Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-01

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Jeg prøvde forgjeves å montere inn i artikkelen Østen er rød peker til den lydfilen engelsk wikipedia har ( http://en.wikipedia.org/wiki/The_East_is_Red se Click to listen). Fikk det altså ikke til. Kan noen hjelpe? Ctande 17. des 2007 kl. 08:21 (CET)

Det er en lokal fil på enwiki, så den må flyttes over til Commons først. Cnyborg 17. des 2007 kl. 09:15 (CET)
Har selv hatt problemer med lokale filer på enwiki. Er det bare å laste filer over til commons, eller må "uploader" gjøre det selv? ---Fredrifj 17. des 2007 kl. 22:12 (CET)
Så lenge lisensen på den aktuelle fil på en.wikipedia er kompatibel med Commons skulle det ikke være noe problem for hvem som helst å legge den opp på Commons. Såvidt jeg forstår så er de fleste lisensene som er i bruk på en.wikipedia tillatt på commons, med det største unntaket Fair Use, som ikke er tillatt. Det er nok noen andre unntak også, men det er såvidt meg bekjent den største åpenbare lisensen som ikke passer med Commons. — Galar71 20. des 2007 kl. 11:18 (CET)
Jeg er dessverre ikke flink nok til å få drt til....Ctande 21. des 2007 kl. 16:56 (CET)

«Wikipedia er et fantastisk verktøy»[rediger kilde]

Uttalelsen kom her om kvelden på Pressa. I og med hvem det var som sa det så ble jeg skikkelig stolt, og ikke rent lite forlegen der jeg satt. Ta det til dere, alle sammen! Vi lager vist noe som er bra selv om vi ikke alltid er helt enige. Jeblad 21. des 2007 kl. 21:35 (CET)

I samme gate kan nevnes at jeg hadde en prat i helgen med en bidragsyter til The Economist, dvs deres EIU (Economist Intelligence Unit), og han sa at vi var en klar konkurrent. Det var ganske overraskende for meg, og jeg sa klart at jeg ikke ville rådet kundene deres til å la vær å bruke EIU for oss, men uansett var det svært interessant informasjon. mvh - Ulf Larsen 21. des 2007 kl. 22:46 (CET)

Et begrep som trenger omdirigering/oversettelse[rediger kilde]

Under mitt relativt lange arbeid med å oversette artiklene om samtlige kommuner i Ditmarsken i Tyskland manuelt , så har jeg mange ganger måtte lenke borgermesterpartiene til det tyske begrepet Freie Wähler. For meg som ikke har lært tysk så virker det som at det betyr Frie velgere, men vi har naturlig nok ikke noen artikkel om dette på no:wp. Finnes det et lignende (norsk) begrep jeg kan lage en omdirigering til, evt. opprette en artikkel om? — Erik (d · b · @) 22. des 2007 kl. 19:05 (CET)

Fant en merkelig side på nettet direkte koblet til norsk wikipedia[rediger kilde]

Siden kaller seg spaner. Jeg søkte på nettet etter Hilde Hummelvoll og kom over denne siden - og oppdaget at infoseksjonen på venstre side minnet mye om norsk wikipedia. De har også fått med seg alle de oppdateringene som jeg foretok på Hummelvoll for ca. 10 minutter siden, noe som gjør at de må ha koblet deler av vår wiki direkte på sin egen side. Er dette lov ?--Ezzex 19. des 2007 kl. 21:42 (CET)

