Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-26

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Ny meteorologisk tjeneste

Da er NRK og Meteorologisk institutt sin nye værtjeneste gått beta og lagt åpen på nettet. Tjenesten har omfattende lokalvarsling, slik som for lokalt vær for Fagernes i Valdres. Av annet spennende nytt er slike ting som radarkart av værsituasjonen. — Jeblad 12. jun 2007 kl. 12:41 (CEST)

Det var jammen på tide, Storm har jo hatt lokal varsling i mange år. Uansett så var de nye sidene meget bra.--Harry Wad (HTM) 12. jun 2007 kl. 12:56 (CEST)

Metrologisk institutt har allerede lokal varsling. Se blant annet deres lokaloversikt. NRK har også en lokaloversikt. — Jeblad 12. jun 2007 kl. 14:15 (CEST)

Hva med å opprette ett Wikipedia:Pauserom for å ikke få så mange ting på Tinget som man kan ta ett annet sted (som denne diskusjonen). Det har jo tidligere blitt fremmet forslag og det, fra ett annet hold da Herr Blad ble hakkekylling p.g.a. sitt innlegg om "Digital appelsinkasse" . Mvh Snoddy (D B) 12. jun 2007 kl. 15:49 (CEST)

Det har vært diskutert å endre Tinget, men ingen av forslagene har blitt gjennomført. — Jeblad 12. jun 2007 kl. 16:29 (CEST)

Ellers så er vel meteorologiske tjenester like verdig omtale her på tinget som, bil, lyrikk, politikk eller religion. Meteorologi artikler får vi sikkert mer av her inne også. Hva er egentlig Stratocumulus og Altocumulus egentlig? :-)--Harry Wad (HTM) 14. jun 2007 kl. 03:27 (CEST)

Artikkelkonkurransen

Wikipedia:Artikkelkonkurransen

Da er vi i gang. Vi tar fortløpende imot både nominasjoner og tilsagn om premier. Kph 12. jun 2007 kl. 22:18 (CEST)

Fint om noen kan endre fra «Wikipedia lyser ut den 1. artikkelkonkurransen» til «Wikipedia lyser ut den første artikkelkonkurransen». Tall til og med tolv bør skrives med bokstaver :-) --Mollerup 13. jun 2007 kl. 08:20 (CEST)

MEN: er ikke dette en sak for hovedsiden? Hvis den er der per nå, er jeg blind på mere enn blindtarmen. (,-D)--Bjørn som tegner 15. jun 2007 kl. 00:10 (CEST)

Stilmanual for fotballspillere

Etter diskusjonen rundt Fotballspillere og notabilitet på Tinget i uke 16 ble det arbeidet med få til en skikkelig stilmanual for fotballspillere, med tips og forklaringer på hva en artikkel om en fotballspiller bør inneholde samt hva som er relevant for en oppføring. Utkastet ligger her og eventulle innspill/endringer kan tas under denne tråden eller aller helst på utkastets diskusjonsside. Mvh Beagle84 13. jun 2007 kl. 18:45 (CEST)

Når jeg ser på denne ser den ok ut, men kan den (forsøkes) utvidet til stilmanual for idrettsutøvere? Mvh Røed (d · en) 13. jun 2007 kl. 19:41 (CEST)

Det kan den jo på sikt, men først og fremst bør den komme på plass etter formålet, som er å få på plass ettersøkte notabilitetskriterier for fotballspillere. Mvh Beagle84 14. jun 2007 kl. 13:52 (CEST)

Sortering av islandske navn

I artikkelen Magnús Scheving blir det hevdet at «islendinger sorteres etter fornavn» [1]. Er det riktig å gjøre det hos oss? nsaa 13. jun 2007 kl. 19:37 (CEST)

• http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget/Arkiv_17#Alfabetisering_p.C3.A5_islandsk
• http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-34#Islandske_navn

ZorroIII 13. jun 2007 kl. 20:04 (CEST)

En islending jeg har snakket med bekrefter dette. Hva vi bør gjøre i Norge er nok en annen sak, og personlig heller jeg mot «norsk» navnestandard, også for islendinger. --Frodese 13. jun 2007 kl. 20:18 (CEST)

Det hender jeg pirker litt i sortering av navn her, men har med stigende alder (huff...) blitt litt mer tolerant og litt mindre egenrådig. Jeg skjønner at det vanlige her er å sortere navn etter de reglene som gjelder for de enkelte språkene/landene. Det er respektfullt overfor de enkelte nasjonalitetene, men det gjør det generelt vanskeligere å sortere riktig, og det betyr at vi ikke har noen generell regel. Det ville vært enklere om vi brukte den norske standarden, med at vi sorterer på det siste navnet, med unntak av de tilfellene der de to siste navnene er satt sammen med bindestrek. Blue Elf 13. jun 2007 kl. 22:43 (CEST)

De to forrige diskusjonene ser ikke ut til å munne ut i noen konklusjon? På engelsk wp er artikkelen over sortert på Scheving. Skal vi forholde oss til norsk tenkesett her? Noen som vet hva man gjør i folkeregisteret med islandske navn? nsaa 14. jun 2007 kl. 08:42 (CEST)

Den trykte telefonkatalogen sorterer på «etternavn» (i.e. Scheving). nsaa 14. jun 2007 kl. 09:40 (CEST)

Som tidligere anført: I bibliotekenes systemer blir alle sortert etter sin hjemlands skikker: Einar Kárason, Mario Vargas Llosa og Vetle Lid Larssen. Store Norske Leksikon sorterer Karason på K. Norsk standard er trolig enklest, ettersom det er mange som er utøvere her, og det er vanskelig å knesette kompliserte regler. --MHaugen 14. jun 2007 kl. 09:59 (CEST)

Da tolker jeg dette som at vi følger norsk standard som en hovedregel. nsaa 14. jun 2007 kl. 13:18 (CEST)

Det er jeg helt enig i. Hvis jeg f.eks. skulle lete etter en islending i en bestemt kategori, ville jeg gå etter etternavn. Vi får sortere islendinger med etternavn her på nowiki, og så får islendingene sortere nordmenn etter fornavn på iswiki, hvis de vil det. Det er egenlig ikke verre enn som så. — H92 (d/t · b/c · @) 14. jun 2007 kl. 14:09 (CEST)

Reint bortsett fra at den siste revisjonen av navnelova godtok doble etternavn uten bindestrek. Så vi kan ikke lenger vite om det er Petter Olsen Jensen eller Petter Olsen Jensen. Gudskjelov er ingen født under nye navneloven blitt gamle nok til å ha gjort noe leksikonverdig ennå. --Ekko 14. jun 2007 kl. 14:53 (CEST)

Dette er en kunstig måte å alfabetisere islandske navn på, spesielt i forhold til navn på historiske personer fra norrøn middelalder. Har aldri sett det gjort før at en skriver "Skallagrimson, Egil". Dette ser veldig merkelig ut. JJ.Sandal 3. aug 2008 kl. 17:37 (CEST)

Hvor ble bildene av?

Var inne på siste endringer nå og der ligger det en rekke meldinger fra Commonsticker om bilder som er slettet. Forsøkte å finne ut av hvorfor, men det er lite informasjon der, eller det kan være jeg ser på feil sted. Det er minst et bilde fra Norge, det hadde vært interessant å vite hvorfor bildet forsvant ut. Vi slipper ihvertfall noen YouTube sak (som Google har fått pga allt de ulisensierte stoffet der) men dette virker noe i overkant. Eller er det bare jeg som trenger mer kursing i hvordan maskineriet fungerer...? Ulf Larsen 15. jun 2007 kl. 08:27 (CEST)

Det blir også lagt ut en rekke meldinger om samme, se denne diskusjonssiden: Diskusjon:Ludwig Beck, hvis noen med tilgang til Commons kan ordne opp i dette vil det være fint. En beklagelig sak er at vi grunnet sletting nå ikke har noe bilde av Diskusjon:Ludwig Beck. Dersom vi hadde hatt «vår mann» ved amerikanske billedarkiv så hadde vedkommende sannsynligvis kunnet grave frem et fritt tilgjengelig bilde. Foreslår at det blir en prioritert oppgave å få midler til en slik heltids billedgraver i USA, det er absolutt en sak for Wikimedia Norge, en passende søknad om penger til en slik stilling bør sendes snarest mulig. Ulf Larsen 15. jun 2007 kl. 08:59 (CEST)

Jeg har også lurt på hvorfor disse advarslene kommer noen ganger, se f.eks. denne Diskusjon:Storelva. Det ser da ikke ut til å være noe feil med bildet, og det blir ikke oppgitt noen grunn til at det skal slettes? Er det noen som har som livsoppgave å slette bilder fra Commons ;-) Apple farmer 15. jun 2007 kl. 09:20 (CEST)

Dagens utgave av CommonsTicker har en del bugs slik som i dette tilfellet, og han som utviklet CT er ikke lenger aktiv. Nå er det to andre folk som skal skrive den på nytt fra grunnen av, så vi får håpe slike feil som dette forsvinner (dagens kildekode er visstnok så uoversiktlig og klønete at de har problemer med å rette opp kjente feil) --Kjetil r 15. jun 2007 kl. 11:12 (CEST)

Det er et reellt problem når det forutsettes at alle forstår alle betingelser og regler og i tillegg følger med på sin diskusjonsside på commons ukentlig. «Kilde ukjent i syv dager» er etter min mening for drastisk i slettesammenheng. Det er å sammenligne med hurtigsletting på prosjektene i realiteten for alle som ikke er aktive på selve commons. Det er denslags som gjør at enkelte snakker om «de på commons», og problemene de skaper. Dette er ikke først og fremst et problem med commonsTicker men med manglende hjelp overfor de som er uerfarne og kanskje ikke kjenner alle de rette malene som MÅ brukes for at en eller annen (kanskje overivrig) sletter skal kverke bildene. Når det så ikke er mulig å finne noe ut i etterhånd om dette fordi lenken til bildet bringer en til en opplastingsside snarere enn til en slettediskusjon gjør det ikke situasjonen lettere for de som bruker sin tid på ett av Wikipediaprosjektene, ikke på commons. Haros 15. jun 2007 kl. 11:48 (CEST)

Alle som kun er sporadisk innom Commons bør krysse av på «E-mail me when my user talk page is changed» og eventuelt «E-mail me when a page I'm watching is changed» i innstillingene sine. Jeg er forøvrig enig i at fristen på 7 dager bør utvides i mange tilfeller (men man har jo på den annen side som regel såpass mye etterslep i slettingen at fristen de facto er en del lenger). --Kjetil r 15. jun 2007 kl. 12:47 (CEST)

Skipsnavn - opprydning

Jeg tror vi må rydde litt opp i skipsnavn.

Skipsnavn skrives på norsk i anførselstegn. Opprinnelig la vi skipene under det. Altså f.eks. «Christian Radich» som artikkeltittel (forbehold: Akkurat denne artikkelen eksisterte muligens ikke da)

Så mente noen (Duffman tror jeg) at vi ikke burde bruke anførselstegn i artikkelnavnene, og alle skipene ble flyttet til Skipsnavn, eller til f.eks. MS Skipsnavn, HMS Skipsnavn eller Skipsnavn (skip). F.eks. Christian Radich (skip)

En god stund etterpå mente noen at artikkeltitlene burde bruke korrekt typografi, og skip ble flyttet tilbake til titler med anførselstegn. Men nå har det oppstått blandingsformer som «Christian Radich» (skip). Det er krøkkete og unødvendig. Parentesen «skip» ble jo bare brukt for å skille tittelen fra Christian Radich. Noe som ikke er nødvendig når anførselstegnene brukes - Christian Radich og «Christian Radich» er forskjellige saker. På toppen av det hele fører «Christian Radich» ingen steder hen.

Jeg foreslår at vi nå bestemmer oss for én av skrivemåtene:

• «Skipsnavn»
• Skipsnavn (skip)
• Forstavelse Skipsnavn (HMS Skipsnavn osv.)

