Wikipedia:Kandidatsider/Vladimir Vernadskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vladimir Vernadskij[rediger kilde]

Nok en artikkel fra Frankemann (diskusjon · bidrag); en biografi fra økologiens forskningshistorie. Tilogmed en dramatisk og interessant biografi. M O Haugen (diskusjon) 20. mar. 2021 kl. 12:28 (CET)[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 20. mar. 2021 kl. 12:28 (CET)[svar]
  2. For For --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 10:10 (CET)[svar]
  3. For For -- NordboerBonde (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 20:48 (CET)[svar]
  4. For For Litt skjønnhetsfeil, men det er snart polert. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mar. 2021 kl. 18:32 (CET)[svar]
  5. For For Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar. 2021 kl. 23:36 (CET)[svar]
  6. For For --Kjersti L. (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 13:49 (CEST)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Hei Ordensherre, om dette har jeg i alle fall ikke sterke meninger (eller noen som helst mening). Kan ikke du diskutere saken med f.eks. M O Haugen eller annen administrator som kjenner praksis. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)[svar]
@Ordensherre, Frankemann: jeg er sannelig ikke sikker på hva som er riktigst mht artikkelnavnet, men har vent meg til å lytte til Ordensherre, i og med at han som regel har gode råd. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 17:15 (CET)[svar]
Frankemanns kommentarer

Tusen takk til M O Haugen, for grundig gjennomgang (språkvask og litt forkorting) av kapittelet «Stalin-tiden»! Tydelig at nye øyne ser mange formuleringer som kan forenkles og forbedres. Dog er det noe informasjon som jeg likte så godt at jeg skulle foretrukket at den kom tilbake:

