Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/November 2011

← Oktober 2011 | November 2011 | Desember 2012 →

November 2011

Liste over olympiske hoppbakker

Folk har de underligste interesser . Gasskraftverk, kongepokalvinnere, meksikanske landsbyer, og altså hoppbakker. Det er det som gjør wikipedia interessant, og denne bredden er nødvendig for å gjøre oss til en fullassotert leksikon. Takk til Bruker:Blue Elf for arbeidet med lista, og for at han med sin hoppinteresse er med på å gjøre vår allsidighet mer komplett. Mvh en idrettsanalfabet M Haugen 29. okt 2011 kl. 20:48 (CEST)

God liste

1. For M Haugen 29. okt 2011 kl. 20:48 (CEST)
2. For Migrant 29. okt 2011 kl. 21:02 (CEST)
3. For Ooo86 29. okt 2011 kl. 21:14 (CEST)
4. For Cocu (d) 29. okt 2011 kl. 21:15 (CEST)
5. For Løken 29. okt 2011 kl. 21:44 (CEST)
6. For – Danmichaelo 30. okt 2011 kl. 13:24 (CET)
7. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 31. okt 2011 kl. 17:30 (CET)
8. For Bjoertvedt 31. okt 2011 kl. 19:03 (CET)
9. For PaulVIF 2. nov 2011 kl. 13:19 (CET)
10. For Haakon K 3. nov 2011 kl. 22:01 (CET)
11. For Bksm 4. nov 2011 kl. 15:48 (CET)

Kommentarer

Jeg hadde ellers ønsket meg en infoboks for hoppbakker. Mvh Ooo86 29. okt 2011 kl. 21:14 (CEST)

Som {{Infoboks hoppbakke}}? – Danmichaelo 30. okt 2011 kl. 13:24 (CET)

Jeg har laget en ny versjon av {{Infoboks hoppbakke}} nå, og testet den på sidene for noen av bakkene (Le Mont, Igman-Olympiabakkene, Letalnica, Bergiselbakken, Salpausselkä-bakkene). Perfekt er det nok ikke, men ser det brukbart ut? Blue Elf 30. okt 2011 kl. 14:09 (CET)

Meget bra! Jeg mener det er både ryddig og praktisk å trekke frem nøkkelinformasjon på den måten. Mvh Ooo86 30. okt 2011 kl. 14:20 (CET)

Da venter jeg en liten stund og ser om noen andre mener at noe viktig bør endres eller tilføyes i infoboksen, og hvis ikke, så tar jeg runden og legger den inn i alle hoppbakkeartiklene. Blue Elf 30. okt 2011 kl. 14:45 (CET)

Kunne tenke meg at det sto en kolonne (alt. under status 2011) om hvor stor bakkene er i dag, mange av bakkene ser svært anderledes ut i dag. Bildekommentarene bør også reflektere at bakkene (stort sett) er bygd om mellom OL og bildetaking. Åpningssermonien i 1994 ble avholdt i bakken, ser for meg at dette også har blitt gjort i andre OL. Hvor mange av bakkene ble brukt i åpnings/avslutningssermonier? Kunne også vært fristende å sette {{foreldreløs}} på denne. Er totalt en artikkel som lenker til siden. Mvh Røed (d) 3. nov 2011 kl. 11:54 (CET)

Jeg valgte å ta ut kolonnen i den engelske lista om hvilke andre grener, seremonier osv. enn spesielt hopp som også ble arrangert i hoppbakkene under OL. Jeg er på stående fot ikke sikker, men jeg tror at Lillehammer i 1994 er den eneste gangen åpnings- og avslutningsseremonien i OL er blitt arrangert i hoppbakken. Det mest relevante av annet er jo kombinert, men det er uansett nevnt i teksten øverst. En kolonne med bakkenes størrelse i dag er absolutt noe som kan legges inn, det er et godt poeng.

K-punkt for bakkene før 1984 eller 1988 er litt vanskelig, og det er dessverre ikke umulig at det kan finnes feil i opplysningene som oppgis. K-punktet har vel vært brukt nesten så lenge som det har blitt holdt organiserte hopprenn i den formen vi kjenner det i dag, om ikke annet så som et omtrentlig mål på hvor lange hopp en hoppbakke tålte. Men en periode ble bakkenes størrelse oppgitt med P-punktet, der kulen slutter og landingsområdet begynner. Noen ganger satte man kalkulasjonspunktet (som gir 60 lengdepoeng) et annet sted enn konstruksjonspunktet, der bakken begynner å flate ut. En periode på 1960-tallet brukte man samme metode i spesielt hopp som lenge ble praktisert i kombinert og til dels skiflyging, med tre omganger det de to beste talte, og 60 lengdepoeng ble gitt ikke ved et fastsatt punkt, men for det lengste hoppet i hver omgang. Dette gjør det mer komplisert å få opplysningen om K 100,0 % riktig, men samtidig er det såpass viktig for vår forståelse av størrelsen at jeg ikke har lyst til å kutte det ut heller. Blue Elf 5. nov 2011 kl. 13:18 (CET)

En mal {{OLArenaerSkihopp}} er laget men ikke lagt inn på sidene ennå men det blir gjort og da blir det flere sider som lenker til denne lista. :-) Mvh --Migrant 3. nov 2011 kl. 13:48 (CET)

Presisiering: Malen {{OLArenaerSkihopp}} er en navigasjonsboks for disse hoppbakkene og resultalistene fra de relaterte OL-konkurranser i skihopp. --Migrant 3. nov 2011 kl. 16:58 (CET)

Ikke plasser for mye informasjon i infoboksene, det vil bare føre til at det blir slettet fra selve artiklene etterhvert. Dermed får wikipedia flere artikler som minner om Brasil-artiklene. Bare infoboks og null innhold. 2.150.181.186 3. nov 2011 kl. 14:13 (CET)

Generelt bør vel helst ikke infobokser, kategorisering, o.l gi for mye ny informasjon som ikke følger av selve artikkelen. Mvh Ooo86 3. nov 2011 kl. 14:16 (CET)

Det er ingen som fjerner innhold fra selve artiklene fordi det samme står i infoboksen. I artiklene om de brasilianske kommunene har infoboksene kommet først. Haakon K 3. nov 2011 kl. 21:58 (CET)

Det ser bra ut. Det eneste er at det som så ofte er problemer med bildene, nå havner alle i en lang rekke før hele tabellen. Skjermen jeg bruker nå har en bredde på 1152 piksler, så den er ikke av de aller minste. Men det er vel ikke så mye å gjøre med det. Haakon K 3. nov 2011 kl. 22:01 (CET)

Bildene kan jo eventuelt legges i et galleri under tabellen om det er mere hensiktsmessig i forhold til brukervennlighet, og dermed også få plass til flere bilder, men etter mitt skjønn blir det en vurderings-/smaksak. Nå skal det jo også kanskje sies at dette bare er en liste over artikler om hoppbakker brukt eller skal brukes til Skihopp eller Skihoppdelen av Kombinert-øvelsen under Vinter-OL frem t.o.m. 2018. Selve informasjonen finner du jo selvfølgelig på artiklenes egne sider. Mvh --Migrant 4. nov 2011 kl. 16:31 (CET)

Bilder er litt komplisert. Å samle noen bilder på høyre side av tabellen så pent ut i den engelske lista med den oppløsningen jeg bruker, men høyere eller lavere oppløsning forskyver lett bilder den ene eller andre veien. Det enkleste er å ha bilde i en kolonne (kanskje helst ytterst til høyre) i tabellen, men det ser litt glissent ut når vi ikke har bilde av alle anleggene. Det er absolutt en mulighet å droppe bilder ute på siden og samle alle i et galleri under selve lista, som du nevner. Blue Elf 5. nov 2011 kl. 13:18 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 6. nov 2011 kl. 11:52 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Frithjof Tidemand-Johannessen

