Wikipedia:Orakelet/Arkiv/2008/august

2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2017
2018
2019
2020
2022

Israel og Palestiana konflikten[rediger kilde]

Hvorfor er det slik at Sosialister støtter Palestina og ikke liker Israel? Er det fordi Israel er støttet av USA og Vesten? Og hvorfor sier de ingenting om okkupasjonen av Tibet? Er det fordi Kina er styrt av Maoister?

Hadde de støttet Israel hvis USA fra starten hadde støttet palestinerene? Er alt bare et politisk spill? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Jørgen88 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hehe, kanskje det er litt sånn? Jeg vet ikke, og dessuten blir nok svaret for subjektivt. — Erik (d · b · @) 18. feb 2008 kl. 19:31 (CET)

Hvis man kan kalle SV-politikere «sosialister», så har de i alle fall kritisert brudd på menneskerettighetene i Tibet [1] [2]. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Mollerup (diskusjon · bidrag) 19. feb 2008 kl. 15:24 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Det går vel på det at sosialister støtter de undertrykte og svake, og i tilfellet Israel/Palestina, er det vanligvis palestinerne som ender opp i kategorien «undertrykt», mens israelerne er «undertrykkerne». Ellers kan man jo bite seg merke i at Norge tradisjonelt har vært veldig Israelsvennlig; sånn sett kan støtte til palestinerne være en slags form for kritikk av etablissementet.

Når det gjelder Tibet, så ville jeg trodd at de fleste som støtter palestinerne også støtter tibetanerne. Det jeg ofte synes er interessant er at Dalai Lama kun ønsker autonomitet innenfor folkerepublikken, mens mange i vesten ønsker uavheninghet for Tibet. Manglende diskusjon om Tibet kan jo òg skyldes at det er et emne som er lite dekket i media, jf. Darfur og Vest-Sahara. «Ingen» vet om hva som skjer i Vest-Sahara, mens de fleste har hørt om Darfur, men vet mindre om konflikten der, til tross for at det er flere som har dødd pga den konflikten enn i Palestina. Det går vel på at de fleste er «reaksjonere» - de reagerer på det som vises i nyhetene, heller enn å finne informasjon selv, og så ta standpunkt. V85 6. aug 2008 kl. 12:35 (CEST)

Mot i brøstet[rediger kilde]

I hvilken episode i Mot i brøstet er det Karl skal ta årets bilde (eller noe sånt), og bestemmer seg for å ta hverdagsbilder, men de andre ødelegger for han? Marius2 11. apr 2008 kl. 19:23 (CEST)

Jeg fant ingenting på Liste over episoder i Mot i brøstet, men Karl & Co har en episode som heter «Smil til fotografen» (sesong 3, episode 20) — Kagee 29. apr 2008 kl. 22:22 (CEST)

Jeg har heller ikke funnet den på Liste over episoder i Mot i brøstet, men jeg er ganske sikker på at den er en Mot i brøstet-episode. Jeg mener nemlig å ha sett den da jeg så på Mot i brøstet-DVDen. Marius2 4. mai 2008 kl. 16:29 (CEST)

Da får du vel bare se hele Mot i brøstet DVD-en igjen, da. ;) --V85 11. aug 2008 kl. 13:29 (CEST)

Pølser[rediger kilde]

En ting slo meg når jeg kokte pølser til "middag" i dag. Hvorfor og hva er det som gjør at pølsene flyter når de er ferdig kokte? Mvh Fredrifj 29. apr 2008 kl. 17:31 (CEST)

De fylles med luft. Jeg har aldri prøvd selv, men etter sigende skal de synke hvis man stikker en nål i dem. Og husk: pølser skal ikke koke, de skal trekke/varmes. :-) Med vennlig hilsen Tpb 29. apr 2008 kl. 23:37 (CEST)