Jeg synes egentlig den første er grei, men hvilken form vi velger er ikke så viktig, så lenge vi er konsekvente, og jeg håper vi kan bli enige om én form og slippe flere flyttinger og blandingsformer i fremtiden. Vi bør skrive opp et sted hvordan vi skriver skipsnavn og hvorfor vi gjør det slik. Kph 27. mai 2007 kl. 21:37 (CEST)

Jeg syntes det virker naturlig å bruke "Skipsnavn (skip)", dette ligger vel nærmest mulig det vi bruker i alle andre sammenhenger. -- Atluxity 27. mai 2007 kl. 22:26 (CEST)

Jeg syns forstavelse + «skipsnavn» er best, som SS «Norway» og KS «Norge». Vibeke 27. mai 2007 kl. 22:34 (CEST)

Det er et klart behov for å finne en god løsning på dette, men hvilken løsning som er best, er ikke gitt uten videre. Ett problem er at f.eks Hurtigruten har tradisjon for gjenbruk slik at 3 og 4 skip har hatt samme navn. Dette kan dels løses ved hjelp av prefiksene DS og MS, men ikke helt. Samme tradisjon finnes i andre rederier. Her må det inn et tillegg med årstall eller rederi. Den gang det fantes (mange) seilskip var ingen prefiks i bruk. Alle skip var seilskip, man skilte mellom den bl.a på rigg (brigg, bark osv). Også her må det evnt. suppleres med årstall etter navn. For norske orlogsskip er det en utfordring siden prefixet KNM først kom i bruk fra 1946 (og flere artikler har feilaktig tittel). Eventuelt tillegg som MTB løser ikke alt, siden den forkortelsen har hatt to betydninger: Motortorpedobåt og missiltorpedobåt. Type skip + årstall i tittel kan virke klargjørende, men gir jo kompliserte artikkelnavn. Det er fint om det etableres en avklarende hovedregel, men samtidig er det nødvendig at også unntakstilfellene (skip som ikke har prefiks i navnet, flere skip med samme navn osv,) får en god løsning. 91 27. mai 2007 kl. 23:13 (CEST)

Hva med IJN Yamato og IJN Haguro? IJN er så vidt jeg vet kun forkortelse for Imperial Japanese Navy Fornadanprat 27. mai 2007 kl. 23:16 (CEST)

Snuste litt rundt for en tid siden og ser ut som SS «Norway» er formen som brukes, uten kursiv, og det er denne jeg tror jeg vil anbefale. Problemet med denne formen er at den ranker svært dårlig på søkemotorer. Den eneste formen som vil fungere bra på søkemotorer er Norway, og denne formen er ikke alltid særlig heldig. Uten å ha sjekket så tror jeg «Norway» ranker like bra. Jeg foreslår at uansett form så setter vi opp som et krav at navnet alene, dvs Norway skal gis en omdirigering eller en pekerside eller en alternativ oppføring i toppen av artikkelen om det som skipet er oppkalt etter. I tillegg mener jeg vi bør ha omdirigering på den sedvanlige formen Norway (skip). — Jeblad 27. mai 2007 kl. 23:20 (CEST)

Jeg er veldig for å følge Språkrådet, så om anførseltegn er korrekt norsk så bruker vi det. Men CAPLEX bruker ikke anførselstegn [2]. Har ikke tilgang til Store Norske her, men vi bør vel se på hva de benytter også. Årstall fungerer vel greit for å skille skip med samme navn fra hverandre. Ulf Larsen 28. mai 2007 kl. 10:41 (CEST)

Jeg syns også vi skal følge Språkrådet og bruke anførseltegn, og samtidig må vi ta med skipstypeforkortelsen som er en del av skipets navn. Jeg tror også det er lurt å ta med pennant number i navnet siden dette er vanlig i andre sammenhenger. Vibeke 28. mai 2007 kl. 11:30 (CEST)

Kan noen publisere en lenke/referanse til Språkrådets tilråding om bruk av anførselstegn? Guaca 28. mai 2007 kl. 11:39 (CEST)

Jeg forsøkte å finne noe på Språkrådets nettsider om skipsnavn men fant ikke noe, så fint om noen finner en referanse til det. Aftenposten bruker anførselstegn [3]. Hva med SNL, noen som kan sjekke hvilken praksis de har? Ulf Larsen 28. mai 2007 kl. 11:50 (CEST)

Hva betyr «den ranker svært dårlig på søkemotorer»? Og hva har søkemotorene å gjøre med hva som er korrekt norsk? –Peter J. Acklam 28. mai 2007 kl. 14:07 (CEST)

Det betyr at i det ene tilfellet vil artikkelen ha 10-20 lesere hver dag, mens i det andre tilfellet har artikkelen en leser i uka. — Jeblad 28. mai 2007 kl. 15:35 (CEST)

Store Norske Leksikon bruker riktig typografi i papirutgaven, men bryr seg ikke om å gjøre det i nettutgaven. Det er egentlig litt symptomatisk; på nettet har det vært vanlig å hoppe bukk over korrekt typografi. Kph 28. mai 2007 kl. 14:12 (CEST)

Det er interessant at SNL har anførselstegn i papirutgaven men ikke på nett, da nettutgaven er basert på papirutgaven; det enkleste for de ville da vært å ikke endre det. Når de så har endret det er det vel en grunn, om noen kan sjekke det med SNL hadde det vært bra, Cnyborg har vel kontakter der. Ulf Larsen 28. mai 2007 kl. 14:24 (CEST)

Vet ikke om jeg har noen kontakter der som kan belyse det, men jeg kan jo prøve. Cnyborg 28. mai 2007 kl. 15:13 (CEST)

Hvordan gjør engelsk W dette?krg 28. mai 2007 kl. 14:39 (CEST)

På engelsk brukes kursiv for skipsnavn, så det er en helt annen problemstilling. Cnyborg 28. mai 2007 kl. 15:13 (CEST)

Grunnen til at SNL ikke bruker anførselstegn i nettutgaven kan være at en lat programvareutvikler (disclaimer: er selv en lat programvareutvikler) ikke brydde seg om å løse noen tekniske utfordringer mhp på å ha anførselstegn i oppslagsord. Dette går på ting som søking og alfabetisering. Med andre ord kan det være at grunnen ikke er gyldig for oss. Harald Hansen 29. mai 2007 kl. 09:40 (CEST)

Jeg støtter typen «forstavelse «skipsnavn» (type) (årstall fra-til)» - det kan bli lange artikkelnavn, javel, men hvordan skal en ellers skille alle de norske skipene med navn «Nordkapp», «Nordlys», «Fram», «Nordstjernen» og så videre fra hverandre? Som jeg har nevnt før, har Nordkapp vært navnet på minst tre skip og to skipsklasser i den norske marinen, og sikkert ikke så rent få andre skip heller - et av de nåværende hurtigruteskipene bruker vel også navnet. Når skipet har et prefiks, f.eks KNM på alle sjøforsvarets skip etter 1946, bør man bruke dette, men også sette inn hvilken type skip dette er - og heller legge redirect eller en pekerside på for eksempel Nordkapp (skip).
Altså: Forstavelse, «navn», type og årstall. Skipsnavn i anførselstegn. Det forhindrer at artikler tråkker hverandre på tærne. Sindre Skrede 29. mai 2007 kl. 16:28 (CEST)

Jeg er lite glad i anførselstegn i artikkelnavn, men respekterer det hvis det blir den bestemte skrivemåten for skipsnavn. Ikke at jeg skriver så mye om skip uansett, men det er klart at vi trenger en standardisert måte å navngi slike artikler på. Blue Elf 30. mai 2007 kl. 21:05 (CEST)

Jeg er ikke glad i paranteser heller, men jeg misliker enda mer når jeg må drive å flytte rundt på skipssider bare fordi man ikke har kommet til enighet om en felles norm for navn på skipsartikler. Når det ikke er noe teknisk i veien for at man kaller en artikkel noe med anførselstegn, ser jeg heller ikke at det er noe i veien for at vi gjør det slik. Skip bør skrives i anførselstegn, og når mange skip heter det samme, må vi kunne skille dem fra hverandre i artikkelnavnet, og lage pekersider. Pekersider er ofte en aha-opplevelse, hvor leseren ser at det finnes flere skip/gjenstander/dingser/personer etc. som heter det samme, og leder ofte til at man sitter igjen med flere artikler å lese. Det er en utmerket måte å liste opp skip med navnelikhet på, enn at man skal krangle om hvilket skip som bør inneha artikkelen med kun «sitt» navn. Ved å lage pekersider finner man uansett raskt og effektivt skipet man leter etter, selv om man bare taster inn for eksempel «Nordkapp (skip)» i søkeboksen.

Om vi skal begynne å lage skipsartikler med kun «skipsnavn», blir det bare status quo - ikke noen stor forskjell fra i dag, og ved navnelikhet kommer vi opp i samme problematikken som vi sliter med i dag. Om vi slenger på (skip) bak, hjelper ikke det heller noe særlig - men om vi setter på prefix (om dette eksisterer), skipsnavn, type skip og til slutt årstall, har man svært få sjanser til å få like artikkelnavn. Som sagt: lange artikkelnavn, javel - men det sparer oss for mye strev og flytting frem og tilbake, og gjør det klinkende klart allerede i tittelen hvilket skip det er snakk om. Sindre Skrede 31. mai 2007 kl. 15:41 (CEST)

Kph la frem tre ulike forslag til diskusjon, og det har vel kommet frem endel momenter. På meg virker det som det er konsensus for følgende:

• Skipsnavn skrives i anførselstegn - «Titanic»
• Forstavelse brukes når naturlig - KNM «Narvik»
• Årstall benyttes når det er flere skip med samme navn - HMS «Victory»
• For at flere lettere skal finne skip de søker etter så lages det gjerne en omdirigeringssiden hvor navnet angis uten anførselstegn, alternativt også en pekerside hvor samme navn er brukt på flere ulike skip.

Dersom dette er en korrekt oppsummering så bør vi vel da både oppdatere stilmanualer og sannsynligvis også se på endel artikkelnavn. Ulf Larsen 5. jun 2007 kl. 11:40 (CEST)

Innlegget over er helt i tråd med mitt syn på saken, og jeg støtter oppsummeringen slik den blir fremlagt. Jeg vil dog få legge til at det gjerne er lurt å bruke årstall selv om skipet ennå ikke har noen (kjente) navnesøstre. Forstavelse brukes når naturlig og historisk korrekt - KNM etter 1946, f.eks. Sindre Skrede 7. jun 2007 kl. 13:41 (CEST)

Den er god, vi bør la det stå noen dager og se om flere har innspill eller om det blir det endelige... Jeg forstår tanken med årstall, samtidig synes jeg vel ikke det gjør så mye om vi senere må endre på et enkelt artikkelnavn, fordi det er så enkelt å gjøre det. Så dersom vi har et leksikalt notabelt skipsnavn, MS «Dronning Lars» så kan vi godt vente til vi eventuelt får et til som er leksikalt interessant før vi gir navnet på artikkelen om det første skipet et årstall, så det blir MS «Dronning Lars» (1975) (har faktisk en bekjent som ga båten akkurat det navnet...). mvh - Ulf Larsen 9. jun 2007 kl. 16:50 (CEST)

Får vi si det slik da - prefix, skipsnavn, evt. type, evt. årstall. Med mindre det kommer innvendinger innen.. tja.. 16. juni?

MS «Dronning Lars» ... det var ... fengende. Nei, kan De fatte og begripe at noen vil gi båter navn som «Gribb», «Steil» eller «Gnist»? Sindre Skrede 10. jun 2007 kl. 22:38 (CEST)

Har føyd til litt tekst på stilmalen så årstall også nevnes der, jfr HMS «Victory» (1765) - stilmal, anførselstegn. Nå står dette under anførselstegn, det bør kanskje også ha en egen oppføring for skipsnavn? Ulf Larsen 15. jun 2007 kl. 12:02 (CEST)

Kanskje det. Bra det du gjorde, forresten. For erfarne brukere holder det jo med slik det står i dag, men for nye brukere blir det kanskje litt tynt?Sindre Skrede 16. jun 2007 kl. 21:19 (CEST)

Om kandidatside anbefalt/utmerket

Det er litt lite oppmerksomhet rundt kandidatside for anbefalt og utmerket nå, kandidatsiden er en viktig del av vårt arbeid for å høyne kvaliteten på artiklene her. Det er fint om flere kan engasjere seg, mange feil blir plukket ut ved å gå gjennom prosessen til anbefalt/utmerket. Jeg har lært mye av å se endringene på de artiklene jeg har hatt gjennom godkjenningsprosessen, kan virkelig anbefales som en utmerket metode for å bli en bedre bidragsyter! mvh - Ulf Larsen 5. jun 2007 kl. 14:15 (CEST)

Det Ulf skriver her er viktig, å gi artikler status som anbefalt og utmerket er viktige for å få fram hvor bra wikipedia er på sitt beste. Og for at det virkelig skal bli wikipedia på sitt beste må flere bidragsytere lese gjennom, korrigere og utvide. FinnR 5. jun 2007 kl. 14:36 (CEST)

ENIG. Kanskje vi skulle få mer fokus på å få flere gode artikler. --PaulVIF 5. jun 2007 kl. 15:21 (CEST)

Ett steg i den rettning er jo artikkelkonkurransen, som jeg alltid reffererer til her på tinget. Mvh Snoddy (D B) 5. jun 2007 kl. 19:59 (CEST)

Har ikke Jimbo oppfordret miljøet på en: til å gå over fra å produsere flere artikler til å produsere bedre artikler? Det er vel en stund til vi kan sette oss ned å si at "nå har vi nok artikler", men den dagen kommer nok. Spørsmålet er om dugnadsånden overlever overgangen fra å skape nye artikler til å flikke på og utvide gamle. I mellomtiden etterlyser jeg en oppstartdato på artikkelkonkurransen... :) Harald Hansen 7. jun 2007 kl. 10:13 (CEST)

En liten avsporing, men dette gjelder også for Ukens dugnad. Merker det er en liten oppsluking for vitenskaplige emner, som feks Kjemi. I skrivende stund er det kun to deltagere som har stemt, og dette er viktige emner for et leksikon. Synes det er generellt litt mye historie etc (sier ikke at de er mindre viktige). For å få et fullgodt leksikon må disse emnene også dekkes godt. Fredrifj 9. jun 2007 kl. 16:57 (CEST)

Vi trenger absolutt flere gode artikler om naturfag, men beklageligvis har jeg ikke så mye å bidra med der selv. Om dugnadsånder overlever overgang til «flikke på gamle artikler»; kan bare snakke for meg selv, men jeg syns det er minst like morsomt å utvide og forbedre en artikkel som å starte en... Men slik det er nå så slites jeg konstant mellom å skrive nytt fordi det er så mye som er dekket, eller å pusse på en artikkel. Og akkurat nå gjør jeg begge deler, har satt som mål at andre verdenskrig (en av våre mest leste artikler) skal være uten «røde lenker». Så jeg forbedrer en artikkel ved å skrive nye ut fra den... Ulf Larsen 9. jun 2007 kl. 17:14 (CEST)

Jeg har lagt frem et forslag til endring av reglene for godkjennelse av anbefalt/utmerket artikler: [4]

Det ser ut som det har stilltiende aksept. Dersom det ikke kommer noen ytterligere innvendinger så oppdaterer jeg reglene for anbefalt/utmerket i løpet av uken. Ulf Larsen 16. jun 2007 kl. 11:43 (CEST)

Vet ikke om det er stilltiende aksept eller øredøvende mangel på interesse som er ute og går. Har lagt en kommentar med innvending mot forslaget på Wikipedia-diskusjon:Kandidatsider, jfr, lenke ovenfor FinnR 16. jun 2007 kl. 11:55 (CEST)

Ulike skjermbilder av Wikipedia.