  • Denne likte jeg godt «Han hevdet at religion og filosofi er subjektive anskuelser som han var skeptisk til å blande inn i vitenskapen.» Mener du at det er så innlysende at det er unødvendig å formulere? Vel, det er kanskje det, i alle fall for religion, men hva med filosofi?
  • «Imidlertid fikk ikke den videre forskningen innen kjernefysikk noe særlig fremgang, og da Tyskland angrep Sovjetunionen i 1941 ble Verandsky og andre eldre forskere evakuert fra Moskva til Kasakhstan.» Det er greit å vite at da Vernadskij var i Moskva skjedde ikke så mye innenfor forskningen, senere hva som gjorde at dette fikk høy prioritet (Tysklands angrep på Sovjet). Også greit å informere om at han ble evakuert langt vekk og i trygghet, men da ikke hadde noen mulighet i å følge med på hva som skjedde videre med atomforskningen. Ellers har jo artikkelen opplyst om hans viktige reiser og fraflytninger.
  • Årstall for fødsels- og dødsår for nevnte personer. Det har jeg jo ellers tilføyd for de andre i artikkelen. Dessuten har jeg skrevet disse parentesen i mange andre artikler jeg har skrevet.
Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. mar. 2021 kl. 21:44 (CET)[svar]
Du står fritt til å sette tilbake noe, Frankemann. Dette var bare min raske vurdering, og den er ingen fasit. Av de tre punktene oppfattet jeg det første som en utdypning av et forhold som allerede var slått fast i setningen foran. Det andre punktet tenkte jeg på som interessante, men ikke nødvendige, detaljer innenfor det store bildet. Dette med årstall tenkte jeg ikke veldig prinsippielt gjennom, men ut fra sammenhengen var det jo tydelig at de levde på samme tid - og rent intuitivt tenkte jeg at det var det jeg trengte å vite om dem i denne sammenhengen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 14:57 (CET)[svar]
OK, M O Haugen, kill your babies sies det, men disse små babyene hadde jeg lyst å beholde. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)[svar]
Trygves kommentarer
I dette tilfellet skal det nok bare bety at han var interessert i veldig mye. Viktig å si at han var ateist, men mulig at interesse for hinduismen er såpass perifert at det like godt kan tas vekk? --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 10:40 (CET)[svar]
Når jeg leser kilden, gir den meg et inntrykk av at det ikke bare var religionshistorisk interesse i hinduismen for hans del, men en del av hans åndelige liv. Det kan nok heller utvikles, enn strykes.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 14:35 (CET)[svar]
Ok, fant du det i kilde? Altså i boken (biografien), husker du på hvilken side? --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)[svar]
Dårlig formulering, har endret. --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 10:40 (CET)[svar]
Vil du forbedre den setningen er det bare bra. Jeg har satt inn hva det dreide seg om i det. --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 10:40 (CET)[svar]
Usikker på om min kilde sier så mye om det, men her står da noe Kadettpartiet og enda mer her Constitutional Democratic Party. Tror du ikke det holder at den interesserte kan slå opp i disse artiklene og finne ut av hvem andre som var aktive i Kadettpartiet? --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 10:40 (CET)[svar]
Nå kun med små bokstaver. --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)[svar]
  • Ingress:
  • «et begrep som den østerrikske geologen Eduard Suess hadde myntet i 1885». Jeg synes opplysningen er for perifer til å skulle stå i ingressen om Vernadskij. Bruken av ordet myntet, synes jeg nok er kunstig i sammenhengen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 09:46 (CET)[svar]
OK, ening! Tar vekk. --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)[svar]
OK, ening! Føyer til. --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)[svar]
OK, ening! Føyer til. --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)[svar]
  • Setningen «Dessuten var han ikke kjent som noen intrigemaker» forstår jeg ikke helt. Intrigemakere er vel objektivt sett skadelige. Politiske motstandere er vel ikke nødvendigvis intrigemakere. Var han ansett som ufarlig, feig? --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 09:55 (CET)[svar]
Vel, dette var en dirkete oversettelse av det som stod på engelsk. Det var utdypet med at han sa det han mente rett frem, uten å pønske ut noen strategier for at noen skulle komme i et dårlig lys eller miste ansikt. Slik jeg tolket bruken av ordet på norsk var det greit å skrive det slik. --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)[svar]
  • Infoboks: jeg har lagt inn tekster på Wikidata for de akademiske grader. Hovedforfatteren kan kanskje se om de stemmer. Slik jeg oppfatter den russiske artikkelen om doktograder i det russiske imperium som de kaller det, gjaldt det en lovgivning for dette som gikk fra 1803 til 1919. Dessuten var han visstnok Dr. rer. nat. og det tror jeg ikke vi har på norsk? --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 10:08 (CET)[svar]
OK, bra. Nei, disse gamle akademiske gradene kjenner jeg ikke til. Ellers stor takk for gode kommentarer og korrektur. --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)[svar]
NordboerBondens kommentarer
  • Haha! For en fantastisk biografi! Det er par ting som trenger presisering. Det står at Vernadskij fryktet for sitt liv da bolsjevikene tok over Kiev. Hvorfor fryktet han for sitt liv? Og hvorfor var det hemmelige politiet ute etter Vernadskij? Når jeg leser teksten får jeg inntrykk av at Vernadskij hadde noe med de hvite å gjøre selv om han mislikte dem. Er dette korrekt? I så fall bør dette inn i teksten. En annen ting: det står at mange fra overklassene og de gamle regimet ble drept av bolsjevikene. Igjen, teksten gir ikke noen bakgrunnsinformasjon. Jeg må bare nevne at mange fra overklassen og det gamle regimet støttet de hvite, og de hvite myrdet hundretusen jøder i Ukraina under borgerkrigen. Disse myrderiene anses som opptakten til Holocaust.-- NordboerBonde (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 12:07 (CET)[svar]
Ja, ikke sant NordboerBonde, dette er spektakulært på flere nivåer. Nei, han hedde etter hva jeg forstår ikke noe med de hvite å gjøre. Det du etterspør som bakgrunninformasjon om farene ved å bo i Kiev, mener jeg står i setningen som innlede avsnittet: «Under den røde terroren våren og sommeren 1919 begynte bolsjevikene å ta kontroll over Kiev. Mange fra middelklassen og medlemmer av det gamle regime ble tatt til fange og flere ble skutt.» Setningen antyder at som professor i mange år kunne Vernadskij både assosieres med middelklassen og det gamle regimet. Tilfeldigheter som å være på feil sted til galt tidspunkt kunne være farlig for noen og enhver, siden dette var en borgerkrig/terror som bølget frem og tilbake. Mener også at grunnen til at han ble arrestert av det hemmelige politiet står tydelig nok her: «Her ble han raskt arrestert av det hemmelig politiet som hadde ansvaret for å arrestere «klassefiender» (tsjeka).» Mistanke om å være en «klassefiende» var nok tilstrekkelig grunn til å haven i fengsel. Har lagt inn lenke til ordet «klassefiende». Jeg har tenkt at lesere som ikke kjenner så mye til russisk historie får tilstrekkelige bakgrunnsinformasjonen i ingressen og i innledningen til kapittelet «Virke». Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 19:28 (CET)[svar]
Takk for avklaring, Frankemann! Da var nok arrestasjonen av Vernadskij enda et eksempel på Tsjekaens maktmisbruk. Feliks Dzerzjinskij, Lenin, Trotskij og sovjetene hadde tilnærmet null kontroll over denne organisasjonen som seinere ble viktig for Stalins maktovertagelse. Det at Tsjekaen arresterte Vernadskij, som var invitert til Moskva av bolsjevikene, illustrerer det poenget i nåværende tekst.-- NordboerBonde (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 13:36 (CET)[svar]
Ja, de hadde nok ikke god kontroll, eneste formidlende omstendighet er at arrestasjonen skjedde i Petrograd altså langt unna sentralstyret i Moskva. Det var nok mye bedre å arrestere en mann for mye, enn å ta sjanser på at klassefiender skulle stikke seg vekk. Takk for kommentarer og korrekturlesning. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 18:12 (CET)[svar]
Om -- NordboerBonde har sans for absurd humor så har jeg en sovjetisk vits på lager: I en fengselcelle i Lubjanka sitter tre menn. De sier ikke stort, men etter en stund spør den ene den andre: «Hvorfor sitter du her?» Den andre svarer: «Jeg har kommet med negative kommentarer om Karl Radek». Den første svarer: «Så pussig, jeg har kommet med positive bemerkninger om Karl Radek». Så spør de den tredje mannen hvorfor han sitter der: «Jeg er Karl Radek.» Hilsen Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 18:27 (CET)[svar]
Haha!-- NordboerBonde (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 20:48 (CET)[svar]
Eriks innspill