Hypotesen min var at de fyltes med luft. Pussig at når det er nok luft i dem så er de ferdige:) Pølser er geniale! ~~Jeg har noen pølser til overs, og i morgen skal jeg prøve å koke dem og samtidig stikke et hull. Fortsettelse følger.~~ Mvh Fredrifj 29. apr 2008 kl. 23:56 (CEST)

Jeg støtter hypotesen, selv om «gass» hadde vært et et bedre ord enn «luft». Eneste måten å få fylt en nedsenket pølse med luft er at det eksisterer komprimert luft i den som dekomprimeres etter at den er ferdig. Det høres skrekkelig usannsynlig ut. Det er nok vanndamp som får pølsen til å flyte. Men da dukker det opp et nytt spørsmål: Hvis pølsene ikke skal kokes, men bare varmes, hvordan utvikles det da vanndamp inne i pølsene? En plausibel forklaring er at det er noe annet enn vanndamp som utvikles i pølsa når den er ferdig. Eksempelvis kan det være etanol som fordamper ved 78.4 °C, og da blir det etan som får pølsa til å flyte. Nå er dette om mulig enda mer usannsynlig enn komprimert luft, for etter hva jeg vet kan man ikke spise seg beruset av rå pølse. Vi ender følgelig opp med tre mulige forklaringer:

Pølser som (ved feilaktig tilberedning) koker, flyter på grunn av vanndamp i pølsa.
Pølser som trekkes/varmes opp ved temperaturer under 100 °C (1 atmosfære) flyter ikke når de er ferdige.
En annen væske i pølser, som har kokepunkt under 100°C men over trekke-temperaturen, fordamper og får pølsa til å flyte.

Men det kan også være en slags form for pølse-sublimasjon :-)

Robert Eliassen 17. aug 2008 kl. 23:24 (CEST)

Med sublimasjon tror jeg du er i nærheten, men vannet er vanligvis ikke frosset når vi slipper pølsene ned i gryta. Jeg tror den mer korrekte forklaringen er at damptrykket kan overstige det atmosfæriske trykket, noe som gjør at vann i pølsa går over til damp, lenge før det koker. - Soulkeeper 18. aug 2008 kl. 09:22 (CEST)

Liberty[rediger kilde]

Hva blir det engelske ordet "liberty" på norsk?

Frihet er jo "freedom"...

Kan noen lage en artikkel om Liberty på Norsk også? Jørgen88 1. mai 2008 kl. 02:17 (CEST)

En artig liten nøtt. Den vil jeg tro lett kan gi mye kvalifisert synsing. Liberty er engelskform av latin libertate, og finnes i flere språkvarianter og bruksområder rundt middelhavet forøvrig (libero, libre, liberdad m.fl.) Brukes mest i høystemt retorikk av politikere og statsmenn, mens freedom, (synonymet på engelsk) brukes i andre sammenhenger - og tildels som fagterm (eksempelvis i statistisk analyse - degrees of freedom).

Med alle slike likeverdige ord, må en også tenke litt språkfølelse: hvilket ord ruller lettest over tunga i hvilken sammenheng? Siden dette er mere POV enn referansebelagt, må jeg nok overlate eventuell artikkel til andre. - som kanskje har andre tanker om fenomenet. --Bjørn som tegner 1. mai 2008 kl. 09:26 (CEST)

Jeg tenker mer på liberalisme når jeg hører liberty, og tror den kan passe som en tittel under den den kategorien. Den engelske artikkelen sier at liberty kan ha noe med at mennesket er selvstendig i sitt eget land, og kan ytre, tenke og gjøre mye som det mennesket selv vil (innen for lover og slikt selvfølgelig, ikke så libberalt at det er anarkisme). Det er vel et mer amerikanskt politisk ståsted på dette også, som f.eks. Statue of Liberty, der USA også verdsetter "Independence" og "Freedom" som støtterbjelker i deres politiske historie og tankegang. Jørgen88 3. mai 2008 kl. 07:54 (CEST)

