å gjengi en hel liste eller store utdrag fra en sådan liste er langt skritt, og opphavstridig. Vi kan heller ikke utgi telefonkatologen i sin helhet eller i store utdrag om denne settes sammen fra Telenor. Vi kan derimot ha en artikkel om VGs liste eller Telenors telefonkatalog som fenoment eller eksistens. --Finn Bjørklid 4. mar 2008 kl. 01:10 (CET)

Vi bør absolutt se på andre slike lister i forbindelse med denne saken. Ihvertfall den siste listen synes jeg ser noe tvilsom ut mht krenking av opphavsretten. Siden vi har svært begrensede ressurser (les, ingen penger å tape på en mulig rettssak) så må vi også sørge for å være på den helt sikre siden, det holder derfor ikke som Harry skriver at: «Jeg mener at en VG-liste må sammenlignes med listen i Nobels fredspris og lignende.». Hva han mener er i denne sammenhengen svært lite interessant, det vi er ute etter er faktisk kunnskap om hva man kan gjøre og ikke kan gjøre med hensyn til sitatretten. Ulf Larsen 4. mar 2008 kl. 07:07 (CET)

Rett i strupen på meg igjen Ulf, tror du har noe personlig mot meg jeg. Jeg syns vi heller kan prøve med samarbeid, det er jo det Wikipedia er.

Vi lager her en "egen" liste over de singlene som har toppet VG-Listen, vi formidler bare en liten del fra de enkelte listene. VG markedsfører denne listen som "Norges offisielle hitliste!", så siden dette er den ”offisielle hitlisten" må vi bruke den om vi skal skrive om musikk, dåg ikke hele.

De som ligger på topp av slike lister markedsfører seg også med dette, "xxxx" nummer 1 på VG-Listen osv. Siden VG nå nesten har monopol på musikk og DVD salg med, Album Topp 40, Samleplate Topp 5, Lavpris Topp 15, Norsk Topp 30, Klassisk Topp 5, DVD Topp 10, Singel Topp 20 (fysisk + nedlastet), Singel Norsk Topp 10 (fysisk + nedlastet), Singel Butikk Topp 10 (bare fysiske eksemplarer) og Topp 20 Nedlastet (bare nedlastede låter) kan man ikke unngå sitater fra disse listene. Vi kan faktisk ”kopiere” utrag fra telefonkatalogen og gule sider, men ikke alt. Jeg mener at vi her lager (la meg si det litt fjasete) ”WPs toppliste basert på VG-Listen”, men om VG også har nøyaktig samme liste så kan vi ikke bruke den.

En annen ting er at vi sikkert får tillatelse om vi spør VG, jeg tror ikke at de er så veldig vanskelig.--Harry Wad (HTM) 4. mar 2008 kl. 07:52 (CET)

Jeg har ingen spesiell kunnskap om dette, grunnen til at jeg «blåste i fløyten» er fordi jeg har forstått vår linje på dette slik at vi må være på den helt sikre siden. Det betyr at dersom vi ikke er helt sikre så må vi slette artikkelen. Grunnen til det er at etter å ha sjekket med VG så virker de rimelig negative til en såpass omfattende gjengivelse av deres materiale som vi har lagt ut.

Igjen, hva bruker Harry og andre mener om dette har faktisk ingen interesse. Om vi skal sette denne artikkelen tilbake så må vi ha et solid juridisk grunnlag som sier at redaksjonssjef Espen Olsen Langfeldt i VG har feil og vi har rett og det grunnlaget må være så solid at vi ikke risikerer en sak på det. Så til Harry, jeg går ikke «i strupen på deg», jeg bare påpeker at ditt utsagn «Jeg mener at en VG-liste må sammenlignes med listen i Nobels fredspris og lignende.» som andre hang seg på i diskusjonen ikke er relevant. Det er ikke relevant, fordi du i innlegget viser at du ikke har noe spesiell kunnskap om dette. Finn Bjørklid derimot viser tydelig i sitt innlegg at han kan noe om sitatretten og dens begrensninger.

Til sist skriver Harry at: «En annen ting er at vi sikkert får tillatelse om vi spør VG, jeg tror ikke at de er så veldig vanskelig». Vel, jeg kan bare si at tro - det gjør vi i kirken. Hva vi derimot vet, hvis vi leser innleggene i debatten, og e-posten fra VG, er at VG bare: «Unntaksvis har vi gitt andre aktører tillatelse til å publisere innholdet i listene - som for eksempel NRK for radio og tv.». For å ha en fornuftig diskusjon om et emne er det viktig at man leser hva som har stått tidligere, og det er viktig at man ikke påstår mer enn det man faktisk kan noe om, eller kan avlede av det som er etablert som grunnlaget for diskusjonen. Ulf Larsen 4. mar 2008 kl. 08:27 (CET)

Det er jo helt umulig å vite hva personen fra VG svarer på når det bare refereres til et svar. Legg ut e-posten han svarte på så vi ser spørsmålsformuleringen.--Harry Wad (HTM) 4. mar 2008 kl. 08:45 (CET)

Har lagt ut kopi av e-posten jeg sendte over, før svaret fra VG. Ulf Larsen 4. mar 2008 kl. 08:52 (CET)

Ja dette er det jeg vil kalle et ledende spørsmål, jeg leser ”her mener jeg at vi tråkker på deres rettigheter, stemmer dette?”. Det hadde forundret meg om svaret var annerledes fra VG. Jeg tro ikke jeg vil si mer, må fortsette med arbeidet. --Harry Wad (HTM) 4. mar 2008 kl. 09:04 (CET)

Ulf, jeg tror diskusjonene blir mer lesbare om du poster i fortsettelsen av pågående diskusjon og ikke dumper store tekstblokker foran annen diskusjon. Trenger du å referere annen diskusjon så lenk til seksjoner i den aktuelle teksten.

Det er nokså udiskutabelt at VG-lista slik VG lager og trykker den representerer et verk. Spørsmålet er ikke om den lista er et verk, spørsmålet er om dette er faktaopplysninger som de kan hevde en unik og eksklusiv rett til å forvalte, om denne lista representerer noen form for database, og om det finnes andre sammenlignbare tilfeller. At de skal ha noen eksklusiv rett til å forvalte og gjengi den her typen opplysninger stiller jeg meg tvilende til. At det er en database, og at vi ikke har anledning til å utnytte databasen er nok også sannsynlig, men vi bruker ikke databasen, vi bruker et utvalg fra det utdraget de selv har publisert.

Det finnes også presedens i en lignende situasjon hvor avisene selv har publisert skattedata og hvor dette stoffet var klausulert på tilsvarende vis. I dette tilfellet brukte avisene en redaksjonell tilnærming på en svært liten del av stoffet for å forsvare publisering av hele tallmaterialet. Vi har også en redaksjonell tilnærming til en liten del av stoffet, men uten å publisere resten av materialet.

I et annet tilfelle har vi brukt en omfattende liste fra Hvem Hva Hvor, hvor listene Wikipedia:Årets hvem representerer et svært stort utvalg fra disse. For å unngå problemer ble det tatt kontakt med Schibsted forlag for å avklare dette. Dette er imidlertid ikke sammenlignbart fordi listene representerer et komplett utvalg fra bøkene.