Denne artikkelen fikk tredjepris i Artikkelkonkurransen Nordisk biografier. Den er litt kortere enn mange andre AA-kandidater, men den er dekkende, godt kildebelagt, fint illustrert og greit avrundet. Det er, som artikkelforfatteren har pekt på, «den mest omfattende og mest grundige fremstillingen om denne kunstneren noe sted. Kildene gir ganske enkelt ikke grunnlag for å gå lenger i å vurdere betydningen hans.» M Haugen 1. nov 2011 kl. 20:41 (CET)

Anbefalt

1. For M Haugen 1. nov 2011 kl. 20:41 (CET)
2. For Kaitil 1. nov 2011 kl. 20:55 (CET) Leste den i dag tidlig og kan stemme i ganske kjapt. Kort og bra artikkel.
3. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 1. nov 2011 kl. 21:43 (CET)
4. For - uten tvil. Bjoertvedt 1. nov 2011 kl. 21:58 (CET)
5. For Vidariv 2. nov 2011 kl. 10:21 (CET)
6. For Cocu (d) 2. nov 2011 kl. 13:13 (CET)
7. For - dette bør holde til anbefalt. PaulVIF 2. nov 2011 kl. 13:15 (CET)
8. For – Aso 2. nov 2011 kl. 13:45 (CET)
9. For Trygve Nodeland 2. nov 2011 kl. 14:14 (CET)
10. For Fint av WK. Haakon K 3. nov 2011 kl. 22:10 (CET)
11. For - Bksm 4. nov 2011 kl. 15:47 (CET)
12. For - Eg likar ein AA som ikkje er så alt for lang, eg! 3s 6. nov 2011 kl. 21:05 (CET)
13. For – M14 6. nov 2011 kl. 22:57 (CET)

Kommentarer

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 8. nov 2011 kl. 21:56 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Storfyrstedømmet Finland

Finsk historie 1809-1917. Artikkelen er oversatt fra en tysk UA; av bruker:Kaitil - og begge deler må sees som kvalitetsindikatorer. M Haugen 4. nov 2011 kl. 21:48 (CET)

Anbefalt

1. For M Haugen 4. nov 2011 kl. 21:48 (CET)
2. For Bjoertvedt 4. nov 2011 kl. 23:42 (CET)
3. For Ranværing 5. nov 2011 kl. 03:53 (CET)
4. For PaulVIF 5. nov 2011 kl. 13:43 (CET)
5. For Kristoffer A Giljeskrik! 8. nov 2011 kl. 16:00 (CET)
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 12. nov 2011 kl. 13:17 (CET)

Utmerket

1. For M Haugen 4. nov 2011 kl. 21:48 (CET)
2. For Ranværing 5. nov 2011 kl. 03:53 (CET)
3. For Bksm 5. nov 2011 kl. 11:48 (CET)
4. For PaulVIF 5. nov 2011 kl. 13:43 (CET)
5. For Kristoffer A Giljeskrik! 8. nov 2011 kl. 16:00 (CET)
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 19. nov 2011 kl. 00:11 (CET)
7. For --Kjetil_r 19. nov 2011 kl. 14:52 (CET)

# Imot - Nøytral - det er mye røde lenker, men det kommer seg. Bjoertvedt 9. nov 2011 kl. 00:12 (CET)

Kommentarer

Jeg synes litteraturlisten var litt kort; det må da ha blitt skrevet mer om dette? Til referanser fungerer de siterte bøkene sikkert fint, men jeg hadde satt pris på noen hint til videre lesning. --Eisfbnore {disk • bidrag} 4. nov 2011 kl. 22:40 (CET)

Enig. Trengs forøvrig en gjennomlesning for språkvask før den blir utmerket. Bjoertvedt 4. nov 2011 kl. 23:42 (CET)

Har tatt et krafttak ift økonomi, hvor det var endel mangler. Nå begynner hele framstillingen å bli ganske komplett, men det må vurderes hvor mange tema som skal dekeks for at dette skal bli UA. Mvh, Bjoertvedt 5. nov 2011 kl. 01:26 (CET)

Kan ta en gjennomkjøring av det språklige i morgen, om ønskelig. Men mener at artikkelen holder også nå, så stemmer derfor «for». PaulVIF 5. nov 2011 kl. 13:43 (CET)

Artikkelen er fortsatt for mangelfull til å bli utmerket. Det faktum at slike artikler er UA i andre land, er en svakhetstegn ved Wikipedias rekruttering. Landhistorie blir, dessverre, fryktelig mye kriger, slag og stridigheter ved hoffet, også på enwiki og dewiki. Men et lands historie består ogå av sysselsetting, skolegang, helsevesen, industrireising, boligpolitikk, kulturell utvikling, og utvikling av teater, litteratur og kunst. Denne artikkelen begynenr å komme seg på noen av disse feltene, men på eksempelvis kulturfeltet er det veldig tynt. Jeg mener vi ikke kan UA-nominere en land- eller landhistorieartikkel om slike viktige samfunnsforhold ikke er dekket i det hele tatt. I dette tallet - skjedde det overhodet ngen utvikling av finsk musikkliv, litteratur, teater, vitenskap, forskning eller universiteter i denne hundreårige perioden? Bjoertvedt 6. nov 2011 kl. 15:34 (CET)

Det hører med til historien at den tyske versjonen fikk sitt UA-stempel i 2007. jeg synes det blir vanskelig i 2011, uten at det sies noe om de samfunnsområdene og kulturfeltene som ble påvirket av f.eks Jean Sibelius, Johan Ludvig Runeberg, Mika Waltari, Elias Lönnrot (Kalevala), Eliel Saarinen, Helsingfors universitet, eller Finlands nasjonalmuseum. Mvh, Bjoertvedt 6. nov 2011 kl. 16:16 (CET)

Jeg kan være enig i at denne artikkelen ikke holder de formelle UA-kravene, og skal ikke diskutere det, men reagerer på Bjoertvedts påstand om at artikkelen "fortsatt [er] for mangelfull...". For å avgjøre om en artikkel ikke lengre er mangelfull må en ha et siktemål med artikkelen, og jeg vil hevde at originalforfatternes siktemål med denne ikke er "alt" som skjer i Finland gjennom 108 år, men det som særpreger statsdannelsen Storfyrstedømmet Finland og de virkningene forholdet fikk på det finske samfunnet, og har lykkes med å sette søkelyset nettopp på det.

Vi har den samme problemstillingen rundt for eksempel Weimarrepublikken og Kongedømmet Preussen (valgt som eksempler fordi jeg kjenner til artiklene). Artikkelen om Weimarrepublikken er et glimrende eksempel: slik det er gjort nå peker Weimarrepublikken til Tysklands historie (1918–1933), en artikkel som helt korrekt gir en utfyllende oversikt over en periode som tilfeldigvis også er Weimarrepublikkens tid. Men jeg antar brukerne som slår opp Weimarrepublikken er interessert i det som er spesifikt for statsdannelsen; eksempelvis historien bak tilblivelsen, hvordan republikken fungerte som demokrati midt mellom to perioder av autokrati/diktatur, hvorfor nazistene fikk så fritt spillerom og hvorfor republikken falt. Økonomiske, kulturelle og andre forhold bør tas opp bare i den grad det kan kaste lys over statsdannelsen, eller ble påvirket av den, annet stoff fra samme tid kan legges til artikler om landenes historie hvor det kan gis en mer sammenhengende behandling og ikke blir kuttet opp i kortere tidsavsnitt.

Så punktene i Bjoertvedts mangelliste («skjedde det overhodet ngen utvikling av finsk musikkliv, litteratur, teater, vitenskap, forskning eller universiteter i denne hundreårige perioden?») mener jeg bare skal inn i denne artikkelen dersom forholdet til Russland la begrensninger eller spesielle føringer på utviklingen.