De tar jo faktisk og laster «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hilde%20Hummelvold&printable=yes» direkte, og putter det i en frame. Dette er tyveri av båndbredde. Noen bør varsle en av utviklerne.
Det ser forresten veldig klønete ut om man går inn på en av sidene deres der vi ikke har noen tilsvarende artikkel, se f.eks. http://sp.aner.no/jon-schau Kjetil r 19. des 2007 kl. 22:39 (CET)
hadde de bare brukt en liten del, slik som jeg har sett enkelte avise gjøre, så hadde jeg ikke reagert. Men denne siden har jo det meste av artikkelen på sin side.--Ezzex 19. des 2007 kl. 22:59 (CET)
Tilogmed virker Popups på den siden! Jeg vil si at dette er mer alvorlig enn de andre sidene som er dukket opp, som også er kopier herifra. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 19. des 2007 kl. 22:50 (CET)
Jeg la den inn på http://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Live_mirrors&diff=798769&oldid=774453. ZorroIII 19. des 2007 kl. 22:52 (CET)

Her er en annen side som har kopiert oss All2 know.

Og her vel enda en, slike blir det nok flere av.... http://www.anubisworks.net/no/wiki/ --Halvard 23. des 2007 kl. 09:49 (CET)

Den all2know-siden virker å være OK, da den kretiderer oss, og lenker til GFDL-teksten. Jeg har lagt begge inn på m:Live mirrors. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 23. des 2007 kl. 11:32 (CET)
Den Anubisworks.net-greia har jo faktisk kopiert alle wikipediaene; til og med færøysk Wikipedia ligger der: [1] — Erik (d · b · @) 23. des 2007 kl. 11:55 (CET)

Har et spørsmål anng. infobox for biografier[rediger kilde]

Jeg har ett problem med denne norske infoboxen. Det nytter ikke å skrive noen tekst til bildet, selv om denne muligheten inngår i tekten (bilde_tekst). Jeg har skrevet følgende kommentar: «Fra et løp på 2000-tallet», men dette vises ikke når jeg har lagret, hvorfor ikke? --Ezzex 20. des 2007 kl. 23:40 (CET)

Orddelingsfeil.. Rettet på det. Mvh Røed (d · en) 20. des 2007 kl. 23:43 (CET)
takker for hjelpa--Ezzex 20. des 2007 kl. 23:49 (CET)

noen spørsmål om infoboxer for biografier ?[rediger kilde]

Doris Lessing
Doris Lessing i Köln 2006
FødtDoris May Tayler
22. oktober 1919 (104 år)
Kermanshah i Iran (Persia)
BeskjeftigelseForfatter
EktefelleFrank Wisdom (1939-43)
Gottfried Lessing (1945-49)

jeg bruker for det meste denne infoboxen for biografier. Eneste minus er at jeg synes den inneholder litt lite informasjon. Det jeg kanskje savner er opplysninger om hvilke år personen var aktiv i sitt yrker (f.eks skuespiller). Jeg savner også en egen linje for evt. priser som personen har blitt tildelt. Er det noen her som kunne klart å tilføyd denne muligheten for denne infoboxsen? --Ezzex 23. des 2007 kl. 18:30 (CET)

Kan du ikke skrive en "bestillingsliste" på diskusjonssiden, så skal jeg se om jeg kan ta en titt senere. Jeg må ut en tur nå, men om ingen andre har tid til å ta en titt så skal jeg se på det litt senere. — Jeblad 23. des 2007 kl. 18:58 (CET)

Folkegrupper, raser og etniske betegnelser[rediger kilde]

Når man skal lage et artikkelnavn for en bestemt rase eller en etnisk betegnelse, skal man da skrive flertall (eks. Pygmé/Pygméer, folkeslag, Mulatt/Mulatter, etnisk betegnelse). Jeg kom over Negrito, eller Negritoer som den het før jeg skiftet navn. Er det klare retningslinjer vedr. dette? Jannizz (d) 21. des 2007 kl. 18:14 (CET).

Negrito er forøvrig hannkjønn av det som i hunnkjønn Negrita var/er en rhum som, hvis jeg ikke husker feil eller blingsa i Colaen var sirupsbrun og stammet fra fransk Vestindia (les: Gouadeloupe/Martinique). Det er for tiden hva jeg vet om - - sirup?
Jeg tror det blir riktigst å la artiklene ha tittel til ordet i første person entall, med flertall son naturlig redirect. Altså: «Med kreol mener vi en representant for folkegruppen kreolene», ditto for andre grupper osv. --Bjørn som tegner 21. des 2007 kl. 21:53 (CET)
Skal jeg da flytte for eksempel artikler som Eskimoer til Eskimo, og endre innledningen til noe som: En '''eskimo''' kommer fra en folkegruppe(...)? --Jannizz (d) 21. des 2007 kl. 22:24 (CET)
Huffda! Jeg vil ikke pålegge deg alt det ekstraarbeidet før vi har hørt om andre er enige. Hva jeg tror, og hva andre kan argumentere klokt for, kan vise seg å være flere enn to retninger. Taktikk: Vent og se. Når tiden er moden er det rett å handle. --Bjørn som tegner 22. des 2007 kl. 00:01 (CET)
Folkegrupper bør for all del være på flertallsbetegnelsen; artikkelen handler om disse gruppene som enhet, ikke om enkeltpersoner. (Med andre ord: Man skriver om folkegruppas historie, kultur og lignende, ikke hva en eskimo eller negrito er, og da blir det feil med entallsbetegnelser.) Jon Harald Søby 22. des 2007 kl. 13:04 (CET)
Her er vi inne på et meget vanskelig tema. Begrepene bør på plass som oppslagsord, men de må beskrives på en fintfølende måte. Uavhengig av spørsmålet her om entall eller flertall, må vi vite at disse begrepene er en språklig arv fra en tid da rasisme var en fremtredende del av norsk og europeisk kultur. De folkegruppene som tidligere ble kalt eskimoer ønsker i dag selv å betegnes som inuitt (eller inuitter. Noen av disse begrepene går entydig på rase og raseblanding, mens andre er mer begrenset til folkegrupper i et geografisk område, og dermed er det kulturelle aspektet like stort. I dag ønsker vi å understreke at hudfarge er et lite viktig aspekt ved et menneske. Tilbake til spørsmålet; jeg tror entallsbetegnelse er det korrekte i et leksikon, og kanskje vi i noen tilfelle trenger begge deler. Begrepet mulatt må man beskrive som et begrep som faktisk har med rase og raseblanding å gjøre, mens negrito(er) er en betegnelse for en folkegruppe. krg 22. des 2007 kl. 13:39 (CET)
Jeg mener bestemt (men ikke les det som «jeg bestemmer at») at for folkegrupper bør vi bruke flertallsformen som oppslagsord. Det henger sammen med hva artikkelen skal representere. For eksempel, skal vi innlede artikkelen med «En basker er en person som ...», eller «Baskere er en folkegruppe som ...». For øvrig har både Caplex og Store norske leksikon har sine oppslag på formen baskere. Jon Harald Søby 22. des 2007 kl. 22:55 (CET)
Jeg skjønner. Dette høres faktisk best ut. Jannizz (d) 23. des 2007 kl. 01:17 (CET).
Så ser jeg da at vår artikkel nettopp har eskimo som oppslagsord, og inuitter gir omdirigering. Det bør være omvendt!!! krg 22. des 2007 kl. 13:41 (CET)
Akkurat dette med eskimo/inuitt har vært diskutert litt fram og tilbake, blant annet av folk som regner seg som eskimo og/eller inuitt, hvis jeg husker riktig (Ikke på norsk WP nei). Om det ble oppnådd noe konsensus, husker jeg imidlertid ikke. - Soulkeeper 22. des 2007 kl. 14:38 (CET)

Forvirrende dette her, men vi må ha klare retningslinjer for hvordan det skal gjennomføres. Når det gjelder rasistisk ladede ord, er det viktig å trå varsomt frem. Dersom vi skal bruke ord som ikke støter en sjel kan vi ikke skrive noe, så det er åpenbart holdningene vi har til ordene som må forandres. For meg høres nå til og med polakk nedlatende ut, dette pga. rasistiske utsagn og holdninger til folket. Jannizz (d) 22. des 2007 kl. 14:48 (CET)

Men som svar på Krgs innlegg vil jeg påpeke at det etter min mening er best å bruke alternative ord som faktisk blir brukt innad i folket/stammen/gruppen, og ikke erstatte dem med ord laget av Europeerne, allikevel vil noen uttrykk – som pygmé– bli vanskelig å kvitte seg med. Jannizz (d) 22. des 2007 kl. 15:52 (CET).
Dette minte meg om en artikkel jeg leste her i Brasil angående navngivning av de forskjellige stammene av de innfødte her i Brasil. Det viser seg nemlig at en del tilfeller så er de navnene som den vestlige verdenen bruker totalt forskjellige fra det de selv betegner seg som. Det kommer av at det gjerne er folk fra andre stammer som har opptrådt som navngivere, og de har da brukt beskrivende ord om de andre stammene som ikke alltid er så snille, som for eksempel «folket med de store leppene», «ignorante flatpanner», «røde halskjeder» og så videre. Stammene selv har gjerne mer oppløftende navn som «de gudegitte sannhetssøkerene», «verdens overherrer» og så videre. Uansett så er disse ordene på de lokale språkene så den vestlige verdenen har stort sett akseptert de. --Stigmj 23. des 2007 kl. 11:41 (CET)

Stable versions[rediger kilde]

Fordi Foundation flytter til San Fransisco så er stabile versjoner utsatt til en eller annen gang neste år. — Jeblad 21. des 2007 kl. 21:43 (CET)

Hva kommer først, stabile versjoner eller Duke Nukem Forever? :) Zaarin 21. des 2007 kl. 21:59 (CET)
Single sign-on? — Jeblad 21. des 2007 kl. 23:43 (CET)
Uff! Å flytte servere til Frisco er vel ikke det mest stabile påfunnet i verden. Datastabiliteten er en ting for seg, at ting ikke forflytter seg fysisk er vel også viktig. Med misforstått hilsen --Bjørn som tegner 22. des 2007 kl. 00:16 (CET)
Felles innlogging har det vært snakket om så lenge jeg kan huske, dvs. over 4 år. Og beskjeden har hele tiden vært at nå er det rett rundt hjørnet. Kph 22. des 2007 kl. 00:10 (CET)
Spøk tilside, det er flere metoder for automatisk pålogg men sentralt er vel at det er et ønske om å få felles brukerkontoer. Dette er ikke helt trivielt og det er ikke helt enkelt å pålegge forl å skifte brukernavn. — Jeblad 22. des 2007 kl. 01:00 (CET)
Tjenerne blir stående i Tampa, det er kun Wikimedia Foundations hovedkontorer som flyttes. Jon Harald Søby 22. des 2007 kl. 13:01 (CET)
Hvilken effekt får denne flyttinga i forhold til det man leser hele tida om at det er "lover i Florida" som gjelder. Vil tro enkelte regler kan være annerledes i California? bombadil 22. des 2007 kl. 23:26 (CET)
San Francisco er den rosa verdenshovedstad, så alt blir mere kos og gøy og morsomt. --SOA 23. des 2007 kl. 16:07 (CET)

Gryende aksept i akademia?[rediger kilde]

Universitetet i Tromsø lanserte nylig et nytt kunnskapsmagasin, Labyrint [2], som distribueres gratis til de som måtte ønske det fire ganger i året. I nummer en, og antageligvis i kommende numre er det en side som heter Leksikon, hvor et mer eller mindre tilfeldig utvalg av leksikonartikler presenteres. Kildene for artiklene som gjengis er stort sett SNL og Caplex, men blant Sekkedyr, Polarflokk, Maroder og Hyperboreisk er det en artikkel om Duodji, hvor kilden er oppgitt til å være «Caplex og Wikipedia». Optimist som jeg er velger jeg å tro at dette kanskje er første tegn på en aksept av wikipedia som kilde i akademiske miljøer, og at vi dersom dette fortsetter kanskje får fler profesjonelle universitetsbrukere på sikt. bombadil 21. des 2007 kl. 21:52 (CET)

Vi har noen strålende akademikere allerede, blant annet noen glitrende biologer og matematikere. Aftenposten lenket nylig til vår artikkel om Niels Henrik Abel, og litt spent åpnet jeg den og fryktet tagger for språkvask, stubb og annet, men den var veldig flott, noe som gjorde meg stolt på vår alles vegne, selv om jeg personlig ikke har hatt noe med akkurat denne å gjøre. Nå er i og for seg ikke akademikas aksept eller ikke av avgjørende betydning i seg selv. Som Jeblad viser til litt lenger oppe er det tydelig at vi blir lest og benyttet, og av stadig større grupper. På tampen av året kan vi slå oss litt for brystet og innse at vi faktisk er blitt en betydelig kunnskapskilde og et overflødighetshorn av informasjon i Norge. Godt gjort, alle sammen. --Finn Bjørklid 21. des 2007 kl. 22:34 (CET)
Hvis utvalget er tilfeldig burde det være 45% SNL, 10% Caplex og 45% bokmålsutgaven. Hvis de trekker fra engelsk wp sine artikler så kan tallene deles på 10. — Jeblad 21. des 2007 kl. 23:45 (CET)
Ser at Aftenposten ofte bruker oss som kilde. Blant annet om oljeutslippet på Statfjord. Og det en viktig aksept da det generer trafikk. Vi bør passe på at stoff vi har som kan linkes til aktuelle saker har en noenlunde god standard. Vennlig hilsen --Jarvin 22. des 2007 kl. 00:00 (CET)
Bombadil skriver: «Optimist som jeg er velger jeg å tro at dette kanskje er første tegn på en aksept av wikipedia som kilde i akademiske miljøer, og at vi dersom dette fortsetter kanskje får fler profesjonelle universitetsbrukere på sikt.»
Jeg er sikker på at det er vel ment, men jeg er klart uenig. Wikipedia bør aldri benyttes som kilde i akademiske miljøer, akademikere bør gå direkte til kildene, vi gir kun et sammendrag. Det betyr ikke at vi ikke er av interesse for akademikere, særlig fordi vi har utstrakt bruk av kildereferanser, det gir et bra startpunkt for å arbeide med et emne. mvh - Ulf Larsen 22. des 2007 kl. 00:38 (CET) (som kun har forberedende og altså IKKE er akademiker...)
En akademiker er akkurat like avhengig av et leksikon som andre, kanskje til og med mer. Den store forskjellen er at disse bør sjekke kilder langt mer grundig enn den tilfeldige leser, noe som nok er langt mer rotfast hos disse brukerne uansett. — Jeblad 22. des 2007 kl. 00:58 (CET)
Bare en liten oppklaring: Det er vanligvis akademikere som skriver (og signerer) leksikonartiker - til hjelp for amatører, fordi de kjenner, har tilgang til og kan vurdere faglitteratur innen sitt fagfelt. 85.165.22.103 22. des 2007 kl. 14:57 (CET)
Enkelte undersøkelser har vist at wp er ferskvare. Rutine med å oppgi et knippe av klassiske og ferske referanser vil være selvtilstrekkelig for å verifisere epistemologien, spesielt når iw bekrefter innholdet. --SOA 22. des 2007 kl. 12:40 (CET)
Ferskvare, hehe, det var en god metafor. Ja, man bør sjekke etter myke eller mugne flekker, men stort sett er vi svært rike på vitaminer og antioksidanter. - Soulkeeper 22. des 2007 kl. 14:35 (CET)
Når journalister lenker til wikipedia, er det et utslag i at (1) de ofte har det travelt for også de vil hjem til silda i tide, (2) wikipedia ikke er en betalkilde slik at det er mer leservennlig enn å lenke til endel andre steder, og (3) de er mere drevne surfere enn de fleste og har forlengst merket seg at det er mye pålitelig stoff på wp, som oftest kan se hva som er en god og hva som er en dårlig artikkel, og ikke er så redde som mange andre for at artikkelen plutselig utsettes for sabotasje. Jeg tror at når flere akademikere følger etter med egen skriving på wp, er det fordi de vet at mange - og de tenker ikke bare på sine egne studenter - de facto benytter wikipedia mer og mer, og vurderer nøkternt og usentimentalt at dette er en viktig arena å få på plass korrekt kunnskap om. Vår oppgave er å bli bedre i raskere tempo enn denne innsikten brer seg med, slik at vi slipper for mange pinlige tilbakeslag. Ctande 22. des 2007 kl. 16:02 (CET)
Det er sant at også akademikere ser at vi har ting å bidra med. Flere jeg jobber sammen med sier de har lest artikler på wikipedia innen vårt fagområde som har vært gode populariseringer av tungt tilgjengelig stoff (og da tenker jeg ikke på mine egne artikler!). Og å popularisere godt er hverken lett eller raskt gjort, viktig er det òg. Så på det viset kan vi nok bidra innafor akademia. --Ekko 22. des 2007 kl. 16:21 (CET)
Noen artikler er gode populariseringer, noen er gode allmenne oppsummeringer av kjent stoff, og noen er faktisk faglig holdbare artikler på høyt nivå. Noe av det jeg synes er en meget aktuell bruk av Wikipedia er å understøtte tunge fagartikler med forklaring av begreper som ikke trenger videre analyse, og hvor permanentlenker gir en mer enn holdbar referanse. Det merkelige er at en del institutter ikke aksepterer permanentlenkene, selv om disse er robuste mot tukling. En slik permanentlenke er faktisk like motstandsdyktig mot endring som de dynamiske lenkene som enkelte nettaviser bruker. For de som ikke kjenner til dette så finnes det i de fleste publiseringssystemer for web to typer lenker. En som er statisk som peker til siste versjon og en som ofte oppfattes som «dynamisk». Disse endrer seg ikke tilfeldig, men endres for hver ny versjon av en artikkel. Våre permanentlenker er slike som tilsynelatende er «dynamiske», men de peker til en konkret versjon av en artikkel. Det gjør at det er mulig å vise en bestemt versjon som er fri for vandalisme, eller også en spesifikk versjon som er vandalisert på en bestemt måte. Det siste brukes av administratorer når de rapporterer grovt hærverk til skoler. Permanentlenker til versjoner av artikler som er fri for vandalisme brukes svært ofte som grunnlag for forklaringer i akademiske papirer. Men da som sagt ikke på enkelte institutter. Jeg kan vel telle de på en lett amputert hånd de som har definert en policy på det her. — Jeblad 23. des 2007 kl. 01:01 (CET)

Skal vi lage PDF-versjoner av de beste artiklene våre?[rediger kilde]

Jeg har nå laget en PDF-versjon av artikkelen vår om andre verdenskrig, se Media:ww2-no.pdf. Denne har mange fordeler i forhold til om man heller skriver ut Andre_verdenskrig&printable=yes: Siden den er satt i er den langt mer behagelig å lese, den overholder lisenskravene i GFDL bedre, den krediterer fotografene/eierne av bildene og den er ikke sårbar for tilfeldig vandalisme (førstnevnte og sistnevnte er vel det som betyr mest for leseren). Jeg vil tro at PDF-versjonen vil være langt mer hensiktsmessig å bruke for eksempel i skolen, av museer osv.

Kunne det være en idé å lage tilsvarende for andre anbefalte / utmerkede artikler, slik at det blir lettere å bruke stoffet vårt for andre? Det tar riktignok litt tid å lage en slik lesevennlig versjon, men jeg tror det vil være vel verdt det. Kanskje vi i såfall kan lage en mal tilsvarende Template:Spoken Wikipedia til bruk i artiklene det gjelder for å vise at det finnes en PDF-versjon? Kjetil r 22. des 2007 kl. 19:39 (CET)

Det finnes utvidelser for å lage PDF-filer av vilkårlige artikler, og bøker basert på kategorier. Kanskje vi burde se på muligheten for å legge inn disse. Det foresvever meg at den ene av dem var installert tidligere. — Jeblad 22. des 2007 kl. 19:58 (CET)
En slik kan man bl.a. se ved å gå til WikiEducator og trykke «Download as PDF». Slike blir langt fra like bra som å gjøre det for hånd, men en automatisk måte har jo også sine fordeler. Kjetil r 22. des 2007 kl. 20:04 (CET)
Jeg har nå rasket sammen en liten mal til dette, Bruker:H92/Maler/Pdf, og resultatet ser du i Andre verdenskrig. Jeg vet det ikke er helt bra å inkludere ting fra brukerrommet, men dette er et unntak for å illustrere. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 22. des 2007 kl. 20:33 (CET)
Jeg får ikke title til å virke, og på grunn av manglende id’er og classes fungerer ikke koden fra en: — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 22. des 2007 kl. 21:20 (CET)
wow, dette så kjempebra ut! :D -- Hans-Petter 23. des 2007 kl. 13:52 (CET)
Her ser en vel også et av de sentrale problemene med GFDL når den brukes i forbindelse med så «små» artikler. Den er omfattende og lite fleksibel i presentasjonsform. Et annet problem med denne artikkelen er at alle referanser er fjernet. Hvis noen skriver ut en artikkel på denne måten så er en sentral grunn at vedkommende må kunne dokumentere hvordan artikkelen er, og hvordan den har blitt slik. En utskrift uten litteraturlister og lignende er som en mattebok uten utledninger, det er meningsløst. Jeg mener at dette også viser tydelig problemet med dagens løsning hvor en bruker henvisninger til «referanser», «litteratur» og «eksterne lenker». Dette burde være «fotnoter», «kilder» og «videre lesning». Referanser brukes kun i begrenset grad som referanser, bruken er mye tettere på fotnoter. En slik kan omtale hva som står ett eller annet sted, og hva det innebærer. Kilder er det som er brukt for å lage artikkelen, mens videre lesning er slikt som er kjekt for den som er på jakt etter annet stoff om det artikkelen omtaler. Videre lesning er imidlertid ikke sentralt for forståelsen av artikkelen. En offisiell side om et band er videre lesning. Omtale i en nettavis om da solisten stage divet fra toppen av høyttalersøyla og trynet i golvet, og som omtales i artikkelen er en kilde. — Jeblad 23. des 2007 kl. 17:52 (CET)
Den definisjonen på fotnoter og kilder er en måte å gjøre det på, det finnes også andre. Det du beskriver er antakelig sånn det gjøres innafor humaniora. Innafor realfag blir det du sier helt feil. men den diskusjonen kan vi jo ta et anna sted. For utover det er jeg helt enig med deg, i tillegg blir mange artikler meiningslause uten pekerne til andre artikler. --Ekko 23. des 2007 kl. 18:23 (CET)
Jeg har ikke sagt at vi ikke skal ha pekere til andre artikler. Jeg har sagt at vi skal identifisere hva som er kilder. Distinksjonen på «litteratur» og «eksterne lenker» er meningsløs da den sier noe om publiseringsmedium og ikke hva slags rolle stoffet har i artikkelen. Forøvrig er dette en endring som er i ferd med å bli stadig mer gjennomført på engelsk Wikipedia, så uansett hva vi velger å gjøre så vil vi måtte ta en diskusjon på dette. — Jeblad 23. des 2007 kl. 18:40 (CET)
Nå uttrykte jeg meg nok litt uklart. Jeg syntes lite om PDF-utgaver ettersom de mangler pekerne til andre artikler. Ekko 23. des 2007 kl. 19:16 (CET)
Du synes vel da lite om alle papirutskrifter av Wikipedia-stoff, for dette er vel ikke noe problem med PDF i seg selv? Kjetil r 23. des 2007 kl. 23:56 (CET)
Godt poeng. Ja, en fjerner jo de gode sidene ved hyperteksten når en tar en utskrift. Jeg ville heller hatt et system hvor jeg kunne laste ned ei side, og alle sider denne lenker til, til PDAen min. --Ekko 24. des 2007 kl. 00:18 (CET)
PDF'er kan ha lenker, på lik linje med flere andre e-bøker. Hvis vi skal lage slike så bør vi ha en diskusjon om hva vi skal ha av slike features. Jeg tror vel det er lurt å konvertere artikler til et eller noen få basisformat som kan konverteres videre. Open e-book er et mulig format, OpenDocument et annet. Latex og Tex er helt klart veldig aktuelle, og også PDF. En siste variant er en xml-standard som er mye brukt for åpne dokumenter, hvis en da ikke vil bruke NITF eller lignende xml-format. — Jeblad 24. des 2007 kl. 17:23 (CET)