«Liberalisme» er «liberalism» på engelsk, så jeg tror «liberty» rett og slett bare betyr frihet. Det blir som med «klosett» og «toalett»; to ord for den samme tingen på grunn av påvirkning fra flere ulike språk. — Erik, 7. mai 2008 kl. 17:18 (CEST)

I utalelsen så er jeg ikke sikker, men jeg syns liberty er ganske nermt liberisme politisk sett. Men tror vi skal være litt forsiktig med å f.eks. lage en ertikkel av liberty på norsk å henvis til at det er det samme som frihet... Jørgen88 9. mai 2008 kl. 07:44 (CEST)

Engelsk har jo som kjent tatt opp i seg en rekke sprog, og det er et ganske interessant filologisk fenomen som gjør seg bemerket her; nemlig at (opprinnelige) låneord fra fransk/normannisk gjerne får en abstrakt betydning når det foreligger et "konkret" alternativ. "Liberty" tilsvarer altså et mer abstrakt/filosofisk begrep enn "freedom". ("Give me liberty or give me death" er et politisk utsagn - "Give me freedom or give me death" kunne en fengselsfugl si.) Tilsvarende "tvillingpar" finner man i begreper som deep/profound (a deep well/a profound thought) fra fransk profond. Tradisjonelt norsk riksmål har forøvrig en tilsvarende kontrastdannelse, der danismer får en mer abstrakt betydning: En gråstein/De vises sten. Asav 12. mai 2008 kl. 09:01 (CEST)

Hva med enn så lenge å kalle det for Liberty, og så endre artikkelen som omhandler emnet hvis noen mener å ha en mening om det? Hittil har det bare vært spekulasjoner... Jørgen88 12. mai 2008 kl. 09:56 (CEST)

Jeg skjønner ikke problemet ditt - det virker ganske kunstig. Både Bjørn som tegner, Erik og jeg har forklart gansake detaljert hvorfor det finnes to uttrykk på engelsk som tilsvarer det ene norske "frihet". Det er altså ingen grunn til å opprette en artikkel med en engelsk tittel i den norske utgaven av WP. Asav 12. mai 2008 kl. 19:58 (CEST)

Riktig. På engelsk har de to ord — på norsk bruker vi samme ord for begge betydningene. Det er bedre å bruke artikkelen om frihet og forklare begge betydningene der. Altså «frihet til å velge», som et nært synonym til «mulighet», kontra frihet fra fangenskap eller lignende. Hilsen Tpb 12. mai 2008 kl. 20:18 (CEST)

Ok. Takk for hjelpen. Jørgen88 12. mai 2008 kl. 22:11 (CEST)

Ingen grunn til å være spydig eller negativ Asav, jeg har ikke noe problem, jeg bare spurte om det skulle opprettes en artikkel, og siden ingen sa nei, det var bare surr om hva Liberty skulle oversettes til norsk som, så tenkte jeg at det skulle komme til enighet om et navn, derfor jeg spurte om vi skulle lage en artikkel om Liberty. Men siden Tpb sier at det ikke er noen vits i å lage artikkelen, så er det greit. Jørgen88 12. mai 2008 kl. 22:11 (CEST)

Det var da heller ikke meningen å være ironisk; imidlertid fikk du tre velbegrunnede svar omkring liberty/freedom, og hvorfor det oversettes til frihet på norsk. Det synes jeg egentlig ikke man kan kalle "surr". Asav 12. mai 2008 kl. 22:30 (CEST)

Derimot fikk aldri Jørgen et godt svar på hvorfor ikke de to forskjellige frihetsbegrepene ikke trenger to forskjellige artikler, så jeg forstår usikkerheten. Flere gode svar, men ingen som så veldig klart ga uttrykk for hva Wikipedia burde dekke :) --Eivind (d) 13. mai 2008 kl. 00:12 (CEST)