Det eneste på mangellisten som jeg kjenner til sånn uten videre er finsk musikkliv. Min påstand er at russerne lot finnene være i fred med musikken sin slik at den delen av musikklivet som tilfeldigvis foregikk i Storfyrstedømme-tiden bedre tas opp i en annen artikkel om Finlands historie. Den samme tankegangen gjelder økonomisk historie. Det er veldig bra det som er skrevet inn, men detaljene rundt det finnene fikk til uten innblanding fra Russland burde flyttes til en annen artikkel slik at denne artikkelen får et klart definert fokus.

Sibelius er nevnt: det er mulig å finne påvirkning fra de store russiske komponistene, spesielt Tsjaikovskij, i noe av Sibelius' musikk, men det skjedde sannsynligvis på eget initiativ; jeg kjenner ikke til at russerne la spesielle føringer på musikken hans - dette var jo ikke Sovjet. Sibelius preges riktignok i stigende grad av den nasjonale oppvåkningen, men uten å vise en spesifikk anti-russisk brodd eller at forholdet til Russland gav kunsten hans en retning det ellers ikke ville tatt; han reiste stort sett i Vest-Europa og hentet inspirasjon der. Under første verdenskrig gav tsaren ham en professortittel, det kunne jo nevnes, men spesielt viktig er det ikke annet enn som en indikasjon på at tsaren ikke hadde noen problemer med Sibelius' virke.

Bjoertvedt ønsker at det «sies noe om de samfunnsområdene og kulturfeltene som ble påvirket av f.eks Jean Sibelius, Johan Ludvig Runeberg, Mika Waltari, Elias Lönnrot (Kalevala),...» Jeg mener altså at disse personenes påvirkning på det finske samfunnet bør behandles i sammenheng med Finlands hele kulturhistorie, mens bare de trekk ved kulturlivet (om noen) der Finlands særegne posisjon som underlagt Russland ble påvirket bør med her.

At artikler bygges opp rundt en ide om hva som skal tas med og hva som best kan plasseres et annet sted er etter min mening ikke et «svakhetstegn ved Wikipedias rekruttering», da er det heller et svakhetstegn ved wikipediamodellen at artikler risikerer å svelle ut og miste den stramme disposisjonen originalforfatterne gav den. For ordens skyld: denne artikkelen er fortsatt god, men etter min mening er originalartikkelen bedre. Kanskje den ikke forsvarer UA, men har jeg valget mellom en god, informativ og stramt disponert artikkel, og en uformelig UA, velger jeg det første. Mvh Kaitil 7. nov 2011 kl. 14:27 (CET)

Du tar opp et interessant poeng. Weimarrepublikken var f.eks. en del av tysk kulturhistorie. Fristaten Preussen hadde igjen sin kulturelle historie som den delte med Weimarrepublikken, og endog provinsen Westfalen (og de andre provinsene) hadde en kulturhistorie som den delte med Westfalen som landskap. Det er ikke så lett å avgrense slikt i de enkelte artikler uten at artiklene svulmer.

Jeg synes likevel kultur bør nevnes, ettersom flere finske kulturpersonligheter fikk stor betydning for historiens videre gang, deriblant forholdet til Russland. Jeg satte meg ned og formulerte noe, men torde ikke tilføye det til artikkelen. Jeg vet ikke hva som er skikk og bruk hvis vi gripes av anfall av iver og entusiasme på wp (det er tross alt ikke «min» artikkel). Derfor legger jeg det her, og tør ikke tilføye det. Men jeg mener disse kulturpersonlighetene var viktige i historien til storfyrstedømmet i form av brytningene mellom finsk og russisk kultur. Ranværing 7. nov 2011 kl. 14:47 (CET)

Det bør presiseres at vi snakker smak og behag, og min smak heller mer og mer i retning av artikler som makter å holde seg til saken og helst ikke er lengre enn de må være. Stoffet du har lagt ved synes jeg passer best i en artikkel om Finlands (kultur)historie siden det i liten grad har med spesifikke storfyrstedømme-forhold å gjøre, men det er altså min oppfatning. Mvh Kaitil 7. nov 2011 kl. 17:16 (CET)

Jeg er både enig og uenig med Bjoertvedt i hans vurdering av artikkelen. Det er riktig at «Historie» i wikisammenheng har hatt en militærhistorisk og statsrettslig slagside, men det var i og for seg ikke påtrengende tydelig ved denne artikkelen, verken før eller etter at Bjoertvedt og Paal utvidet artikkelen med 57%. Hvis artikkelen ikke var god nok til UA 4.11., så er den det med solid margin nå, og er antagelig en av de 10-15 lengste tekstene på norsk om Finland på 1800-tallet.

Dilemmaet vårt er hvordan vi skal gå fram for å få til optimale tekster. Det vil alltid være en balanse mellom å bruke stjerner og andre virkemidler til å berømme godt arbeid og framheve gode tekster, og å håndheve ideale fordringer. Det vet Kaitil, som ikke ønsket at artikkelen om Grieg burde bli en UA, fordi en artikkel om Grieg kan gjøres enda bedre. Det vet alle vi som har deltatt i kandidatprosesser en stund. Prosessen rundt von Heidenstam kan nevnes. Jeg mener at vår vei fram mot ideale artikler bør være tydelig, men samtidig langsom og vennlig. Ønsket om bredest mulige historieartikler bør sees som en langvarig utviklingsprosess, og ikke som en absolutt grense. Den foreliggende kandidaten er f.eks. langt bredere enn Wikipedia:Kandidatsider/Belgias historie, som vi vurderte i 2008. Så selv om vi kan være enige i at wp bør stille stadig høyere til våre egne tekster, så ser jeg det ikke som helt rimelig at det som var greit nok i 2008, ikke skal være godt nok i 2011. Artikkelens omfang (64K pr 4.11., 101K i dag) er i alle fall i samsvar med vanlig UA-omfang, og teksten er klar og tydelig og veldisponert.

Så, derfor vil jeg oppfordre Bjoertvedt til å revurdere sin motstemme. Både i lys av hans egne bidrag til artikkelen, og fordi jeg mener at våre stilidealer bør lokkes fram over tid, heller enn å håndheves for strengt. Mvh --M Haugen 8. nov 2011 kl. 14:55 (CET)

@Haugen: akkurat Grieg er et sårt punkt fordi den manglende UA'en sannsynligvis skyldes en misforståelse mellom Klausthemusician og meg. Etter at han skrev en kommentar om at det måtte være mulig å gjøre det bedre enn dette sendte jeg ham en e-post og skrev at jeg støttet ham dersom han ønsket å vente med UA (fordi jeg trodde han hadde mer i ermet). Jeg tror han misforsto dette dithen at jeg oppfordret ham til å stemme mot UA og da han stemte mot først kunne jo ikke jeg gjøre annet enn å følge opp. Klausthemusician forsvant, kanskje var dette årsaken, kanskje var det en av mine mange sleivete kommentarer, men mest sannsynlig skyldtes det et uforsvarlig lavt faglig nivå på musikkmiljøet her. Synd var det ihvertfall, han var en utrolig ressurs å ha i musikkavdelingen. Grieg-artikkelen mener jeg ble en klar UA takket være hans ekspertise. Mvh Kaitil 8. nov 2011 kl. 19:30 (CET)

Denne setningen i ingressen:

«Finland hadde vært en integrert del av Sverige i omtrent 700 år,»

-er jeg skeptisk til, hva jeg har sett angir over 600 år som et omtrentlig antall år for hvor lenge Finland hadde vært en del av Sverige, foreslår derfor at det endres fra 700 til 600 år. Alternativt at det skrives:

«Finland hadde vært en integrert del av Sverige i over 600 år,»

-det bør vi ha god dekning for. Ulf Larsen 8. nov 2011 kl. 18:57 (CET)