Jeg har to bærbare og en stasjonær. På alle tre bruker jeg Mozilla Firefox, men på en av maskinene mangler skjermbildet linjene under arkfanene (prosjektside, diskusjon, historikk etc.) om stiftelsesmøtet og artikkelkonkurransen. Noen som skjønner hvorfor? De er greie å ha for å komme dit. --Frode Inge Helland 13. jun 2007 kl. 21:55 (CEST)

Du har antageligvis trykka på [lukk]-lenka på den datamaskinen. Du må slette en eller annen kake for å få den tilbake, men jeg veit ikke hvilken. Jon Harald Søby 14. jun 2007 kl. 00:18 (CEST)

Jeg har mekka et hack for å få tilbake sitenotice ved å trykke på en lenke i verktøy-boksen. Se Bruker:ZorroIII/monobook.js. Brukes på eget ansvar! ZorroIII 14. jun 2007 kl. 08:11 (CEST)

Skal kikke på det. Men knærne bøyer seg andre veien. --Frode Inge Helland 16. jun 2007 kl. 00:02 (CEST)

ENHVERLESER-KAMPANJEN

Synes Wikipedia skal støtte denne kampanjen, bare se på problemet til han over. Kanskje en kan begynne med å dele opp denne siden i flere, jeg får en advarsel om at sidenkan være for stor for noen nettlesere: ADVARSEL: Denne siden er 172 kB lang; noen eldre nettlesere kan ha problemer med å redigere sider som nærmer seg eller er lengre enn 32 kB. Overvei om ikke siden kan deles opp i mindre deler. Skrevet av RoarTorsheim.

Høh? Jon Harald Søby 14. jun 2007 kl. 14:42 (CEST)

Dette viser sannsynligvis til en kampanje for å få nettsider til å legge opp kodingen slik at siden vises riktig i alle lesere. Den norske versjonen ligger på http://www.anybrowser.org/campaign/anybrowser_norsk.html. Cnyborg 14. jun 2007 kl. 14:57 (CEST)

Det kan ikke være mange nettlesere nå som ikke klarer sider over 32 kB, med mindre noen legger frem dokumentasjon på at det er et vesentlig prosentantall som har denne begrensningen og at det vil koste dem mye så mener jeg vi bør se bort fra det. Det er jo en rekke frie og gratis nettlesere som klarer dette, f.eks Firefox. Ulf Larsen 14. jun 2007 kl. 15:39 (CEST)

Ikke alle maskiner kan kjøre Firefox. RoarTorsheim 14. jun 2007 kl. 20:17 (CEST)

Hvor mange er dette et problem for? Jeg vil anta under 2 prosent av de som er på nett, og at de overveiende fleste av de 2 prosent igjen kan installere en passende nettleser gratis, dersom de ønsker. Så jeg ser svært lite grunn for at vi skal tilpasse oss dette. Det vil legge ganske store restriksjoner på oss dersom vi ikke skal gå over 32 kB på sidestørrelse. Ulf Larsen 14. jun 2007 kl. 21:53 (CEST)

Ja, det er få, men noe med Wikipedia er at det skal være fritt og tigjengelig for alle. RoarTorsheim 14. jun 2007 kl. 22:02 (CEST)

Dette er et tiltak som vil legge vesentlige restriksjoner på mange dersom det gjennomføres. Da bør det løse et problem som enten gjelder mange, har store konsekvenser for endel brukere - eller begge deler. Jeg tror hverken at det gjelder mange eller at det har store konsekvenser for endel brukere. De som ønsker det kan installere nye nettlesere. Jeg ser ingen grunn til at vi skal rette oss etter brukere som ikke vil oppgradere sin eldgamle nettleser. Igjen - det finnes en rekke nettlesere fritt tilgjengelig for forskjellige maskinplattformer. Grensen på 32 kB kunne ha noe for seg i 1997 - men ikke nå i 2007. Ulf Larsen 14. jun 2007 kl. 22:26 (CEST)

Har du ikke forstått at ikke alle kan installere nye eller avanserte nettlesere? Ta en titt på dette: [[5]] (engelsk). — Dette usignerte innlegget ble skrevet av RoarTorsheim (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg synes du bør vurdere mine argumenter for at vi ikke skal gjøre noe med dette. En datamaskin kan kjøre ulike program, altså kan man installere nye nettlesere. En begrensning kan være minne, men det finnes nettlesere som kan kjøre på lite minne så det vil gjelde svært få brukere. Om f.eks ett hundre brukere som leser norsk ikke kan installere nye nettlesere fordi de har PCer som er ti år gamle så kan vi ikke rette oss etter de. Det er viktigere at de to millioner sannsynlige brukere av norskspråklige wikier kan lese lange artikler. Ulf Larsen 14. jun 2007 kl. 22:47 (CEST)

Ti år gamle PCer vil da som regel ha nok minne, men allikevel finnes det mange eksempler der det kan være problemer med de mest brukte nettleserene, det kan være for eksempel: Noen som ikke har rettigheter til å installere, noen som ikke kan installere noe annet enn det som er forhåndsinstallert (f.eks. hvis man har ROM), noen som har et datasystem det ikke finnes mange nettlesere for (eller de nettleserene som finnes koster/er lite tilgjengelige). Hva med å gjøre som BBC, der har de en tekstversjon av sidene sine, det kan være en idé for Wikipedia, husk at grafikk- og tekstversjonene må alltid ha identisk innhold.RoarTorsheim 14. jun 2007 kl. 23:13 (CEST)

Prinsippet om at man ikke skal lage alt for lange artikler er greit nok, men skulle vi begrenset artiklene til 32 kb alle sammen, hadde vi ikke hatt så mange anbefalte eller utmerkede artikler slik de står i dag. Oppdeling er selvsagt mulig, men vil ofte ødelegge en artikkels helhet. Selve Tinget her er spesielt, siden her diskuteres mye og mangt og lenge - men siden er likevel leselig for svært mange, vil jeg tro. Jeg vil ytre min støtte til Larsen - det at enkelte nettlesere som sannsynligvis brukes av få personer, gjerne med gammelt datamateriell, ikke kan lese absolutt alle sidene på wikipedia, er ikke nødvendigvis wikipedias feil og noe vi må ta ansvar for. Jeg synes ikke nødvendigvis at wikipedia skal henge igjen i den teknologiske hengemyren for utdatert materiell og eldre nettlesere, men heller lage en encyklopedi for nåtiden, selv om vi så klart ikke skal definere oss bort fra det faktum at enkelte fremdeles sitter med trege nettlinjer og gamle datamaskiner.

Det ble sagt her at «men noe med Wikipedia er at det skal være fritt og tigjengelig for alle» - det stemmer, men såvidt jeg vet har ikke hele verdens befolkning tilgang til internett i det hele tatt, ikke engang en datamaskin. Hva gjør vi med dem? Jeg vil tro wikipedia støtter det meste og kan brukes av de fleste, og da er vi i alle fall et stykke på vei, selv om man kanskje ikke når ut til absolutt alle. Sindre Skrede 14. jun 2007 kl. 23:17 (CEST)

Det at ikke alle har internett eller datamaskiner er jo ikke en grunn til å gjøre det vanskelig for de som har det. Wikipedia bør gjørs så tilgjengelig som mulig. Hvorfor tror du Wikipedia har en CD, det er nettop for å komme ut til flest mulig, det går nok ikke lang tid før det kommer en bok også (hvis den ikke allerede har kommet). RoarTorsheim 14. jun 2007 kl. 23:39 (CEST)

(redigeringskonflikt) Ja - det kan være et problem med folk som sitter på maskiner hvor man ikke får installert andre nettlesere, for eksempel hvor rettighetene ikke er til stede. Men, slike problemer faller vel heller tilbake på administratoren av den enkelte datamaskin, og ikke nødvendigvis wikipedia? En ren tekstversjon av wikipedia hadde sikkert ikke vært dumt, men at vi skal begynne å redigere og dele opp alle lange artikler for å komme under 32kb-grensen, blir «for mye arbeid for så lite». Sindre Skrede 14. jun 2007 kl. 23:17 (CEST)

«Det at ikke alle har internett eller datamaskiner er jo ikke en grunn til å gjøre det vanskelig for de som har det.» Her er jeg helt enig. Å legge seg i selen for å følge eldgamle standarder for at folk på utdatert utstyr som de selv ikke har kontroll over skal kunne redigere hele Wikipedia-sider på én gang i stedet for å måtte redigere en seksjon av gangen, vil virkelig gjøre det unødig vanskelig for mange av Wikipedia-brukerne (enten de har internett og datamaskin eller ikke). - Soulkeeper 15. jun 2007 kl. 14:18 (CEST)

Dette gjelder ikke bare eldgamle maskiner som man ikke har kontroll over, det finnes mange begrensninger på nye systemer også (jeg snakker hovedsakelig ikke om PC eller Mac her). Det jeg sa om at det ikke skal bli vanskelig for de som bruker Wikipedia var rettet mot de som har slike begrensninger. Jeg mener at idéen om både en tekstbasert og en tekst- og grafikkbasert utgave som BBC har, er den beste. De må automatisk oppdatere hverandre, men tekstverjonen vil ha lenker til bilder (noe som ikke gjør den til helt tekstbasert, men det bør være mulig å klikke seg inn til bildene hvis de allikevel vil). Tekstversjon kan automatisk deles opp i flere sider. For dere som ikke forstår grunnen min, men forstår engelsk anbefaler jeg igjen til å se på: http://www.anybrowser.org/campaign/abfaq.html RoarTorsheim 15. jun 2007 kl. 16:53 (CEST)

Det er sikkert noen der ute som har problemer med det. Siden alt her er open source og fritt tilgjengelig så bør du gå på og løse dette problemet. Det vil nok kreve noe tilpasning av programvaren men om det er viktig for deg så fikser du det. Lykke til! Ulf Larsen 15. jun 2007 kl. 17:30 (CEST)

Vel, det er lettere sagt enn gjort. Hadde jeg kunnet noe slikt, så hadde jeg allerede ha gjort det. RoarTorsheim 15. jun 2007 kl. 17:38 (CEST)

Nettopp, det er faktisk noe av poenget! Vi har et nettsted her som har blitt blant verdens ti mest besøkte, uten reklame og uten annen finansiering enn det som samles inn. Vi har over 7 millioner artikler, over 300 servere, over 20 tusen treff i sekundet, og alt dette drives av en massiv gruppe frivillige + under 10 fast ansatte. Så da er det kanskje litt urimelig å presse ytterligere en oppgave på disse ubetalte frivillige, syns jeg... Ulf Larsen 15. jun 2007 kl. 20:37 (CEST)

Det er kanskje ikke så mye arbeid som man skulle tro. RoarTorsheim 16. jun 2007 kl. 02:17 (CEST)

Det er mulig at det ikke er så mye arbeid som en skulle tro. Jeg vet ikke, jeg er helt grønn på dette. Jeg skriver og retter artikler. Men jeg vet at de som koder her har mye å gjøre, og en stor liste med ugjort arbeid (universell innlogging og stabile versjoner er vel de største). Og jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt oppgitt over deg, jeg forsøker å forklare på beste vis hvordan dette prosjektet fungerer og hvorfor en slik jobb neppe blir prioritert, og oppfordrer deg til i det minste å dokumentere at det er et vesentlig problem.

Vi KAN dokumentere at svært mange bruker oss, på tross av null reklame og nesten ingen midler har vi blitt blant de ti største nettstedene i verden - vi er den eneste blant de første 100 nettstedene (kan godt være den eneste blant 1000 også) i verden som ikke har enten et stort selskap (som Microsoft) i ryggen eller offentlige midler (som BBC). Dette nettstedet er ren almennytte, nesten utelukkende drevet av frivillige, til fordel for alle som trenger kunnskap om noe. Så det minste du kan gjøre er å legge frem tall, kalde fakta, hvor mange har dette som et problem.

Og dersom du kan dokumentere at det er et problem, så kan du, like godt som jeg, drive påvirkning overfor andre som kunne gitt en hånd for å løse problemet (hvis det er noe problem). Du kan ta det opp med politikere i valgkampen, få de til å bevilge penger til utviklere, eller møte næringslivsledere og høre om de vil donere. Det er faktisk en viktig side ved Wikipedia; man finner noe som må gjøres - og gjør det, i stedet for å be andre gjøre det for seg! Ulf Larsen 16. jun 2007 kl. 11:29 (CEST)

Går solen rundt jorden?

Interessant artikkel fra den engelske avisen The Guardian, No amount of collaboration will make the sun orbit the Earth, samarbeid fungerer ikke alltid... Spesielt når det blir uenighet:

The problem is not, perhaps, writing a better article on an important subject than what is already there. It is writing it over and over again in the face of ignorant and destructive edits. No one can teach without authority. You can get people to pretend to do so, by paying them, but Wikipedia is a volunteer effort.

Holder selv på å forsøke å få en artikkel om LTTE noenlunde balansert på enwiki, det har vist seg å være langt fra lett. Wikipedia har kommet langt og vi har oppnådd mye, men det er fremdeles et godt stykke arbeid igjen, ikke minst i måten vi arbeider på. Ulf Larsen 14. jun 2007 kl. 23:01 (CEST)

Jeg synes poenget med lengden på artikler i forhold til deres viktighet er interessant. Selvsagt er ikke det noe absolutt mål, noen temaer er mer komplekse enn andre og krever dermed flere ord, men det gir ofte en pekepinn om tilstanden. Under foredrag om Wikipedia har jeg brukt et eksempel på dette fra nowiki, Harry Potter (figur) satt opp mot Indira Gandhi, som en illustrasjon av en av de store utfordringene ved å drive et prosjekt der alt er basert på frivillighet (og dermed bidra til å lokke frem innsats fra skoleverket, f.eks. gjennom skolewikier der artikler etter retting og kvalitetssjekking kan flyttes over til Wikipedia). Cnyborg 14. jun 2007 kl. 23:55 (CEST)

Artikkelen var ganske krass «nothing better to do with their lives than to correct the mistakes of Wikipedia?»(her sier de implisitt at Wikipedia er full av feil. Mer enn andre seriøse leksikon) Artikkelen ligner veldig mye på denne på dette med sammenligning av vesentlige og uvesentlige temaer: Wikipedia's pop culture addiction (2007-04-10). nsaa 15. jun 2007 kl. 00:44 (CEST)

Artikkelen er krass og spissformulert, men den har flere gode poeng. Lengden på artikler er et, problemet med at artikler «taes over» av ulike bidragsytere uten vilje/evne til å gi gode bidrag er et annet. Det siste er vel noe av det større problemet med Wikipedia i dag, og jeg vil tro at det er som artikkelforfattteren skriver, man gir opp å krangle om artikler selv om man vet det er feil. Jeg vet endel om dette fra artikkelen om LTTE på enwiki, og det er klart at systemet ikke fungerer. Det ser heller ikke ut som det er noen vilje til å endre det. Synd, fordi vi mister gode bidragsytere på dette og kvaliteten på noen kritiske artikler blir dårlig. Ulf Larsen 15. jun 2007 kl. 07:34 (CEST)

Artikkelen snur egentlig problemstillingen på hodet. Det er et kvalitetsstempel at bidragsytere skriver mer om det de kan (Harry Potter) enn det de har inadekvat kunnskap om (Indira Gandhi). Problemet er hvordan få kvalifiserte bidragsytere til å skrive langt, ubetalt, utakket og i en populær-litterær form om Store Og Viktige Ting? Den slags arbeider koster - tid, penger og frustrasjon. Wikipedia har få incentiver til at bidragsytere skal bidra med annet enn helt basale faktaopplysninger fra egen profesjon. Derimot er det et fantastisk forum for å dyrke hobbyer. Ubu 15. jun 2007 kl. 07:37 (CEST)

Problemet er også hvordan få disse kvalifiserte bidragsyterne, etter at de har skrevet langt og godt om Store Og Viktige Ting, til å orke å forsvare artiklene «sine» mot troll, POV-pushere og andre slitsomme mennesker, og dag ut og dag inn å kjempe mot de samme argumentene og angrepene... til evig tid. - Soulkeeper 15. jun 2007 kl. 14:06 (CEST)

Min teori er at de fleste av disse bidragsyterne gir blaffen. Det tar for mye tid, og det gir for lite igjen. Som min erfaring med artikkelen om LTTE, ikke før er man ferdig med å diskutere med en og får et passe kompromiss, så kommer neste nye bruker med "slagside". Et eventuelt meglingsopplegg er for det som er der og da, og det er jo ikke lenge...

Dette er en feil ved systemet og det beste jeg kan komme med av forslag er at man setter bort endel "vanskelige" artikler til en redigeringskommite. Alle andre kan selvfølgelig komme med innspill til komiteen på diskusjonssiden, men det er komiteen som redigerer artikkelen. Har foreslått det på enwiki, men responsen er null. Og enhver som tviler på at dette er et problem kan gå til artikkelen om LTTE på enwiki og se på den + diskusjonssiden. Det finnes sikkert også en god del andre. Ulf Larsen 15. jun 2007 kl. 16:14 (CEST)

Det er en morsom påstand i forbindelse med introduksjon av stabile versjoner at dette vil gjøre det vanskeligere for troll å få gjennomslag for sine sære meninger. Jeg er ikke sikker på om dette alltid vil virke på en slik måte, men det skal bli interessant å se utviklingen på artikler slik som LTTE og Midtøstenkonflikten når systemet introduseres. — Jeblad 16. jun 2007 kl. 16:20 (CEST)

Stabile versjoner vil utvilsomt være nyttig, men jeg tviler på at det vil kurere de problemene. Mener mitt forslag over om å sette ut redigeringen til en komite er bedre egnet. Ulf Larsen 16. jun 2007 kl. 22:42 (CEST)

Nedleggelse av Ukens dugnad

Nå som artikkelkonkurransen har begynt kan vi vel finne frem spadene å begrave ukens dugnad en gang for alle slik vi ble enige om? Mvh Snoddy (D B) 15. jun 2007 kl. 23:22 (CEST)

Oi, det har jeg ikke fått med meg, men det virker ikke som om at ukens dugnad hjelper på artikkelkvaliteten så veldig. Artikkelkonkurransen er mye mer effektiv... — H92 (d/t · b/c · @) 16. jun 2007 kl. 00:05 (CEST)

Netopp. Mvh Snoddy (D B) 16. jun 2007 kl. 12:15 (CEST)

En bok av Fridtjof Nansen

Her om dagen lånte jeg en bok av Fridtjof Nansen fra mitt lokale bibliotek, og der fant jeg et ganske morsomt sitat pluss en mengde bilder. Nansen skrev den for første gang i 1906 under sin reise gjennom Sibir, og boken heter nettopp Gjennom Sibir. Boken ble så revidert av Marte Greve og Odd Nansen, og den ble utgitt på nytt av Aschehoug Forlag i 1962.

Mine spørsmål:
1. Kan jeg "skænne" F. Nansens bilder inne i boken for å så legge dem ut på Commons under Public Domain (Nansen døde i 1930)?

2. Kan jeg bruke sitater fra boken og legge dem ut på Wikiquote?

3. Kan jeg bruke sitater og/eller bilder i artikkelen om F. Nansen på Wikipedia?

Takk for svar :) Erik

Hei, send en epost til eva.kuloy @ aschehougagency.no, jeg spurte henne om en lignende sak jeg hadde for ikke så lenge siden, og hun svarte dagen etter. De svarer på copyrightsaker og sånt. Bare forklar saken og si hva du vil med det du kopierer. Sindre Skrede 13. jun 2007 kl. 20:56 (CEST)

Takk, det skal jeg gjøre Erik 13. jun 2007 kl. 21:44 (CEST)

Nå er e-poste(ne) sendt, og jeg har funnet ut at både hun du henviste til og hennes kollega med samme jobb er "out of office" frem til 20. juni...da er det bare å vente, da :) Erik 13. jun 2007 kl. 22:01 (CEST)

Noen andre som har noen formening om saken? Venter enda på svar fra Aschehoug. Erik 15. jun 2007 kl. 18:41 (CEST)

1. Om det står Nansen under bildet (eller andre steder i boken at det er hans verk), altså at det er Nansens eget verk, er det greit - da er det mer enn 70 år siden opphavsmannen døde. Står det Aschehoug er det noe annet, da må du ha deres tillatelse.
2. og 3. Sitatretten er alltid til stede, så: ja.
Et tips: Du kan begynne i det små og samle inn stoff, og kladde artikkelen din på f.eks. Bruker:Efloean/Sandkasse, og når du får svar fra Aschehoug kan du legge artikkelen ut i sin helhet på den «ordentlige» artikkelsiden. Bilder må du vente med å scanne til du er sikker - bedre å vente litt ekstra til du vet hva de sier. Husk, det ordner seg for snille gutter! Sindre Skrede 17. jun 2007 kl. 22:47 (CEST)

Fjerne anbefaling?

Er det mulig å nominere fjerning av anbefaling av en artikkel, evt fjerne anbefalingen på annen måte? Den aktuelle artikkelen er hydrogen (det er sikkert flere andre AA/UA-artikler som burde vært oppe til vurdering), og jeg synes ikke den oppfyller kriteriene som stilles for anbefalte artikler. Man kan f.eks nevne at det ikke er ett bilde i artikkelen, det er mange røde lenker, det er en svært ufullstendig artikkel med tanke på potensiale når det gjelder hvor omfattende den kan bli. Den mangler egen historie-del! Det står ikke engang nevnt i artikkelen hvem som oppdaget grunnstoffet hydrogen, eller hvordan det ble oppdaget, enda dette er svært viktige oppdagelser. Man skulle selvsagt fått den forbedret, men inntil videre synes jeg ikke den er mye å anbefale som spesielt lesverdig. Grrahnbahr 14. jun 2007 kl. 01:28 (CEST)

Den aktuelle artikkelen er dårlig sett fra et faglig synspunkt. Det kan bare være anbefalt av amatører. Husk at Wikipedia kan redigeres av alle, så det er bare å fjerne anbefalt-tagen.--139.107.12.170 14. jun 2007 kl. 12:52 (CEST)

Det er nok nettopp derfor "anbefalt"-tagen bør fjernes. Artikkelen ble utmerket i 2005, og den var sannsynligvis veldig god på den tiden. Kravene til kvalitet har imidlertid økt, og artikkelen har svært elementære mangler. Det er ingen form for prosess for å fjerne anbefalt-statusen, så det må nok opprettes (evt under Wikipedia:Kandidatsider). -–Mathias-S (Disk/Bidrag) 14. jun 2007 kl. 13:04 (CEST)

Jeg har med omhu unnlatt å sjekke den aktuelle artikkelen, for jeg vil uttale meg prinsipielt. Vi har en omfattende nominasjonsprosess, og der er det til tider ikke bare for-stemmer, men også stemmer imot. Det er ikke slik at et motstandermindretall har anledning til å trasse flertallet i etterkant. Det er helt ødeleggende for våre konsensussystemer av anonym bruker 139.107.12.170 å tro at fordi wikipedia kan redigeres av alle, da han en minoritet gå inn og ta seg til rette mht anbefalte artikler. Ja, det er riktig at hvem som helst kan redigere. Men noen redigeringer er dårlige, andre er ren sabotasje, eller trolling. De fører gjerne til at den som gjør slikt blokkeres, dvs ikke får tilgang til fremtidige redigeringer på wikipedia.

Når det er sagt, har jeg altså ikke uttalt meg om den aktuelle artikkelen. Og det kan godt være at vi må lage oss et lite reglement for vurdering av forslag om nedgradering av artikler. Men 139.107.12.170-metoden går ikke! Ctande 14. jun 2007 kl. 14:30 (CEST)

At ingen kan ta seg til rette og fjerne (eller sette på) {{anbefalt}} eller {{utmerket}} er åpenbart, å gi artikler slik status er noe fellesskapet gjør. Jeg vil imidlertid støtte et system for revurdering av artikler, enten etter nominasjon eller fast etter et visst tidsrom. I tillegg til å sikre oss at også eldre artikler oppfyller dagens krav til aa/ua, kan slike prosesser hjelpe oss så vi ikke «glemmer» eller slår oss til ro med artiklene. Alle artikler kan, og bør, bli bedre - også utmerkede artikler. FinnR 14. jun 2007 kl. 14:54 (CEST)

Jeg er tilbakeholden med å revurdere tidligere juryeringer. Én ting er når artiklene inneholder grove faktiske feil som er det er en større jobb å rette opp; eller når artiklene helt åpenbart lider av pinlig dårlig fokusering (Astrid Lindgren er dessverre et eksempel på det); da er det åpenbart at noe må gjøres. Denne typen de-op bør trolig gjøres på Kandidatsiden, vi har ikke noe annet forum eller redskap.

Mathias' sitt resonnement rundt at «den var sannsynligvis veldig god på den tiden» er jeg imidlertid langt mer skeptisk til. Jeg kunne trolig ha forbedret karakterene mine fra både gymnas og høgskole hvis jeg tok eksamen på nytt nå; men vi kan ikke til enhver tid revurdere forrige års innsats med neste års innsikt; vi må faktisk erkjenne at det som vi syntes var bra da, skal få stå med den karakteren. Mvh --MHaugen 14. jun 2007 kl. 15:25 (CEST)

Er artikkelen god nok i henhold til de krav vi har for anbefalt/utmerket? Hvis ikke så bør den gjennomgås på nytt. Hvordan det skal skje er en annen sak. Hva med å legge den inn igjen på kandidatlisten, uten å fjerne merkingen? Dersom ingen da engasjerer seg og tar fatt i artikkelen så blir den degradert. Fordelen med en slik prosedyre er at vi ikke oppretter noe nytt som må følges opp, vi har eventuelle «slitne» anbefalt/utmerket inne i vårt standard system for vurdering av disse. Ulf Larsen 14. jun 2007 kl. 17:24 (CEST)

Vi har en rekke artikler som i tidligere år (særlig 2005) fikk tildelt slik status uten noen tilfredsstillende vurdering, der de fleste trolig bare «stemte» ja uten å lese artikkelen ordentlig. Artikler som ikke oppfyller noen grunnleggende krav har fått statusen tildelt på feil grunnlag, og den kan fjernes uten videre. Det er et viktig prinsipp at innvendinger mot artikler skal tas alvorlig og feil utbedres. Dersom noen er uenige i fjerning av status fra en gammel artikkel og mener artikkelen oppfyller kravene til utmerkede eller anbefalte artikler kan det gjennomføres en ny vurdering. Det må være en grei prosess. Kph 14. jun 2007 kl. 17:40 (CEST)

Hvis dette er en ny problemstiling, foreslår jeg at man kan nominere artikler for degradering, slik man nominerer til anbefalt/utmerket, og slik man foreslår artikler slettet. Hvis det ikke er oppgitt gode grunner til hvorfor en artikkel bør degraderes, bør den ikke degraderes. Grrahnbahr 14. jun 2007 kl. 18:09 (CEST)

Dette er overhodet ikke en ny problemstilling. Når jeg tenker meg om så tror jeg det ble laget en mal man kunne sette inn i artikler som hadde vesentlige mangler i forhold til kravene, og dersom manglene ikke ble utbedret eller påstandene om mangler imøtegått innen to uker eller så, så ble status fjernet. Kph 14. jun 2007 kl. 18:15 (CEST)

Jeg blir nedstemt med tanken på en destruktiv prosess med å stemme på en Anbefalt artikkel som «dårlig». Kan hende den ikke bra, kan hande den er sånn pass bra, men den var en tid da noen mente at den var bra, og da bør vi ikke uten videre fjerne tidligere karakter. Derimot bør det være fullt mulig å sette fokus på en artikkel med tanke på forbedring. Uten å se på de artikler som her blir nevnt vil jeg tro at det ikke skal så mye til for å fjerne evt. ankepunkter. Det er mange av oss som gjør et utrolig forbedringspotensiale på artikler i nomineringsprosessen, det samme arbeidet bør være mulig å foreta i ettertid. Det kan tilogmed være en positiv proess, og ikke det motsatte. --Finn Bjørklid 15. jun 2007 kl. 00:05 (CEST)

En artikkel som tidligere har blitt forslått denominert er Darfur-konflikten, den har fått en merkelapp om at den er potensielt utdatert, men ellers har ingenting sjedd. Den er et godt eksempel på at artikler (som er i nåtiden spesielt) må opp til en ny vurdering en gang i blant. Mvh Røed (d · en) 16. jun 2007 kl. 16:35 (CEST)

Jeg er ikke enig i at degradering av en tidligere utnevnt anbefalt/utmerket artikkel er en destruktiv prosess, spesielt ikke hvis man ser hele wikipedia under ett. Tvert imot, det er med på å beholde det kvalitetstemplet en anbefalt artikkel har, og er en nødvendighet med tanke på å kvalitetssikre de artiklene som blir plukket ut som anbefalte artikler. Man stempler ikke en artikkel som "dårlig" ved å degradere den, da en hvilken som helst artikkel her ikke nødvendigvis er dårlig selv om de ikke er anbefalt. En degradering kan også gi artikkelen et fokus som er nødvendig for å få den opp et nivå igjen. Man forringer heller ikke artikkelens kvalitet ved å degradere den, man er bare mere ærlig om hva som befinner seg inni emballasjen. Grrahnbahr 17. jun 2007 kl. 19:49 (CEST)

Jeg synes ikke vi bør beholde utmerkelser som anbefalt/utmerket artikkel bare av historiske årsaker, for å sette det litt på spissen. Hvis artikler ikke holder standarden som gjelder i dag for å få disse utmerkelsene, så bør artiklene "degraderes". Hvis ikke, så blir disse utmerkelsene temmelig hule og grunnløse, og da kan vi i så fall like gjerne fjerne hele ordningen. Men alt må selvsagt gjøres med fornuft og verdighet. Jeg foreslår at man rett og slett kan ta opp igjen artiklene på diskusjonss- og avstemningssiden for foreslåtte anbefalte og utmerkede artikler. "Holder denne artikkelen fremdeles mål, eller har den falt under de kravene vi setter i dag til å få denne utmerkelsen? Ja/Nei/Hvorfor?" Hvis svaret blir nei, degrader artikkelen hvis den ikke blir forbedret nok, men behold gjerne en notis på diskusjonssiden til artikkelen om at den tidligere har hatt status som anbefalt eller utmerket. Blue Elf 17. jun 2007 kl. 20:37 (CEST)

Ingen særskilt sak

I følge forrige forskrift er alle enige om å legge ned ukens dugnad. Selv tror jeg det er en påminnelse til alle, og spesielt til faste brukere at både en og mange artikler trenger å forbedres.

Det jeg vil nevne er at jeg erfarer en misnøye/mistro mot Wikipedia. Blant "skoleungdommen" ser den generelle oppfatningen ut til å være at "hvem som helst kan skrive wikipedia", og "informasjon hos wikipedia er tilfeldig". Det som er overraskende er at holdningen viser seg selv om subjektet har positive erfaringer fra artiklene våre. Det er helt tydelig at de oppfatter advarsler mot andrehånds informasjon som forbud mot wikipedia, og en fornuftig kildesjekkoppfordring som forbud mot wikipedia. Det er helt tydelig at lærerne selv har diskutert wikipedia, og sin politikk i forhold til wikipedia. Jeg har også selv hatt direkte kontakt med lærere angående dette, og jeg vet at det oppstår problemer på flere nivåer i forhold til hva de både kan og/eller ønsker å tillate.

Jeg tror at en forståelse av hvordan wikipedia fungerer vil lede til skjønn om hvordan vi kan brukes som kilde. Jeg tror også at vi trenger et bedre samarbeid med skoler og lærere, selv om vi ikke ser problemet fra vår side, er det et sprang som faktisk blokkerer alt vi er interessert i: Vekst, læring, fakta og slikkepinne med jordbærsmak. mmm. Btd 16. jun 2007 kl. 01:29 (CEST)

Jeg er nettopp ferdig på skolen, men har brukt wikipedia flittig som kilde dette skoleåret. Det viktigste er at det ikke er ENESTE kilde. Jeg skriver det opp som kilde, også kommenterer læreren min det(ihvertfall gjorde hun det de første gangene), og hver gang svarer jeg at jeg har sjekket historikken til artikkelen (at det er en "stabil versjon" uten noe tull), at jeg har brukt artikkelen hovedsaklig for å få oversikt over temaet, og at wikipedia har pekt meg videre til nettsteder eller litteratur som jeg har brukt som andre kilder. På den måten kunne jeg forsvare det å bruke wikipedia som kilde. -- Atluxity 16. jun 2007 kl. 12:28 (CEST)

Dette med lav tiltro til wikipedia er ett stort problem. Hva med å lage en side hvor det står hvorfor wp er mer politelig enn det folk vil ha det til. For jeg har ett intrykk av at mennesker på utsiden ikke tror vi har noen form for kvalitetssikring. På den siden kan vi skrive f. eks at vi har egne verktøy for overvåking, muligheter til å låse sider, blokkere brukere osv. osv. Mvh Snoddy (D B) 16. jun 2007 kl. 15:22 (CEST)

Jeg tror det har liten effekt å skrive en slik side; vi har allerede den informasjonen ute, og å lage en skryteside om det overbeviser ikke de som er skeptiske til alt som står på Wikipedia. Det som har en sterk effekt er å fortelle om, og helst vise, verktøyene vi har for å få det til. Det er ikke så vanskelig å få innpass på f.eks. en skole for å fortelle om Wikipedia; det man ofte må gjøre er å først få fortalt lærere om det, og så kan man få tilgang til å lære elevene mer om Wikipedia også. Jeg har opplevd et enorm skepsis ved begynnelsen av et foredrag, har snudd seg til en veldig positiv holdning mot slutten. Det å møte en som er aktiv på Wikipedia og se at dette er noe vi virkelig tar på alvor gjør det mye lettere å bygge opp tillit. Cnyborg 16. jun 2007 kl. 16:07 (CEST)

Stort sett så endrer inntrykket seg slik Cnyborg sier når de får innblikk i hvordan vi jobber. En utstrakt feilslutning er at vi ikke har noen kvalitetskontroll overhodet. Jeg fikk faktisk for en tid siden høre om et institutt som planla å starte forskning på selvhelbredelsesfenomener på systemer ala Wikipedia og som trodde at det ikke fantes noen form for kontrollfunksjoner i systemet. De ble gitt en orientering om situasjonen av «vår mann på instituttet». Det merkelige er at dette ikke er et engangsfenomen, i alle sammenhenger dukker det opp spørsmål om kvalitetssikring og om vi har noe slikt. Jeg tror det kan være en idé å skrive en liten feature om hvordan dette foregår som på en enkel og oversiktelig måte presenterer de forskjellige verktøyene. — Jeblad 16. jun 2007 kl. 16:15 (CEST)

Når man først kommer inn på wikipedia kan det LETT virke som om man beveger seg i en tom bygning hvor det står masse flott på utstilling, som man kan endre på og legge til uten at noen ser hva du driver med. Men etter som man blir mer og mer kjent med hvordan wikien og samfunnet fungerer så legger man plutselig merke til at det hele tiden skjer ting i kulissene, at det er MASSE folk som jobber med forskjellige ting, og at det meste som nykommere gjør blir lagt merke til. Ville det vært en fordel om vi gjorde det lettere å legge merke til dette som skjer i kulissene, eller er det greit sånn som vi har det nå. Wikipedia er jo først og fremst laget for leserne, men er innføringen for de som beveger seg bak sceneteppet god nok? -- Atluxity 16. jun 2007 kl. 19:19 (CEST)

Jeg begynner å skrive på Wikipedia:Kvalitetskontroll nå, så kan den bygges ut (og eventuelt flyttes til annet navn. Det finnes en del om verktøyene på Hjelp:Administratorer, men den er spesifikt laget som en guide til nye administratorer. Cnyborg 16. jun 2007 kl. 20:02 (CEST)

Jeg synes dere andre sier mye fornuftig, som vanlig. En liten, helt subjektiv observasjon fra meg er at det har vært færre journalister som har oppgitt Wikipedia som kilde i avisartikler en stund enn det var på det meste, men at det kanskje holder på å ta seg opp igjen. Men det er bare mitt inntrykk, og det kan godt hende at det er feil. Blue Elf 17. jun 2007 kl. 00:15 (CEST)

Dere får ynnskylde mitt lille hjertesukk, men som skibent selv på nynorsk, engelsk og svensk wikipedia tror jeg det er sunt at elever er litt kritiske til det de leser på wikipedia, det er ikke alt som står som er helt rett alltid. Jeg har kommet over en del artikler her på no som simpelthenn ikke stemmer, eller motstrider det som sies på andre wikier. Jeg har prøvd å kommentert det på diskusjonssidene enkelte ganger, men det virker som det ikke blir lagt notis av? Uansett gikk jeg for ikke så lenge siden og fjernet en endring som var direkte gal på en artikkel som var endret mye etter det. Engelsk wiki bruker mye referanser istedet for å bare lenke til en side nederst, når de skriver. Jeg tror at om de norske wikipediaene skal få høyere troverdighet må referanser brukes mye i større grad, så man lettere kan sjekke hva som er fakta og hva som er tull... brukar:Anders

Flott initiativ av Cnyborg til informasjon om kontroll. Selvfølgelig skal elever som andre være kritisk til det de leser, både her og alle andre steder. Poenget mitt var at wikipedia som institusjon oppfattes som upålitelig generelt, om endringsgodkjenningen henger etter bør vi "ansette" flere admins. Hva er brukernavnet ditt på bokmål? Vil gjerne hjelpe med artiklene du føler er feil. Jeg ser også at det hender at tullete endringer får stå, og jeg har etterlyst en funksjon der absolutt alle endringer blir enten godkjent, tilbakestilt eller samlet i en database, slik at alt MÅ ses gjennom. Jeg tror ikke det er tid for et engelsk referanse-krav, men det kommer stadig flere situasjoner der vi trenger referanser.Btd 17. jun 2007 kl. 05:06 (CEST)

Jeg personlig synes at referanser høyner troverdigheten for en artikkel. Det gjør den også langt mer interessant dersom man vil enten lære mer om et emne, eller skrive om et emne. Jeg hadde ihvertfall blitt litt skeptisk hvis jeg hadde lest en bok uten referanser eller litteraturliste. — Galar71 17. jun 2007 kl. 11:19 (CEST)

Det er fullt mulig å se hva som ikke er godkjent selv om du ikke er administrator på denne wikien. Lenken her vil vise deg hva som ikke er patruljert og som ikke er dine redigeringer. 89.8.176.40 17. jun 2007 kl. 11:26 (CEST)

Oppdatering av andre leksika

I dag, 16. juni, ble biografien til Tron Øgrim oppdatert i Caplex. [6] — Jeblad 16. jun 2007 kl. 22:36 (CEST)

ELENDIG av Caplex å ha en så dårlig standard. Det begynner å bli en stund siden Tron døde nå, og det lille som står der kan utvides kraftig ved å bare lese gjennom WPs artikkel om ham. Erik 16. jun 2007 kl. 22:42 (CEST)

Husk at Caplex er et ettbindsleksikon, men når det gjelder redaktørene er jeg skeptisk. Alle som er ærlige er vel enige i at denne kampen er tapt. Btd 16. jun 2007 kl. 23:20 (CEST)

Jeg synes også det er veldig lite (men det er kanskje fordi jeg er vant til utfyllende artikler her!) — H92 (d/t · b/c · @) 17. jun 2007 kl. 01:14 (CEST)

Jeg må også si at all reklamen der er ille. Derfor bruker jeg ikke slike sider.--Harry Wad (HTM) 17. jun 2007 kl. 05:12 (CEST)

Ikke akkurat noen imponerende artikkel Caplex har skrapt sammen nei, knappast en stubb... Ssu 17. jun 2007 kl. 08:47 (CEST)

CURRENT -> LOCAL?

