Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Juli 2021

← April 2021 | Juli 2021 | Oktober 2021 →

Juli 2021

Hilderøya

Denne artikkelen er en del av mitt pågående prosjekt med å gjøre Liste over bøker av Olav Duun til ei GL. Samtidig er den også en del av mitt tilbakevendende forsøk på å finne ut hvor kort en AA kan være og likevel oppleves som dekkende og relevant. Jeg tror jeg har vært innom de fleste relevante kildene, og tatt ut vesentlige moment. M O Haugen (diskusjon) 24. jun. 2021 kl. 16:28 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 24. jun. 2021 kl. 16:28 (CEST)
2. For Mvh. Vasmar1 (diskusjon) 24. jun. 2021 kl. 20:27 (CEST)
3. For Frankemann (diskusjon) 30. jun. 2021 kl. 17:59 (CEST)

Kommentarer

Jeg synes artikkelen bør ha separate seksjoner for synopsis/sammendrag, analyse/tematikk og kritikk/vurdering. Se også Grethe Fatima Syéds avhandling om Duun: Nådeløs omsorg. Kjærlighet, selvmord, kunst og overskridelse i Olav Duuns fiksjonsverden (senere omgjort til bok), som jeg kom over i mitt arbeid med Georges Bataille. just my 2¢。Nutez (diskusjon) 25. jun. 2021 kl. 01:05 (CEST)

@Nutez: takk for råd. Jeg har gjort et forsøk. Jeg har boka til Grethe, jeg har endog bokbadet henne om den en gang. Skal se gjennom den en gang til. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. jun. 2021 kl. 08:58 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. jul. 2021 kl. 19:10 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Pietro Locatelli

Interessant biografi fra sentrum av europeisk musikkliv på 1700-tallet. Relevant stoff, godt fortalt. Skrevet for 12 år siden av Kaitil (diskusjon · bidrag), og hentet fram igjen nå i en raptus av nygamle AA-kandidater.. M O Haugen (diskusjon) 24. jun. 2021 kl. 16:24 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 24. jun. 2021 kl. 16:24 (CEST)
2. For Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2021 kl. 16:13 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 29. jun. 2021 kl. 10:05 (CEST)

Kommentarer

I faglitteraturen er det vanlig å forkorte entallsformen opus med op. og flertallsformen opere med opp. --Kaitil (diskusjon) 26. jun. 2021 kl. 18:12 (CEST)

Denne setningen: «Høsten 1711 søkte han om tillatelse til å forlate Bergamo», er interessant, ergo kunne man ikke fritt reise rundt. Det er jo svært perifert i forhold til hovedpersonen, men om hovedbidragsyter Kaitil eller andre har noe kunnskap om dette, kunne det kanskje vært lagt inn en tekstboks om det? Et eksempel på en slik tekstboks er «De hvite årgangene» i seksjonen for tysk strategi, i artikkel om slaget om Frankrike. Ulflarsen (diskusjon) 29. jun. 2021 kl. 09:37 (CEST)

Denne setningen: «Locatelli debuterte som komponist mens han var i Roma: i 1721 dukket hans XII Concerti grossi op. 1, tilegnet Camillo Cybo, opp i Amsterdam.», mens Locatelli fremdeles var i Italia, dukket et verk av han opp i Amsterdam. Hva betyr det, at det ble trykket der? Bør tydeliggjøres. Ulflarsen (diskusjon) 29. jun. 2021 kl. 09:48 (CEST)

Denne setningen: «Mellom 1723 og 1728 reiste Locatelli gjennom Italia og Tyskland, med Mantova, Venezia, München, Dresden, Berlin, Frankfurt am Main og Kassel som kjente stoppesteder.». Om en sjekker internlenkene på Italia og Tyskland finner en at Italia ble forenet i 1861, tilsvarende at Tyskland ble forent i 1871 (sistnevnte på engelskspråklig Wikipedia, ikke på bokmål). På den ene siden er jo dette omtrent definisjonen på flisespikkeri, men samtidig er det vel ofte slik at våre lesere hopper på en måte vi ikke kan forutse, så vi bør ta høyde for det meste.