Synes det er et godt driv på utviklingen av denne artikkelen nå, holder selv på med korrektur og skriving av underliggende artikler. For oss nordmenn bør dette være spesielt interessant, særlig frem mot 200 års jubileet i 2014 for grunnloven, da det jo er endel interessante paralleller mellom utviklingen frem til uavhengighet i Finland og Norge. Ulf Larsen 9. nov 2011 kl. 16:58 (CET)

Foreslår at listen over generalguvernører skilles ut som egen artikkel, slik det er gjort på flere andre språkversjoner, som engelskspråklig Wikipedia. Ulf Larsen 9. nov 2011 kl. 23:34 (CET)

Støttes. Tar litt mye plass, og er ikke SÅ viktig for helheten. PaulVIF 10. nov 2011 kl. 07:49 (CET)

I denne setningen:

«Som regel deltok ikke generaldirektøren i forhandlingene, møtene ble til å begynne med ledet av den høyest rangerte av medlemmene i det aktuelle departementet fram til man i 1822 begynte å utpeke en vice ordföranden fra hver av departementene»

-er det nevnt generaldirektøren, er det generalguvernøren det siktes til mon tro? Det bør passe bedre med resten av teksten. Ulf Larsen 10. nov 2011 kl. 19:10 (CET)

Av originalen går det frem at det var generalguvernøren: Der Vorsitz im Senat wurde formal vom Generalgouverneur geführt. An den Verhandlungen des Senats nahm er aber in der Regel nicht teil. Dette er helt klart en skrivefeil som jeg tar meg den frihet å rette. Ranværing 18. nov 2011 kl. 00:25 (CET)

Denne setningen:

«Den svenske stenderforsamlingen, Ståndsriksdagen, var betegnelsen på de regelmessig innkalte representantene for de fire stendene; adelen, presteskapet, borgerne og de selveiende bøndene.»

-mener jeg er feil og bør endres, ihht denne listen kan jeg ikke se at det er noe regelmessighet i innkallingene, foreslår derfor følgende alternative tekst:

«Den svenske stenderforsamlingen, Ståndsriksdagen, var betegnelsen på de innkalte representantene for de fire stendene; adelen, presteskapet, borgerne og de selveiende bøndene.»

-dvs at regelmessig fjernes. Ulf Larsen 10. nov 2011 kl. 19:30 (CET)

Denne setningen:

« I tillegg tenderte de under sin leder Axel Olof Freudenthal mot konservatisme, og enkelte lot seg lede av reaksjonær raseteori inspirert av Sohlman.»

-hvem var Sohlman? Har forsøkt å finne det, eneste jeg finner er August Sohlman og Harald Sohlman og jeg får det ikke til å passe med noen av de, enten fordi det ikke stemmer med angitt holdning (den første) eller tidsmessig (den siste). Så hvem kan nevnte Sohlman være? Ulf Larsen 10. nov 2011 kl. 21:03 (CET)

Det må være August Sohlman, (1824-1874), i 1855 utgav han Det unga Finland.

I avsnittet Debatt om den finske forfatningen er denne setningen:

«Krig raste snart på Balkan, med sviende russiske nederlag.»

Ut fra sammenhengen virker det som det skal være rundt slutten av 1880-tallet, men så vidt jeg kan se så var det ingen krig på Balkan som Russland da var involvert i og led nederlag i. Den nærmeste krigen er den russisk-tyrkiske krigen 1877-1878, hvor russerne vant, etter det er det ingen konflikt angitt før første verdenskrig. Hvis setningen ikke kan belegges med referanser så foreslår jeg at den sløyfes, ser ikke ut til å være avgjørende for avsnittet. Ulf Larsen 10. nov 2011 kl. 23:04 (CET)

Dersom forfatteren hadde skrevet at «Krig hadde rast på Balkan», hadde formuleringen vært greiere. I det samme avsnittet fortelles det om en heftig polemikk som raste i russisk presse. Som du allerede sier hadde Russland vært i krig med det osmanske rike bare 8 år tidligere. Og jeg velger å tolke setningen: Kanskje ble erobringen av Finland i en polemikk sammenlignet med konflikten på Balkan? Slik setningen står løsrevet akkurat nå, uten noen sammenheng, bør den heller slettes. Ranværing 18. nov 2011 kl. 00:42 (CET)

Denne setningen:

«På hans initiativ skrev Nikolaj II i 1908 under på at forskriftene fra Februarmanifestet igjen skulle iverksettes. I 1901 vedtok dumaen en lov som innebar at Finland måtte sende representanter til det russiske riksparlamentet.»

-først 1908 og så 1901, kan det være at det skal være 1911? Ulf Larsen 10. nov 2011 kl. 23:25 (CET)

Originalen som denne artikkelen er basert på, sier 1910. Det er åpenbart en skrivefeil, og det er rettet. Først 1908 og så 1910. Ranværing 16. nov 2011 kl. 18:59 (CET)

Denne setningen:

« Økonomen K.E.F. Ignatius beregnet bruttonasjonalinntekten i 1882 til 3,93 millioner finske mark, et anslag som har stått seg meget godt i senere studier.»

-total BNI på rundt 4 millioner mark, kan det virkelig stemme? Eller er det ment millarder? Det synes å være et ekstremt lite tall, selv over hundre år tilbake. Ulf Larsen 11. nov 2011 kl. 19:50 (CET)

I denne setningen:

«Følgen ble en sultkatastrofe i årene 1867 og 1868: i «de store hungersårene» mistet Finland 6 % av befolkningen»

-oppgis det at 6 % av befolkningen døde, ihht denne artikkelen på engelskspråklig Wikipedia synes antall døde å være vesentlig høyere. Jeg skal prøve å finne andre kilder for dette, fint om andre også ser på det. Ulf Larsen 12. nov 2011 kl. 12:31 (CET)

Jeg har stemt for anbefalt, regner da med at de punktene jeg har satt opp over blir imøtegått. Jeg er ellers enig med Bjoertvedt i at dette bør være artikkelen om finlands historie i denne perioden - altså ikke om finlands forhold til Russland i denne perioden. Det gjenstår vel noe mht kultur for at artikkelen skal være fullverdig og det synes som deler av industrialisering osv er beskrevet dobbelt, fint om Bjoertvedt og andre ser på den siste delen av artikkelen.

Ellers synes artikkelen være nær utmerket og jeg vil forsøke å bidra til å dekke underartikler og fortsatt språkvask frem mot en forhåpentligvis utmerket status. Ulf Larsen 12. nov 2011 kl. 13:22 (CET)

Jeg har «blået» en del røde lenker. Det gjenstår nå 5 røde lenker, deriblant Vladmir Markov i avsnittet «Stolypin og den andre russifiseringsperioden»: «Parlamentet ble stadig oppløst og valgt på ny uten at mandatfordelingene ble avgjørende endret. Etter at også senatorene sluttet seg til protesten ble det innsatt et russisk senat under ledelse av Vladimir Markov.» Hvem var Vladimir Markov? Enwi nevner en matematiker med dette navn (Vladimir Andreevitsj Markov). Han døde i 1897, så han er det ikke. Ranværing 15. nov 2011 kl. 19:02 (CET)

Det dreier seg om Vladimir Ivanovitsj Markov. Mvh Kaitil 15. nov 2011 kl. 20:11 (CET)

Har lagt ut hva som sto om senatet i egen artikkel, Det keiserlige senatet for Finland, samtidig har jeg latt det som sto der stå, dvs det er litt misvisende nå at den er utdypende, eventuelt kan noe av det som står i artikkelen om senatet i denne artikkelen slettes.