I enda ett annet tilfelle ble det tatt kontakt med Caplex og SNL om utdrag fra disse leksikonene (Wikipedia:Sammenligning Caplex – Wikipedia) for å kunne sammenligne dekningsgraden med Wikipedia. Her var det også et problem med mengden som ble kopiert og at denne gikk utenfor sitatretten. — Jeblad 4. mar 2008 kl. 09:17 (CET)

Jeg skal også passe meg for å ha veldig sterke meninger om dette, for jeg vet absolutt ikke sikkert hvor lovverket setter grensene for hva som er lov og hva som ikke er det. Men magefølelsen min er at jeg er skeptisk til om dette kan være opphavsrettsbrudd. Hvis VG selv har publisert ei komplett liste over alle singlene som har toppet lista deres, så kanskje... Men for meg minner dette litt om om fotballforbundet skulle kreve opphavsrettsbeskyttelse for lista over seriemestre i fotball. I teorien kunne de hatt retten på sin side, siden det er de som arrangerer serien og har alle rettigheter til den, men i praksis ville det vært bare tullete. Om noen har brukt masse tid på å lage ei liste, så er det forståelig at de krever opphavsrett til den, men om en publiserer ei liste som har blitt til over tid, hvor lista så å si har blitt til av seg selv, så har jeg vanskelig for å tro at en kan kreve noen spesiell opphavsrett. For å være konkret: VG publiserer hver uke hvem som topper salgslista deres. Den lista er naturlig nok beskyttet, siden det er de som har utarbeidet den. Men de må regne med at noen kan sette sammen nye lister på grunnlag av enkeltopplysningene fra VGs liste, og jeg tviler på at VG kan kreve opphavsrett til slike nye lister. Men jeg kan selvsagt ta feil. Blue Elf 4. mar 2008 kl. 10:58 (CET)

For meg virker dette som en enkel sak - VG har sagt at de ikke lar andre bruke stoffet, kun unntaksvis avviker de fra dette. Spørsmålet er da om vi har rett etter sitatretten å bruke det, og det må en jurist avgjøre. Og for at vi skal kunne bruke det så må denne juristen gi oss så solid medhold at VG ikke ser seg tjent med å prøve saken for retten, i så fall er løpet kjørt for oss. Så dersom noen er veldig stemt for å ha denne artikkelen så foreslår jeg at de finner en slik jurist. Jeg kan ellers ikke se at jeg har mer å bidra med; jeg fant en artikkel jeg syns var tvilsom, jeg har tatt opp det og mer kan ikke jeg gjøre. Ulf Larsen 4. mar 2008 kl. 11:04 (CET)

Dette har muligens relevans:

Fra Åndsverkloven: «§ 43. Den som frembringer et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger, eller som er resultatet av en vesentlig investering, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten.»

--Jorunn 4. mar 2008 kl. 11:26 (CET)

Vi kan vel spørre VG om tillatelse mot at vi lenker til VG? Det synes jeg de kan gjøre, det er ikke verdens verste sak å ha en liste i et leksikon. Litt av poenget – faren for VG sin del – er vel at Wikipedia kommer først opp på google-søk og tar over helt for VG. Før vi starter Texas her, kan vi vel spørre, om nødvendig prøve å overtale – argumentere – for at vi skal få ha slike lister. Det finnes vel en bruker på Wikipedia et sted som har jussutdannelse og peiling på slikt? Marcus 4. mar 2008 kl. 17:27 (CET)

Betyr dette at vi ikke kan ha en artikkel om VG-lista, med oppramsing av de singler som har vært på topp? --Svart 4. mar 2008 kl. 18:13 (CET)

Hmmm... Kanskje man bare skal legge listen ut på en:List of number-one hits Norway (VG) som vil være tilnærmet helt lik denne en:Pop 100 number-one hits of 2007 (USA) (Billboard). Da får vi kanskje oppmerksomheten fra noen med kompetanse på lovgivningen i Florida som regulerer dette? Spørsmålet til Ulf var tendensiøst ledende (man får svar som man spør). Faren for rettsak er meget overdrevet. Vi har en måned på oss fra stiftelsen i Florida får en konkret klage til å fjerne stoffet såvidt jeg har forstått. nsaa 4. mar 2008 kl. 21:11 (CET)

Snakk om sammentreff en:List of number-one hits in Norway ble opprettet for noen dager siden. nsaa 4. mar 2008 kl. 21:39 (CET)

Slettediskusjon på en:wp. Se en:Wikipedia:Articles_for_deletion/List_of_number-one_hits_in_Norway. nsaa 9. mar 2008 kl. 03:13 (CET)

Til bruker Nsaa - jeg foreslått artikkelen for sletting på enwiki og jeg vil anta at de samme regler stort sett gjelder der som her, listen bør altså slettes der også. Dersom man er mot det så må en argumentere for et slikt standpunkt, argumentene over er tynne og jeg tror neppe de imponerer VGs jurister. Ulf Larsen 9. mar 2008 kl. 08:46 (CET)

Jeg har nå sendt en ny e-post til Espen Olsen Langfeldt, redaksjonssjef i VG:

Hei igjen

Som du vel fikk med deg ble nevnte artikkel/liste
slettet fra bokmål/riksmålswikipedia.

Noen har imidlertid oversatt artikkelen til engelsk og
lagt den ut på engelskspråklig Wikipedia:

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_number-one_hits_in_Norway

Engelskspråklig Wikipedia er et separat prosjekt under
stiftelsen Wikimedia og jeg har derfor som bruker der
også tatt opp at listen bør slettes pga brudd på
opphavsrett.

Dersom VG ønsker å påvirke dette bør man eventuelt ta
kontakt med engelskspråklig Wikipedia:

http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Contact_us

-alternativt engasjere seg på diskusjonen rundt
sletting av artikkelen:

http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Articles_for_deletion/List_of_number-one_hits_in_Norway

-eller begge. I og med at man vanskelig kan vite hvem
som står bak innlegg er det antakelig best for VG å ta
direkte kontakt med engelskspråklig Wikipedia.

For ordens skyld vil jeg understreke at jeg ikke har
noe annet eget engasjement i dette enn å bidra til å
sikre at Wikipedia/Wikimedia respekterer
opphavsrettigheter.

Ulf Larsen
Frivillig bidragsyter
Wikipedia/Wikimedia

Siden det ved forrige e-post ble vist interesse for ordlyden fant jeg det mest korrekt å legge ut denne e-posten med en gang. Som jeg understreker overfor Langfeldt så er mitt engasjement i dette å sikre at Wikipedia/Wikimedia respekterer andres opphavsrettigheter, for at vi skal bli tatt seriøst er det selvfølgelig svært viktig at vi er nøye på dette og er helt sikre at vi er på den rette siden. Ulf Larsen 9. mar 2008 kl. 09:01 (CET)

Dette er en slettediskusjon på et annet prosjekt
Det er høyst uvanlig å drive e-postkampanjer for sine sletteforslag
Det var ikke enighet om sletting av artikkelen på dette prosjektet
Hvis du mener argumentene andre har er tynne så foreslår jeg at du besvarer dem istedenfor å avvise dem

— Jeblad 9. mar 2008 kl. 10:36 (CET)

Til bruker Jeblad, punktvis:

Det er ikke jeg som tok opp slettediskusjonen på enwiki, jeg har kun fulgt opp bruker Nsaas innlegg, om du er misfornøyd med det så hakk på han og ikke meg.
Jeg driver ingen e-post kampanje for sletteforslag. Jeg forholder meg til teksten som ligger rett under meg her nå, i rødt « LEGG ALDRI INN TEKST SOM ER BESKYTTET AV ANDRES OPPHAVSRETT UTEN DERES TILLATELSE!». Jeg har forstått det slik at vi alle bør gjøre vårt for å sikre at dette følges opp, dvs at prosjektet ikke bryter mot andres opphavsrett.
Hvis du mener at det ikke var full enighet om sletting av artikkelen så kan du som admin/byråkrat tilbakestille den. At du ikke har gjort det taler for seg.
Det er bruker Nsaa og eventuelt andre som mener artikkelen bør beholdes som må argumentere og argumentere solid for at artikkelen skal beholdes, jeg fastholder at jeg synes argumentene er tynne. At artikkelen ikke har blitt tilbakestilt sier vel også sitt om at det er tynne argumenter.