Hovedgrunnen i mine øyne er at dette er norsk Wikipedia, og det er ikke slik at alt som er på den engelske versjonen passer inn her. Noen ganger må man flette artikler på en annen måte, på grunn av språklige begrensninger/hindringer. Det finnes ikke noen bedre oversettelse enn frihet for det engelske liberty. Jeg mener at vi ikke bør ha en praksis hvor man nødvendigvis bruker det engelske ordet hver gang det ikke eksisterer noen norsk oversettelse, det kan fort bli rotete. Spesielt ikke hvis det finnes en alternativ løsning, som den nevnt over. Noen ganger er det likevel nødvendig, noe jeg blant annet opplevde da jeg laget artikkelen blue chip for en stund siden. Mvh Tpb 13. mai 2008 kl. 09:26 (CEST)

Men problemstillingen er ofte slik at en ikke bør helt overse at der er flere ord - vanligvis av gresk-romersk opphav - i omløp. Jeg la inn en setning under liberalismen, men sløyfet libertinismen (uekte -isme?) i håp om at det dekker noe. Hvis noen finner bedre løsninger, er det fint. Jeg er ikke helt begeistret for det som står som eksempler, men føler meg ikke stødig nok i faget til å utbedre. --Bjørn som tegner 13. mai 2008 kl. 10:05 (CEST)

(marg) Liberty hører ofte sammen med civil liberties og har derfor sammenheng med politiske menneskerettigheter. Freedom er «mangel på restriksjoner», mens liberty er rettigheter og friheter som er blitt gitt til menneskene, med hjemmel i loven. Det er relevant å spørre om oversettelse, selv om man ikke trenger en «Liberty»-artikkel på norsk, men gjerne bare for å legge til «interwiki»s. V85 6. aug 2008 kl. 12:57 (CEST)

Luftmotstand[rediger kilde]

Jeg er ikke på noen som helst måte en kapasitet når det kommer til aerodynamikk, men ut fra det lille jeg forstår skurrer noe med lastebil- og bussutformungen her i Europa. Våre lastebiler og busser ser gjerne ut som på bildet under, mens de amerikanske ofte har snute som på bildet under. Slik jeg forstår aerodynamikk vil snutebilen bruke minst drivstoff og komme lettere frem. Jeg antar at de som konstruerer slike biler er bedre på dette enn meg, så jeg regner med at jeg har feil. Kan noen forklare meg hvorfor jeg har feil? 3s 9. jul 2008 kl. 11:33 (CEST)

Europeisk lastebil, som jeg ikke forstår at kan være så økonomisk i drift
Snutelastebil som jeg tror er mer aerodynamisk.

Jeg er heller ingen ekspert, men her er likevel mine tanker: Jeg tror ikke utformingen av selve snuten er alfa og omega for den totale luftmotstanden. Hvilken form lastebilen har bak, har visstnok større innvirkning enn snutepartiet. Se også mellomrommene mellom tankene på snutebilen på bildet; her må det jo oppstå massevis av turbulens. Men tilbake til frontpartiet: Snuten på snutebilen er også ganske firkantet, og jeg kan godt se for meg at den rører opp lufta så lufta får bedre «tak» på frontruta enn den ville gjort på en bil med flatere front. - Soulkeeper 9. jul 2008 kl. 11:47 (CEST)

Jeg tror luften tar like mye tak på den Amerikansk-lignende lastebilen som den gjør på den Europeiske, fordi den har flere former og kanter som kanskje virvler opp luften mer. Jørgen88 13. jul 2008 kl. 13:51 (CEST)

Der er vel en god grunn til at fallende vanndråper får den fasongen vi kjenner. Turbulensen bak bilene er godt synlig i vått vær. For energibruken er det viktigst å få mest mulig av luften til å «slippe» bak.

Den ideelle fasongen (sett ovenfra) for et vogntog som skal bevege seg med en gitt hastighhet ligner mest på en kjetting sett på samme måte. (de blir for lange til at en enkel dråpefasong passer, så de må koples i tog.) Problemet er at det er hastighetsavhengig hvor vepsetaljen(e) skal være. Teoretisk skal en altså kunne finne at vogntog går billigere i bestemte hastigheter - men jeg vet ikke hvilke, og om de er innafor lovlige fartsgrenser.