Ellers er det kun en artikkel som er rød - Finlands Hypotekförening, hvis noen klarer å finne stoff for den så har vi altså en fullstendig «blå» artikkel, og den bør vel passere til anbefalt. Jeg avventer å stemme for utmerket inntil det jeg har nevnt over av punkter har blitt imøtegått. Ulf Larsen 16. nov 2011 kl. 12:34 (CET)

Gotcha! Ulf Larsen 19. nov 2011 kl. 00:03 (CET)

Kultur

Selv om det skrevne finske språket kan sies å ha eksistert siden Mikael Agricola fra 1537 til 1543 oversatte Det nye testamente til finsk under tittelen Se Wsi Testamenti, var det ikke mange verker i den finske litteraturen som ble skrevet før 1800-tallet. Storfyrstedømmet innledet en politisk epoke som tildels faller sammen med den finske nasjonalromantikken som en periode i kunsten. I 1827 begynte den finske legen Elias Lönnrot å samle folkediktningen hos det finske folk og hos karelerne. Han arrangerte disse i 12,078 vers og 32 sanger og utga dem mellom 1835 og 1838 under tittelen Kalevala («Kalevas bosted»). I 1849 kom en ny og utvidet utgave på 22,795 vers og 50 sanger. Kalevala er Finlands nasjonalepos, og var et viktig instrument i utviklingen av den finske nasjonale identitetsfølelsen. Sammen med de lyriske diktene i den episke tekstsamlingen Kanteletar, også utgitt av Lönnrot og regnet som dets søsterepos, har Kalevala hatt stor innflytelse på resten av kunsten, og særlig på musikken.

I den romantiske epoken så man også fremveksten av poeter og novellister som skrev på finsk. Av disse kan nevnes Aleksis Kivi og Eino Leino. I 1870 publiserte Aleksis Kivi novellen Syv brødre (Seitsemän veljestä) som regnes som et mesterverk i finsk litteratur. Det var den første novellen som skrevet av en finsk forfatter for et finsk publikum, og dveler ved problemene som den moderne industrialiseringen ga i form av konflikter mellom middelklassen og de tradisjonelle bøndene gjennom jernbanens fremvekst. Spørsmålet om hvordan uutdannede beboere på landsbygda kan overleve i utviklingen av en urban sivilisasjon og sentralmakt er et gjennomgangstema i finske noveller. Eino Leino betraktes som en av pionérene innenfor finsk poesi. Han kombinerte moderne diktning med elementer fra finsk folkediktning som Kalevala, og var ofte sentrert rundt temaene kjærlighet, den finske naturen og menneskelig desperasjon og fremmedgjørelse. Leino er også idag elsket og lest i vide kretser i Finland.

Det fantes også forfattere i denne epoken som skrev på svensk. Av disse bør nevnes Finlands nasjonale dikter Johan Ludvig Runeberg. I Bonden Paavo er temaet en småbruker og hans liv i de fattige områdene omkring byen Saarijärvi, med sin urokkelige tro på det guddommelige forsyn der han konfronteres med et barskt klima og uår med mislykkede avlinger. Fänrik Ståls sägner ble skrevet mellom 1848 og 1860 og er ansett som det største finske episke dikt utenfor Kalevala. Diktet tar for seg Finskekrigen i 1808-09 da Sverige mistet Finland til Russland, og levendegjør det menneskelige ved alle sidene av konflikten, selv om det prinsipielt hyller de finske heltene. Diktet Vårt land (finsk: Maamme) ble Finlands nasjonalsang. I Fältskärns berättelser (5 bind, 1853–67) skildret den finlandssvenske forfatteren Zacharias Topelius med patriotisk begeistring Finlands og Sveriges historie fra Gustav II Adolf til Gustav III.

Innenfor arkitekturen var arkitekten Eliel Saarinen med sin Jugendstil en banebryter og pionér for moderne forstadsbebyggelse. Han gjorde seg primært gjeldende fra 1920-tallet og utenfor Finland, men allerede under verdensutstillingen i Paris i 1900 presenterte han sitt første arbeide med den finske paviljongen.

Innenfor musikken gjorde Jean Sibelius seg gjeldende med komposisjoner i senromantikken som ble synonymt med den finske nasjonalidentiteten. Kjernen i hans verk består av syv symfonier. Utenfor disse er Finlandia, Karelia suite, Valse triste, Fiolinkonsert i d-moll og Tuonelas svane kanskje de mest kjente, og må betraktes som musikalske mesterverker.

Ovenfor skulle alle navnene være nevnt som Bjoertvedt etterlyser bortsett fra Mika Waltari – han ble født i 1908 og må sies å være en kulturpersonlighet som gjorde seg gjeldende i tiden etter selvstendigheten. Da gjenstår de to universitetene han etterlyser.

Emnet er såpass interessant og viktig på nordisk wikipedia at jeg foreslår å tilføye dette avsnittet. Ranværing 7. nov 2011 kl. 15:48 (CET)

Jeg har utfordringer med å se at Kaitil's argumenter følger av artikkelens tittel. Det står tvert imot i ingressen at Storfyrstedømmet er en periode av Finlands historie. Dersom artikkelen bare skal handle om en del av Finlands forhold og utvikling under Storfyrstedømmet, så burde det heller vært presisert i tittelen. Utfra de kravene Kaitil stiller ovenfor for å ta med stoff eller ikke, fornemmer jeg at han i praksis har oversatt en artikkel som burde hete Storfyrstedømmet Finlands forhold til Russland. Det navnet artikkelen har nå, indikerer ikke at man bare skal ha med stoff som har relevans ift Russland. Artikkelen handler om Finland. Det er selvsagt riktig at man kunne gitt artikkelen en slik innretnng og lagt mer generelle samfunnstrekk inn i andre artikler, men så lenge slike artikler ikke finens så blir det ønsketenkning. Når jeg åpner artikkelen Storfyrstedømmet Finland så forventer jeg å finne en artikkel som beskri ver storfyrstedømmet, og bare ikke noen få trekk ved det. Se artikkelen Sovjetunionen til sammenlikning, det er også en utpreget periode preget av kmmunismen, men artikkelen omtaler epoken i sin fulle tematiske bredde, ikke bare i relasjon til kommunismen og kommunistpartiet.

Originalartikkelen på tysk er ikke spesielt god, og preges av at wikipedianere har en tendens til å overfokusere på noen aspekter av historien og nedtone andre. Det følger av at vi framdeles sliter med å rekruttere bredde, f.eks kvinner og akademikere. Et glimrende eksempel på førstnevnte er Anne-Sofies arbeid med Danmark og dansk kulturhistorie, som er et eksempel til eterfølgelse. At kulturhistorien er en del av historien - og en del av beskrivelsen av et lands epoke (som Sovjetunionen), er for min del selvsagt. Det kan selvsagt diskuteres, men jeg stemmer ikke for UA så lenge artikkelen etter mitt syn har så store hull. Vi kan gjøre det mye bedre enn tyskerne, og jeg blir gjerne med og skriver. Kulturinteresserte finlandskjennere er mer enn velkomne til å hjelpe. Bjoertvedt 7. nov 2011 kl. 23:57 (CET)

@Bjoertvedt: jeg har ikke hevdet at argumentet mitt er en logisk følge av artikkelens tittel, ovenfor presiserer jeg derimot at dette er min høyst personlige mening om artikler som omhandler enkelte historiske og midlertidige statsdannelser. Dette er ingen logisk øvelse og hver enkelt artikkel må behandles for seg - å trekke fram Sovjetstaten betrakter jeg som et bevisst avsporingsforsøk. Jeg aksepterer selvsagt at artikler kan fylles med alt som skjedde i et lands historie i en avgrenset periode, men det burde også være mulig å skrive artikler som belyser en historisk periode/prosess med utgangspunkt i spesielle utvalgte betingelser og dempe faktorer som da blir uvesentlige uten at artikkelen beskyldes for å ha «hull» og for å «overfokusere» - det er to klare POV's.