Jeg synes Jeblads argumentasjon er besynderlig. Min oppfatning av saken er at jeg på en ryddig måte har tatt fatt i en artikkel jeg oppfattet brøt vårt absolutte krav om å ikke krenke andres opphavsrett. Jeg har flere ganger understreket at jeg selv ikke har noen spesiell kunnskap om dette, men andre som tydeligvis vet mer (bruker Finn Bjørklid) har støttet meg på dette. Nok en gang: At artikkelen ikke er gjenopprettet, av Jeblad eller Nsaa sier vel sitt ganske klart. At Jeblad som byråkrat ikke forstår dette og at han i stedet velger å kritisere/angripe meg er merkelig og jeg kan ikke se at det er i Wikipedia/Wikimedias interesse. Ulf Larsen 9. mar 2008 kl. 11:37 (CET)

Nei jeg har ikke angrepet deg. Jeg gjør deg oppmerksom på noen forhold som jeg mener er viktige. Hvis du ønsker å fronte slettediskusjoner på engelsk Wp så gjør det der. Hvis du viser til hva som skjer på dette prosjektet så vær tydelig på at det du formidler er korrekt. Hvis du er uenig med andres innlegg så si hvorfor du er uenig og ikke bare avfei de. Artikkelene er ikke gjenopprettet fordi administratorer ikke overkjører hverandres avgjørelser uten særdeles god grunn. — Jeblad 9. mar 2008 kl. 18:12 (CET)

Nå nå, folkens, la ikke saken skli over på personene. Fotballsesongen har ikke startet ennå, og sklitaklinger bør vi være forsiktige med. Jeg tror ikke avstanden mellom standpunktene er så veldig bred. Det er riktig at jeg støtter Ulfs prinsippielle syn, men jeg tror ikke jeg står så langt unna Jeblads syn heller. Merk at vi har et meget restriktivt syn på hva vi kan benytte av bilder, og hittil har vi ikke grunnlag i hverken sitatretten eller fair use for å kunne bruke bilder av f.eks. plateomslag i musikkartikler til tross for at man har en annen praksis på dette på engelsk Wikipedia. Det betyr at vi ikke skal ha forskjellig praksis mellom bruk av bilder og tekst, opphavsloven regulerer begge deler prinsippielt likt. Jeg anser at Ulfs inititativ er i beste mening i henhold til dette. Selv om jeg aksepterer denne generelle restriksjonen betyr det ikke at jeg og antagelig de fleste andre håper på en annen praksis i framtiden, men det er sannsynligvis langt dit ennå. Antagelig er det da mat for juristene. --Finn Bjørklid 9. mar 2008 kl. 18:34 (CET)

Dette har da ikke noe med bilder å gjøre. Commons har andre regler som sier noe slikt som at det ikke skal bryte Floridas lover OG opphavslandets lover. Siste er en frivillig restriksjon som Commons har vedtatt hos seg (slik jeg har forstått). At vi her har vedtatt at vi bare skal bruke bilder fra Commons (i hovedsak) er ikke det samme som å si at tekst også dekkes av denne begrensningen. I forhold til tekst kan vi publisere akkurat det samme som en:wp (med noen justeringer i våre offisielle stilmanualer). Ulf skal være meget forsiktig med å publisere brev som Ulf gjør fordi vi da kanskje ikke kan hevde at vi handlet i god tro (man har visstnok 1 måned på seg til å fjerne materiale fra nettet i henhold til Floridas lover etter en god tro-klausul. Dette har jeg dog ikke anelse om hvordan fungerer, så derfor er det godt at slettediskusjonen tas på en:wp. nsaa 9. mar 2008 kl. 22:46 (CET)

Jeg hadde egentlig ikke mer å si, men følgende utsagn fra bruker Nsaa bør ikke få stå uten kommentar: «Ulf skal være meget forsiktig med å publisere brev som Ulf gjør fordi vi da kanskje ikke kan hevde at vi handlet i god tro (man har visstnok 1 måned på seg til å fjerne materiale fra nettet i henhold til Floridas lover etter en god tro-klausul.»

Min helt bestemte oppfatning er at vi har valgt en linje, både her og fra Wikimeda Foundation sentral hvor vi ønsker å være på den sikre siden, med god margin. At jeg da i et åpent prosjekt, på en transparant måte (les ved å offentliggjøre mail til/fra de som har produsert materialet) er et helt bevisst valg, nettopp for å avklare og sikre at vi har vårt helt på det tørre. Om du ønsker å påberope deg god tro for å kunne balansere på kanten mht opphavsrettigheter så er det ditt valg men da tror jeg du har forstått våre retningslinjer her feil, og om det er jeg som har forstått disse feil så vil det uansett være en stor fordel for oss alle at dette avklares, i full åpenhet. Ulf Larsen 10. mar 2008 kl. 00:07 (CET)

Såvidt jeg har forstått så løper en-månedsfristen fra vi er gjort kjent med at noe er et rettighetsbrudd. Vi har tid i massevis til å diskutere oss frem til en løsning inntil Wikimedia får et brev via snail-mail eller e-post. Da starter klokka å gå. Etter en måned må vi vite hva vi gjør. Hvis mailen går til en privatperson så er er det han som er gjort kjent med forholdet og det er uvedkommende for Wikimedia. Hvis mailen legges ut offentlig på Tinget så går klokka om vi vil eller ikke. — Jeblad 10. mar 2008 kl. 00:56 (CET) (Normalt skal opphavsrettsbrudd meldes til Wikimedia Foundation Designated agent [5]. Aktuelle sider som beskriver «safe harbor» er en:OCILLA og en:DMCA. I denne konteksten er Wikimedia en OSP eller ISP.)

Jeg mener uansett at det er viktig med åpenhet i slike saker, og mener at Ulf her faktisk handler på riktig måte. Dette dreier seg om redelighet og egen samvittighet.

Jeg ser på denne saken litt alvorlig siden en meget god og stor bidragsyter går til det skrittet at han nesten hevder at Wikipedia driver med brudd på opphavsrettigheter og inviterer eksterne til å påvirke. Når en av de største bidragsyterne mener dette er så alvorlig at han går til disse skrittene bør muligens vi andre også reflektere litt over denne saken.