Jeg vet ikke hvor viktig dere andre er, og om dere synes dette er litt flisespikkeri eller ikke, men jeg lurer på om det kunne være noe å endre I dag-malen som ser følgende ut: {{{{CURRENTMONTHNAME}}_{{CURRENTDAY}}}} til {{{{LOCALMONTHNAME}}_{{LOCALDAY}}}}. De første to timene etter midnatt vil det fortsatt vises den forrige dagen (dvs. nå er det blitt 17., men det vises 16. til kl. 2 i dag). Det er jo bedre at den følger våre tidssoner enn UTC! — H92 (d/t · b/c · @) 17. jun 2007 kl. 01:12 (CEST)

Enig.--Harry Wad (HTM) 17. jun 2007 kl. 05:09 (CEST)

Gid. Btd 17. jun 2007 kl. 05:10 (CEST)

Selv om den tåpelige offentlige policyen er at norsk wikipedia ikke har noen ting med norge å gjøre, tar jeg æren for at wikien vår følger ce(s)t og at dette sikkert ikke er så dumt. med alle mulige forbehold så jeg slipper å følge opp, Btd 17. jun 2007 kl. 05:21 (CEST).

Dette er en Wikipedia på bokmål/riksmål, ikke en Wikipedia for Norge. Heldigvis. 89.8.176.40 17. jun 2007 kl. 11:21 (CEST)

Stiftelsesmøte Wikimedia Norge 23. juni

Vi nærmer oss stiftelsesmøte med stormskritt. Det er satt av to timer til møtet, og det er ikke mye tid, det vil derfor være en stor fordel om mest mulig er klart før møtet. Utkast til vedtekter virker nå som det har stabilisert seg:

• Utkast til vedtekter

Dersom det ikke er store uenigheter så bør det kunne vedtas raskt på møtet. Dersom det er noen som har endringsforslag så er det en stor fordel om det diskuteres ferdig på diskusjonssiden:

• Diskusjon:Utkast til vedtekter

Selve avviklingen av møtet bør også skje mest mulig effektivt. Det vil være en fordel om det på forhånd er bestemt en møteleder, og det er også bra om det legges frem et forslag til styre, begge deler kan luftes på diskusjonssiden for innkallingen:

• Stiftelsesmøte

Hvis vi har gjort unna så mye som mulig før selve møtet kan vi få en effektiv avvikling, og nå i havn - dvs bestemme vedtekter og velge interrimstyre/styre. Ulf Larsen 14. jun 2007 kl. 17:39 (CEST)

Et verktøy som kan være aktuelt for styret for Wikimedia Norge er CircleUp - www.circleup.com - har fått meget bra omtale i dagens Financial Times og er fritt tilgjengelig. Ulf Larsen 15. jun 2007 kl. 12:37 (CEST)

Kandidater for et eventuelt styrevalg burde vært kjent for lenge siden. Muligens kan vi styre klar ved å kun opprette et interimstyre men selv i dette tilfellet er vi nok litt på etterskudd. — Jeblad 16. jun 2007 kl. 19:34 (CEST)

Tror sikkert det går greit, vi vet jo ikke hvem som kommer heller. Vi har det ikke så travelt.--Harry Wad (HTM) 16. jun 2007 kl. 19:37 (CEST)

Er uening med Harry om at vi ikke har det travelt. Det er vanskelig å samle folk, så vi bør gjøre mest mulig på møtet 23. juni - og helst velge et ordinært styre dersom det er mulig. Det er nominert 4 personer, men til et styre på 9 slik det ligger an nå så trenger vi fremdeles 5 personer. De som nomineres må selvfølgelig være åpne for det (jeg er for eksempel ikke aktuell), og det kan gjerne være en viss balanse i styresammensetning, hvis mulig. Ulf Larsen 16. jun 2007 kl. 22:40 (CEST)

Hva med en styrekandidat utenfor miljøet? En kjent forsker? Politiker? Det viktige med styret må jo være arbeidet som de kan gjøre mot «det sivile samfunnet», for å synliggjøre oss, og bidra til at vi både kan få tilført midler og ha innflytelse på utviklingen av en forhåpentligvis økende digital almenning. Jeg syns ærlig talt at i tilfelle en eventuell interessant politiker så betyr parti lite, det viktige må være at vedkommende har en interesse for det vi driver med. Om noen har gode forslag og/eller kjenner noen og kan spørre vedkommende synes jeg det må være en ide. Ulf Larsen 16. jun 2007 kl. 23:04 (CEST)

Nei de må være registrert på Wp i tre måneder og ha 400 bidrag, minimum. Det er vel det som er "bestemt" nå.--Harry Wad (HTM) 17. jun 2007 kl. 23:50 (CEST)

De må også være over 18 og ikke anonyme. Men dette bør vel egentlig diskuteres på wikimedia sidene. Dette er jo egentlig noe som ikke hører hjemme her på tinget til no.wp. Vi bør være forsiktig med sammenblanding av organisasjonen Wikimedia Norge og Wikipedia. Vi vet jo heller ikke om vi blir godkjent av Foundations, blir vi ikke det så kan vi heller ikke bruke navnet Wikimedia Norge. --Harry Wad (HTM) 17. jun 2007 kl. 23:57 (CEST)

Kvaliteten på de 100 mest leste artiklene

Jeg bladde igjennom de 100 mest leste artiklene og kvaliteten er blandet. For øyeblikket er Ronny Furnes vår mest leste artikkel, og kvaliteten så langt er ikke god. Blant de 10 mest leste er det 3 anbefalte og utmerkede artikler, resten er av blandet kvalitet. Enkelte av artiklene kunne gjerne vært nominert slik at en hevet kvaliteten eller fikk påpekt hva som er problemet med dem. Jevnt over virker det som om de artiklene som er mye lest holder en høy kvalitet, men noen slengere er det som trekker ned inntrykket. — Jeblad 18. jun 2007 kl. 09:57 (CEST)

1. Ronny Furnes
2. Norge (Anbefalt)
3. Amerikas forente stater
4. Den kalde krigen (Anbefalt)
5. Andre verdenskrig (Utmerket)
6. Australia
7. Henrik Ibsen
8. Liste over deltagere i Big Brother Norge
9. Tyskland
10. Knut Hamsun

John har et godt poeng, og det gir meg anledning til å sale min kjepphest påny: jeg mener at de fem nøkkelartiklene Ibsen, Grieg, Munch, Hamsun og Oslo bør være høyprioritert av oss. mvh --MHaugen 18. jun 2007 kl. 10:15 (CEST)

Dette virker som en god idé. Kanskje vi burde legge inn en ukentlig liste på tinget over de 10–25 mest lest artiklene, for å gi folk en liten pekepinn på hvor nyttige steder å bruke skrivekløen sin på? Hvordan finner du ut hva som er mest lest, Jeblad? Er også enig med MHaugen, og så har vi såklart også Liste over artikler vi bør ha som kan gi folk en pekepinn. Fryktelig mye her som trenger arbeid. — Galar71 18. jun 2007 kl. 10:55 (CEST)

Er en greie på toolserver her som viser de 1000 mest viste artiklene. Zaarin 18. jun 2007 kl. 11:52 (CEST)

I tillegg til den foregående lenka ville det vært kjekt å få tallene analysert slik at de blir koblet mot kategorier. jeg tror at noen ganske få kategorier utmerker seg, og såvidt jeg kan se så er det stor aktivitet på geografi, historie og litteratur. Jeg mistenker at en god del aktivitet skyldes eksamenstid og blir farget av pensum. Når det gjelder litteratur så lurer jeg på om noe av trafikken er ringvirkninger fra omtalen av Wikipedia under begravelsen til Tron Øgrim, og at folk i forfatterforeningen ser over artikler. Det er også mye treff på kunstrelaterte artikler og dette stemmer noenlunde med hva jeg har hørt, at kunststudenter i stadig større grad bruker Wikipedia. — Jeblad 18. jun 2007 kl. 13:07 (CEST)

IKT-politikk og morgendagens bibliotek

Statssekretær Wenche Lyngholm har holdt en aktuell tale om IKT-politikk og morgendagens bibliotek hvor hun kommer inn på Wikipedia.

På tre-fire år er Wikipedia gått fra å være et konkursprosjekt til å bli verdens mest omfattende oppslagsbok med over 1,5 mill oppslagsord. Det er noe naturstridig over Wikipedia. Det er på en måte ikke logisk at et leksikon skapt på helt fritt, usensurert grunnlag skal få et slikt omfang og en slik kvalitet. De sakkyndige rister på hodet. Men det fungerer altså.

Wenche Lyngholm, statssekretær i Fornyings- og administrasjonsdepartementet

— Jeblad 7. jun 2007 kl. 09:31 (CEST)

Er det riktig at det var et konkursprosjekt? Tarmslyng 7. jun 2007 kl. 10:23 (CEST)

Ikke såvidt jeg vet, men i et par tilfeller har det vært pengeinnsamlinger for å kjøpe mer jern og for å bedre økonomien. — Jeblad 7. jun 2007 kl. 10:50 (CEST)

Bra lenke, men det viser desverre at de har forstått lite. Om de hadde brukt vår arbeidsmetode så hadde de muligens fått fjernet de fleste av de mange skrivefeil i talen. En annen sak er sammenblandingen av Wikipedia og YouTube. Kort formulert så tror jeg vi er her for å bli, mens jeg tror YouTube er en døgnflue, en blir snart lei av å se video av fjortiser som gjør grimaser. Og så var det alle de flotte ordene;

Vår regjering er helt klar: ALLE skal gis anlednign til å henge med. ALLE skal inkluderes.

Hvordan henger den flotte talen over sammen med manglende nettleksikon for nynorskbrukere, eller brukere av samisk? Vi som bruker bokmål har både SNL og bokmål/riksmålwikipedia med over 100 tusen artikler, mens våre slitere på nnwikipedia ligger på 23 tusen. En flott innsats, men lenge igjen til det er et skikkelig leksikon. Regjeringen lovte til og med ved tiltredelsen at det skulle komme et nynorsk leksikon på nett. De har ingen troverdighet hos meg på dette før de bevilger de nødvendige antall millioner til nynorsk og samisk wikipedia. Ulf Larsen 7. jun 2007 kl. 10:29 (CEST)

Jeg tror det er noe som er viktige likhetstrekk mellom Wikipedia og YouTube. Det som gjør at mange bidrar og at det ikke er pengedrevet. Hvis staten skal bidra med penger for å få laget nettleksikon tror jeg ikke at wikimodellen nødvendigvis er løsningen. Det er ikke pengene som er drivkraften for hverken deg eller meg her. Wikipedias historie forteller også at det skjer noe når vi blir store nok og nyttige nok som gjør at veksten fortsetter nesten av seg selv. (Med vekst mener jeg både kvalitet og kvantitet). Jeg tror at antallet aktive brukere, og at det er et aktivt miljø hvor man kan se at noen faktisk leser det man har skrevet, er det som bringer en Wikipedia over kneiken slik at det går nesten av seg selv. Dette er igjen avhengig av antallet brukere som finner nyttig stoff. Men det er også avhengig av at de brukerne finner ut at det kan være viktig/gøy/etc. å delta aktivt selv. Her er det forskjeller mellom de forskjellige Wikipediaene og også innen fagområder. Jeg tror nn lider av vår suksess, ettersom de fleste trekkes hit og det skal andre argumenter til enn at man skal ha et leksikon på et forståelig språk. Samisk er det vel et spørsmål om er stor nok språkgruppe til at Wikimodellen fungerer godt nok. Det gjenstår i det minste å se. Imidlertid er det at vi lager fritt materiale noe som eventuelt kan hjelpe fordi stoffet fritt kan brukes i oversettelser, og oversettelsene kan godt være betalt. Men da beveger vi oss utenom den wikimodellen som bidrar til vår suksess. Haros 7. jun 2007 kl. 10:56 (CEST)

Sakser litt og finner I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 87,0 mill. kroner. Posten omfatter tilskudd til ulike faste tiltak under språk-, litteratur- og bibliotekfeltet. Det er behov for å styrke enkelte tiltak på dette feltet. … Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 7,5 mill. kroner fordelt på følgende tiltak: … Nynorsk digitalt leksikon: 1,5 mill. kroner. [7] Så da skulle det vel være klart at det i allefall har vært konkretisert. — Jeblad 7. jun 2007 kl. 11:01 (CEST)

Til Haros; jeg tror vi alle kan være enig om at hoveddrivkraften her er at vi har det moro og samtidig føler vi at vi gjør noe nyttig. Og arbeidskraft er dyrt, svindyrt - så den alt overveiende delen av det som gjøres her vil nok fremdeles utføres av oss frivillige. Men betyr det at pengebidrag er uinteressant? Det er en rekke grep som kan gjøres som vil øke effekten av det frivillige arbeidet her, grep som koster penger. Pengene finnes, ideene finnes og vi er blant norges største nettsider, det er her ungdommen går når de sjekker noe (og eldre med). Dersom regjeringen ønsker å bidra til økt kunnskap via nett så bevilges det nødvendige antall millioner. Hittil har vi ikke fått en krone - det sier det meste.

Tiltak som kan øke effekten av de frivillige; fast ansatte utviklere som gir bedre funksjonalitet i mediawiki, fast ansatte bibliotekarer som kan veilede brukere i kilder, finne bilder osv., fast ansatte for norske behov i amerikanske offentlige billedarkiv som kan skaffe oss bilder, kurs for admin, kurs for de som vil skrive på wikipedia, gratis programvare av typen Clue osv for de som legger ned en viss arbeidsinnsats her osv. Dette var bare de ideene jeg kom på nå, på fem minutter. Ikke noe av dette stopper entusiasmen til de frivillige - tvert i mot, det vil øke den. Og det er ingen unskyldning at vi ikke har bedt om penger - vi er overalt på nett og enhver kan se at dette er stort og blir enda større. Så jeg er hverken imponert over statssekretæren eller regjeringen hun sitter i. Om de enda hadde sagt at Wikipedia hadde vært noe søppel som vi ikke bruker penger på så hadde de i det minste vært ærlige. Ulf Larsen 7. jun 2007 kl. 11:17 (CEST)

Bare å formulere et prosjektforslag! Riktig mottaker i kultursektoren er ABM-utvikling. — Jeblad 7. jun 2007 kl. 11:22 (CEST)

Jeg har flere ganger kommet med ulike forslag, første gang for omlag 2 år siden og jeg har også vært med å drive frem stiftelse av en brukerforening som forhåpentligvis snart gir oss en plattform for å søke ulike former for støtte. Selv med støtte og betalt arbeid for Wikipedia/Wikimedia så vil nok 99 % av det arbeidet som utføres her bli gjort av frivillige, men støtte til ulike prosjekter kan forhåpentligvis gi oss mer og bedre bilder, kanskje universal innlogging (samme kontonavn på alle Wikimediaprosjekter), stabile versjoner (bare godkjente bidrag legges ut) og annet. Ulf Larsen 7. jun 2007 kl. 15:12 (CEST)

ABM-utvikling har et fotoprosjekt som forhåpentligvis gir oss også frie bilder, problemet er at vi har ingen som følger opp dette utover at Nina, Pål, Lars og jeg fikk en orientering av dem om et pågående prosjekt. Universell pålogging er allerede implementert såvidt jeg har forstått, det er mest en politisk avgjørelse om standarder og hvordan en kan nøste opp i villnisset av kontoer. Stabile versjoner arbeides det med i en arbeidsgruppe og det kommer vel en kungjøring om det snart. — Jeblad 7. jun 2007 kl. 15:27 (CEST)

Det er første gang jeg har hørt at ABM-utvikling har noe slikt på gang. Det var snakk om et møte med ABM hvor det skulle komme et referat, er det noe som har gått meg hus forbi eller ble det aldri skrevet? Jeg vet ikke hvem som kunne jobbet med det, men noen bør det jo være som kan ta et tak på bilder dersom det er noe å hente. Vi burde hatt et par prosjektstillinger for å følge opp dette og tilsvarende saker, syns det er en av sakene som vår brukerforening bør ta fatt i når den er stiftet. Dersom en eller flere her kan tenke seg å arbeide heltid med det så synes jeg det må være en meget god løsning - dette er typisk slik som egner seg best for mer faste ansatte. At universell pålogging er rett rundt hjørnet har vi vel hørt i minst to år, nesten det samme med stabile versjoner.

Når det gjelder faste ansatte for å løse slike oppgaver som nevnt over så hadde det kanskje vært best om de hadde kunnet arbeide tett på ABM-utvikling, eventuelt ha kontorplass der. Ellers tror jeg vi hadde hatt veldig mye å hente på å betale for en som kan grave frem bilder fra offentlige amerikanske arkiv. Fordelen med disse bildene er at de er frie, det er «bare» å finne de... Og igjen - siden det ikke kan sies nok; selv om vi får en eller flere som får lønn for å bidra til bokmål/riksmålswikipedia så vil fremdeles 99 % av det arbeidet som utføres her bli gjort av frivillige! Ulf Larsen 7. jun 2007 kl. 18:01 (CEST)

Det kom opp i forbindelse med noen andre prosjekter som blant annet har resultert et prosjekt ved Lokalhistorisk institutt, se blant annet Seminar & workshop for Lokalhistorisk nettverk 14.-15. juni: Lokalhistorie og sosial teknologi. — Jeblad 7. jun 2007 kl. 18:11 (CEST)

Systemet som vurderes for single signon er OpenID, og med utvidelsen m:Extension:OpenID. Problemet er å nøste opp i det ekstremt store antallet brukere, og uten at det blir tvetydigheter og at noen får en konto de ikke skal ha på ett eller annet prosjekt. Det ligger en test, eller demo om du vil, på softwaren for å nøste opp i kontoene på toolserver [8]. Når det gjelder stabile versjoner så er det jobbet med det siden i februar, spec'en jeg har sett virker solid og etter hva jeg har fått av dokumentasjon så har de isolert alle viktige problemer etter en noe optimistisk oppstart. — Jeblad 7. jun 2007 kl. 18:23 (CEST)

Det burde imidlertid absolutt forsøkes med et møte med statssekretær Lyngholm og andre interesserte i regjeringen. Hva med en delegasjon med Chris og andre, f.eks JHS som ungdomsrepresentant og noen passende andre? Vi bør jo begynne å bearbeide de med tanke på mulige prosjektsøknader. Ulf Larsen 8. jun 2007 kl. 19:14 (CEST)

Med tanke på potensielle prosjektsøknader er ett vikitg arbeidsfelt å presse på for at offentlige arkiver blir åpnet og frigitt, frigitt i betydningen at det kan legges ut på Commons. --Finn Bjørklid 8. jun 2007 kl. 19:39 (CEST)

Enig med Finn. Det ville vært svært viktig. Haros 8. jun 2007 kl. 19:47 (CEST)

Selv synes jeg det er viktig at offentlige arkiver kommer med fornuftig informasjon om opphavsrett. I går natt satt jeg og bladde i Oslo kommunes byarkiv. Selv med fotografier der fotografen døde for 80-90 år siden prøver de seg på å ta penger for retten til å publisere. ([9]). Det irriterer meg også når de skriver «Foto: O. Væring» på bilder fra tyvetallet, da Væring døde lenge før dette. Da har de sikkert fått «tillatelse» fra bildearkivet O. Væring EFTF, som har lignende håpløse betingelser. Spesielt morsom er prislisten der de krever mer penger for tillatelser til å reprodusere «bilder uten opphavsrett» enn «bilder med opphavsrett» ([10]). Kjetil r 8. jun 2007 kl. 22:19 (CEST)

Vi har helt klart mye arbeid foran oss før vi har en rimelig tilgang til bilder i ulike offentlige arkiv. Det tragiske er jo og at vi ofte kan gi bildet en bedre profilering enn det har hatt før, fordi våre artikler er så synlige, men å forklare det overfor arkivarer er en større jobb. Må nok komme noe fra øverste politiske hold der. Leste at den nederlandske regjering hadde gitt GFDL bilder av alle regjeringsmedlemmer, om det utvides og f.eks EU kommer på linje med USA mht foto det offentlige har så blir kanskje også Norge tvunget med - hadde vært bra. Ulf Larsen 8. jun 2007 kl. 23:39 (CEST)

Opphavsretten bortfaller ikke selv om de eksklusive rettighetene til mangfoldiggjøring bortfaller. Uansett alder på bilder så er det en del av allminnelig skikk og bruk å oppgi fotograf, maler eller kunstner på bilder. Videre jobbes det med bilder av politikere, og vi hadde også fått tilsagn om et større billedmateriale av nåværende og tidligere politikere, men da en del folk var mer opptatt av sine egne kjepphester enn å finne en løsning ble det vanskelig å markedsføre Wikipedia som en god, stabil og forutsigelig informasjonskanal. Det er bare å beklage at muligheten for publisere bilder av politikerne under CC-BY-SA forsvant mens diskusjonen pågikk. For de som ikke var involvert i dette så besto hele diskusjonen i bunn og grunn om en mulighet til å angi opprinnelsen til bildene (lisensen sier by attribution og uten opprinnelse blir denne meningsløs) og en mulighet for å klargjøre hva som ligger i norsk lovverk i forbindelse med avbilding av personer. — Jeblad 9. jun 2007 kl. 03:13 (CEST)

Muligheten for publisering av bilder kan vel ikke bare forsvinne på denne måten, bare for at man må avgjøre hvordan ting bør være her på Wp, jeg trodde dette var en offentlig innstangs som skulle ivareta kulturen i Norge. Om dette er tilfelle bør man ta det opp på et høyere nivå, for slikt er jo uhørt. Det høres ut for meg som at det er de dere har forhandlet med som ikke akkurat er en god, stabil og forutsigelig informasjonskanal, eller samarbeidspartner. Hvor er forresten referatene fra disse møtene? Og hva var de konkrete kravene som ble stilt fra dem?--Harry Wad (HTM) 9. jun 2007 kl. 09:19 (CEST)

Harry, jeg reagerer på måten du skriver på, det virker som om du mener å kritisere noen fordi dette ikke har latt seg gjøre. Men Wikipedia er et frivillig prosjekt. Om jeg eller en annen frivillig snakker med noen om mulighet for å få frigitt bilder til å bruke på wikipedia under en lisens som Commons kan godta, trenger jeg eller en annen frivillig ikke skrive noe referat og legge ut for at du eller andre skal klage, skryte over eller kommentere det vi gjør. At vi har hørt om Jeblads initiativ for å få til dette, gir oss ikke noen grunn til å kreve referater fra noe som helst eller «ta det opp på et høyere nivå». Frivillighet stopper når en frivillig sier stopp, og Jeblad er like frivillig som oss og kan stoppe når han ønsker uten å stå til regnskap for deg eller meg eller noen andre. --Harald Haugland 9. jun 2007 kl. 11:44 (CEST)

De konkrete kravene som ble reist var at Stortinget skulle stå som kilde for bildene og at det skulle klargjøres hva norsk lov sier om slike bilder og bruken av dem. Det var lagt ut et bilde fra samlingen, men når diskusjonen startet om hvorvidt merking og lisensiering var «riktig» og at denne skulle endres så forlangte jeg bildet fjernet fra Commons inntil det ble klarlagt hva de involverte på Wikipedia og Commons faktisk mente, og jeg informerte deretter kontakten min hva som hadde skjedd. Når bilder er frigitt under en gitt lisens, og kontakten er informert om denne, så er det helt uaktuelt å endre denne uten at kontakten er informert og aksepterer endringen. Det uheldige var nok at diskusjonen ikke ble tatt før det overhodet ble lastet opp noe bilde. Etter at det var diskutert ferdig på Village pump så var ønsket fra kontakten å vente og se, og ikke minst avvente den nye fotorunden som er igangsatt i partiene. Dette er det skrevet om tidligere her på Tinget. For øyeblikket tar flere partier nye bilder for få et bedre billedmateriale hvor det er et krav til fotografene at bildene skal publiseres under en fri lisens. Hvilken lisens de har valgt kjenner jeg ikke til, og det kan godt tenkes at de velger en lisens som ikke er forenlig med Commons slik som CC-BY-ND. — Jeblad 9. jun 2007 kl. 13:16 (CEST)

Hm, det ville jo være trist om de valgt en lisens som ikke er kompatibel med Wikimedias lisenskrav. Men det tar vel ikke lang tid før politikere/partigrupper forstår at det vil være lurt med bilder på Wikipedia, og går med på lisenser vi kan bruke. Wikipedia kommer om et par år til å være så viktig at vi ikke kan ignoreres. Kjetil r 9. jun 2007 kl. 14:11 (CEST)

Det kommer nok en løsning i en eller annen form, vi må bare være klar over at det er ikke alltid vi får det slik vi gjerne vil. Ikke minst er en del av de åpne diskusjonene et langt større problem enn de fleste våger å innrømme. Åpenheten gjør at en del opplagte interessenter jages bort. Et annet problem er mangelen på bindende avtaler med brukere og aktører som kan forestå slikt arbeid. — Jeblad 9. jun 2007 kl. 14:42 (CEST)