Nå foretrekker jeg engang artikler med en klar idé bak, og en av grunnene til at jeg valgte å følge Ulfs' vennlige forespørsel og oversette artikkelen var altså at den holdt et beundringsverdig klart fokus på det spesielle ved Finlands kår i personalunionen med Russland. Heldigvis var det bare en rask oversetterjobb som jeg var i ferd med å glemme da det ble snakk om kandidatprosess, men siden akademikere er trukket fram: hvordan ville en akademiker reagere dersom vedkommende etter å ha lagt ned all sin spesialkompetanse i en artikkel som renskåret for utenomsnakk forsøkte å formidle et historisk poeng deretter opplevde at vi glade amatører svarte med å fylle opp med stoff som begravde poenget, og attpåtil hadde nerve til å argumenterte med at det skyldes at artikkeltittelen ikke var presis nok, eller siden artikkel x behandles på en spesiell måte, hvorfor skal ikke også denne behandles på samme måte? Kan nøkkelen til manglende kvinne- og akademikerdeltakelse heller ligge i at det ofte utvises manglende respekt for bidragsyternes intensjoner? Mvh Kaitil 8. nov 2011 kl. 13:43 (CET)

Jeg har ikke videre mye å tilføre til diskusjonen som er ovenfor, annet en at jeg er enig at artikkelen kunne hatt godt av en lengre litteraturliste, da den stort sett referer til en 5-6 titler i hele artikkelen. Kristoffer A Giljeskrik! 8. nov 2011 kl. 16:00 (CET)

Det er vel ingen hemmelighet at de historiske artiklene våre har en overvekt av fokus på kriger, slag og politiske prosesser, og en undervekting av sosiale, økonomiske og kulturelle forhold. Det er fint at man har en ide med en artikkel, men dette er ikke Store Norske Leksikon og man kan ikke forvente å kunne ha sin ide i fred. Som dugnadsprosjekt er Wikipedias styrke nettopp at artiklene belyses av flere menneskers ideer. Det er aldri veldig morsomt å jobbe mye med en artikkel, og deretter få som innspill at den har "mangler". Jeg kan si det fordi jeg har opplevd det ofte selv. Men å kalle det POV, er vel litt i overkant sterkt. Å mene at omtalen av et land i en periode bør inneholde ogeå en beskrivning av landets økonomiske og kulturelle utvikling, vil jeg mene ikke er å pushe et POV. Når det gjelder den tyske artikkelen spesielt og den slagside jeg mener Wikipedia har spesielt på historiske artikler, så er skyldes det at skribentene ikek er faghistorikere men preget av den historieforståelsen som særlig preger unge menn - med større vekt på slagskip og fyrster enn på industrialisering og litteratur. Vi vet at gjennomsnitts-skribenten på Wikipedia er en 26 år gammel mann. Det er ikke noe den enkelte skal skamme seg over, man skal bare være åpen for at de som har andre perspektiver enn slagskip og fyrster, kommer til orde og preger artikkelen. Som faghistoriker har jeg valgt å fylle ut denne typen artikler med brede perspektiver som økonomi, sosial og kulturell utvikling, og det er mitt håp at dette perspektivet tilfører artiklene en verdi. I dette tilfellet vil jeg si det er litt synd at artikkelen var UA på tysk, når den var såpass tynn og mangelfull. Oversettingsjobben gir da en mangelful lartikkel fordi originalen var mangelfull. Jeg har i går gjort en betydelig jobb med å flette inn de kulturelle og litteraturhistoriske perspektivene - og når jeg jobber meg gjennom stoffet så opplever jeg at også disse er nøye knyttet til forholdet til Russland. Om du leser det jeg skrev ehr i går kveld så vil du se at slik er det, det er faktisk helt i tråd med det du uttrykker som ønske for artikkelen. Jeg håper du ikke tar mine innvendinger personlig, men heller tar imot invitten til samarbeid. Jeg vil mene at denne artikkelen ganske snart holder UA-nivå. Bjoertvedt 8. nov 2011 kl. 17:00 (CET)

Jeg trekker ikke stemmen. Men, jeg minner om at jeg skrev Fristaten Preussen, og at jeg den gangen også var motstander av å ha et eget kulturavsnitt der. Kaitil var den gangen i mot. Men andre var for, og til slutt tok jeg det likevel med. Jeg skrev «På den andre siden hadde Weimarrepublikken sin egenartede kulturelle stil, og det er derfor vanskelig å trekke noe skarpt skille mellom kulturlivet i Fristaten og i andre tyske delstater fra denne perioden.»

Motargumentet mitt var at Fristaten Preussen var en del av Weimarrepublikken, såvel som av Preussen, som også var en del av Tysklands historie. Det ble mye overlappinger, og stadige gjentagelser. Jeg mente vi kunne ha alt på en plass. Provinsen Westfalen var en del av både kongeriket Preussen og Fristaten Preussen, såvel som av landskapet Westfalen. Det var igjen en del av det tyske Keiserrike og Weimarrepublikken, såvel som Tyskland, og det ble stadige repriser av det samme og det samme og det samme.

På den andre siden er det ikke uvanlig med overlappinger i artikler. Alle byer i Europa har f.eks. sin egen unike historie, men også sitt eget unike kulturliv og sin egen unike kulturarv. Og artiklene ville vært fattigere uten disse kulturavsnittene. Bodø har f.eks. sitt eget kulturliv, som også er en del av «norsk kulturliv»

Finland har hatt mange store kulturpersonligheter. Personene som ble nevnt ovenfor skapte bøker som ikke bare var finsk, men som er blitt en del av verdenslitteraturen, såvel som verdens-arkitekturen og verdensmusikken, og det vil være synd å ikke ta dem med. Ranværing 8. nov 2011 kl. 17:16 (CET)

@Bjoertvbedt: jeg tar ikke innvendingene personlig og setter pris på en saklig debatt, og mener du å ha påvist at Russland påvirket musikklivet har jeg til og med tatt feil denne gangen også. Jeg skummer en Sibelius-biografi jeg har liggende, men det ser ut til at russerne lar ham holde på med sitt og at det er Vest-Europa som gjelder for Sibelius. Akkurat når det gjelder første sats av op. 22. må Rimskij-Korsakov og Balakirev føyes til lista over russiske inspirasjonskilder. Sitter og lytter i skrivende stund og er enig med biografen, Robert Layton, at i denne satsen er den russiske påvirkningen tydelig. For øvrig er jeg fortsatt av den oppfatning av at Wikipediamodellen ikke er fullstendig optimal, men at det ville være en fordel for innholdsmangfoldet og kanskje også for rekrutteringen om bidragsyterne fikk anledning til å utvikle egne ideer uten å risikere at andre gjør endringer i den presenterte versjonen. Lettere å holde unna de med uakseptable agendaer ville det vært også være. Artikkelen blir bra den, selv om jeg gjerne hadde sett en som var annerledes også! Mvh Kaitil 8. nov 2011 kl. 19:00 (CET)

Denne debatten er litt vanskelig da den anskueliggjør at vi har ulike oppfatninger om hvor langt fra det perfekte vi tåler at en utmerket artikkel er. Vi har ingen kategori perfekte artikler, og bra er det. Ulempen med å være så streng i vurderingen som jeg synes Bjoertvedt er her, er dette virker kontraproduktivt og demotiverende. Jeg har selv prøvd, med begrenset suksess, å nominere artikler i et håp om at en slik nominasjon kan utløse bidrag som løfter artikkelen. I stedet kommer mange påvisninger om alt som mangler i forhold til det perfekte, i stedet for konstruktive bidrag. Trist. Og gir bare en følelse av å vasse i graut. Og jeg nominerer aldri artikler mer. Det er for meg helt greit at utmerkede artikler ikke er perfekte, ei heller det beste som er publisert om temaet på norsk. Det at en utmerket artikkel har fått et slikt merke, betyr ikke at arbeidet med den er over, eller at vi er «ferdig». Langt i fra. Jeg har fortsatt å arbeide med denne artikkelen etter å ha avgitt min stemme. Men en merking som utmerket betyr ikke mer enn at den er sjeldent gjennomarbeidet og omfattende artikkel om temaet. Og slik selv er vel denne artikkelen sjelden på wp? Det ligger skjønnsvurderinger i kriteriene våre. Hva er eksempelvis viktig, hva er omfattende, hva er harmonisk satt opp, og ikke minst, hva er fremragende faglig kvalitet? Her må hver av oss bruke vårt beste skjønn, og det kan variere. PaulVIF 8. nov 2011 kl. 19:50 (CET)

@Kaitil: Jeg har aldri påstått at musikklivet var påvirket av Russland.