Spissnesen er mere viktig når man nærmer seg lydhastigheten. Enkelte eksperimentelle fly har også vært avsmalnende på midten for å bli bredere bak. Bjørn som tegner 13. jul 2008 kl. 16:25 (CEST)

En annen grunn til de europeiske flate frontene er nok penger og plass til last, les en:road train, hvor det står blant annet "In Finland and Sweden, trucks with trailers are allowed to be 25.25 m (82.8 ft)long, in opposite to the rest of the European Union where they can be only 18.5 m (60.7 ft) long. As always in Europe, this is the total length, and there is no specific maximum cargo length. Therefore the owner want to make the cab as short as possible. The trucks have a flat front, a high floor about 1.2 m (3.9 ft) above ground, and the engine underneath." Som andre nevner har også den bakre delen mye å si for luftmotstanden, men jeg tror en litt spissere nese hadde gjort seg, men om snutebilene har noen stor fordel vet jeg ikke. Sindre Skrede 13. jul 2008 kl. 17:11 (CEST)

Selv om jeg har førerkort til å kunne kjøre denslags er heller ikke jeg noen fagmann på dette, men jeg vet at mye av grunnen til at man ikke har "snutebiler" ihvertfall i Skandinavia er på grunn av lengebegrensningene på veiene våre. Før tror jeg også snutebilene var kraftigere, men det er de ikke nå lenger. Den økte luftmotstanden sett i motsetningen til gevinst av hvor mye mer varer man kan få med seg gjør nok at regnestykket går i pluss. -- Hans-Petter 13. jul 2008 kl. 21:41 (CEST)

Jeg tviler på at butte lastebiler har større luftmotstand enn snutebiler, disse har mye mer kanter og hjørner. Til sjøs har det vist seg at en rund form (dråpeform) har den laveste strømningsmotstanden, under vannflaten er det ikke nødvendig å ta hensyn til estetikk og liknende. Antakelig ville en lastebil med en tilsvarende front bruke minst energi. BjørnN 13. jul 2008 kl. 22:06 (CEST)

Jeg har en mistanke om at luftmotstanden ikke er den viktigste faktoren på en tung lastebil. Rullemostand utgjøre kanskje mer? Denne antagelsen tar jeg fra det faktum at bilene ser ut som de gjør. Robert Eliassen 17. aug 2008 kl. 22:56 (CEST)

Jeg vet lite om luftmotstanden, men jeg har også lest et sted at lengdebegrensning i stort sett hele Europa (?) er grunnen til at vogntog med snute er sjeldent i vår verdensdel. Det kan også forklare at det er relativt mye mer vanlig med snute på kortere lastebiler. Blue Elf 17. aug 2008 kl. 23:30 (CEST)

Takk for gode forklaringer, alle sammen! 3s 15. jul 2008 kl. 08:58 (CEST)

Svart - En farge?[rediger kilde]

Er det sånn at svart kan ansees å være en farge? -- Hans-Petter 13. jul 2008 kl. 21:43 (CEST)

Ekte svart er karakterisert som total mangel på farger i en form for fargeblanding - og totalt nærvær av alle farger i den andre. Det motsatte gjelder for hvitt. Det blir derfor på en måte en smakssak - men i fagkretser regnes både hvitt og svart med, kanskje fordi de er like viktige når en skal fremstille nyanser og sjatteringer som de øvrige fargene. De fleste svarte eller hvite pigmentene vi har er forøvrig ikke helt rene, men har litt fargeskjær i seg. Det er også mulig å blande seg fram til tilnærmet svart ved bare å blande to farger, valgt riktig på fargesirkelen. Så kan en spørre seg selv om en kan blande to farger til en ikke-farge??? krokut hilsen: Bjørn som tegner 14. jul 2008 kl. 00:05 (CEST)