En mulig endring er å lenke Tyskland til Det tysk-romerske rike og Italia til Italias historie, en annen mulighet er å sette en kort parentes bak, slik f.eks tidsskriftet The Economist gjør når de skriver om ulike termer det ikke er gitt at leserne forstår, som OECD (en klubb for hovedsakelig rike land). Ulflarsen (diskusjon) 29. jun. 2021 kl. 10:04 (CEST)

1) Ansettelsesbetingelsene på 1700-tallet hadde fremdeles føydale trekk, musikkhistorien er ihvertfall full av lignende eksempler. F.eks. satte hertugen av Sachsen-Weimar Bach i fengsel en måneds tid fordi Bach inngikk avtale med en ny arbeidsgiver uten å spørre hertugen om tillatelse til å slutte. Akkurat dette temaet fortjener nok en egen artikkel. 2) Op.1 ble utgitt i Amsterdam, det framgår av verkslista lengre nede i artikkelen. Locatelli var da i Cybos tjeneste, men kan jo ha vært en snartur i Amsterdam i forbindelse med utgivelsen, kildematerialet er magert. 3) Det er selvsagt rett at Italia og Tyskland ikke var statsdannelser på Locatellis tid, men det er vanlig å bruke slike forenklinger. En viss identitetsforsåelse i disse områdene eksisterte nok, for det tyske området illustrerer et sitat fra tredveårskrigen dette «[…] unserm lieben Vater-Lande Teutscher Nation» (Heinrich Schütz). --Kaitil (diskusjon) 29. jun. 2021 kl. 11:31 (CEST)

Den er god. Og for ordens skyld, selvfølgelig intet hinder for min stemme for AA. Registrerer ellers at denne artikkelen er betydelig mer dekkende enn artikkel om samme host Store norske leksikon. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 29. jun. 2021 kl. 15:13 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 1. jul. 2021 kl. 19:09 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Det gode samvitet

Enda et ledd i arbeidet med å skrive artikler om alle bøkene til Duun. Jeg har lagt lista litt høyere denne gangen enn med Wikipedia:Kandidatsider/Hilderøya for 10-11 dager siden, og tror at dette skal være innenfor kravene. Jeg blir selvsagt glad hvis det er noen som oppdager svake punkter som må rettes opp. Jeg trodde jeg visste litt om Duuns forfatterskap før jeg begynte med dette prosjektet, men skjønner etterhvert hvor lite jeg faktisk visste - og nå lærer jeg noe nytt hver dag. M O Haugen (diskusjon) 5. jul. 2021 kl. 18:23 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 5. jul. 2021 kl. 18:23 (CEST)
2. For --Kaitil (diskusjon) 6. jul. 2021 kl. 12:57 (CEST)
3. For --Kjersti L. (diskusjon) 6. jul. 2021 kl. 16:53 (CEST)
4. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jul. 2021 kl. 14:38 (CEST)
5. For --Mvh. Vasmar1 (diskusjon) 8. jul. 2021 kl. 12:24 (CEST)
6. For --Frankemann (diskusjon) 8. jul. 2021 kl. 21:12 (CEST)
7. For Ulflarsen (diskusjon) 11. jul. 2021 kl. 12:28 (CEST)

Kommentarer

Denne kan trygt anbefales! Smakogbehag: flertallsformen moraler sliter språkfølelsen min med å akseptere. Bokmålsordboka bøyer ordet moral helt ut, så det er nok lov lell. Jeg er sikkert bare gammeldags, men foretrekker f.eks. moralsett. --Kaitil (diskusjon) 6. jul. 2021 kl. 13:06 (CEST)

Takk for god, kritisk lesning og hyggelige ord. Vi er jo vant til å tenke på moral som et abstrakt substantiv som ikke kan måles og telles - på samme måte som «optimisme», «lojalitet» og «luft». Men når det er flere moralsett som sammenlignes, så er jo flertallsformen grei å ha. Formuleringen er dertil et sitat fra kilden (Syed), som har setningen «Nils Kjell Grobakken vektlegger i en hovedoppgave at romanen handler om ulike moraler, med en særlig motsetning mellom en hedensk og en kristeninspirert.» Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. jul. 2021 kl. 09:12 (CEST)

Anbefales med god samvittighet. Jeg fikk lyst til å lese boken. --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jul. 2021 kl. 14:38 (CEST)

Kjersti L.-kommentarer

• Artikkelen har utviklet og utvidet seg fra 5000 til nesten 16000 bytes i løpet av en ukes tid. Det er kanskje derfor det er litt uklart om ingressen er en ingress i det som er blitt en mer omfattende artikkel; om emnene kommer igjen med bredere omtale senere i brødteksten (ikke alle gjør det, ihvertfall. Jeg har bare sjekket et par) og om kildehenvisningene i så fall bør flyttes dit.
• «Han hadde samtidig gitt ut ei ny bok hvert år siden debuten i 1907. I tillegg hadde han utgitt to barnebøker i 1912 og 1913.» Jeg er enig i at det ikke er naturlig/nødvendig å ramse opp titlene i en artikkel om én av bøkene, men ettersom barnebøker også er bøker, kan det kanskje være greit å utvide med en bisetning om novellesamling og romaner?
• «Juvikfolket foregår innenfor dette universet, og Otto Hageberg omtaler det som «Duuns storroman»». Min utheving. Antar det er seks bind Juvikfolket det er snakk om, men det kan misforstås hvis man er vrang, ikke har lest Juvikfolke – og vet at man leser en artikkel om Det gode samvite. Kjersti L. (diskusjon) 6. jul. 2021 kl. 16:38 (CEST)
• «Anna Lines er en av bifigurene i i den første bolken av romanen. Hun er den første av Duuns personer som blir gravid utenfor ekteskapet uten å føle skam over det». Det er den setningen som står om henne der. Hvem er hun – i slekta/familien? Hvorfor er hun ofret to egne setninger her? Hun er en bifigur. Er det kun pga svangerskapet?
• Under tolkninger er Thesen, Vannebo og Syed nevnt bare med etternavn. (Thesen riktignok med fornavn senere i artikkelen). Jeg synes det interessant å lese hva fagfolk mener om bøker, det kan godt fremkomme at de er det. Og at de har et fornavn.
• Interessant artikkel om en bok jeg ikke har lest! Tror sannelig jeg må lese den. Jeg får nok informasjon gjennom artikkelen til å lese den med velberådd hu, som dæm sei. Kjersti L. (diskusjon) 6. jul. 2021 kl. 16:53 (CEST)

@Kjersti Lie:. Takk for god, kritisk lesning og hyggelige ord. Jeg har flyttet noen setninger for å redusere inntrykket av referanseopphoping i ingressen. Samtidig er artikkelen så kort at jeg synes det er naturlig å beholde noen referanser i ingressen; de opplysningene som står der med referanse er viktige opplysninger, men det er ikke nødvendig/naturlig å gjenta den samme setningen lenger ned i artikkelen. Setningen om storromanen er omformulert og tydeliggjort. Anna har fått en tilføyelse som kobler henne til familien, og sitatet er tydeliggjort. Jeg vurderte det som relevant å nevne henne, fordi skam/skyldfølelse er romanens røde tråd, og dessuten for å balansere kvinne- og mannsperspektiv i beskrivelsen av romanen. Thesen, Vannebo, Syed, Hageborg og Gujord har fått fornavn og titler/roller. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. jul. 2021 kl. 09:12 (CEST)

• Skal ikke artikkeltittel skrives i kursiv, når det er en boktittel? Kjersti L. (diskusjon) 7. jul. 2021 kl. 12:23 (CEST)