@Kaitil: Den modellen du skisserer for Wikipedia hvor "bidragsyterne fikk anledning til å utvikle egne ideer uten å risikere at andre gjør endringer i den presenterte versjonen", er nok dessverre ikke Wikipedia. Det er fristende å skrive egne essays, artikler eller bøker, men dette er altså ikke stedet for det.

@PaulVIF: Jeg synes det er rart at du skriver at jeg er "streng", og at dette "virker kontraproduktivt og demotiverende", og at det i "stedet kommer mange påvisninger om alt som mangler i forhold til det perfekte, i stedet for konstruktive bidrag". Jeg synes det er rart, fordi jeg har skrevet 35 KB på denne artikkelen nettopp på de områdene hvor jeg mente det manglet stoff.

Jeg har stemt imot en UA-nominering, og jeg registrerer at det vekker følelser. Samtidig mener jeg at jeg har argumentert saklig for hvorfor jeg mener den ikke holder UA-standard, samtidig som jeg gjør noe med det. Jeg har nå skrevet drøyt 1/3 av innholdet slik det nå står, rresten er i det alt vesentlige en direkte oversettelse fra en tysk artikkel som fikk UA-stempel i 2007. Jeg håper ikke alle her mener at mine handlinger er "kontraprodukivt og demotiverende". Mvh, Bjoertvedt 8. nov 2011 kl. 20:49 (CET)

Om det snakket jeg generelt, ikke om denne artikkelen, eller deg spesielt for den saks skyld. Du har stått på flott med denne artikkelen i dette tilfellet, men altfor ofte har jeg opplevd lite konstruktive mangel-påpekninger, og så var det alt. Det er umotiverende når strenghet ikke følges opp med konstruktive bidrag, da oppleves det bare som sur kritikk. Men hovedpoenget var at hvor terskelen skal gå, er skjønnsmessig basert, og også da kan en føle at en vasser i graut, når det er lettere å kritisere en å yte. For meg personlig er det ikke så viktig om artikler jeg har jobbet med blir anbefalt eller utmerkede, men det er dumt når slike nominasjonsprosesser ikke bidrar til å løfte, som f eks her: Wikipedia:Kandidatsider/Den spanske borgerkrig. PaulVIF 8. nov 2011 kl. 21:43 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M Haugen 19. nov 2011 kl. 16:29 (CET)

---

Her har det vært mye imponerende innsats fra mange hold! --M Haugen 19. nov 2011 kl. 16:29 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Rivertonprisen

Ryddig og ordentlig liste over litteraturpris. Laget av Bruker:Grindstein for en god stund siden, og supplert av mange siden det. Jeg kom tilfeldig over den nå. M Haugen 15. nov 2011 kl. 09:14 (CET)

God liste

1. For M Haugen 15. nov 2011 kl. 09:14 (CET)
2. For --Finn Bjørklid 15. nov 2011 kl. 11:20 (CET)
3. For Haakon K 15. nov 2011 kl. 15:57 (CET)
4. For --Migrant 15. nov 2011 kl. 20:53 (CET)
5. For - Bjoertvedt 15. nov 2011 kl. 23:51 (CET)
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 16. nov 2011 kl. 16:43 (CET)
7. For Bksm 17. nov 2011 kl. 19:53 (CET)

Kommentarer

Jeg synes innledningen er noe knapp, selv om det er selve listen som er hovedpoenget. Her er en formulering som kanskje kan formuleres mer treffsikkert: «motta prisen mer enn én gang. I dag kan forfattere få prisen en andre gang», men hvor mange ganger da? Kanskje «ytterligere én gang til» er mer forstålig. En ting til, da jeg forsøkte å klikke på lenken til selve Rivertonklubben ble jeg stoppet av Opera som advarte mot skadelig programvare - det er riktignok en krimpris, men kriminell? --Finn Bjørklid 15. nov 2011 kl. 09:32 (CET)

Da har jeg utvidet ingressen, jeg hadde to nyttige bøker hjemme . Jeg ble også advart mot hjemmesiden; jeg gjetter at det beror på at de har en dårlig nettvert, ikke at klubben i seg selv er skadelig. Mvh --M Haugen 15. nov 2011 kl. 10:30 (CET)

Det kreves et visst mot å vurdere en krimpris... :-) Jeg likte utvidelsene, og ser det som et stort pluss at vår Wiki dekker slike emner. --Finn Bjørklid 15. nov 2011 kl. 11:20 (CET)

Hva med å Årstallenke til litteraturårene istedenfor med {{LÅ}} for denne og andre litteraturrelaterte årstall-lister. Mvh --Migrant 15. nov 2011 kl. 20:53 (CET)

Comeback (brukt to ganger) er vel ikke noe ord i bokmål, bør finnes et annet passende ord, finner ikke selv noe alternativ. Ulf Larsen 16. nov 2011 kl. 16:42 (CET)

Jeg reagerer på massiv lenking av årstall, under prisvinnere er for eksempel alle år internlenket, men trykker en på 1976 så kommer en til en side som ikke har noe som helst informasjon om Rivertonprisen eller Pio Larsen. Ut fra egen erfaring så vet jeg at brukere forventer at det er en kobling når vi oppgir internlenker slik - men her finnes ingen kobling overhode. Det bør holde med å lenke til det som faktisk gir ekstra informasjon knyttet til listen. Ulf Larsen 16. nov 2011 kl. 16:47 (CET)

Coameback er visst et norsk ord nå, det finnes ihvertfall i bokmålsordboka. Jeg er iogforseg enig i at vi overlenker årstall, men det er et generelt problem, ikke bare for denne lista. Migrants forslag om å lenke til litteraturår gjør jo saken ørlite bedre. Mvh M Haugen 17. nov 2011 kl. 20:33 (CET)

Bør ikke disse vinnerene føres opp som prisvinnere under respektive Litteraturår sammen med andre Litteraturprisvinnere ? Som jo Bruker:Ulf Larsen også påpeker. Mvh --Migrant 17. nov 2011 kl. 21:13 (CET)

Ser at datoene er endret til å peke til litteraturår nå og synes det er en meget god løsning, det er jo noe som gir leserne noe mer, tror jeg. Ulf Larsen 19. nov 2011 kl. 15:37 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M Haugen 22. nov 2011 kl. 09:17 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Jakob Sande

En rimelig dekkende oversikt over liv og forfatterskap til denne populære forfatteren. 3s har skrevet biografidelen, basert på en biografi fra 2006, og jeg har skrevet delen med litterære tema, basert på et lite spekter av kilder jeg hadde på jobben. Bildesituasjonen er ikke helt ideell, men vi jobber med saken. Mvh M Haugen 21. nov 2011 kl. 16:47 (CET)

Anbefalt

1. For M Haugen 21. nov 2011 kl. 16:47 (CET)
2. For - forbilledlig! Bjoertvedt 21. nov 2011 kl. 20:47 (CET)
3. For NAPkjersti 21. nov 2011 kl. 22:57 (CET)
4. For PaulVIF 23. nov 2011 kl. 07:53 (CET)
5. For - Mr. Hill 26. nov 2011 kl. 12:30 (CET)
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 27. nov 2011 kl. 00:01 (CET)

Kommentarer

Flott og omfattende artikkel! Gleder meg til å se den illustrert. Kunne det være en idé å erstatte alle enkeltreferansene til Eide med en mer generell tekst à la: "Informasjonen om Sandes liv er hentet fra Ove Eide: Jacob Sande, der det ikke er spesielt opplyst om andre kilder"? Disse seksjonene er så vel belagt med kilder, at det kunne være fristende å spørre hvordan man vet at moren sang for barna, f.eks. Jeg antar det også er fra Eide, men slike opplysninger kunne dekkes under en mer generell henvisning. Bare et spørsmål. mvh NAPkjersti 21. nov 2011 kl. 22:55 (CET)