Fascinerende type og interessante omstendigheter. Litt pirk:

  • «...avhandlingene hadde tittele tittelen Fenomener relatert til glidning i krystallinske stoffer..» - avhandlingen hadde vel ikke norsk tittel? Kanskje kalle det tema i stedet?
Ja, enig har korrigert. --Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 18:12 (CET)[svar]
  • Det står at han var leder av «den akademiske union», som vel er en forening, da er dette kanskje et egennavn oversatt fra russisk?
Ja, bedre å formulere funksjon enn å få det til å lyde som et egennavn på foreningen/unionen. --Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 18:12 (CET)[svar]
  • «Han ble parlamentsmedlem rett før revolusjonen i 1917», utfra konteksten antar jeg det er februrarrevolusjonen?
Ja, satte inn februrarrevolusjonen og lenke. --Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 18:12 (CET)[svar]
  • «...medlemmer av det gamle regime ble tatt til fange og flere ble skutt.» - For å presisere at personen døde av skuddet skriver man vanligvis «skutt og drept».
OK, det er jo en standard frase slik at det ikke skal kunne misforstås! --Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 18:12 (CET)[svar]

Bare nysgjerrig: Han var en grunnlegger av geokjemi og besøkte Tyskland. Var det noen faglig forbindelse til den litt yngre Victor Goldschmidt? Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mar. 2021 kl. 19:45 (CET)[svar]

Den faglige forbindelsen jeg kan finne i boken er at de begge leste hverandres verker og skrøt mye av hverandres forskning. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 18:12 (CET)[svar]
Thumbs up --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mar. 2021 kl. 18:28 (CET)[svar]
Kommentarer og pirk fra GAD
  • Jeg er usikker på om det er rett at faren var «statsråd og bystyremedlem». Den engelske artikkelen sier at «he was an Active State Councillor and worked in the Governing Senate in St. Petersburg». Jeg forstår dette som høye byråkratstillinger, ikke som politiske verv, slik de norske betegnelsene antyder. Men det er alltid vanskelig å sammenlikne slikt over tid og landegrenser, så det er mulig jeg tar feil.
Ja, her har ikke jeg sterke meninger, men det kunne jo tenkes at en som går inn i offentlig administrasjon som godt voksen gjør det som en politisk handling. Tror ikke han var skolert til offentlig administrasjon, som en skulle tro var et krav for en slik funksjon? --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)[svar]
  • «På slutten av 1800-tallet var det vanlig å ta universitetsutdannelse ved russiske universiteter, ...» Ja, hva/hvor ellers? Bør nok omformuleres.
Ja, helt enig. Har omformulert.--Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)[svar]
  • Er omtalen av Scacchi som dement viktig i denne artikkelen?
Tja, tenkte over dette da jeg skrev det og kom til at det forteller noen om tiden han levde i. Vernadskij hadde sannsynligvis fått en avtale per brev om å studere hos denne professoren, men ingen fikk seg til å si at professoren ikke lenger var ved sine fulle fem. Da Vernadskij stod der i Napoli så var det allikevel mulig å finne universiteter i Tyskland som ville ta han i mot. Leseren kan jo også forundre seg over om Vernadskij bare reiste på lykke og fromme til Tyskland, banket på noen dører og fant noen professorer som ville ta ham imot. Fascinerende om verden var skrudd sammen slik. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)[svar]
  • Bare første halvdel av «Bakgrunn og utdannelse» kan sies å høre inn under denne overskrifta. Et eksempel på en uklarhet dette skaper: Det beskrives en del aktiviteter i Ukraina fra 1918, uten at det samtidig fortelles at han bodde der i en periode. Det kommer mye lenger ned.
Ja, dette tenkte jeg på også og er enig om at det ikke er konsekvent disposisjon. Skal endre. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)[svar]
  • «Fra 1898 fungerte V som professor ...» Dette gir et inntrykk av midlertidighet. Stemmer det?
Jeg oppfattet også at det var midlertidig. Har oversatt konsekvent, så kilden utdyper det ikke. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)[svar]
  • «men i 1911 sa han opp stillingen». Slik setninga er plassert, gir den et vagt inntrykk av at noe var galt ved laboratoriet. Men kanskje sa han opp fordi han heller ville jobbe ved akademiet, og i så fall bør setninga heller knyttes til neste setning. Men her er jeg på tynn is og sier bare hvordan jeg "føler" ved lesinga.
Det sier nok kildene ikke, men professorer har det jo med å ønske seg vek fra studentene. Ordet «men» er nok ikke nødvendig, det er det som får en til å lure på om det var noe galt med laboratoriet og det var det neppe. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)[svar]
  • Hvilket universitet i Moskva er det snakk om fra 1917? Det samme som sist eller et annet?
Sjekket kilden: Statsuniversitetet i Moskva, altså samme som sist. Endret dette. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)[svar]
  • «Etter den russiske revolusjonen var han aktiv i vitenskapelige og organisatoriske aktiviteter.» Dette er vel ganske innholdsløst og sjølsagt. Var han ikke det før revolusjonen?
Jo, og siden mye av informasjonen i disse avsnittene egentlig er gjentatt lengre ned kan det fjernes. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)[svar]
  • «Han forsket aldri på et smalt område». Det trur jeg er umulig i løpet av en forskerkarriere. Foreslår at det strykes og at andre halvdel av setninga (om bredden) heller styrkes.
Enig, har endret! --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)[svar]
  • «Han drev et laboratorium ved universitetet i Moskva, til tross for tumultene under 1905-revolusjonen. I årene mellom 1904 og 1907 fikk han knapt utgitt noen vitenskapelige artikler.» Sammenhengen mellom politikk og vitenskap her er uklar.
Har forsøkt å omskrive. Det er vel så enkelt som at han ble opptatt av politikk og ikke fikk tid til så mye vitenskap. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)[svar]
  • «den russiske revolusjonen i 1918» – feil år eller feil begivenhet?
Skriver bare «frem mot 1918». Det er komplisert med både revolusjon, første verdenskrig og borgerkrig som glir delvis inn i hverandre. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)[svar]
  • «mer enn halvparten av de universitetsansatte» – på egen arbeidsplass eller i heile Russland?
Det er nok hele Russland. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)[svar]

Hilsen GAD (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 12:30 (CET) (mer kommer om jeg får tid)[svar]

Takk for nøye gjennomgang GAD. Håper du vil lese gjennom hele artikkelen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)[svar]

Her kommer mer (når en roper i skogen ...):

  • Det er en del tidsangivelser som henviser til begivenheter uten å angi årstall. Dette kan være uheldig, da en uinformert leser må ta et ekstra klikk for å få vite når. Dessuten gir det et preg av sammenheng mellom den private hendelsen og samfunnshendelsen, uten at dette nødvendigvis er riktig (og i alle fall ikke soleklart). Et eksempel: Hvorfor nevnes februarrevolusjonen i denne setninga: «Han ble parlamentsmedlem rett før februarrevolusjonen i 1917.» (Her står riktig nok årstallet, så en slipper ekstraklikket.) Foreslår en kritisk gjennomgang av dette.
Ja, enig det er ganske komplisert med hendelser og årstall her, så det kan trenges. Har lest gjennom nå og satt inn årstall flere steder. --Frankemann (diskusjon) 24. mar. 2021 kl. 21:06 (CET)[svar]
  • Første setning om revolusjonsåra: Er dette delvis det samme som beskrives to avsnitt lenger opp?
Du kan ha rett, har fjernet. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)[svar]
  • Jeg har justert litt på siste avsnitt i kapittelet om revolusjonsåra, men synes det ennå er litt tungt. Kan denne setninga slettes eller skrives om for å få bedre flyt? «Sovjetunionen var i en desperat situasjon og ønsket å få så mange vitenskapsfolk som mulig til å returnere.»
Omskrevet slik: «Sovjetunionen hadde da stort behov for å få så mange vitenskapsfolk som mulig til å komme tilbake.» --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)[svar]
  • «Vernadskij var den første som ga mening til begrepet biosfæren.» Uklar setning.
Forsøker med denne utdypningen: «Vernadskij var den første som ga meninginnhold til begrepet biosfæren og hans konsept for begrepet er fremdeles det som benyttes» Blir det bedre? --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)[svar]
  • I vår artikkel om biosfæren er denne definert som «summen av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer». Da virker det rart å si at «jorden [blir] en større og større en del av biosfæren». I det heile er det som står om biosfæren litt vanskelig å skjønne. Det står litt om forholdet til datidas tradisjonelle oppfatning, men hvordan er Vernadskijs tanker i forhold til dagens rådende oppfatning?
Tror ikke dette er så rart. Det som Vernadskij mente er at etter hvert som millioner og milliarder av år har gått siden jordens dannelse, har stadig større deler av den (livløse) delen av jorden blitt med i biosfæren. Tenk bare på matjorden, som før bare fantes som mineraler i små partikler, nå er den en blanding av livløst, dødt og levende organismer. Har forsøkt å utdype litt slik at leserne skal få litt mer forståelse av hva en «termodynamisk maskin» innebærer. Tror at Vernadskijs tanker i forhold til dagens rådende oppfatning, er et mye mer vanskelig spørsmål enn det høres ut til. Om jeg tok mål av meg til å skrive en UA-kandidat måtte nok dette vært belyst, men for AA mener jeg vi må se mellom fingrene med at dette ikke kommer klart frem. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)[svar]
  • Hvordan skal vi tolke at han «var en av de første forskerne som forstod den store muligheten som radioaktivitet har som energikilde» sett i sammenheng med at dette var tips han fikk fra sin sønn i USA (står lenger opp)?
Ja, og at det også antydes at han også skjønte at splittelse av atomet kunne få vidtrekkende betydning. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)[svar]
  • «til beste for planeten og for dem selv» – så han dette som ei motsetning eller noe som gikk godt i hop?
Har forstått det slik at han det meste av livet var grunnleggende teknologioptimist. Det med noosfæren er noe har begynte å tenke på helt på slutten av livet og aldri ble ferdig med. Avsnittet forsøker å si at hans uttalelser kan tas til inntekt både for et fremtidsoptimistisk syn og for at han mente at miljøvern var viktig. Her er jeg nok usikker, men har ikke lest hele boken hans, altså The biosphere. Den er på ganske mange sider, og er nok litt utdatert, i alle fall som lærebok. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)[svar]
  • «I noosfæren må det være grunnleggende at disse reguleringsfunksjonene er noe som menneskene tar seg av.» Jeg skjønner ikke hvilke funksjoner det her snakkes om. Setninga foran beskriver jo det menneskene allerede gjør.
Ja, men altså det er et sitat, og når jeg nå sjekker kilden/biografen så forklares ikke han måtte ha ment. Det står at han var på slutten av livet og at en del av det han skrev, må sees som antydninger. En reguleringsfunksjon kan jo være å besinne seg med hensyn til hvor hardt en «hugger ned skoger og marker [..] endrer jordens overflate, produserer utallige nye fysiske og kjemiske prosesser som aldri før har eksistert.» Jeg tror vi rett og slett må la dette stå litt åpent. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)[svar]
  • Snakker han virkelig om «biogenetiske atomer»?
Jeg kan si at bruker begreper ingen i dag vil benytte, i tillegg til nokså svulstige uttrykk og formuleringer. Slik er det vel å være pioner innenfor et fagfelt. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)[svar]
  • Under ettermæle passer det å navngi sønnen med leveår, slik som det gjøres med andre forskere.
Ja, enig, har tilføyd. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)[svar]
  • Note 9 er delvis på engelsk. Note 25 og 42 er mangelfulle. Flere noter har besøkt-dato lenge før artikkelen blei påbegynt. Side forkortes dels med s, dels med p og pp. I noen få av referansene oppgis det hvilket språk teksten er på (muligens automatisk generert).
Slurv, kan en kalle dette! --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)[svar]
Tror det meste er i orden nå, bortsett fra at ganske mange fotnoter hentes fra Wikidata og der er det besøksdatorer flere år tilbake i tiden. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:51 (CET)[svar]
  • Det er visstnok konvensjon å ha referansene før litteraturlista, men det fører til slikt som at «Bailes» listes opp en rekke ganger før kortforma forklares.
Ja, et mulig problem. Her er det i alle fall lett å se både referanser og litteraturliste samtidig. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:51 (CET)[svar]
  • Er det rett å kategorisere ham bare som biolog innen naturvitenskapene?
Tja, biolog er jo et ganske vidt begrep. Han var svært allsidig, så ikke rart at wikidata har satt inn mange titler. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:51 (CET)[svar]
  • Beklager å måtte si det: Bokmålsordboka sier at Vesten skal være med stor V.
Andre mente noe annet, men har du sjekket så endrer jeg til stor bokstav. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:51 (CET)[svar]
  • Jeg veit ikke om det har noe i artikkelen å gjøre, men det er kanskje litt moro å vite at Lenin omtaler Vernadskij flere steder, for eksempel slik: «Our highly talented natural scientist and thinker, Professor V. I. Vernadsky, has shown with exemplary clarity how shallow and out of place are such claims to convert the scientific views of a given historical period into an immobile, dogmatic system obligatory for all.» (Materialism and Empirio-Criticism 1908) (Lenin omtalte VIV først som «materialist thinker», men kom på bedre tanker i korrekturen.)
Har du lyst må du gjerne selv sette det inn på naturlig sted og med nødvendig kontekst. (Ulempen blir at du må bite i sure epler og skrive på riksmål, ellers bryter det med resten av teksten:-) --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:51 (CET)[svar]
Skriv gjerne meget kort forklaringen som gis om det virker relevant! Det går jo an å antyde at det er en antydning. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:51 (CET)[svar]
Takk, bra du likte den GAD! Mange har lest over, så jeg tror flere lot seg fascinere. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:51 (CET)[svar]
Ulf Larsens kommentar