Men teknisk sett er svart strengt tatt ingen farge. Farge forutsetter lys. Ren svarthet forutsetter fravær av lys. På lignende måte er hvitt ingen farge, jfr. at en kake ikke er et kakestykke. (Sjekk forresten ut fargekartet LAB, hvor én dimensjon beskriver lys (L), fra svart til hvitt og med alle gråtoner imellom, mens A og B er to kanaler som beskriver fargen («hue»). En interessant måte å velge/beregne farger på.) - Soulkeeper 16. jul 2008 kl. 18:25 (CEST)

Men alle kakestykkene i en kake utgjør dog hele kaken, inntil noen forsyner seg.

I daglig sammenheng bruker vi vel tankegangen om at svart fargepigment absorberer det meste (egtl skulle det være alt) av lyset i spekteret, mens hvitt reflekterer det samme lyset tilnærmet totalt, mens pigmentkornene sørger for at lyset blir diffusert og ikke speilet.

Etterhvert som kravene til duppeditter som skal fremstille alskens farger er økt, har en fått flere teorier, og fremstillingsmåter som passer til duppenikkene, som Soulkeeperen ganske riktig minner om. (Jeg pleier selv å vurdere skjermer etter hvor nær de kommer til å gjengi svart, selv om jeg utmerket godt vet at hjernen glatt aksepterer koksgrått som bekmørkt på gamle TVer). Forskjellen mellom de gamle kunstnerpigmentfargene og moderne kjemi er altså økende, og det blir desto mere viktig for oss dinosaurer å dokumentere gammel viten - men det er en annen skål. Bjørn som tegner 16. jul 2008 kl. 20:22 (CEST)

Ja, hva som regnes som farger og hvilke farger det evt. er, avhenger nok mye av bruksområdet. Det vil heller ikke overraske meg om dette defineres forskjellig i additiv og subtraktiv fargeblanding. - Soulkeeper 16. jul 2008 kl. 20:37 (CEST)

Bruksområde og sammenheng må angis for å definere uttrykket "farge" før en kan avgjøre hva som er en farge. I virkeligheten er alt, inkludert farger, relativt... Alle "farger" forutsetter en spesifikk type belysning og en spesifikk type øye m/riktig synstolkning for å fremstå slik vi vanligvis definerer enkeltfarger. Så svaret er ja (det finnes svarte kjoler) og nei (farger er relativ POV og finnes egentlig ikke i det hele tatt). Fra et wikipediansk npov-ståsted, Btd 16. jul 2008 kl. 20:45 (CEST)

(Se også: Spekter.) - Soulkeeper 16. jul 2008 kl. 21:18 (CEST)

En mulig konklusjon er altså at der finnes egentlig bare to farger: Mørke (svart) og lys («hvitt») - alt annet er «Løgn og forbandet Digt» som en dikter en gang skrev. Men, du, så mye mere gøy det er med å tro på illusjonene om farger. (;-D) Bjørn som tegner 16. jul 2008 kl. 23:26 (CEST)

Uansett om der er en farge eller ikke så fikk jeg lyst på kake, hmmm. Merkelig. Harry Wad 24. jul 2008 kl. 01:52 (CEST)

Ellers kan man jo spørre: Hvilken frekvens har stillhet? Er «stillhet» en lyd? Hvordan kjennes en berøringsfri klem ut? Eller... Hva er kvadratroten av -1 ? :-) (Det siste er lett å svare på, men værre å forklare logisk når den som spør ikke kjenner imaginære tall. Men du verden så lekker Eulers likhet er. Man kan bli religiøs av mindre) Robert Eliassen 17. aug 2008 kl. 22:51 (CEST)

Nye 10-kronersmynter?[rediger kilde]

Jeg har sommerjobb nå i sommer, og jeg har sett at en ny 10-kronersmynt (absolutt alle preget i 2008) er i omløp. Den har et motiv som ligner på et brillepar, et motiv som ved første øyekast ligner på det på 20-kronersmynten fra 2002, den som markerer fødselsåret til Niels Henrik Abel (1802–1829), men det står ikke hans navn noen steder på den aktuelle 10-kronersmynten. Den står noe skrevet med en pen "håndskrift" (formskrift), men jeg klarer bare å skjeldne fornavnet; Henrik, men etternavnet er ikke Abel. Jeg har også merket meg at den er svært vanlig, mye mer vanlig enn noen minnemynt jeg har sett tidligere, så jeg lurer på om dette kanskje ikke er en minnemynt? Jeg kan nemlig ikke huske å ha sett noen "vanlige" 10-kronersmynter (med stavkirketaket) preget i 2008, så jeg lurer på om dette kan være en permanent (eller midlertidig) utskiftning? Forresten så er det en veldig vakker mynt, så det ville skade om den ble permanent. – Erik, 22. jul 2008 kl. 22:38 (CEST)

Det er brillene til Henrik Wergeland og mynten kom i omløp for berre ein drøy måned sia. [3] Ifølge artikkelen er det produsert vanlege 10-kronere i 2008 også. At du ser ekstra mykje av dei gjetter eg har å gjere med at kassa-apparatet har fått påfyll av småmynt frå ruller kjøpt i banken. Og det er jo gjerne frå banken at nye myntar kjem i omløp. Bevegelsesmengde 23. jul 2008 kl. 13:38 (CEST)

For spesielt interesserte går det an å sikre seg ein 200 kroners versjon av denne. [4] I dette tilfellet er 200-kroners mynten også "gangbar mynt". Bevegelsesmengde 23. jul 2008 kl. 13:42 (CEST)

Stilig! Jeg har en myntsamling, så nå vurderer jeg faktisk å ordne meg med en sånn minnemynt.

Forresten så har jeg ikke noe kasseapparat, så disse mntene som jeg har sett kommer fra folk som vil betale parkering, kjøpe is, eller kjøpe en omvisning ved Steinvikholmen – stikk innom innen 17. august (11–17 hver dag), alle som kommer forbi i sommer!

– Erik, 23. jul 2008 kl. 22:02 (CEST)

Forresten så skal jeg prøve å få Norges Bank til å bruke Steinvikholmen som motiv (som de gjorde med Akershus festning i 1999) når det blir 500-årsjubileum for reformasjonen i 2037.

– Erik, 23. jul 2008 kl. 22:18 (CEST)

Har sett ganske mange av 10-kronersmyntene med briller i det siste, med tanke på hvor lite penger som passerer lommeboken min kan det bare bety at det er mange i omløp. Reinhard Heydt 24. jul 2008 kl. 00:30 (CEST)

Kan man forresten betale med slike 200-kronersmynter? Alexanderkg 24. jul 2008 kl. 01:30 (CEST)

Ja, men bør nok ta med advokat :-) Btd 24. jul 2008 kl. 01:45 (CEST)

Og når advokaten er ferdig med å argumentere for at mynten er fungibel sitter du igjen med en mynt som er verdt 200,- kroner og en faktura på 2000,- pluss moms. Reinhard Heydt 24. jul 2008 kl. 02:31 (CEST)

Ville vel forresten vært rart om man hadde penger man ikke kunne betale med.

– Erik, 24. jul 2008 kl. 22:14 (CEST)

Vi er vel forbi den alderen da monopolpenger var dss hard valuta. Butikkene var harde til å forlange «riktige penger» husker jeg. (;-O)) Bjørn som tegner 6. aug 2008 kl. 12:46 (CEST)

11. september og WTC[rediger kilde]

Jeg lurer på om nordmenn omkom i terrorangrepene 11. september 2001? Og, dersom tårnene ikke hadde kollapset, hva ville man ha gjort med dem? Alexanderkg 3. aug 2008 kl. 13:20 (CEST)

Føler meg sikker på at media ikke hadde latt oss glemme dersom en nordmann hadde omkommet i terrorarngrepene. Så jeg er ganske sikker på at svaret er nei. Det andre spørsmålet ditt kan vel best svares med: Tja. ;) Reinhard Heydt 6. aug 2008 kl. 08:15 (CEST)

Latinamerikanere i Afrika[rediger kilde]

Jeg lurer på om det finnes noe informasjon om hvorvidt det lever latinamerikanere i Afrika? Isåfall, hvor mange? Alexanderkg 6. aug 2008 kl. 00:07 (CEST)

Tja.. antallet er ikke godt å si sånn uten videre. Jeg fant denne fila som viser en grov oversikt over brasilianere i alle verdens land (i 2000). Det er da litt på vei.. Da mangler du bare å vite om resten av latin-Amerika sine innbyggere... --Stigmj 6. aug 2008 kl. 00:39 (CEST)

Idrettsutøvere[rediger kilde]

Er det slik at idrettsutøvere som er utenlandske statsborgere, men bor i Norge, kan konkurrere for Norge i internasjonale konkurranser? Kanskje ikke i lagsport, men i individuelle idretter som friidrett og svømming? Eller er det et krav om at man er norsk statsborger? Alexanderkg 14. aug 2008 kl. 17:58 (CEST)

Kravet er nok at man er norsk statsborger. Er man det kan man også delta i lagidretter for Norge. Det har jo for eksempel vært snakk om at Alanzinho kan spille på det norske landslaget fra 2010. Reinhard Heydt 14. aug 2008 kl. 18:05 (CEST)

OK takk :) Vet noen om det er slik i andre land også? :) Alexanderkg 14. aug 2008 kl. 19:14 (CEST)

Jeg tror det er sånn i alle land at man må være statsborger for å kunne konkurrere for det landet. Det er vel ifølge internasjonale regler. Men i noen land er det lettere å bli statsborger enn i andre. Haakon K 17. aug 2008 kl. 22:36 (CEST)

Jeg kan jo legge til at det for tida pågår en debatt i Mexico om meksikanske statsborgere født i utlandet skal få spille på fotballandslaget. Flere spillere mener at bare dem som er født i Mexico bør få spille på landslaget. Haakon K 17. aug 2008 kl. 22:40 (CEST)

Hvordan er reglene for landstilhørighet og fotballandslagene på de britiske øyer, altså England, Skottland, Wales og Nord-Irland? Blue Elf 17. aug 2008 kl. 23:24 (CEST)

Godt spørsmål, så vidt jeg vet er det ikke noe registrering av landstilhørigheten. Samtidig må det være en eller annen form for system på det. Mener at det finnes eksempler på spillere som har kunnet velge hvilket landslag de skulle spille for, uten at jeg vet om noen. Reinhard Heydt 19. aug 2008 kl. 12:40 (CEST)

Ut i fra det som står i Ryan Giggs, sammenholdt med det som står på enwiki, kan det virke som om det er tilsrekkelig at en av besteforeldrene har denne nasjonaliteten. Reinhard Heydt 20. aug 2008 kl. 21:05 (CEST)

Det er noe sånt jeg også har hatt inntrykk av, selv om jeg ikke er sikker. Men jeg er ganske sikker på at det samme (hva det nå er) praktiseres av republikken Irland også. De har ganske dårlige hjemlige spillere, og bruker nesten bare spillere med irske aner fra engelsk eller skotsk liga. Blue Elf 20. aug 2008 kl. 21:13 (CEST)

De spiller i engelsk liga ja, men flertallet er født i Irland og har derfor mer enn irske aner. Samtidig er det en god del som er født i England og Aiden McGeady er født i Skottland. Grunnen til at alle spiller i engelsk eller skotsk liga er vel at den irske lever litt i skyggen av de andre. Reinhard Heydt 20. aug 2008 kl. 21:59 (CEST)