Hei, jeg rettet på/utvidet noen småting på artikkelen om Cecelia Ahern, men fikk ikke boka PS: Jeg elsker deg! (eller rettere sagt ordene i tittelen) til å vises. Jeg prøvde å ta bort kolonet, og da fungerte det på vanlig måte. Er det noe med kolon som gjør at lenker med det i ikke fungerer, eller noe lignende ...? (Finnes det event. et unicode-tegn for det?) Mewasul 23. des 2007 kl. 22:08 (CET)

Det er en ugyldig tittel. Det er altså ikke mulig å opprette den fordi du vil ende på siden Jeg elsker deg!ps.wikipedia. Det er dermed ikke mulig å lenke til den heller. Finn en alternativ måte å skrive det på. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 23. des 2007 kl. 23:33 (CET)
Ah, takk, og enda mer takk til de som rettet det opp i artikkelen. :-) God jul! Mewasul 25. des 2007 kl. 12:34 (CET)

Listeartikler[rediger kilde]

Hva er reglene for når det er behov for listeartikler? Jeg opprettet en stubb om Sveriges statsminister. Senere oppdaget jeg artikkelen Liste over Sveriges statsministre. Hvis dere sjekker iw på de andre språkenes artikler, vil dere se at det er et salig rot. Skal disse to artiklene flettes sammen? Vi har jo artikkelen Norges statsminister med informasjon om selve ministerposten, og Liste over Norges statsministre for selve listen. På svensk Wikipedia har de samlet alt i én artikkel for sitt lands statsminister. Vad tycks? Mvh Tpb 26. des 2007 kl. 22:20 (CET)

Utfrå tommelfingerregelen "ei side, eit tema" fungerar oppsplittinga best for norske statsministre. Dette fordi lista "i seg sjølv" er råmateriale for stoff som går ut over temaet statsministerpost. I Liste over Norges statsministre splittes lista opp for å vise endringar i styreform over tid og brukes til å illustrere f.eks arbeiderpartiets dominans i etterkrigstida.
Men så klart, hvis du ikkje kjem til å gjere noko tilsvarande for den svenske lista, kan den inngå i Sveriges statsminister utfrå same tommelfingerregel. Bevegelsesmengde 27. des 2007 kl. 03:03 (CET)
Takk for svaret. Da ble det straks litt klarere. Mvh Tpb 27. des 2007 kl. 17:50 (CET)