Ulf er en bidragsyter som har vist at han virkelig støtter Wikipedia, derfor tror jeg han har gjort dette nettopp for Wikipedias beste. Vi skal jo ikke drive med ulovligheter eller brudd på opphavsrettigheter. Om man mener at Wp driver med slikt så bør man jo rapportere det.

Det ser ut som at en: ikke sletter artikkelen og vi her på no: egentlig ikke mener at den skal slettes heller. Derfor må VG bruke andre metoder om den skal slettes, dette er selvfølgelig ikke ønskelig.

Etter de e-postene Ulf har sendt mener jeg at vi står mye svakere i denne saken, derfor kommer jeg også til å gå for sletting om VG krever det. Selv om dette vil bli en presedens for prosjektet mener jeg at det ikke er verdt bråket en slik sak med VG vil medføre. --Harry Wad (HTM) 10. mar 2008 kl. 01:42 (CET)

Gjenåpning av beskyttede sider[rediger kilde]

Etter en liten gjennomgang i beskyttede sider fant jeg flere artikler som har vært låst i lang tid. Hva er egentlig gjengs kutyme for gjenåpning av slike sider? Et eksempel er artikkelen om Karianne Solbrække som har vært låst siden 3. september 2007, og det finnes sikkert «verre» eksempler. Er det meningen at de skal være fullstendig låst i så lang tid? Mvh Tpb 7. mar 2008 kl. 22:46 (CET)

Hvis artikler er låst så er det en grunn for det, og er de låst lenge så er gjerne grunnen at det ikke er noe ønske om å gjenåpne artikkelen med det første. Artikler gjennomgås relativt ofte og fjernes når det er mulig. Låste biografier blir gjerne stående beskyttet svært lenge fordi bakgrunnen for låsingen ofte er svært sjikanøse innlegg. I disse tilfellene er det lite ønskelig å diskutere bakgrunnen for låsingen. En del andre sider på den aktuelle listen er der fordi de inneholder materiale som ikke skal endres av andre, og en del brukersider er beskyttet fordi brukerne har vært utsatt for personangrep eller selv gått til verbalangrep på andre. — Jeblad 8. mar 2008 kl. 00:06 (CET)

Jeg forstår at det er nødvendig med låsing. Det er synd at noen brukere i redigeringskonflikt hindrer alle oss andre i å forbedre artikler. Da forstår jeg det slik at man må legge inn ønskede utbedringer på diskusjonssiden, og få en administrator til å legge det inn? Mvh Tpb 8. mar 2008 kl. 01:01 (CET)

Hensikten med låsing er å hindre vandalisme eller pervertering av en tekst, ikke å hindre forbedringer. Hvis man møter en låst side og mener man kan konstruktivt bedre artikkelen, kan man alltid henvende seg via artikkelens diskusjonsside eller til den som i utgangspunktet låste siden. I de fleste tilfeller blir en låst side låst opp igjen. Det mest er ikke permanent eller endelig på Wikipedia. --Finn Bjørklid 8. mar 2008 kl. 01:05 (CET)

Det er riktig :) Men nå åpnes de igjen - lykke til til patrollerne.... Noorse 8. mar 2008 kl. 01:05 (CET)

Ja en mulighet er å be om det, en annen er å forhøre seg om bakgrunnen i de enkelte tilfellene. Såvidt jeg kan se av de som er gjenåpnet så er det enkelte som med stor sannsynlighet kommer til å bli stengt ned igjen. — Jeblad 8. mar 2008 kl. 01:08 (CET)

Vi kan ikke legge oss til arbeidsmåter som krever at alle avgjørelser må opp til vurdering av en komite først. Er det ikke klart hvorfor en artikkel skal være beskyttet så skal den ikke være beskyttet. ZorroIII 9. mar 2008 kl. 13:07 (CET)

Jeg tror de fleste av administratorene kan komme opp med ett titalls artikler hvor det er uaktuelt å publisere noen delvis eller fullstendig begrunnelse for hvorfor de er beskyttet eller for den saks skyld slettet. Hvis vi publiserer noe slikt gjør vi oss skyldige i å viderebringe rykter, halv– og usannheter, og i noen tilfeller direkte grov sjikane. Jeg kan vanskelig se at vi ønsker å plassere oss i en slik situasjon. — Jeblad 9. mar 2008 kl. 17:09 (CET)

I og med at det bare er 15 artikler som er fullstendig låste så tror jeg du overvurderer når du sier at de fleste admins kan komme opp med titalls artikler som må beskyttes uten at grunnen må angis. Av de 15 er det 7 biografier. ZorroIII 9. mar 2008 kl. 17:57 (CET)

Korriger meg om jeg tar feil, men det foresvever meg at vi har hatt noen fler artikler som har vært beskyttet på ett eller annet tidspunkt. Vi har ellers en ørliten liste over artikler som er blokkert mot gjenoppretting og den er på litt mer enn en håndfull sider. — Jeblad 9. mar 2008 kl. 18:17 (CET)

Vi snakker om låste sider, ikke om sider beskyttet mot gjenoppretting. Jeg kan skjønne at det i enkelte tilfeller vil være behov for å låse sider uten å lage så mye styr av det, for å unngå mer oppmerksomhet om noe man prøver å dempe. Jeg har selv irritert meg over at en artikkel som ble låst med denne hensikten ble merket med beskyttet-malen (og dermed kategorisert som beskyttet). Men da er det snakk om korte perioder, saken vil før eller siden komme ut og det vil ikke være like fristende å legge ut informasjonen i aktuell artikkel. Men dette gjelder INGEN av de artiklene som nylig ble opplåst. ZorroIII 9. mar 2008 kl. 18:26 (CET)

Det mest ryddige virker for meg å kontakte den som beskyttet siden, og minne denne personen på at den artikkelen fortsatt er beskyttet, så slipper vi ihvertfall artikler som blir glemt. -- Hans-Petter 9. mar 2008 kl. 17:15 (CET)

Jeg er litt uenig der. Tåler man ikke at ens avgjørelser blir omgjort av andre admins uten å starte lange diskusjonstråder bør man vurdere om man fortsatt skal være admin. Men selvsagt, om man er i tvil bør man spørre. ZorroIII 9. mar 2008 kl. 17:57 (CET)

Det syntes jeg var litt drastisk. Det hender for eksempel de som har tilgang til OTRS-mailsystemet mottar informasjon som må håndteres på en fortrolig måte, og da kan man fint være uenig i en avgjørelse uten å KUNNE være med på offentlige diskusjoner om nettopp dette. (Og da må det respekteres av andre admin) -- Hans-Petter 10. mar 2008 kl. 07:43 (CET)

I så fall bør den som gjør handlingen bruke OTRS-referansen som begrunnelse. ZorroIII 10. mar 2008 kl. 08:13 (CET)

Enig med ZorroIII, om artikler er låst med bakgrunn i OTRS så må det legges en melding om det på artikkelens diskusjonsside. Med mindre det er svært gode grunner for det så mener jeg vi har som regel at artikler ikke skal låses, vi må tåle noe vandalisme uten at vi griper til låsing. Et klart unntak her er egne arkiverte diskusjonssider, ser at flere av de er låst og det må være helt uproblematisk. mvh - Ulf Larsen 10. mar 2008 kl. 13:01 (CET)