Denne setningen: «På slutten av 1800-tallet var det vanlig å ta universitetsutdannelse ved russiske universiteter, og det var også tradisjon for å studere utenlands ett år eller to.» - uklar, menes det at etter man hadde studert i Russland, var det vanlig å studere videre utenlands? Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 13:05 (CET)[svar]

Omformulert etter at du ga kommentaren. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:51 (CET)[svar]
Kjersti-kommentarer i siste liten
  • Hva skjedde med Ordensherres påpekning av artikkelnavn og patronymer som mellomnavn?
I praksis skjedde det ikke noe, annet enn at jeg fant ut at de fleste vestlige språk har som praksis å ikke ta med patronymer som artikkelnavn. Flyttet artikkelen nå, men problemet som oppstodd nå er at lenken fra kandidatprosess-siden til diskusjonssiden ble brutt. Nå er prosessen så godt som over, dermed får M O Haugen se på dette helt til slutt. --Frankemann (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 21:14 (CEST)[svar]
  • Mannen var foreleser i mineralogi. Da han «fungerte som»(? Ikke ansatt som, m.a.o.?) professor underviste han bl.a. i mineralogi. Hvis han allerede foreleste i mineralogi, underviste han jo? Forskjellen besto kanskje i muligheten til å forske i et laboratorium?
Ja, det gikk vel ikke så snart å få et professorat i Russland, der som andre steder. Kildene var nok ikke så klare her, kanskje det ikke skjedde så mye det tiåeret har tok doktorgrad og underviste? Dessuten var han en såkalt Late bloomer i den forstand at han var godt voksen da forskningen hans virkelig skjøt fart. --Frankemann (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 21:14 (CEST)[svar]
  • «Han grunnla det biogeokjemiske laboratoriet ved vitenskapsakademiet i St. Petersburg i 1927 og var dets leder». Hvor lenge? Kanskje ikke så viktig?
Nei, tror vi hopper over den detaljen. Det virker som om han var en svært god organisator som satte i gang virksomheter over alt der han kom. Bare i vesten ville ikke folk satse på ham, altså finnansiere forskningen hans. --Frankemann (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 21:14 (CEST)[svar]
  • Det ser litt «hysterisk» ut med alle nasjonalitetene/statsborgerskapene i starten av artikkelen. «Man» skjønner vel at det er politiske årsaker til det, i tillegg til flyttinger, men en aldri så liten bisetning etter den tidlige oppramsingen?Kjersti L. (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 13:26 (CEST)[svar]
Enig i at det er litt mye, men en forklaring gir en ny setning som gjerne heller ikke tilføyer så mye. En leser som vet at Russland og Ukraina ble til Sojvetunionen i løpet av hans levetid vil jo skjønne (halve) sammenhengen bare ved å se på fødels- og døsår. --Frankemann (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 21:14 (CEST)[svar]
  • tilføye «politiske» foran organisasjonslivet her? «ytterligere engasjert i organisasjonslivet»
Nei, det blir nok ikke korrekt. Etter 1917 hold han seg langt unna politikken, da ble han rendyrket vitanskapsmann og deltok i organisasjoner for å fremme industri og produktivitetsvekst. Siden han ikke var begeistret for bolsjevikene gjaldt det å ikke blande seg inn i praktis politikk. --Frankemann (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 21:14 (CEST)[svar]
  • «Han lot barn av forfulgte få dekning i laboratoriet sitt.». Jeg antar det ikke var barn, altså mindreårige. Det så litt spesielt ut.
Jeg luret også mye på hva boken egentlig mente med denne formuleringen, men ble enig med meg selv om å ta med opplysningen. Jeg ser for meg et svært laboratorium, eller egentlig flere laboratorier som fyller opp en hel etasje, her kan i alle fall en person av gangen holdes skjult. Jeg besøkte en gang en professor i Budapest som hadde vinflasker skjult i alle hyller og skap i et laboratorium ved det tekniske universitetet der. Er man så heldig å være svært høyt annsett og ha de eneste nøklene til alle skapene så går slikt an. --Frankemann (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 21:14 (CEST)[svar]
Takk skal du ha Kjersti L., det var meget interessant å lese om denne vitenskapsmannen. God påske til deg også! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 21:14 (CEST)[svar]




Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 22:25 (CEST)[svar]