I slike diskusjoner mener jeg det er viktig å se hva som er sentralt i det vi holder på med. Fri lisens er kjernen i Wikipedia og det kan vi ikke gi avkall på eller diskutere bort - slik er det. At det en tid har vært en utglidning på noen wikier (fair use) endrer ikke dette. Skal bilder legges ut her må de være frie, og kunne brukes fritt, både på en ideell basis og kommersiellt. Det samme gjelder de åpne diskusjonene. Noen helt spesielle forhold må diskuteres i en mindre krets, men det er så lite at det kan tas på en ad-hoc basis - resten må kunne tas i åpne fora. Det vi ikke klarer å løse her får stå inntil videre, slik er det bare. Og jeg tror Kjetil r har rett - om kort tid trenger vi ikke gå til de, men de vil komme til oss - fordi vi blir så store at alle vil ønske å ha best mulig informasjon her. Ellers må jeg si at utsagn av typen: «da en del folk var mer opptatt av sine egne kjepphester enn å finne en løsning ble det vanskelig å markedsføre Wikipedia som en god, stabil og forutsigelig informasjonskanal» er lite konstruktivt. Ulf Larsen 9. jun 2007 kl. 15:01 (CEST)

Vel, jeg finner ikke noen annen måte å beskrive hva som foregikk i den debatten. Det er veldig vanskelig å gå til folka på Stortinget å be om frie bilder når det åpent signaleres på Commons at bildene ikke har en akseptabel merking og vil bli slettet. Det er på sett og vis en bitteliten selvmotsigelse i det hele. Dette har lite å gjøre med om vi innbiller oss at vi skal bli så store at alle skal snakke med oss, det har med det inntrykk vi skaper utad. — Jeblad 9. jun 2007 kl. 15:13 (CEST)

Det er ikke spesielt vanskelig å merke bildene på en akseptabel måte på Commons. Jeg forstår imidlertid godt om de første utgavene av Template:Photos by Stortinget ble sett skjevt på. For fremtiden bør du heller bruke mer eller mindre standardiserte cc-by-merker, med et felt for hvordan fotografen skal krediteres. Å opprette forvirrende maler av sorten du gjorde er nesten å be om at noen reagerer. Kjetil r 9. jun 2007 kl. 15:29 (CEST)

Jeblad, du skriver selv i et innlegg over at: «Det uheldige var nok at diskusjonen ikke ble tatt før det overhodet ble lastet opp noe bilde.» Det er veldig bra at bidragsytere her har gode ideer, men hvis jeg har noe jeg mener er en god ide, og som kan binde prosjektet, så lufter jeg den her på Tinget før jeg går videre med den. Jeg beklager, men jeg står ved at jeg mener det var en lite konstruktiv karakteristikk du kom med. Vi er en gruppe som redigerer dette sammen og da må det diskuteres i forkant hvis det er noe man ikke er sikker på - før man kommer med utspill. Slike utsagn stempler motparten i diskusjonen som vrange, mens det faktisk var du som gjorde et slett forarbeid ved å unnlate å ta diskusjonen i forkant. At du i etterkant legger skylden på de som ikke var enig med deg gjør neppe samarbeidsklimaet lettere. Ulf Larsen 9. jun 2007 kl. 16:38 (CEST)

Selv om vi arbeider gratis så må man kunne komme med innvendinger til hvordan ting blir utført, uten at man skal måtte pakke det inn i bomull. Jeg var kritisk til at en offentlig instans først skulle la oss få lov til å bruke bildene, men trakk det tilbake senere, for at vi var så ”frekke” at vi ville diskutere det(dette var min oppfatning). Kritikken var derfor ikke rettet til bidragsytere her inne, men jeg var også kritisk til at ting ikke blir diskutert på forhånd. Jeg må si at ”stikker man seg frem”, så må man forvente at man også kan få kritikk. Jeg er heller ikke den som er den mest anonyme har inne og må dermed også forvente både kritikk og innvendinger på det jeg sier og gjør. For folk er også flinke til å rose når ting blir gjort bra. Om vi ikke kan komme med kritikk og innvendinger her inne så er vel egentlig rosen heller ikke så velmenende og verdifull lenger. Selv får jeg både ros og kritikk, man må tåle begge delene om man skal omgås så forskjellige folk som det er her inne. Den dagen jeg ikke tåler kritikk her inne får jeg heller finne et annet sted som jeg kan være.--Harry Wad (HTM) 9. jun 2007 kl. 16:04 (CEST)

Harry, jeg har vært med på dette prosjektet så lenge at jeg tror jeg vet hva jeg kan og ikke kan gjøre av «avtaler». For Wikipedias vedkommende så er det meget enkelt, det kan ikke inngås bindende avtaler mellom Wikipedia og tredjepart av noen bidragsyter. Det finnes heller ingen regler noe sted som presiserer at noen bidragsyter skal klarere egne prosjekter hverken på Tinget eller for Harry Wad. I dette tilfellet så var det bilder som hadde visse føringer, og det ble spurt gjentatte ganger i flere fora om noen hadde betenkeligheter, også på kanalen til administratorene på Commons, og såvidt jeg husker ble også et antall administratorer på bokmålspedia og på Commons eksplisitt rådspurt. Først når første bilde ble publisert kom det innvendinger. Og ja, jeg var vist så «frekk» at jeg forlangte det aktuelle bildet slettet fordi merking og lisensiering av bildene ikke lengre var i samsvar med hva min kontakt var blitt fortalt. — Jeblad 9. jun 2007 kl. 16:40 (CEST)

Det siste er i såfall din egen feil. Du ville ha bildet slettet 12:51, 25 March 2007, og da var det kun du som hadde redigert lisensmalen og bildet (med unntak av nsaa som hadde lagt til linjen {{en|[[:en:Thorbj%C3%B8rn_Jagland]]}} i beskrivelsen av bildet).

Slik jeg forsto Brukerdiskusjon:Jeblad/6#Jagland-bilde og IRC-diskusjonen vi hadde etterpå var det temmelig uklart hva problemet var. Jeg oppfattet problemet som at siden bilder uten fri lisens var blitt forelsått slettet på Commons, så ville ikke Jeblad går videre med denne avtalen overfor Stortinget. Hvis fotografen ved Stortinget har problemer med dette, er han åpenbart ikke blitt informert om hva slags krav vi har til lisenser og/eller hva en fri lisens er (problemet er i alle fall ikke som Jeblad & Noorse tror at «Commons» gjør ditten og datten). Hele saken er egentlig en farse, og bør tjene som skrekkeksempel om hvordan ting ikke skal gjøres. Her har åpenbart kommunikasjonen sviktet totalt. Forhåpentligvis kan man gjøre slikt i mer ordnede former gjennom Wikimedia Norge. Kjetil r 9. jun 2007 kl. 18:09 (CEST)

Etter at det ble startet en slettediskusjon 23:58, 24 March 2007 på en tilsvarende mal commons:Template:Norden.org så ble det tatt kontakt med administratorene på #wikimedia-commons. Ganske raskt ble det klart at holdningen var den samme til merking av bilder fra Stortinget selv om denne merkingen kun informerte om kravene til kildeangivelse og forhold til avbildede personer. Dermed var det lite annet å gjøre enn å akseptere at bildene var uten akseptabel merking, og bildet ble forlangt fjernet. Kontakten ved Stortinget var informert om lisensene som ble brukt, og konsekvensen av dem. Jeg sa den gangen at jeg ikke kunne se det som formålstjenelig å ta en fornyet diskusjon før det ble mer forutsigelig hva som ville skje med slike maler, og det mener jeg fortsatt. — Jeblad 9. jun 2007 kl. 19:37 (CEST)

Hele denne diskusjonen begynner å bli en farse. Det hadde vært nyttigere for oss alle om vi i stedet for å diskutere hva som gikk galt sist kunne konsentrere oss om hvordan vi skal unngå at noe går galt neste gang. FinnR 9. jun 2007 kl. 18:35 (CEST)

Godt oppsummert, Finn. Det ble en krasj på Commons, som kunne vært unngått. Det er mange spesialmaler på Commons, og jeg kan ikke se noe som i seg selv var problematisk i lisensmalen. Det som ble vanskelig var at det ble litt «information overload». Det kan f.eks. løses ved å skille lisensmal, som bare forteller konkret hvilken lisens bildene ligger under samt kravet til kreditering, og så en egen mal som presiserer om lovgivning. Det vil f.eks. være parallellt til merkingen av bilder med nazisymboler; ekstraelementer som påvirker hvordan lisensen fungerer i praksis ligger i en egen mal. Det burde ikke være noen grunn til å bruke en NC eller ND-lisens på bildene, for retten til eget bilde og begrensninger i hva kommersiell bruk betyr i praksis (kan trykkes i en bok som skal selges, men ikke i en annonse, f.eks.) reguleres uavhengig av opphavsrettslovgivningen og ligger alltid på lur i bakgrunnen. Tar vi en diskusjon f.eks. på Commons:Tinget om det før en eventuell ny opplasting bør det være greit å få det til. Cnyborg 9. jun 2007 kl. 18:41 (CEST)

Djupedal har sittet i et og et halvt år og har lovet gratis digitale læreverk til alle. Hvilken løsning har han tenkt seg? På portaler til skoler er det pekere til Wikipedia, leksikon og ordbøker. Mange fylkeskommuner har også avtaler med forlag som gir tilgang til ordbøker. Er det mulig å tenke seg at det offentlige skal kjøpe rettigheter av fritt tilgjengelige oppslagsverk som er lagt ut av en amerikansk stiftelse? --SOA 13. jun 2007 kl. 09:21 (CEST)

Vi kan jo starte med å prøve å få et møte med han, og fortelle hva vi har å tilby. Da kan vi også fortelle hva staten kan gjøre for å forsterke det vi allerede gjør - og det er en rekke saker de kan gjøre, som vil øke effekten av den alt overveiende frivillige innsatsen. Ulf Larsen 13. jun 2007 kl. 11:06 (CEST)

Som et lite apropos: Den nederlandske regjeringen har nå bestemt seg for å bruke GFDL på offisielle bilder av regjeringsmedlemmer (se bildene på en:Fourth Balkenende cabinet, og en:Wikipedia:Wikipedia Signpost/2007-06-04/Dutch government). Frie lisenser fra offentlige etater er ikke urimelig å håpe på når man får en Wikimedia-forening på beina. Jo flere som har gjort det før, jo mindre skummelt blir det jo for de man prøver å ovetale. Kjetil r 19. jun 2007 kl. 03:28 (CEST)

Grafisk: Linjeskift, linjeavstand m/fotnoter og underoverskrifter

Dette er sikkert noe det ikke kan gjøres noe med, for mine spørsmål følger vel en internasjonal standard for Wikipedia, men det skurrer litt i mine øyne uansett:

• Jeg føler at avstand til foregående linje ved nytt avsnitt/linjeskift er for liten når setningen i foregående avsnitt fyller nesten hele sidens bredde, slik at man nesten ikke ser at det er nytt avsnitt. Å bruke tre linjeskift (altså to blanke linjer) er vel feil(?), men kunne det la seg ordne at linjeskift ble ordnet slik at avstanden ved nytt avsnitt (altså én blank linje) ble et par millimeter større?
• Når jeg bruker fotnoter "hopper" linjeavstanden i forhold til linjer hvor det ikke er fotnoter. Også dette skurrer litt for meg, men dette ER vel også bare "sånn"?
• Jeg synes underoverskrifter er for fet i forhold til vanlige overskrifter. Riktignok har vanlige overskrifter også en linje i underkant, men jeg synes at underoverskriftene likevel virker for dominerende. Men heller ikke dette er vel noe som kan eller vil endres?

--Bjørn Berger 15. jun 2007 kl. 10:56 (CEST)

Særlig punkt nr. 2 er jeg veldig enig i at er et relativt stort problem. Det senker lesbarheten på en artikkel betraktelig når ikke linjeavstanden er konstant. I de fleste tilfeller forsøker jeg å unngå å bruke fotnoter, for å omgå problemet, men dette er jo egentlig ikke en god måte å gjøre det på. --Æøå 15. jun 2007 kl. 14:51 (CEST)

Se også denne tidligere diskusjonen: Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-11#Fotnoter lager søkk i linjene --Mollerup 15. jun 2007 kl. 21:34 (CEST)

Jeg har nå lagt inn en kode i MediaWiki:Common.css som fikser linjesøkket ved referanser. Det vil nok ta litt tid før det trer i kraft for bidragsytere flest. Jeg har testa det i Firefox, men veit ikke åssen det ser ut i IE eller Opera (men det kan ihvertfall ikke gjøre ting verre i noen av dem). Underoverskriftstørrelse og avstand mellom avsnitt går det an å fikse på i sitt eget stilark. Jon Harald Søby 15. jun 2007 kl. 23:27 (CEST)

Fiksen for fotnoter fungerte bra i Opera 9.10, det ser fint ut hos meg nå. Cnyborg 15. jun 2007 kl. 23:42 (CEST)

Det fungerer nesten perfekt i IE7. Linjen hopper litt, men ikke så mye som før!  :-) --Bjørn Berger 18. jun 2007 kl. 14:06 (CEST)

Hmm... Ja. Litt hopp er jeg rett og slett blitt vant til, og jeg gidder ikke pirke så fryktelig. — H92 (d/t · b/c · @) 18. jun 2007 kl. 14:11 (CEST)

Tilsvarende problem oppstår når man bruker <sub>, f.eks CO₂ (se Global oppvarming for et eksempel). Hadde det vært mulig å få gjort noe med linjeavstanden her også? Margrsto 19. jun 2007 kl. 10:27 (CEST)

Stipendiater

Flyttet til Wikipedia:Stipendiater — Jeblad 21. jun 2007 kl. 20:20 (CEST)