En ting jeg stusser litt på er hva i all verden kan være en gyldig grunn for å låse ned en artikkel med bakgrunn i en henvendelse på OTRS-systemet og at dette skal holdes «hemmelig» (og dermed utilgjengelig for resten av administratorene) i etterkant? Jeg kan skjønne tilfeller hvor vi må fjerne eventuelle problematiske revisjoner eller artikler, men å beskytte en artikkel for redigering? Brukes dette systemet til å gi forhåndsvarsler om mulige problemsider som med all sannsynlighet er på vei til å bli utsatt for massiv vandalisme eller problematiske avsløringer? --Stigmj 10. mar 2008 kl. 13:17 (CET)

Det blir med ujevne mellomrom sirkulert e-poster om oppkommende problemer. Dette skjer dels på adminlista, dels direkte til de som har kunnskap om de aktuelle forholdene. Som oftest medfører dette at noen setter artikler på overvåking. I noen tilfeller kommer slik informasjon fra personer som absolutt ikke vil bli navngitt, og i noen tilfeller er det snakk om løse rykter som i beste fall kan medføre negativ pr om de blir publisert hos oss. De fleste av disse forholdene finner du beskrevet på Vær Varsom-plakaten. I en god del tilfeller så vil slike «problematiske avsløringer» medføre straffeansvar. — Jeblad 10. mar 2008 kl. 15:14 (CET)

Straffeansvar for hvem? ZorroIII 10. mar 2008 kl. 16:23 (CET)

Jeg regnet egentlig med at dette var kjent. Det er flere det kan reageres mot.

Personen som laster opp materialet
Wikimedia hvis det ikke reageres på stoffet
Eventuelle brukere som burde tatt aksjon

I de aller fleste tilfeller bortfaller siste. Svært sjelden bortfaller første punkt, selv om det kan være svært vanskelig å påvise hvem brukeren er. Stort sett alltid kan Wikimedia bli gjort ansvarlig hvis materiale ikke fjernes i henhold til etablerte og pålagte rutiner. Ta også en titt på en:Slander and libel og en:Wikipedia:Biographies of living persons. — Jeblad 10. mar 2008 kl. 17:21 (CET)

Da må vi jo bare stenge ned hele Wikipedia. Vi kan jo ikke risikere noe. ZorroIII 10. mar 2008 kl. 18:18 (CET)

Jeg har forståelse for at sider av og til låses av årsaker som jeblad skisserer over, men det er viktig at en ikke har en for anspent holdning til dette. Så lenge sunn en tar sunne publisistiske forholdsregler, skal det bare være i unntakstilfeller være grunnlag å låse en artikkel over en lengre periode. Da bør det også gjøres klart at det er etiske eller juridiske problemstillinger som ligger til grunn. En artikkel det er vanskelig å holde åpen slik situasjonen er nå, er artikkelen om Lommemannen, men der ser jeg at det har dukket opp et annet problem. I etterkant av låsingen er det lagt inn en setning som legger mer i enn kilde enn det som det er dekning, av personer som fremdeles har tilgang til artikkelen. Administratorer bør derfor etter min mening være svært forsiktige med hvordan en side redigeres etter at den er låst. Floyd 10. mar 2008 kl. 20:37 (CET)

Parantes i artikkelnavn[rediger kilde]

Er det nokon retningslinjer for dette. F.eks. på stedsnavn xxx i kommune eller xxx (kommune)? Kan ikkje finne noko spesifikt i stilmanualen. Ovesen 9. mar 2008 kl. 19:33 (CET)

Geografiske stedsnavn som er flertydige, for eksempel Rochester, skal ha navnet på kommunen, delstaten, landet e.l. i parentes (Rochester (Kent)). Man kan også bruke preposisjon (i eller på) om det heller faller naturlig. Den engelske skrivemåten «Grand River, Colorado» skal ikke brukes.
Wikipedia:Navnekonvensjoner#Geografiske_navn

— the Sidhekin 9. mar 2008 kl. 19:45 (CET)

Vi har tidligere bestemt oss for å bruke parentes dersom navnet ikke er «fast». Dvs. at det må hete Bø i Telemark, men Paris (Texas). Komma brukes ikke i stedsnavn, men kan brukes i egennavn (f.eks. Clare College, Cambridge eller Paris, Texas). Kph 9. mar 2008 kl. 19:46 (CET)

Jeg har gjerne brukt stedsnavn xxx i kommune, men en fordel med å bruke xxx (kommune) er at en kan gjøre det enklere når en lager lenker til stedsnavnene. Altså, [[Strand (Sortland)|]] vil vises i artikkelen som Strand, mens det må skrives [[Strand i Sortland|Strand]] for å gi samme resultat, altså Strand. Blue Elf 10. mar 2008 kl. 00:09 (CET)

Feil i malen Mal:kilde www[rediger kilde]

Jeg vil bare gjøre oppmerksom på en feil i malen Mal:kilde www som gjør at referanser kan vises med feil årstall. Se Maldiskusjon:Kilde_www#Feil_i_malen. --Mollerup 10. mar 2008 kl. 16:30 (CET)

7. mars 2008 ble anbefalingen ang. datoformatet som skulle brukes på f.eks utgivelsesdato endret fra norsk standard (1. januar 2008) til ISO8061 (2008-01-01). Malen som blir brukt til dette skal egentlig slippe gjennom datoer den ikke takler, men noe skjer feil når (iallefall) mars og juni måned brukes. Kanskje denne bør deaktiveres til den er fikset? Kagee 10. mar 2008 kl. 22:53 (CET)

Hvor ble dette bestemt? Wikipedia:Stilmanual#Datoer har fremdeles full dato. Zaarin 10. mar 2008 kl. 22:57 (CET)

Her tenkte jeg på anbefalingen på denne malens /doc-side Kagee 10. mar 2008 kl. 23:35 (CET)

Jeg skrev om malen slik at den kun aktiveres om den mottar en ISO-dato, dermed går datoer som «24. juni 2006» rett gjennom, og gir ikke feil Kagee 10. mar 2008 kl. 23:45 (CET)

Flott! Takk for hjelpen! --Mollerup 11. mar 2008 kl. 08:47 (CET)

Engelsk Wiktionarys inndeling mellom nynorsk og bokmål ...[rediger kilde]

Flyttet til Torget — H92 (d · b · @) 11. mar 2008 kl. 16:44 (CET)

Billedsøk på commons[rediger kilde]

Flyttet til Torget — H92 (d · b · @) 11. mar 2008 kl. 21:26 (CET)

Ny iw-løsning[rediger kilde]

Lokalisering avslått; babel-lenker påslått; nynorsk, dansk, engelsk og nederlandsk sortert ut

Lokalisering påslått; babel-lenker avslått; nynorsk, dansk, engelsk og nederlandsk sortert ut

Da er det oppe en ny iw-løsning som kan velges i seksjonen «Tilleggsfunksjoner» i Spesial:Innstillinger. Ikke så mye er endret i utgangspunktet, men da dette er i bruk på flere språk er det en fordel om det kan settes opp fra sentrale sider på for eksempel meta. Derfor er koden endret en del. Det kan være at noen må gå inn på Spesial:Innstillinger å sette opp noen av valgene på nytt. For andre holder det å slette nettleserens mellomlager. En grundigere manual er under utarbeiding på Hjelp:Interwiki-lenker.

Nå kan en velge hva lenker en vil ha på topp, en kan velge å sortere og vise lenkene etter det språket en har valgt på brukergrensesnittet, og en kan velge å slå på lenker til tjenester for maskinoversettelser. For øyeblikket er kun en tjeneste definert og denne har ikke oversettelse til norsk. For ordens skyld, dette lager ikke fullverdige oversettelser men kan være en grei løsning når en skal sjekke fakta. Jeg skal se om jeg kan legge inn en norskspråklig litt senere.

Styling er via Mediawiki:Common.css og Mediawiki:Monobook.css. Fisken som brukes er Bilde:Gartoon-Bluefish-icon.png og legges inn via css, så det er helt uproblematisk å legge inn noe annet, eventuelt ikke bruke noe i hele tatt.

Språket defineres i egne tabeller som må settes opp på forhånd. Foreløpig finnes det to, en for nynorsk og en for bokmål.

Løsningen er forberedt for overstyring via uselang. Dette gjør det mulig for uregistrerte å skifte språk på grensesnittet. Jeg vet ikke om andre enn stewards bruker dette aktivt. Scriptet er kun sjekket mot Firefox, så tilbakemeldinger er kjekt hvis noen finner feil! — Jeblad 9. mar 2008 kl. 21:30 (CET)

Koden fungerer nå i Firefox 2.0 og Opera 9.25 på Ubuntu, og på Opera 9.26, Firefox 2.0 og IE7 på XP, og på Firefox 1.5 og IE 6.0 på NT. — Jeblad 12. mar 2008 kl. 21:40 (CET)

Hva gjør vi med bloggere og kronikører?[rediger kilde]

Jeg har sett litt på historikken til en del artikler om kjente kronikører og bloggere. Det er vel iferd med å dukke opp en tredje gren som omtales borgerjournalister, men akkurat den grenen kan vel plasseres i boksen «journalister» selv om NJ vrir seg i krampetrekninger. Det er en del meget velkjente kronikører og bloggere som enten har ekstremt dårlig omtale i biografiene, eller fullstendig mangler omtale, eller for den saks skyld er slettet. En av de siste er Hanne Stine Nabintu Herland som var oppe til slettediskusjon i februar. Heidi Nordby Lunde eller Vampus (blogger som ble ansatt av ABC Nyheter) har vi klart å få til en omtale av, selv om hun bare er kategorisert i Kategori:Lokalpolitikere fra Høyre. Det finnes en del andre eksempler, og spørsmålet er ikke hvor gode eller dårlige vi er i de enkelte artiklene, men at det virker som om vi mangler en reell strategi på dette området. Ett reelt problem er at volumet på kronikker i aviser er betydelig, og det er tilsvarende problemer med å sette grenser for hva som gjør en kronikør relevant. — Jeblad 10. mar 2008 kl. 22:20 (CET)

Jeg heller vel mot at det å skrive kronikker i seg selv ikke gjør en person relevant (hvertfall som et utgangspunkt) - et eksempel på denne problematikken er en fengelsinnsatt som har skrevet flere kronikker, artikler og innlegg i norske aviser og tidsskrifter, både Aftenposten (flere kronikker), Samtiden o.a. Jeg mener ikke vi skal ha noen biografisk artikkel om ham av den grunn.

Derimot er det slik at de som ofte kommer til orde på kronikkplass gjerne oppfyller et eller flere andre relevanskriterier - dvs. de har gjort mer enn å skrive kronikker. Heidi Nordby Lunde har f.eks. hatt en rekke organisasjons- og partipolitiske verv, og har en redaktørstilling («borgerredaktør») i ABC Nyheter.

Det at folk skriver kronikker kan likevel være en indikasjon på at de er kjente, men de bør helst være kjent for noe også (noe utover å skrive kronikker).

Vi er ikke helt SNL, men det er sunt å ha i mente hvilke krav SNL stiller for å regne en person som relevant nok til å få egen biografisk omtale. Kph 10. mar 2008 kl. 22:38 (CET)

Foballspillere versus bloggere - hvordan sammenlikne kriteriene for hva som er relevant? Det skal jo ikke så mange spark på ballen før relevansen er der? Kategori:Norske bloggere krg 11. mar 2008 kl. 00:01 (CET)

Relevanskriteriene for fotballspillere er det flere som har sett skjevt på lenge og de bør ikke nødvendigvis brukes som målestokk. Problemet med fotballspillere er at mange ikke er interessert i det eller har forutsetninger for å ha en mening om hvem som er relevante. Derfor er det ikke så mange som har deltatt i utformelsen av disse kriteriene. Kph 11. mar 2008 kl. 00:18 (CET)

Jeg tror problemet med relevanskriterier for fotballspillere er vel egentlig at det er svært mange som er interessert i fotball. Og er man først interessert i fotball, er man også engasjert. Dermed mister man lett de brukerne som har en kritisk distanse til fotball, men som likevel har såpass kunnskap og interesse om området at de kunne være fornuftige korrektiv til oss som har en fotballtanke i hodet minst en gang i timen. dette er et fint sted å se videre om man vil diskutere hvilke grenser man skal sette for fotballspillere. Når det gjelder bloggere og kronikkskribenter, bør man helst være kjent for noe annet også. Unntaket kan være bloggere/skribenter som med sine ytringer har satt sitt preg på samfunnsdebatten over lengre, og som med dette har fått mer enn sporadisk medieomtale utenfor mediet h*n allerede er blitt publisert. Når det gjelder eksempelet Hanne Stine Nabintu Herland synes jeg det var riktig at artikkelen ble slettet, men på den annen har hun så smått begynt å bli en del av samfunnsdebatten i både trykte medier og på TV, at dette over tid kan endre seg. Floyd 11. mar 2008 kl. 02:34 (CET)

Jeg tror det blir en avsporing av denne diskusjonen å legge for stor vekt på omtalen av fotballspillere, men likevel: En ting med fotballspillere, i tillegg til at en del folk er veldig opptatte av dem, er at de er ganske lette å «gradere». En fotballspiller kan ha spilt på et visst nivå eller lag, scoret et visst antall mål eller spilt et visst antall kamper eller minutter. Da har vi iallfall en noenlunde klar målestokk å diskutere leksikonrelevanse ut fra. Noe av det samme har vi for andre idrettsfolk. Det er mye vanskeligere med bloggere, kronikører og andre, som ikke kan måles på samme måte. Blue Elf 11. mar 2008 kl. 10:53 (CET)

Jeg kan vel balansere Kphs syn litt og si at det også er flere som er positive til at relevanskriteriene til fotballspillere har kommet på plass, og at flere synes disse holder et greit nivå. Selv om jeg ikke har interesse eller forutsetninger til å evt utforme relevanskriterier for bloggere, så har jeg full tiltro til de som måtte gjøre det, og regner med at disse faktisk har kunnskap og interesse nok til at resultatet blir noe jeg fint kan leve med. Hvis ikke, så ville jeg hvertfall påpekt hva som ikke er det. Mvh Beagle84 11. mar 2008 kl. 12:41 (CET)

«Borgerjournalister» bør etter min mening absolutt ikke katagoriseres i Kategori:Journalister. Poenget med betegnelsen er nettopp at de ikke er journalister av profesjon - ellers kunne man rett og slett kalt dem det. Opprett evt. en kategori "Borgerjournaliser" under Journalistikk, men ikke bland de to.

Generellt mener jeg at hverken å skrive kronikker, blogge, bedrive "borgerjournalistikk" eller arbeide som journalist alene kvalifiserer til leksikonverdighet/kategorisering. Enten må de ha en notabel posisjon innen en kategori, eller kategoriseringen kan være en sidehenvisning til en person som allerede er notabel av andre grunner. LassiS 11. mar 2008 kl. 12:13 (CET)

Kronikører og bloggere bør ha sine egne kategorier, nemlig kronikører og bloggere. Hvorfor konstruere andre navn som «Borgerjournalister»? Det finnes journalister og forfattere som også er kjente bloggere. Norske bloggere er en grei kategori, men det som muligens er vanskeligere er notabilitetskravet til en blogger eller kronikør.--Harry Wad (HTM) 11. mar 2008 kl. 13:19 (CET)

Føler ikke noe behov for kategori «Borgerjournalister», det jeg sier er at de ikke er journalister. (Bokmålsordboka: "journalist = redaksjonell medarbeider i avis, nyhetsbyrå el. kringkastingens nyhetsavdelinger; frilanser som har journalistikk som hovederverv"). Så om det oppfattes som et behov å kategorisere disse menneskene bør man opprette en egen kategori. Ikke putte dem i Kategori:Journalister som foreslått ovenfor. Nyordet «borgerjournalist» brukes forøvrig ikke synonymt med hverken kronikkforfatter eller blogger, selv om enkelte av dem naturligvis også kan både blogge og skrive kronikker. LassiS 11. mar 2008 kl. 13:42 (CET)

Jeg tror det blir vanskelig å bruke den definisjonen på en journalist, antakelig er det vanskelig å skille frilansere fra journalister gitt hvordan enkelte aviser bruker byline. — Jeblad 11. mar 2008 kl. 16:00 (CET)

Dette handler mest om hva folk gjør på fritida. Vi har «Kategori:Hobbyer» for diverse fritidsaktiviteter. Journalister har normalt dette som yrke på heltid, men ikke nødvendigvis. «Borgerjournalister» er mer eller mindre ubetalte frilansere, der skrivingen er som en hvilken som helst hobby, ved siden av et lønnet arbeid, som lærer, industriarbeider eller lignende. --Frodese 11. mar 2008 kl. 16:19 (CET)

Jeg klarer egentlig ikke å se den store forskjellen på borgerjournalister og wikipediaskribenter. Floyd 11. mar 2008 kl. 19:56 (CET)

Det første eksempelet i denne tråden var Heidi Nordby Lunde, som det jo er flere andre grunner til at hun er oppført her. Derimot lurer jeg på om Fjordman er notabel for Wikipedia. I likhet med at andre ikke vil skryte på seg kunnskap om fotball, har ikke jeg den mest inngående kjennskapen til blogosfæren, men etter det jeg kan se har ikke denne anonyme sjelen fått noe særlig omtale utenom av andre blogger og på diverse diskusjonsforum på internett. Floyd 11. mar 2008 kl. 19:54 (CET)

Fjordman er helt klart i grenseland (det var jeg som oversatte den her en dag). Han overlevde slettingsdiskusjonen på en:wp, men jeg antok at den ville bli nominert her (jeg er overrasket over at ingen har gjort det ennå). Fjordman har faktisk svært store lesertall, og har blitt omtalt av Anders Giæver i VG Helg og av Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen, så sletter vi artikkelen legger vi lista relativt høyt for hvilke bloggere vi kan omtale (noe som er helt greit for meg). --Kjetil_r 11. mar 2008 kl. 22:24 (CET)

Det finnes forøvrig en utgivelse Farmann som kom ut som en liten månedlig affære for noen år siden. Den er av enkelte blitt omtalt som en trykt blogg. Den vil jo flytte grensene på en noe merkelig måte. — Jeblad 11. mar 2008 kl. 23:02 (CET)

Au, er det dette som kalles en Freudian slip?

--Kjetil_r 11. mar 2008 kl. 23:56 (CET)

Hm, jeg fjernet (henvisningen til) slipp'en… — Jeblad 12. mar 2008 kl. 01:24 (CET)

Feil i blokkeringsmelding og problem med å finne ut hvor den kan rettes[rediger kilde]

Finn én feil i følgende parentes: (kun urgegistrerte brukere, kontooppretting slått av, autoblock). Det gjorde jeg, og i den forbindelse søkte jeg på "urgegistrerte", og fikk 0 treff i Wikipedia-søket, og nøyaktig like mange i Google (site:wikipedia.org). Kan noen som sitter inne med den relevante kunnskapen forklare meg grunnen til antall treff på disse søkene? - Soulkeeper 11. mar 2008 kl. 12:48 (CET)

Feilen ligger i MediaWiki:Block-log-flags-anononly som jeg nå har rettet (dette bør rettes på translatewiki, men jeg har ikke tilgang der enda.. kanskje Jon Harald, Kph eller Hans Petter kan fikse det der?). Grunnen til at du ikke får den opp i søk er vel at det er en systemmelding som ikke indekseres uten videre. Dersom du har noen du lurer på så sjekk opp Spesial:Alle systembeskjeder. --Stigmj 11. mar 2008 kl. 13:25 (CET)

Det er vel slik at de som ikke er redigert „ikke er opprettet“, og da havner de ikke i søket (selv om du krysser av for MediaWiki:), tror jeg. — H92 (d · b · @) 11. mar 2008 kl. 13:59 (CET)

OK, takker for hjelp & info. Spesialsiden er herved lenket fra min brukerside. - Soulkeeper 11. mar 2008 kl. 14:53 (CET)

Da er det ordnet på translatewiki. -- Hans-Petter 11. mar 2008 kl. 18:51 (CET)

Urgegistrerte brukere? (Legg merke til at det nå er to bokmåls-språk i wiki, no og nb. no er mest oppdatert.) — H92 (d · b · @) 11. mar 2008 kl. 19:28 (CET)

Beklager, så at det er rettet nå. Den hadde bare ikke rettet seg her lokalt ennå. — H92 (d · b · @) 11. mar 2008 kl. 19:41 (CET)

nb og no er nøyaktig like, siden nb er en omdirigering til no. Men her og på Commons er det forskjell på dem, fordi de er blitt endra på lokalt av diverse årsaker. Jon Harald Søby 11. mar 2008 kl. 19:51 (CET)

Jeg skjønte ikke helt hva du mente her. -- Hans-Petter 11. mar 2008 kl. 20:22 (CET)

Alle beskjedene ligger i språkpakka no, mens nb er en slags «omdirigering» til denne (dvs. akkurat lik). Men her har vi endra noen beskjeder (de som har annen bakgrunn på Spesial:Alle systembeskjeder, type MediaWiki:Blockedtext). Det påvirker bare standardspråket som brukes her, no, mens nb vil bruke beskjedene som er som standard i no, og ikke de egendefinerte. Så om man legger til ?uselang=nb på en tilfeldig adresse her vil nok noe være litt annerledes. Se f.eks. Spesial:Overvåkningsliste vs. Spesial:Overvåkningsliste?uselang=nb. Jon Harald Søby 12. mar 2008 kl. 11:52 (CET)