Man kan selvfølgelig gjøre det annerledes mtp referanser, og det kan også oppleves som enklere. Samtidig vil jeg i store trekk hevde at referansene bør være omtrent slik de er nå, selv om man nok kan slå sammen enkelte av dem. Boken det refereres til er en relativt stor bok, og referansene følger ikke sidetallsprogresjonen i boken slavisk. Det vil derfor ikke alltid være gjort på en-to-tre å finne hvor den aktuelle informasjonen kommer fra. Et annet argument, som kanskje veier tyngre, er at en slik fellesreferanse vil bli ugyldig med en gang en ny forfatter fører inn ny informasjon med en annen kilde enn den aktuelle biografien. Skjer dette vil referansen i verste fall hevde at ting står i boken som faktisk ikke står der. Det vil, slik jeg ser det, være vanskelig å skille ut hva som er hentet fra andre kilder med en slik generell referanse, selv om det sikkert er mulig. Slik tenker jeg, men jeg er gjerne med på en diskusjon rundt dette. Mvh 3s 22. nov 2011 kl. 11:12 (CET)

Her tror jeg 3s har et poeng, kjære kollega. Ved å bruke formuleringer som «Boka xyz er hovedkilde til de biografiske opplysningene i artikkelen» gjør vi kilden til et gissel for alle senere tilføyelser til artikkelen. Jeg har selv brukt «xyz er hovedkilde til artikkelen» i nokså mange korte artikler (som her, her, her og her, fra fire ulike prosjekt jeg har jobbet med. Jeg tar med såpass mange for å virkelig vri kniven rundt i egen anger, og trøster meg med at jeg i artikkelen om Rigveda brukte en variant med et forbehold), men har etterhvert blitt mer skeptisk til min egen praksis, fordi jeg på den måten risikerer å si at min kilde går god for andres synsing, eller stoff fra andre kilder. Mvh --M Haugen 22. nov 2011 kl. 13:47 (CET)

Som så ofte er vanlig, leser man ikke det hele - jeg skrev "..."der det ikke er spesielt opplyst om andre kilder" - m.a.o. nye forfattere kan legge inn ref. når de tilføyer nye opplysninger. MEN: selvsagt ok - og sikkert ryddigere - at det står som det står. Detaljert og greit å etterprøve. Jeg så bare at enkelte opplysninger, som vel ikke kan sies å være alment kjente, står uten referanse - og tenkte dette var en måte å dekke dem på, som jeg skrev, - men det kommer ingen "trenger referanse" fra meg! :) mvh NAPkjersti 22. nov 2011 kl. 23:35 (CET)

Jeg har formulert meg dårlig, men det var akkurat "der det ikke er spesielt opplyst om andre kilder" jeg referete til da jeg mente at «[d]et vil, slik jeg ser det, være vanskelig å skille ut hva som er hentet fra andre kilder». Men jeg er som sagt åpen for en diskusjon rundt dette. Mvh 3s 23. nov 2011 kl. 22:32 (CET)

Denne setningen:

«Oppgavene han gjorde ombord var oppgaver som vasking, naglepussing og annet forefallende arbeid.»

-hva er naglepussing? På datidens skip kunne det jo være mye messing, så en pussing av det ble det nok, men for en dekksmann vil jeg tro vasking og maling var de vanligste arbeidsoppgavene som dagmann (Sande fulgte ikke vaktsystemet). Ulf Larsen 22. nov 2011 kl. 17:17 (CET)

Ove Eide skriver: «Han gjorde reint i lasterommet, pussa naglar og gjorde ymse førefallande arbeid.» (s. 224) Dette har jeg skrevet om til «naglepussing». Det kan selvsagt være feil. Jeg lurte på denne oppgaven selv også. Mvh 3s 22. nov 2011 kl. 17:30 (CET)

Jeg har sendt en e-post til Bergens Sjøfartsmuseum, forhåpentligvis kan de si hva å pusse nagler var. Ulf Larsen 23. nov 2011 kl. 13:10 (CET)

Har fått svar fra Bergens Sjøfartsmuseum og har omskrevet setningen ihht det. Ulf Larsen 25. nov 2011 kl. 13:56 (CET)

Vedrørende bilder så har jeg brukt endel tid i dag for å prøve å finne passende vedrørende Sandes periode til sjøs, ikke så enkelt. Jeg fant imidlertid dette bildet av MS «Høyanger» og jeg har sendt en e-post til nettstedet for å forsøke å få mer informasjon om rettighetshaver mm. Ulf Larsen 23. nov 2011 kl. 16:09 (CET)

Denne setningen i ingressen:

«Sande ble en folkekjær dikter i løpet av sin karriere, og flere av diktene hans lever fremdeles.»

-stusset jeg over, et dikt dør jo ikke. Det kan bli mindre lest, men det er der. Ha med å omformulere det til «flere av diktene er fremdeles svært populære», eller noe tilsvarende? Ulf Larsen 23. nov 2011 kl. 22:14 (CET)

Høres riktig ut, for meg. Mvh 3s 23. nov 2011 kl. 22:32 (CET)

Og med dette mente jeg altså at ditt forslag hørtes riktig ut. Klønete svar av meg. 3s 27. nov 2011 kl. 20:47 (CET)

I denne setningen:

«Høsten 1927 sendte han et manuskript med tittelen Det skal ein streng til Gyldendal.»

stusser jeg på «Det skal ein streng», er skal feil, var det egentlig skalv? Ulf Larsen 25. nov 2011 kl. 13:56 (CET)

Riktig. Fikset. 3s 25. nov 2011 kl. 21:35 (CET)

I bildeteksten "Jakob Sandes far var klokker i Dale kirke, og under en..." bør vi vel komme til riktig Dale kirke når vi trykker på lenken? Hilsen Tfriborg 25. nov 2011 kl. 20:51 (CET)

Det bør man absolutt, ja. Fikset. 3s 25. nov 2011 kl. 21:35 (CET)

Det står to forskjellige egennavn på skolen i Fredrikstad. Jeg formoder at bare ett av dem er riktig? Han trivdes til å begynne med bedre «enn han hadde trodd.» Kan dette utdypes? Mvh. M14 26. nov 2011 kl. 00:59 (CET)

Det er mulig at jeg er blind eller at det har blitt endret etter at dette ble skrevet, men jeg finner bare ett navn... Jeg har forsøkt å utdype med noen få ord. Mvh 3s 27. nov 2011 kl. 20:50 (CET)

Det andre stedet er i bildeteksten. M14 27. nov 2011 kl. 22:24 (CET)

• «Til tross for at han mistrivdes i jobben, hadde han den helt fram til 1965.» Mistrivdes han i jobben, eller i byen? At det var jobben han mistrivdes i kommer litt brått på. - Mr. Hill 26. nov 2011 kl. 14:00 (CET)v

Han mistrivdes begge plasser. Sande mistrivdes i bunn og grunn alle plasser han var... Jeg skal tygge litt på hvordan man kan formulere dette bedre. Mvh 3s 27. nov 2011 kl. 20:47 (CET)

I dette sitatet undres jeg om det har sneket seg inn en liten feil:

«Når Jakob Sande frå fyrste til siste samling skriv dikt med fakt takt, rytme og rim i songbare og velkjende mønster, har det opplagt med tradisjon å gjera. Han skriv dikt slik det skal skrivast i det nynorske Noreg i første halvdelen av hundreåret.»

med fakt takt høres rart ut, skal det være med fast takt? mvh - Ulf Larsen 26. nov 2011 kl. 21:15 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M Haugen 28. nov 2011 kl. 21:01 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside