Wikipedia:Kandidatsider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gå direkte til kandidatene
Våre beste artikler

VENNLIGST LES FØLGENDE FØR DU DELTAR HER: Dette er siden for å foreslå artikler og lister til å bli anbefalte artikler, gode lister og portaler og utmerkede artikler.

For å foreslå artikler/lister og for å delta i diskusjonene her må du ha lest disse kriteriene. Alle artikler som foreslås må oppfylle disse kravene. En nominasjon bør ha en begrunnelse, med vekt på artikkelens kvaliteter. Nominasjonen bør på forhånd være avklart med hovedbidragsyter(e) til artikkelen. Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon. Nominator må likevel anse artikkelen fri for vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet, og eventuell hovedbidragsyter (eller andre) bør være innstilt på å bidra til å diskutere og utbedre mangler som blir påpekt i løpet av prosessen.

I løpet av prosessen kan du skrive kommentarer til artikler, og tydeliggjøre ditt syn ved å «stemme» for eller imot. Før en stemmer for/mot en artikkel skal hele artikkelen leses godt. Håpet er at man gjennom denne prosessen i fellesskap får fjernet det som måtte være av eventuelle grammatikk- og formateringsfeil, inkonsistens og faktafeil. De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, slik at artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjonen.

Det er ikke nødvendig å ha noen spesielle faglige forutsetninger for å delta i diskusjonene. Wikipedia er basert på arbeidet til generalister med greie allmennkunnskaper som har evne til å lese og forstå en tekst. I kandidatprosessene kan allmenndannelsen være grunnlag for å gi råd om rettskriving, klart språk, wiki-formatering og disponering av teksten. Med allmennkunnskaper kan man også stille gode spørsmål om hvilke utsagn som trenger å kildebelegges, og gode oppklaringsspørsmål til setninger vi ikke forstår. Dersom du i tillegg også har spesielle kunnskaper om et eller flere fagområder, er du desto mer velkommen til å delta.

Vi oppfordrer til å la artikkelvurderingen skje i en vennlig og oppmuntrende tone. Den som har skrevet artikkelen kan være dyktig innen emnet, men likevel være nybegynner på Wikipedia, ha noen særegenheter i rettskrivingen eller mangle din viten om artikkelformatering. Kanskje spesielt i slike situasjoner fortjener artikkelen og hovedbidragsyteren å bli møtt med oppmuntring, også av deg. Alle som skriver her, gjør det gratis og utifra egen motivasjon. En positiv kommentar fra deg kan øke en annen bidragsyters motivasjon, og derved bidra til langsiktig innsats for å gjøre Wikipedia bedre.

Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst én etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den. I løpet av diskusjonen kan det påpekes mangler ved artikkelen. Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.

Artikler bør fortrinnsvis nomineres til en bestemt status, enten anbefalt eller utmerket. Dersom du ikke er sikker på hvilke av kravene artikkelen oppfyller kan du nominere den til utmerket og sekundært til anbefalt; i såfall lister du den under høyeste forslag (utmerkede). Lister og portaler kan bare nomineres til ett nivå av kvalitetsstatus.


Kriterier for vurdering av artikler[rediger kilde]

Vurderingen av en anbefalt artikkel og av lister og portaler varer én uke. Vurderingen av en utmerket artikkel varer to uker.

Anbefalte artikler

En anbefalt artikkel :

  • ha et feilfritt språk, med god flyt
  • ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig
  • være faglig holdbar

I tillegg må den

  • ha en god introduksjon
  • være harmonisk satt opp og riktig formatert
  • i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak)

Den bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.

Utmerkede artikler

«Utmerket» er en status som er ment å gis til et mindre antall ekstraordinært omfattende og gjennomarbeidede artikler. En utmerket artikkel :

  • ha et feilfritt språk, med god flyt
  • være omfattende og beskrive sitt emne svært grundig
  • være av fremragende faglig kvalitet
  • ha en god introduksjon
  • være harmonisk satt opp og riktig formatert
  • i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak)

Det er en fordel om de mest relevante bi-artiklene eksisterer, hvertfall hvis de er lenket til i innledningen og det er åpenbart at de er underartikler innen samme tema, men det er ikke noe krav at artiklene skal være fri for røde lenker. De skal vurderes etter egen kvalitet. Den bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.

Gode lister og portaler

Utdypende artikler: Wikipedia:Lister og Wikipedia:Portaler

  • Gode lister bør dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier
  • Gode lister skal være ryddig redigert, ha en innledning og bør være illustrert med relevante bilder.
  • Alle objekt på listene skal være beskrevet i en egen artikkel. Antall enheter på listen bør være førende for hvor lange enkeltartiklene bør være.
  • Kriterier for gode portaler er bl.a.: organisert rotasjon, rimelig antall felt, grundig bruksanvisning, godt artikkeltilfang og en stabil struktur som forhindrer tomme felt.


Hvordan foreslå artikler[rediger kilde]

Bruksanvisning for artikkelnominasjon og kandidatprosessen

For å foreslå en artikkel som anbefalt, følg denne tredelte prosessen: (erstatt sidenavn med navnet på siden du foreslår)

I.
Rediger (sidenavn).

  Skriv inn følgende tekst helt øverstdiskusjonssiden til artikkelen:

{{kandidatartikkel}}
II.
Lag avstemningssiden


For å lage avstemningssiden til artikkelen, skriv inn artikkelens navn etter skråstreken i feltet under, og trykk «Foreslå ny artikkel». Følg instruksjonene. På den siden du kommer til her, kan du spesifisere om du foreslår artikkelen vurdert kun som anbefalt eller som både anbefalt og utmerket.


III.
Legg til en linje på diskusjonssiden.

 Følg   denne lenken   og legg til en linje øverst blant forslagene slik:

{{forslag|sidenavn}}

Så er du ferdig! Du har foreslått en artikkel til å bli anbefalt/utmerket.

Hvis du vil foreslå en artikkel som har vært foreslått tidligere, legger du til (andre nominasjon) etter artikkelnavnet i boksen over, og skriver så {{forslag|Artikkelnavn (andre nominasjon)}} istedet for {{forslag|Artikkelnavn}} som beskrevet over. Du bytter også ut {{kandidatartikkel}} med {{kandidatartikkel|2}} på artikkelens diskusjonsside. (Om du ikke forstår, bare spør om hjelp.)

Hvis du vil skape litt oppmerksomhet rundt nominasjonen kan du posten en kort notis på Wikipedia:Notiser. Du kan for eksempel bruke denne malen:

{{subst:Notis|Artikkelen [[eksempel]] er nominert til [[WP:AA]]. 
Se [[Wikipedia:Kandidatsider/eksempel]]. Mvh. ~~~~ | Notis om kandidatartikkel: [[eksempel]]}}

Når kandidatvurderingen er avsluttet etter én (to) uker, skal den oppsummeres med: {{KAavsluttet|kode |~~~~}} (koder: aa, ua, gl, gp, nei). For selve oppgraderingen av artikler, følg instruksjonene her. Avstemningene for vedtatte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte, og avstemningene for avslåtte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Avslåtte. Det skal også settes en mal i artikkelen og på dens diskusjonsside.

Hvis du ønsker å foreslå nedgradering av en utmerket/anbefalt artikkel, så er riktig fremgangsmåte å merke artikkelens diskusjonsside {{UA-vedlikehold}} , og ellers følge veiledningen på Mal:UA-vedlikehold.

Kandidater og kommentarer[rediger kilde]

Utmerkede artikler[rediger kilde]

Drivhuseffekt[rediger kilde]

Klimasaken har mange sider. Her er et nøkkelbegrep behandlet bredt og grundig. Jeg tror dette er den 47. kandidatartikkelen hvor Frankemann (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter.. M O Haugen (diskusjon) 24. jun. 2019 kl. 00:06 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 24. jun. 2019 kl. 00:06 (CEST)
  2. For For Ranværing (d) 25. jun. 2019 kl. 08:08 (CEST)
  3. For For Utvik (diskusjon) 25. jun. 2019 kl. 20:59 (CEST)

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 24. jun. 2019 kl. 00:06 (CEST)
  2. For For Ranværing (d) 25. jun. 2019 kl. 08:08 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Kommentarer fra Ulf Larsen[rediger kilde]

Jeg undres om den første illustrasjonen på tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia er lettere å forstå, enn den som står først nå? Under er en norsk versjon:

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Greenhouse_Effect-no.svg

Nei Ulf Larsen, det tror jeg ikke. Illustrasjonen du lenker til over fokuserer på atmosfærens energibalansen, og gir egentlig ikke noe særlig bidrag til å forstå selve drivhuseffekten. En mer detaljert figur for å skjønne energibalansen er dessuten vist i avnisttet Energibalansen for klimasystemet. Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:00 (CEST)
Den er god, da lar vi det stå som det er. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:28 (CEST)

Denne setningen i ingressen: «På grunn av økning av klimagasser, spesielt CO2 på grunn av energiproduksjon basert på fossile energikilder, har den naturlige drivhuseffekten blitt forsterket i moderne tid.», hva med å legge inn en kobling til den industrielle revolusjon, i stedet for det svært generelle moderne tid? F.eks slik: «...har den naturlige drivhuseffekten blitt forsterket siden den industrielle revolusjon.» Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. jun. 2019 kl. 19:16 (CEST)

Ja, enig. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:00 (CEST)

Omskrev denne setningen: «De fleste av gassene i luften slipper også denne strålingen rett gjennom, men fant han ut, selv små konsentrasjoner av karbondioksid (CO2) påvirker hvor mye langbølget stråling som slipper gjennom.» -til denne: «Tyndall fant ut at de fleste av gassene i luften slipper også denne strålingen rett gjennom, men selv små konsentrasjoner av karbondioksid (CO2) påvirker hvor mye langbølget stråling som absorberes.», bør sjekkes av hovedbidragsyter. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. jun. 2019 kl. 19:18 (CEST)

Tygget litt på denne setningen i går, og fant ut at ditt forslag smakte best. Så lot det stå slik som du foreslo. --Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:00 (CEST)

Har flyttet om på tekst i ingressen, hvorvidt det er en forbedring får andre avgjøre:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Drivhuseffekt&type=revision&diff=19555289&oldid=19554535

Tror det gir en forbedring. --Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:00 (CEST)

Samtidig har jeg sett på tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. Der forklarer de fenomenet slik: «The greenhouse effect is the process by which radiation from a planet's atmosphere warms the planet's surface to a temperature above what it would be without its atmosphere.», på norsk altså noe slikt: «Drivhuseffekten er prosessen hvor stråling fra en planets atmosfære varmer opp dens overflate til en høyere temperatur, enn hva den ville hatt uten atmosfære.». Hvis dette kan likestilles med hvordan det beskrives i denne artikkelen, så har vi da en mulighet for å uttrykke det kortere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 08:59 (CEST)

Ta en titt her: Drivhuseffekt på Språkrådets side. Ser ut til at vi har kopiert denne definisjonen. Ikke vet jeg om Språkrådets termwiki skal betraktes som mer autorativ enn andre definisjoner. Klimapanelets termiste sier dette: «Greenhouse effect The infrared radiative effect of all infrared absorbing constituents in the atmosphere. Greenhouse gases, clouds, and (to a small extent) aerosols absorb terrestrial radiation emitted by the Earth’s surface and elsewhere in the atmosphere. These substances emit infra-red radiation in all directions, but, everything else being equal, the net amount emitted to space is normally less than would have been emitted in the absence of these absorbers because of the decline of temperature with altitude in the troposphere and the consequent weakening of emission. An increase in the concentration of greenhouse gasesincreases the magnitude of this effect; the difference is sometimes called the enhanced greenhouse effect. The change in a greenhouse gas concentration because of anthropogenic emissions contributes to an instantaneous radiative forcing. Surface temperature and troposphere warm in response to this forcing, gradually restoring the radiative balance at the top of the atmosphe» som jo er veldig mange ord. Jeg må tenke mer, og andre må gjerne også synse. --Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:00 (CEST)
Jeg har ingen sterke meninger om dette, og som hovedbidragsyter er du eksperten blant oss. Vi kan jo se an hva andre eventuelt synes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:28 (CEST)

En spesiell takk for den interessante tilleggsopplysningen i historiedelen om Eunice Newton Foote! Bra at vi på WP kan nevne slike forskere som forbigås i stillhet de fleste andre steder. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:00 (CEST)

Kommentarer fra Utvik[rediger kilde]

Rettet et par skrivefeiler og gjorde en språklig endring. Kommer til å stemme for utmerket etter å ha tatt en mer grundig gjennomlesning i løpet av en dag eller to. Utvik (diskusjon) 25. jun. 2019 kl. 21:01 (CEST)

Anbefalte artikler[rediger kilde]

Nikolai Astrup[rediger kilde]

En greit dekkende presentasjon av en interessant kunstner. Hovedbidragsyter er Erik den yngre (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 30. mai 2019 kl. 19:26 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 30. mai 2019 kl. 19:26 (CEST)
  2. For For --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. mai 2019 kl. 22:43 (CEST)
  3. For For Interessant artikkel! Frankemann (diskusjon) 3. jun. 2019 kl. 22:35 (CEST)
  4. For For Ranværing 8. jun. 2019 kl. 17:00 (CEST)
  5. For For Kjersti L. (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 19:50 (CEST)
  6. For For Haakon K (diskusjon) 24. jun. 2019 kl. 06:40 (CEST)

#Symbol comment vote.svg Kommentar Har kommentarer Pmt (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 09:15 (CEST)

Imot Imot Det er for mange uklare setninger og setninger som er feil,mangler ord. Det er skrivefeil, typo feil osv... Mvh Pmt (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 09:31 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Titlene på maleriene er ikke helt konsekvente med hensyn til skrivemåte. De fleste er i anførselstegn, men det finnes også noen i kursiv. Jeg vet ikke hva som er korrekt. På siste bilde står det «fortegnet»; hva betyr det? Meget bra alt sammen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. mai 2019 kl. 22:43 (CEST)

@Trygve W Nodeland: Takk Trygve. Stilmanualen sier anførsel, har endret de jeg fant. «Fortegnet» betyr vridd (vinkler og perspektiver er ikke helt riktige), her pga vidvinkel/panorama - vet ikke om noe bedre ord. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jun. 2019 kl. 15:28 (CEST)
Jeg kjenner jo ordet fortegnet, men er mest vant med at det brukes i en tilsynelatende overført betydning, som for eksempel at «han gir et fortegnet bilde av historien». Jeg vil nesten tro at det kommer av tysk: «verzeichnen», som både betyr å «fremstille galt» og å «skrive opp» eller «registrere». I en konkret sammenheng på norsk ville jeg sagt at bildets perspektiv er forvridd eller fordreid i fotografiet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jun. 2019 kl. 15:47 (CEST)
Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jun. 2019 kl. 13:27 (CEST)
Jeg skjønner ikke helt setningen Etter noen år med studiereiser i Europa 1902 flyttet Astrup hjem til Jølster for godt og bodde de første årene på prestegården rettet til Etter noen år med studiereiser i Europa flyttet Astrup hjem til Jølster for godt i 1902 og bodde de første årene på prestegården.. Studiereisene ble jo foretatt i det meste etter 1902? Mvh Pmt (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 08:55 (CEST)
Gården Sunde er vel en matrikkelgård G.nr 35, og i 1900 var det 3 bruk på gården. Engel bodde på bruk nr. 4 Mvh Pmt (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 09:14 (CEST)
Hva menes med setningen Astrup regnes blant de viktigste billedkunstnerne i norsk kunsthistorie? Er det heller ... Astrup regnes i norsk kunsthistorie blant de viktigste billedkunstnerne? Referansen sier vel at han regnes som de største på 1900 tallet? Mvh Pmt (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 10:22 (CEST)
Det er alt for mange ting som ikke har lenker. Mvh Pmt (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 10:38 (CEST)
Jeg har store innvendinger mot at denne artikkelen i det hele tatt har blitt kandidat. Jeg har ikke anledning til å ta tak i dette akkurat nå, men må få be om å komme tilbake i løpet av kveld / søndag. Det som er gjort her er slett arbeide. Det er brukt feil titler på malerier, viktige personer er knapt nok nevnt sett i forhold til andre til dels urelevante personer. Omtalen om påvirkning fra u-kioe er usammenhengende. Det er f.eks ikke nevnt samtidige kunstnere som arbeidet med samme teknikken. Malerier som er omtalt i hele avsnitt er ikke illustrert, mens andre ikke så viktige er lagt til. Avsnittene er inkonsekvente. Det er alt for liten flyt i setningene. Absolutt ikke en kandidatartikkel etter min mening. Mvh Pmt (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 11:23 (CEST)
Du er velkommen til å flikke på språk og slikt, WP er et kollektivt prosjekt. Jeg skriver det som står i kildene ihht WPs retningslinjer. Dersom du har noen utfyllende informasjon fra gode kilder er det flott om du tilføyer det. Når det gjelder tresnitt sier kildene helt entydig at det var en teknikk Munch og Astrup brukte og utviklet i en norsk kontekst. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 13:37 (CEST)
Kjersti-kommentarer[rediger kilde]

Flott å ha en omfattende artikkel om Nikolai Astrup. Mer enn 14 år har det tatt å få den dit den er i dag. Kudos til alle som har bidratt, ikke minst til den yngre Erik, heltemodig og imponerende innsats!

Jeg har nettopp sett Pmts kritiske kommentarer. Jeg er ikke imot å gi artikkelen anbefalt-status, men den bør få litt hjelp først, så jeg foreslår å utvide kandidattiden, så den kan bli virkelig anbefalelsesverdig!

En så lang prosess, med så mange forfattere, vil uvegerlig føre til enkelte språklige svakheter, inkonsekvenser og gjentagelser. Det vil vi vel helst ikke ha i en AA. Har hoverforfatter lest artikkelen høyt og kjent på flyt/hakking? Høytlesning er et godt verktøy! Jeg ramser opp noe av det jeg har reagert på. Kommentarene kommer vel litt hulter til bulter, viktig og uviktig om hverandre. Det ser mye ut, men det viktigste, IMØ, er de første sju punktene. Resten er mye pirk, kommentarer og spørsmål, så jeg håper hovedforfatter (og andre gode hjelpere) ikke mister mot og -ivasjon:

  1. Inkonsekvens i språk, konservativt og radikalt: bygden og gjentakelse. Kanskje flere eksempler.
  2. Inkonsekvens i noteapparatet: Noen få steder er sidetall oppgitt ved henvisningen i brødteksten, de fleste steder ikke. Erik dys kommentar: Ideelt sett bør sidetall med, men det avhenger av ref.format. Med denne formen «Lande (1999) s. 37.» er sidetall kurrant, når samme ref brukes om igjen (for eksempel «Klakegg, Anders O. (1987). Astrup, Kinck og Jølster. [Bergen]: Norsk bokreidingslag. ISBN 8290186533.») dreier det seg om ofte om forskjellige sider i boken. For å fikse dette må mange referanser skrives om til «Lande (1999) s. 37.», det er veldig mye jobb. For korte bøker som Klakeggs (75 sider) er det heller ikke avgjørende å bruke sidetall. Jeg har dette langt nede på prioriteringslisten.
  3. Inkonsekvens i bildeomtalene. Gjelder teknikk, størrelse, eier. Ulike opplysninger. Godt poeng. Astrup laget flere varianter av de samme motivene, med ulike/usikre årstall og med lignende navn. Dersom det er upresist eller ufullstendig info på Commons klarer jeg kanskje ikke å fikse dette 100 %, særlig eier kan være vanskelig. Men teknikk skal være greit. Fint om andre kan hjelpe her. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:28 (CEST)
  4. Inkonsekvens i sitatene, dels på norsk, dels på engelsk, og hvorfor disse rare u-er i de norske sitatene? Jeg vet at det var vanlig å sette en liten tverrstrek over u-ene når man skrev for hånd, i de gamle skråskriftdager, for å skille u-bulkene fra n-er og m-er, men det ser bare rart ut her. Er det gjengitt slik i sitatene? @Kjersti Lie: Ser ikke noen rare u-er i sitatene. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 13:30 (CEST) Fikset Fant de rare u-ene, fjernet. Oversatt engelsk til fotnote, kan evt byttes om dersom folket ønsker det. Men det er vanskelig å oversette slik at punchen i formuleringen beholdes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 11:45 (CEST)
  5. Det er (eller var, i hvert fall) svært mange forekomster av ”Astrup”. Jeg har endret til ”han” noen steder. Kanskje kan det gjøres flere steder? Enig. Det blir lett repetitivt i slike biografier. Skal prøve å ha det i bakhodet. Jeg har for å vane å bruke navnet fordi pronomen lett blir tvetydig særlig når man flytter rundt på tekstbiter. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 13:33 (CEST)
  6. Ingen Ulf-kommentar om referanser i ingressen? Da tar jeg rollen! Det er hele sju kildehenvisninger i ingressen. Disse kan og bør flyttes ned til der emnene er grundigere omtalt i artikkelen. Fikset Jeg har flyttet referansene og opplysningene til relevant sted i brødteksten. Nå gjenstår bare et sitat, muligens dette også bør flyttes ihht våre konvensjoner? --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:01 (CEST)
  7. Ettersom Astrups kunst er falt i det fri, bør det være mulig å legge inn mer relevante bilder, dvs når det står om flere utgaver av samme motiv, hadde det vært fint å få se et par eksempler. Andre bilder som er omtalt bør også vises, kanskje istedenfor noen av de som er der? Ja jeg har forsøkte å legge inn bilder som er spesielt kommentert i teksten. Bildene er falt i det fri, men vi kan jo bare bruke det som ligger på Commons. Har vi lov å høste bilder fra internett og legge på Commons?--Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:55 (CEST)
  8. Historisk presens. Det er en del historisk presens i artikkelen. Jeg er ikke hysterisk motstander, men det kan jo være noe å se på? Jeg er klar motstander av historiske presens Face-smile.svg, men kommer selv stadig vekk i skade for å kopiere kildenes bruk av historisk presens. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 13:39 (CEST) Fikset
  9. «proto-ekspresjonisme» – kort forklaring? Eller avsnitt i Ekspresjonisme-artikkelen? Fikset
  10. «kjent for sine både storslåtte og intime landskapsmalerier» Var de samme maleriene storslåtte og intime, eller var noen storslåtte og noen intime? Fikset Godt spørsmål. Kilden presiserer ikke nærmere, jeg fjernet «både» slik at det blir mer åpent. Selv mener jeg nok at han i enkelte bilder kombinerte det intime og storslåtte. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:10 (CEST)
  11. «særlig opptatt av å gjenskape følelser eller stemninger». Er det ikke bedre med ”og” enn ”eller”? Fikset
  12. «Brynhildsens store Astrup-samling som vises på KODE4 …» vises nå, eller er permanent utstilt (ja, jeg leste det et annet sted i artikkelen etterpå, men det bør være klart her også). Fikset
  13. «Farens brødre» litt uklart, men bare litt, ettersom vi nettopp har lest om fogden som kom hit i 1707. Mulig å omformulere litt? Fikset Stokket om på setningene slik tidslinjen blir klarere. Håper OK slik. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:51 (CEST)
  14. Unødvendig informasjon? «Nikolai snakket ’pent’ i stuen …» For meg, som er født i første halvdel av forrige århundre, er dette unødvendig. Sånn var det jo, i de ”kondisjonerte hjem”. Sier lite om ham som kunstner. Det står nok ellers om oppvekst og krav. OK. Bare en detalj for å konkretisere forskjellen på embetsfamilien og bygdefolket. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:40 (CEST) Fikset
  15. Unødvendig informasjon II: «… ble på denne turen kjent med kunstnerne …» Sikkert koselig, men ikke nødvendig. Han ble vel kjent med mange kunstnere gjennom livet. Hvis han ble kjent med deres kunst, bør det stå litt klarere. Fikset
  16. Unødvendig informasjon III: «… det nederste veggbordet henger løst …» Tja. Kilden poengterte dette for å vise det hverdagslige og realistiske i fremstillingen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:46 (CEST)
  17. «tegnet veggtepper som moren vevde»? Tegnet han av de veggteppene hun hadde vevd, eller tegnet han bilder (forelegg) som moren vevde etter? Fikset Trolig tegnet han mønster til moren, men kilden er ikke helt god (håndskrevne brev). Jeg tok det bort selv om det for så vidt er relevant. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 12:44 (CEST)
  18. «kunstnerspiren» er ikke et spesielt leksikalsk ord. Fjerne hele «spurte den unge kunstnerspiren»? Unødvendig. Fikset
  19. «Han hadde også respekt for Gerhard Munthe». Også blir litt malplassert etter kritikken av Munch. Flytte Munthe opp til de andre han beundret? Fikset
  20. Skrev Backer virkelig «Jeg lot han gå …» ikke ham? Fikset Ser slik ut. Sakset fra https://nikolai-astrup.no/about-nikolai-astrup/om-nikolai-astrup/ der teksten er laget av kunsthistoriker Oda Wildhagen Gjessing. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 12:18 (CEST)
  21. Det ble litt mange varianter av Constables navn. Jeg ser at ”Konstabel” er skrevet i anførselstegn, men så dukker ”Constabel” opp. Skrev han det også? Fikset Det er nok en skrivefeil gjengitt fra et brev. Ikke noe poeng å ha med. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 11:52 (CEST)
  22. Samme avsnitt. ”Storslått forestillingsevne” – også Astrups ord? Må vel i tilfelle få seg noen anførselstegn, og kanskje ævne? Skrev Astrup feil i teksten om Reynolds, eller er det blitt borte en ”i” på veien i «impressionst»? Fikset Brevet teksten er hentet fra sier «storartet fantasi» (som er mer eller mindre synonymt med forestillingsevne). Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 15:33 (CEST)
  23. «Dansk samtidskunst som Axel Salto og Olaf Rude». Omskrive, så det ikke ser ut som Salto og Rude (og Krohg) ER kunsten? Fikset
  24. Skrev han «efterlingning»? I så fall bør det vel følges av en liten ”sic.”? Fikset En annen bidragsyter ser ut til å ha skrevet av fra et håndskrevet brev (ikke helt god kilde altså selv om det er tilgjengelig på NB) --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 15:28 (CEST)
  25. «Formålet med turen var både kunstnerisk inspirasjon og helbred av …». Omskrive? Så litt gammeldags, kanskje t.o.m. feil, ut. Tror det er Fikset men litt usikker på hva som er uklart --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 15:36 (CEST)
  26. «malerier av munken en Beato Angelico» Er det Fra Angelico som menes? I så fall har vi en artikkel om ham. Takk! Fikset
  27. I seksjonen KUNST er de mystiske trekkene nevnt to ganger. Fjerne/skrive om? Fikset
  28. «A. ble ikke noen teknisk dyktig maler». Sterkt utsagn. Trenger kanskje en kilde til, selv om den som oppgis er solid? Jeg har tonet ned dette punktet og omformulert til «tvil» slik at det blir mindre kategorisk. OK slik? --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 12:12 (CEST)
  29. «også slikt han måtte få tilsendt lang vei»? langveisfra? Fikset
  30. «hvor mye A. påvirket Tunold, eller om de utviklet seg parallelt» Endre ”hvor mye” til ”om”?
  31. «Sambygdingen» ja, jeg vet hvor Eikaas var fra, men det blir litt uklart hvis man ikke vet. Det ser ut som han er sambygding av Wigdehl. Endret til «Sambygdingen Ludvig Eikaas' tidlige...». Håper det ble entydig nå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:24 (CEST)
  32. Bildetekst ”for et perfekt trykk”. Hva med ”for et mest mulig perfekt trykk”? Fikset Endret til «trykk han var fornøyd med». Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:22 (CEST)

Gir meg foreløpig. Dette var arbeidsomt! Jeg er kommet til side 9 av 16 på utskriften. God helg! Kjersti L. (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 12:43 (CEST)

Takk til Kjersti L. for kjempejobb! Man blir ganske blind når man jobber med å få lagt inn godt innhold.... Jeg jobber meg gjennom listen punkt for punkt og fikser det som lar seg fikse. Det som ikke lar seg fikse får vi vurdere å ta bort. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:35 (CEST) Jeg fortsetter litt til:

  1. «Et eksemplar av 'Juninatt'». Angi gjerne hva slags trykk. Antar det er tresnitt. Fikset
  2. NRK fylkesleksikon (uten forfatter) er oppgitt som kilde for fire ulike opplysninger. Tre av dem er greie, men "naivistiske og ekspressive" bør vel støttes av navngitte kunsthistorikere? Fikset Delvis fikset. Loge poengterer det barnlige eller naivistiske som særtrekk ved Astrups kunst. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 23:29 (CEST)
  3. Jeg tror (har ikke lest på noen timer) at informasjon om Munch og Astrup som nyskapere når det gjelder tresnitt, står ihvertfall to steder. Fikset

Kjersti L. (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 19:41 (CEST)

pmt-kommentarer[rediger kilde]
  1. Generelt manglende bokstaver og ord i setninger det var stort bare Munch, Norge siden fogden Niels Astrup flyttet kom fra Danmark i 1707 Etter noen år med studiereiser i Europa 1902 flyttet Astrup hjem til Jølster for godt Fikset
  2. Generelt manglende lenker Ålhus Johan Greve, Conrad Mohr. Det er lenket to ganger til Astruptunet. Oluf Schou må refereres første gangen han er nevnt ikke lengre nede i artikkelen, det samme gjelder for Hiorshige som for øvrig blir skrevet som Ando Hiroshige lengre nede i artikkelen. Fikset Slike småting er jo bare å fikse uten gå veien om en omstendelig diskusjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 14:03 (CEST)
  3. I ingressen blir det sagt at Han regnes blant de viktigste og mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie samme setning er repetert i avsnittet Kunst. Referansen sier vel at han regnes som de største på 1900 tallet? Fikset
  4. Samme setning er dårlig formulert Astrup regnes blant de viktigste billedkunstnerne i norsk kunsthistorie? Er det heller ... Astrup regnes i norsk kunsthistorie blant de viktigste billedkunstnerne på 1900 tallet. Fikset
  5. Det blir skrevet i ingressen Da Astrup stiftet familie, levde de i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet Astrup og Engel bodde på prestegåden da de giftet seg, Kari ble født på Myklebust i 1911, hva hvor menes med liten gård? Fikset
  6. Han gikk først i folkeskole hos lensmannen, tretten år gammel leste han latin hos faren og senere reiste han til Gloppen, der presten Lunde holdt skole for gutter som skulle... Mesteparten av denne setningen er direkte avskrift Fikset
  7. Var lensmannen også skolelærer? Hva sier Jølster bygdebok, bør sjekkes. boken ligger på NB.no Det sier kilden og da må vi ta det for god fisk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 11:06 (CEST)
  8. Inkonsekvente opplysninger om morslekten. Morfaren bodde og døde i Trondheim, så gjorde vel hanskehandlerens kone og. Derfor bodde Astrup hos sin mormor. Dersom noen har opplysninger om nvte hanskehandler hadde jo det vært hyggelig. Fikset
  9. Hva er en latineksamen. Fikset
  10. Ålhus. Han vendte tilbake til Ålhus. Det kunne jo være greit å nevne at han først forlot Ålhus, som er bygden der prestegården i Jølster ligger. Fikset
  11. Astrup ga sine malerier titteler med ordet jonsok, et likeverdig ord med santhans. Hvorfor ikke bruke dette ordet? Astrup brukte selv både Jonsok og St.Hans som tittel på sine bilder. Titler er særnavn vi ikke kan avvike fra --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 13:44 (CEST)
  12. Det siste avsnittet og setningen i Oppvekst og familiebakgrunn virker malplassert. Fikset
  13. Engel Astrup er nevnt fire ganger. Under avsnittet Ekteskap og familie. Som ung brud, som mor til åtte barn, som mor til Per Alger og som enke. Engel Astrup Engel Astrup satte sitt særpreg på kunstnerhjemmet. Hun samlet på antikviteter og tekstiler og hadde en stor samling Jølster-åkle i ulike mønster. Etter hvert utviklet Engel Astrup seg også som tekstilkunstner og ble særlig kjent for stofftrykkene sine, og spesielt for bunadsforklær i opptil tre-fargede mønster. I 1939 stilte hun ut håndtrykte duker i Bergens Kunstforening... Ut i fra dette bør hun minst få et eget selvstendig avsnitt i Nikolai sin artikkel. Fikset Det er egen biografi om Engel. Ikke nødvendig å skrive mer enn det som nå står i ingressen.--Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 13:47 (CEST)
    Bruker:Orland håper jeg har en kommentar akkurat på dette?
  14. Gården Sunde er vel en matrikkelgård G.nr 35, og i 1900 var det 3 bruk på gården. Engel bodde på bruk nr. 4. dette bør presiseres. Nei dette blir for detaljert. Du kan evt nevne det i biografien om Engel. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 13:52 (CEST)
  15. Jeg skjønner ikke helt setningen Etter noen år med studiereiser i Europa 1902 flyttet Astrup hjem til Jølster for godt og bodde de første årene på prestegården rettet til Etter noen år med studiereiser i Europa flyttet Astrup hjem til Jølster for godt i 1902 og bodde de første årene på prestegården.. Studiereisene ble jo foretatt i det meste etter 1902? Fikset Reisene etter 1902 var kortere. Har klargjort. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 11:23 (CEST)
  16. Myklebust Hva gjorde Astrup og hans familie der mellom 1909 og 1912 eller 14. De bodde der. Ikke så mye mer å si om den saken. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 13:55 (CEST)
  17. Ateliet? var det på Myklebust i hele tiden, hvor og hvordan så det ut, hvem eide det? Det blir for detaljert. Han var fattig og hadde neppe et særskilt atelier utover bopelen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 13:55 (CEST) @Erik den yngre: vennligst se kommentar nederst, merket Atelie. Mvh Pmt (diskusjon) 10. jun. 2019 kl. 17:34 (CEST)
  18. I avsnittet Ekteskap og familie blir det skrevet men økonomien var svært trang, og han... to linjer lenger ned Familien levde der i relativt trange kår og Astrup hadde alltid dårlig råd. Dette er vel det samme? Fikset
  19. i Paris hos maleriprofessor Christian Krohg ved Académie Colarossi. Krogh ble professor ved Kunstakademiet først da han kom tilbake til Oslo. Fikset
  20. Paris 1901–1902 siste avsnittet i denne delen mangler sammenheng og er basert på en antagelse. Hvor kommer Rosseu inn i sammenheng med dette besøket. Avsnittet er svakt og mangler mening. Fikset
  21. Disse inneholder skisser etter greske og egyptiske vaser... hva menes med dette. Skisser av vasene eller skisser av motivene på vasene? Fikset
  22. samt studier av ukiyo-e - japanske tresnitt av Hiroshig. Dårlig uttrykt... U-kiyo-e er en tradisjonell, japansk kunstretning som er kjennetegnet av sjangermotiver og bildeframstillinger av hverdagslivet. Ukiyo-e omfatter særlig tresnitt, men også malerier. ukiyo-e skrives med stor bokstav Ukiyo-e og kun en bindestrek Fikset
  23. Wikipedia har en bra artikkel om Japonisme https://www.paleet.no/2016/07/07/bolgen-som-moderniserte-norden/ og https://nikolai-astrup.no/utstillinger/japanomania-i-norden-1875-1918/søket Astrup japonisme gir 1760 treff på Google Fikset
  24. Det er mulig at Astrup også var i Paris vinteren 1905–1906. Referansen sier at Astrup var i Paris 1905-1906. avhengig av utgave selvsagt, men dette er nevnt på side 15. Fikset
  25. Marit Wærenskiolds bok ligger tilgjengelig på NB.no og kan lenkes dit.
  26. Astrup var lunken til gamle mestere, impresjonisme og maleriene til Prerafaelittene, som han kan ha sett i Tate Gallery... Hva menes med lunken til gamle mestere? Astrup studerte jo både Durer og Goya. Referansen sier jo (tvert i mot?) De nye malere baade impresionisterne og Prærafaelitterne synes jeg er kjedelige. Prærafaelitterne er kanske dog de, som finder den rigtige vei tilslut, de danner en slags overgang fra impressionisme til den franske naivisme; men for öieblikket er de som sagt kjedelig'   Fikset
  27. Som en kommentar, avsnittet Berlin 1911 har mange setninger med antagelser og bruk av trolig selv om de er referert. Ja dette kan vi ikke gjøre noe med. Fakta er ikke klarere enn som så og mannen er død så vi kan ikke spørre. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 14:25 (CEST)
  28. Med Houens legat mangler lenke til A.C. Houens legat @Erik den yngre: se min kommentar av i dag under Generell
  29. Tyskland, Italia, Algerie og Spania 1922–1923 grunnen til at sønnen fikk navnet Per Alger er forklart i kilder, kurositet men... Det spesielle er at Engel var høygravid og fødte sønnen i Nord-Afrika. En detalj som viser at Astrup ikke bare satt hjemme i Jølster slik man har fått inntrykk av --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 14:27 (CEST)
  30.   munken en Beato Angelico er en en skrivefeil. Se Kjersti Lie sin kommentar. Ikke nødvendig å fikse dette to ganger.
  31. Kunst... Astrup regnes blant de viktigste billedkunstnerne i norsk kunsthistorie. dette er referert. MEN referansen sier Nikolai Astrup var ein av dei største kunstnarane i Noreg tidleg på 1900-talet. Fikset
  32. Symbol comment vote.svg Kommentar Akkurat dette utsagnet gjentatt i ingress og referert i avsnittet kunst er det som etter min mening gjør at denne artikkelen ikke kan være kandidat til en AA artikkel. Jeg har ikke kompetanse til å vurdere styrken og godheten i en kilde/referanse men noterer at det er referert til en nettside for Nrk Sogn og Fjordane. Artikkelen er ikke signert og ingressen i nettartikkelen som referansen trolig viser til er for en gitt tidsperiode. tidsperioden blir ikke gjentatt i WP artikkelen. Dette er ikke rett bruk av kilder, men kildeforfalskning eller uvitenhet og til skade for wikipedias troverdighet og bruk av kilder/referanser. Setningen må taes bort. Slke ødeleggende utsagn må filtreres bort FØR en artikkel blir satt opp som {{Kandidatartikkel}}.
  33. Kunst... Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene.[54][55] Artikkelen har et helt avsnitt om Astrups studiereiser og et helt avsnitt om Forbilder. Jeg greier ikke å se sammenhengen her. Setningen handler om naturinnlevelsen spesielt og presiserer at det var «til dels». Det er tydelig at han hadde forbilder og ble inspirert, men fulgte samtidig sine egne ideer. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 14:31 (CEST)
  34. Astrup var lunken til gamle mestere, impresjonisme og maleriene til Prerafaelittene, som han kan ha sett i Tate Gallery... Hva menes med lunken til gamle mestere? Astrup studerte jo både Durer og Goya. Referansen sier jo (tvert i mot?) De nye malere baade impresionisterne og Prærafaelitterne synes jeg er kjedelige. Prærafaelitterne er kanske dog de, som finder den rigtige vei tilslut, de danner en slags overgang fra impressionisme til den franske naivisme; men for öieblikket er de som sagt kjedelig'  
  35. Som en kommentar, avsnittet Berlin 1911 har mange setninger med antagelser og bruk av trolig selv om de er referert. Allerede nevnt
  36. Med Houens legat manler lenke til A.C. Houens legat @Erik den yngre: se min kommentar av i dag under Generell
  37. Tyskland, Italia, Algerie og Spania 1922–1923 grunnen til at sønnen fikk navnet Per Alger er forklart i kilder, kurositet men... Allerede nevnt
  38.   munken en Beato Angelico er en en skrivefeil. Se Kjersti Lie sin kommentar. Ikke nødvendig å fikse dette tre ganger Fikset
  39. Kunst... Astrup regnes blant de viktigste billedkunstnerne i norsk kunsthistorie. dette er referert. MEN referansen sier Nikolai Astrup var ein av dei største kunstnarane i Noreg tidleg på 1900-talet.
  40. Symbol comment vote.svg Kommentar Akkurat dette utsagnet gjentatt i ingress og referert i avsnittet kunst er det som etter min mening gjør at denne artikkelen ikke kan være kandidat til en AA artikkel. Jeg har ikke kompetanse til å vurdere styrken og godheten i en kilde/referanse men noterer at det er referert til en nettside for Nrk Sogn og Fjordane. Artikkelen er ikke signert og ingressen i nettartikkelen som referansen trolig viser til er for en gitt tidsperiode. tidsperioden blir ikke gjentatt i WP artikkelen. Dette er ikke rett bruk av kilder, men kildeforfalskning eller uvitenhet og til skade for wikipedias troverdighet og bruk av kilder/referanser. Setningen må taes bort. Slke ødeleggende utsagn må filtreres bort FØR en artikkel blir satt opp som {{Kandidatartikkel}}.
  41. Kunst... Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene.[54][55] Artikkelen har et helt avsnitt om Astrups studiereiser og et helt avsnitt om Forbilder. Jeg greier ikke å se sammenhengen her. Allerede nevnt
  42. Om Ludvig Eikaas sies det at Eikaas tidlige arbeider i tresnitt har mange likhetstrekk med Astrup. Det kilden sier er at under studiene laget Eikaas tresnitt som hadde visse fellestrekk med Edvard Munch og sambygdingen Astrup. Fikset
  43. Kunst... Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene.[54][55] Artikkelen har et helt avsnitt om Astrups studiereiser og et helt avsnitt om Forbilder. Jeg greier ikke å se sammenhengen her. Allerede nevnt
  44. Teknikker og påvirkning Det bør lenkes til Xylografi og Tresnitt. Fikset
  45. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken... Når tok Astrup i bruk teknikken? Norsk grafisk forening ble stiftet i 1919. Munch og Sohlberg er blant innbyderne. Astrup er ikke nevnt. «Etter anmodning av de herrer Arent og Christian Christiansen, Kristofer Eriksen, Alfred Oster og Olaf Willums, der forberedte møtet, hadde følgende herrer stillet sig som innbydere, nemlig: Pola Gaugin, Henrik Lund, Edvard Munch, Johan Nordhagen, Harald Sohlberg, A.C. Svarstad og Erik Werenskiold». Videre skriver Sidsel Helliesen: «Pola Gaugin ledet møtet […] Henrik Lund ble valgt til formann, Olaf Willums til viseformann, Anders Svarstad til styremedlem og Kristofer Eriksen til kasserer og sekretær […]
  46. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken.. han vil jo da nokså selvsagt ikke være?... Han var stort sett selvlært i grafikk og var ikke bundet av tradisjon Det er ikke vår jobb å trekke slutninger --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 20:00 (CEST)
  47. Kunst... Sandalsstrand er skrevet feil, bare en s. Bagatellmessig skrivefeil som hvem som helst kan rette opp.--Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 20:00 (CEST)
  48. Utstillinger... i infoboksen er det satt debututstilling i 1905, dette bør endres til separatutstilling.
  49. Utstillinger Det er uklart hvilken utstilling... Tegner og maler Eilif Peterssen var begeistret over Astrups første utstilling osv
  50. Utstillinger... jubileumsutstillingen i i Oslo i 1914 denne mangler lenke. Fikset Lenker er det jo bare å legge inn etter hvert som du finner --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 11:30 (CEST)
  51. Ettermæle... Astrup var anerkjent som kunstner fra han debuterte.[6]. Dette blir FEIL bruk av referanser. Kilden (NBL Lote) skriver Selv om Astrup i virkeligheten var en anerkjent kunstner fra debuten av... Jeg uthever ordet virkeligheten. Dette er utsagn som MÅ belegges av flere enn en kunstkritiker. Nei gi deg nå. Øystein Loge har jo skrevet den autoritative biografien om Astrup. Loges artikkel om Astrup i NBL er en oppsummering. Anerkjennelsen var kunstnerisk, ikke nødvendigvis kommersiell. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 12:34 (CEST)
  52. Ettermæle... Minneutstillingen i 1928 bestod av rundt 245 verk og ble vist både i Bergen og Oslo. Gjentakelse...Det samme er nevnt i avsnittet Utstillinger... I 1928 ble det laget minneutstilling i Bergen og Oslo.[57]

Jeg mellomlagrer nå etter å ha gått igjennom kapittel 1 av 6 (10). @Orland: opprettholder du din opprettelse av Nikolai Astrup som {{Kandidatartikkel}}. Per nå mener jeg at kandidatnominasjonen bør trekkes og taes opp igjen når artikkelen er gjennomarbeidet av flere brukere. Jeg bidrar gjerne. For orden skyld, jeg vil fortsette å gå igjennom rester kapitler i artikkelen før jeg begynner å redigere. Mvh Pmt (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 19:26 (CEST)

@Pmt, Kjersti Lie, Erik den yngre: det er kommet flere innvendinger mot artikkelen, slik det gjerne skal gjøre i en kandidatprosess. Tallmessig de fleste av dem er detaljer som raskt kan rettes opp. Noen av dem er imidlertid mer substansielle. Kjerstis spørsmål om formuleringen «kjent for sine både storslåtte og intime landskapsmalerier» er betegnende for problemet, sammen med Pmts påpekning av at det ikke er sammenheng mellom brødtekst og bilder/bildetekster i avsnittet. Og jeg kan føye til at de generelle påstandene om Astrups kunst (f.eks. «Har nyromantisk preg, der det hverdagslige, symbolske og mystiske veves sammen») i liten grad eksemplifiseres ved å vise til representative eksempler på kunstverk hvor dette er synlig.
Hovedseksjonen Kunst har mange sitater fra og referanser til kilder, men det kan se ut som om seksjonen savner det kunstfaglige helhetsblikket som gjør at åpningssetningen intime og storslåtte blir gjort rede for.
Jeg vil minne om at dette er en AA-kandidat, ikke en UA. Samtidig er det slik at faglig presisjon er en selvfølge, og at alle relevante og legitime innvendinger må være besvart eller fulgt opp før prosessen kan avsluttes. Jeg foreslår at kandidatprosessen blir stående inntil 2-3 uker til, i håp om at innvendingene blir avklart og fulgt opp. OK? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 09:39 (CEST)
@Orland: Beklager men artikkelen er etter min mening alt for dårlig både skriveteknisk og etter min ringe vurdering, kunstnerisk og historisk for dårlig til å bli oppnevnt som {{Kandidatartikkel}} i det hele. Oppnevnelsen bør trekkes tilbake. Merkes på en måte som "ufullstendig" gjennomarbeides og så oppnevnes igjen. Du har selv vært involvert i flytting av artikkelen om Engel Sunde rett før kandidatoppføringen av Nikolai Astrup og allerede ved å sammenholde disse to artiklene burde dette være nok til å vurdere kandidatoppnevningen (Engel Sunde ble en selvstendig kunstner, hun er kun nevnt som mor, enke og kone i artikkelen om Astrup). Per nå ligger det over 50 kommentarer fra Bruker:Pmt og Bruker:Kjersti Lie og dette handler ikke om skrivefeil og dårlig lenking. Bruker:Ranværing og Kjersti Lie har allerede foretatt over 20 rettinger av syntaks og direkte skrivefeil. Men det er ennå for dårlig språk, inkonsekvens, ingen forståelse eller forsøk på forståelse om hva det skrives om t.d [Ukiyo-e]]. Jeg har ennå ikke fått kommentert avsnittet Forbilder. Jeg skal avholde meg for å karakterisere dette avsnittet her og nå. Jeg bidrar med glede til artikkelen og ser fram til å lære og lese om Astrup og ser at på en del emner er kildene få, men det er jo en spennende utfordring. Men igjen. Ta bort nomineringen nå. La artikkelen bli arbeidet med og kom igjen med en ny nominering som {{Kandidatartikkel}} når i det minste skrivefeil, lenker og tekniske/kronologiske saker er opprettet, dette gjelder også tittelene på Astrups verker. Følg Kjersti Lie sin anbefaling. Les artikkelen høyt. En artikkel blir ikke AA fordi om den har referanse i hver setning og mange (107) referanser og er lang. Det må stilles krav til flyt i skrift, kronologi og en viss forståelse for emnet, selv for en AA, som jo er et kvalitetsmerke. Mvh Pmt (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 10:30 (CEST)
@Orland:, beklager at jeg ikke har svart på dette. Du henvendte deg jo direkte til enkelte av oss. Her er mitt svar: Ja, jeg synes kandidatperioden kan utvides. Jeg håper også flere enn Erik d.y. kan hjelpe artikkelen opp & frem til AA, ved konstruktive forslag, gode kildebelagte, overordnede "samlesetninger" om f.eks. A.s kunst o.a. Du gjør en kjempejobb, Erik d.y.! Kjersti L. (diskusjon) 10. jun. 2019 kl. 13:26 (CEST)

Nå er de aller fleste detaljene sjekket. Det som særlig gjenstår er en noe mer helhetlig kunstfaglig fremstilling i innledningen til seksjonen KUNST. Litt lappeteppe blir det alltids fordi vi ikke skal tilføye noen resonnementer selv, så det trenges gode kilder som setter dette på plass på klar måte. I tillegg bør ingressen bli litt mer nøktern og beskrivende, og noen adjektiver her og der må sjekkes, men det er enkelt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 15:46 (CEST)

Symbol comment vote.svg Kommentar per 10.06.2019 kl 12. Jeg viser til hva jeg har skrevet tidligere. Når denne artikkelen har blitt satt opp som {{Kandidatartikkel}} så mener jeg at FØR den blir det, så må det være et minimum at skrivefeil, lenker og kronologier, og ikke minst adjektiver blir gått i gjennom. Med over 100 kommentarer har denne artikkelen i utgangspunktet etter min mening ikke teknisk kvalitet til å bli satt opp som kandidatartikkel. Og jeg snakker da ikke om innhold, motiver og kunstnerisk bedømming. spesielt setninger som denne, selv med referanse gjør meg skeptisk til artikkelen Astrup var anerkjent som kunstner fra han debuterte en slik setning i artikkelen bør ha mer enn en referanse Mvh Pmt (diskusjon) 10. jun. 2019 kl. 12:04 (CEST)

Det må du gjerne mene, men kilden her er kunsthistoriker Øystein Loge som har skrevet den store biografien om Astrup. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 12:15 (CEST)
Kan så være. Ironisk nok er det Gløersen som er nevnt i artikkelen som den som skrev en biografi om Astrup. Mvh Pmt (diskusjon) 10. jun. 2019 kl. 13:19 (CEST)
Feil. Loge er eksplisitt nevnt som biograf og dette fremgår også tydelig av litteraturlisten der halvparten er av Loge. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 13:30 (CEST)
Generell kommentar[rediger kilde]

Som nevnt over blir man lett fartsblind i arbeid med slike artikler. Derfor er det flott at flere bidrar til å kvalitetssikre og det er jo noe av poenget med en kandidatprosess. Jeg har gått gjennom mange av merknadene fra Kjersti og det aller meste er ganske greit å fikse, det tar bare litt tid. La oss ta dette i ro og mak. Jeg vil ellers minne om at dette er en AA-prosess, ikke UA, og da ligger listen lavere mht faglig utdyping, kravet er at den skal være forholdsvis grundig og faglig holdbar (ikke krav om uttømmende behandling på alle punkter). Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 22:04 (CEST)

@Erik den yngre: Det er mange skrivefeil, lenker og "selvfølgligheter" som jeg kan rette underveis, men jeg mener at denne artikkelen ikke burde ha vært satt opp som {{Kandidatartikkel}}. Basert på dette bemerker jeg alt. Selv uten dobbeltkommentarer så har nå denne kandidatartikkelen over 100 kommentarer, disse går ikke på skrivefeil og manglende lenker alene, men f.eks bruk av adjektiver. Bruk av referanser for å underbygge subjektive påstander som ...en av Norges største kunstnere. Og selvmotsigelser og ukritisk bruk av referanser. Mvh Pmt (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 15:12 (CEST)
Som sagt er jeg i ferd med å tone ned adjektivene og være tydelig på avsender av subjektive vurderinger. Særlig den innledende delen av avsnittet Kunst bør bearbeides en del. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 15:16 (CEST)
Atelier @Erik den yngre: min kommentar nr 16.Vennligst ikke avfei kommentarer og spørsmål med lettvinte kommentarer og antagelser. Det blir for detaljert. Han var fattig og hadde neppe et særskilt atelier utover bopelen Jeg viser til følgende:

Etter å ha gitt opp å finne seg buplass på Ålhus, flytta Astrup og familien til Myklebust i 1911. Der slo dei seg ned i ei kårstove i Nesavika. Like ved budde Astrup sin gode ven Anton O. Fond. Han var lærar, men måla også bilder frå Jølster. I starten hadde Astrup eit arbeidsrom hos Fond, men etterkvart sette han seg opp ei bu til atelier på steintippen mot vatnet i Nesavika. Til slutt bygde han også ei stove ved sida av den gamle kårstova. Over mønet på stovene sine bygde han lem med veranda, både mot vatnet og fjellet. Etter problem med grunneigar om skøyta, enda Astrup med å flytte. Han kjøpte Sandalstrand, som låg 3 km unna og flytta dit i 1914. Astrup beholdt likevel atelieret på Myklebust og gjekk vegen tilbake for å arbeide der etter at han var flytta til Sandalstrand. Av motiv han måla her i frå kan vi nemne Vår med hvit hest (1914-1915) og Fugl på Stein (ca. 1913), og nokre km lenger innover finn vi også Marsmorgen (ca. 1920). Då Astrup fekk bygd seg atelier på Astruptunet, vart bua på Myklebust overteke av Fond, som bygde det attåt huset sitt. Solveig Berg Lofnes https://nikolai-astrup.no/myklebust-2/ Takk!! Mvh Pmt (diskusjon) 10. jun. 2019 kl. 17:41 (CEST)

Denne kilden var jeg ikke oppmerksom på. Flott om du legger inn i artikkelen. Ifølge Kincks beskrivelse virket det som at han arbeidet i stuen på småbruket. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 19:17 (CEST)
Jeg diskuterte artikkelen med Orland innledningsvis og konklusjonen der var at bakgrunns-delen (liv og studiereiser) var for dominerende relativt til seksjonen om KUNST. Så jeg hadde uansett tenkt å være tilbakeholden med å tilføye flere detaljer. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 19:27 (CEST)
En Kjersti-kommentar til (eller flere)[rediger kilde]

Jeg har notert meg at det er nevnt to ganger i artikkelen, ganske nær hverandre, at Munch og Astrup var foregangsmenn når det gjaldt tresnitt. Sikkert nok med én gang. (Nei, jeg tenker ikke på ingressen. Der må det gjerne stå. I tillegg). Det er endel rimelig barske utsagn om artikkelen her nå. Jeg tror ikke det skal mye til før den er en udiskutabel AA! Jeg hadde litt følelse av lappe-teppe da jeg leste den, så hvis noen klarer å lage noen overordnede utsagn og setninger under de ulike seksjonene, og fjerne noen av alle adjektivene/lovprisningene, burde det hjelpe godt! Ang. kildehenvisninger: Hvis utsagnene er svært bastante, bør mer enn én kunsthistorikers stå bak dem. Ang. spørsmålet ditt om høsting av bilder fra Internett, Erik d.y., så er jeg usikker. Jeg har vært inne på nettsider der bilder som "aldersmessig" er falt i det fri, er merket med allverdens lisenser. Noen som kan svare generelt på dette? Lar det seg gjøre å svare generelt? Kjersti L. (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 11:31 (CEST)

Ja jeg skal tone ned adjektivene og være tydelig på avsender slik det skal være med subjektive vurderinger. Spørsmålet om høsting av bilder har jeg lagt på Torget.--Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 11:36 (CEST)
Vips, var jeg innom artikkelen litt igjen … Jeg får ikke åpnet Forsgren-artikkelen uten å kjøpe den, så jeg får ikke sjekket selv: Skriver hun om det mytiske, ikke mystiske, landskapet? Jeg spør fordi det har vært endel om mystikken. Kjersti L. (diskusjon) 10. jun. 2019 kl. 15:27 (CEST)

Forsgren skriver:

«Nikolai Astrup (1880–1928) er velkjent for sine intime og storslåtte landskapsbilder fra hjemplassen Jølster. Maleriene hans knyttes tematisk til nasjonale og nyromantiske strømninger rundt forrige århundreskifte. Med sin forenklede og naiviserende stil er motivene sterke uttrykk for mytiske og mystiske naturstemninger fra malerens hjembygd. Motivene spenner fra Vårnatt i hagen, der landsbygdbeboere graver i jorda under natthimmelen, frodige planteportrett fra kunstnerens hage og hjem, ulike skildringer av jonsokbålet som naturkraft, til det poetiske Natt mettet med vestlandsregn»

--Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 19:38 (CEST)

En Frankemann-kommentar[rediger kilde]

Synes at Pmt er vel streng i kommentarene over. Tross alt er det meget bra at Erik d.y. har arbeidet en hel del med artikkelen, og teksten var ikke rare greiene tidligere. Av en eller annen grunn viser det seg vanskelig å få folk til å bidra på kandidatprosesser. Enda vanskeligere er det å få noen til å delta på pre-kandidatprosesser, men noen unntak finnes. Da er det gjerne ikke så dumt om kandidatprosessene går over i en fase med diskusjoner og videre bearbeidning. Her har jo dette blitt en ordentlig dugnad. Et annet forhold er at dette er en AA-kandidat: Vi har tidligere ment at terskelen for AA har blitt for høy, og at vi dermed skal justere denne noe ned. En fordel er at vi da lettere kan skjeldne mellom AA og UA.

Når det gjelder det faglige her kan jeg ikke hjelpe mye, men kunne du Erik d.y. si fra når du trenger en ytterligere runde med korrekturlesning? Jeg kan forsøke enda en gang, men helst etter at tekstmengden slutter å ekspandere. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. jun. 2019 kl. 22:46 (CEST)

Beklager at jeg roter til den grundige korrekturlesingen gjort tidligere av Frankemann med flere. Jeg er på jakt etter balansert og helhetlig kunstfaglig beskrivelse og i lesingen dukker det stadig opp interessante momenter som jeg er fristet til å ta med. Face-smile.svg Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jun. 2019 kl. 11:34 (CEST)
Hei Erik d.y. ikke glem at jeg har lovet å lese over artikkelen når du anser at det ikke vil legges til mer tekst! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 18:10 (CEST)
Supert. Det har stoppet litt opp fordi jeg ikke har hatt tilgang til Bokhylla på en stund. Jeg skal prøve å avrunde i løpet av par dager, men i mellomtiden er det fint om du har noen overordnete tilbakemeldinger - noen åpenbare hull som gjenstår? Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jun. 2019 kl. 18:51 (CEST)
Dessverre Erik d.y., men fra meg kan du ikke forvente mer enn korrekturlesning, kontroll av formatering og setningsoppbygging. Har nok alt for lite greie på kunst. Hilsen Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 20:15 (CEST)
All monner drar. flott at du er med. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jun. 2019 kl. 21:48 (CEST)

Stor eller liten produksjon[rediger kilde]

Stor eller liten produksjon? Loge skriver i NBL at produksjonen hans ikke var «stor». Mulig at den var liten sammenlignet med Munch. Samtidig skriver Loge at produksjonen av tresnitt var betydelig. Så det er kanskje OK å ta bort dette litt tvetydige punktet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 19:23 (CEST)

Jeg er enig. Slike graderinger kan virke distraherende. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:59 (CEST)

Gode lister og portaler[rediger kilde]