Nok en grunn til at vi bør flytte til nb.wikimedia.org.... ZorroIII 12. mar 2008 kl. 13:49 (CET)

Låsing av slettede sider[rediger kilde]

Slettede sider kan nå låses på ordinær vis. Siden hvor vi brukte kaskadelåsing er nå tømt og alle er låst på vanlig vis, hvoretter siden er slettet. Opplåsing av artikler skjer via det vanlige grensesnittet for slikt. I og med at låsingene var uten angitt tid, og gitt begrensing til admins i og med at dette var beskyttelsen av siden hvor de lå, så ble denne beholdt. Beskyttelsesnivå er med andre ord ikke vurdert i hvert enkelt tilfelle. — Jeblad 12. mar 2008 kl. 01:22 (CET)

Skolekorps[rediger kilde]

Kategori:Norske musikkorps og Liste over norske musikkorps tilsier at Norges korps er notable/har leksikalsk verdi. Mange av disse korpsene er skolekorps. Disse er presentert på to måter: Som avsnitt i skolens artikkel (da blir de ikke kategorisert som korps), eller som egne artikler. Hvilken løsning skal vi gå for: 1: Adskilte artikler, der korpset kan nevnes i skoleartikkel og evt. lenkes som «utdypende artikkel» 2: Som eget kapittel i skolens artikkel, og at vi da tillater at disse bruker Kategori:Norske musikkorps. Jeg mener begge løsninger er brukbare, men vi bør gå for en av de. Mr. Hill 10. mar 2008 kl. 21:16 (CET)

Jeg vet ikke om vi skal si enten eller i dette tilfellet. At skolekorps er leksikonverdige er det ingen tvil om, men jeg tror vi må avgjøre dette ved å se på hvor mange opplysninger som finnes om korpset. Er der nok til en hel artikkel så skal de ha det, men har en bare en linje med opplysninger så skader det ikke å skrive dette i artikkelen om skolen og så eventuelt å skille ut en egen artikkel når der er nok stoff til det. En av grunnene til at jeg mener dette er at noen korps har en lang historie og tradisjon mens andre er nyere og ikke har spilt så lenge at det er mulig å få til en lang artikkel. Jeg er heller ikke glad i enlinjers artikler. --Nina 10. mar 2008 kl. 21:46 (CET)

Langt på vei enig. Kan da en skole kategoriseres under Kategori:Norske musikkorps? Mr. Hill 10. mar 2008 kl. 22:36 (CET)

Kan det gå ann at omdirigeringssiden kategoriseres i stedet? F.eks. XXX musikkorps inneholder «#REDIRECT [[XXX skole]] [[Kategori:Musikkorps i yyy]]». Riktignok vises ikke kategorien nederst på artikkelen om skole, men likevel er musikkorpset «med» i kategoriseringen. Mvh. Mewasul (d) 11. mar 2008 kl. 21:48 (CET)

Synes som en smart løsning. Noen erfarne wikipedianere som har innsigelser? Mr. Hill 12. mar 2008 kl. 12:23 (CET)

Bruk f.eks. «#REDIRECT [[Wikipedia:Tinget#Skolekorps]] [[Kategori:Musikkorps i yyy]]» for å hoppe rett til riktig del i store artikler. Kagee 12. mar 2008 kl. 12:49 (CET)

Det er mulig det vil være bedre å lage en underkategori under Kategori:Norske musikkorps for skolekorpsene Kategori:Norske skolekorps og så legge skolene som har opplysninger om korps og de rene korpsartiklene der. En av hensiktene med kategoriene er vel at de skal syns i artikkelen slik at leseren kan finne opplysninger om flere i dette tilfellet skolekorps om det er det en leter etter. --Nina 12. mar 2008 kl. 13:04 (CET)

Må nesten si meg enig med Nina der. — Kagee 12. mar 2008 kl. 13:08 (CET)

Sikkert nyttig at vi skiller ut skolekorps fra andre musikkorps. Mr. Hill 12. mar 2008 kl. 15:49 (CET)

Skill gjerne skolekorps og andre musikkorps, men jeg synes likevel det blir feil å kategorisere de enkelte skolene under skole/musikkorps, fordi det kun er musikkorpsdelen av artikkelen som hører hjemme i den kategorien, og denne antakelig blir ganske liten (hvis ikke får den jo egen artikkel). Dessuten ser det temmelig sært ut om kategorien inneholder xxx musikkorps, zzz skole, yyy ungdomsskole ect. Svakheten med å kategorisere omdirigeringssidene er at de ikke synes, men jeg tror likevel det er mindre problem enn det motsatte alternativet. Står for det jeg skrev over, og er enig i Kagee med å bruke #Skolekorps i omdirigeringen. Mvh. Mewasul (d) 12. mar 2008 kl. 17:49 (CET)

Da er det bedre å ikke kategorisere --Nina 12. mar 2008 kl. 20:44 (CET)

Da foreslår jeg at vi slipper dagens utvikling videre: En del stubber med gjensidig internlenking (både skoler og skolekorps), i håp om at de utvides etter hvert. Vi har jo en rekke skolestubber per i dag så dette vil ikke endre praksis. Mr. Hill 13. mar 2008 kl. 00:54 (CET)

Norske navn på utenlandske departementer, ministerier etc.[rediger kilde]

Hvordan er retningslinjene for utenlandske departementer, ministerier etc. i forhold til hva man skal kalle dem i artikler? Ser det har vært forskjellig praksis: Det britiske Department for Children, Schools and Families (Barne-, skole- og familiedepartementet) har fått videreført det engelske navnet i den norske artikkelen, mens Ministry of Justice og Ministry of Defence har fått norske navn, henholdsvis Justisministeriet (Storbritannia) og Forsvarsministeriet (Storbritannia). Hva bør brukes?

På engelsk er navnene forståelige, men for eksempel en fransk ministère, som Ministère de l'Économie, des Finances et de l'Emploi (Økonomi-, finans- og arbeidsministriet), er ikke like enkle å skjønne for alle. Hva vil praksisen bli her? Kasschei 13. mar 2008 kl. 16:56 (CET)

Praksis er vel å oversette navnene, medmindre det aktuelle ministeriet er godt kjent også i utlandet under opprinnelig navn (f.eks. Auswärtiges Amt, som heller ikke er så lett å oversette). Om man bruker departement eller ministerium bør være valgfritt, men jeg synes man kan bruke ministerium der dette er egenbenevnelsen på det aktuelle språket og departement der det er tilfelle. Kph 13. mar 2008 kl. 17:03 (CET)

Takk for hjelpen. Da flytter jeg Department for Children, Schools and Families til Barne-, skole- og familiedepartementet (Storbritannia). Kasschei 13. mar 2008 kl. 19:20 (CET)

Noen artikler ligger på formen «[Land]s forsvarsministerium», mens andre ligger på formen «Forsvarsministeriet ([Land])». Vi bør kanskje ha en felles praksis på dette området. Kph 13. mar 2008 kl. 19:23 (CET)

Wikipedia på bokmål og riksmål bruker så vidt jeg vet alternativ 2, den med parentes bak. Det første brukes av nynorskutgaven. Jeg mener vi bør fortsette med det vi holder på med slik at det ikke blir rotete. Kasschei 13. mar 2008 kl. 19:31 (CET)