Fra Ulf Larsen

Har lagt til en lenke til en utgave på Nasjonalbiblioteket, kan muligens endre overskrift til kilde. Hva med et par passende bilder? Vi har vel en god del fra den tiden, krever riktignok noe graving, men dog. Kanskje Wolfmann kan klare å grave frem noe? Ellers slår det meg at dette synes å være den eneste utfyllende omtalen av boken på nett. Myndighetene bruker diverse hundretalls millioner i året for å spre norsk kultur, folkeopplysning osv. - men her er det altså, gratis - fra meg til deg. Det kan vel både hovedbidragsyter og andre være bekjent av - altså har vi en stakket stund det gode samvite... Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 11. jul. 2021 kl. 12:39 (CEST)

Takk for gode ord, Ulf. Men myndighetene er nok litt involvert i dette, i og med at Duun er en del av jobben min. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2021 kl. 20:34 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2021 kl. 20:34 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Skjønnheten og udyret (1991)

Kandidatartikkel nr 50 fra den (fremdeles) unge og lovende Torfilm (diskusjon · bidrag). En grundig presentasjon av en Disney-klassiker, skrevet i tråd med den best practice for filmartikler som har utviklet seg på kandidatsidene over år og som Torfilm selv har vært med på. M O Haugen (diskusjon) 5. jul. 2021 kl. 13:41 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 5. jul. 2021 kl. 13:41 (CEST)
2. For Pent arbeid. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jul. 2021 kl. 00:34 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 11. jul. 2021 kl. 00:06 (CEST)

Kommentarer

Har bare sett raskt over, men dette er grundig og pent med kilder og det hele.

• Avsnittene «anerkjennelse» og «analyse» går muligens litt ut på det samme?

--Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jul. 2021 kl. 00:37 (CEST)

Tja. I mine øyne handler #Anerkjennelse om at filmen har blitt lagt merke til også i ettertid, at den fortsatt snakkes om. #Analyser handler derimot om forståelsen av filmen, hvordan den skal tolkes. --Torfilm (diskusjon) 8. jul. 2021 kl. 20:55 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2021 kl. 20:32 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Trollstigvegen

Det hender forholdsvis ofte at jeg kommer over artikler som allerede – uten at de er skrevet med tanke på kandidatprosessene – ser ut til å være gjennomarbeidet og kildebelagt på en måte som jeg tenker at tilsvarer en AA. Jeg tolker det som et tegn på at Wikipedia virker, i den forstand at gode folk frivillig bruker fritida på å skrive gode beskrivende artikler. Og som et tegn på at AA-nivå framstår som en logisk og overkommelig indikator for hva en godt gjennomarbeidet artikkel bør være. Denne gangen er det altså Trollstigen, hvor Erik den yngre (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter, og hvor arbeidet har pågått etappevis over flere år. Det eneste jeg er usikker på i denne artikkelen er fotogalleriet; det er kanskje i meste laget? Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. jul. 2021 kl. 21:56 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 4. jul. 2021 kl. 21:56 (CEST)
2. For Ulflarsen (diskusjon) 7. jul. 2021 kl. 08:14 (CEST)
3. For Frankemann (diskusjon) 8. jul. 2021 kl. 20:06 (CEST)

Kommentarer

Har kuttet 50 % av bildene i galleriet, ble mye om igjen det samme.--Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jul. 2021 kl. 22:09 (CEST)

Er minst én død lenke blant referansene, og en del «rå» referanser, altså kun nettadresser. Ulflarsen (diskusjon) 4. jul. 2021 kl. 22:33 (CEST)

• Fikset Fjernet en død lenke og formatterte gjenstående rå lenker. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jul. 2021 kl. 00:20 (CEST)

Når punktet over er gått over, er jeg klar for å stemme over artikkelen. Ulflarsen (diskusjon) 6. jul. 2021 kl. 19:46 (CEST)

Dette skal være ordnet nå, Ulf. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. jul. 2021 kl. 01:36 (CEST)

Kjersti L.-kommentarer

Et omfattende arbeid, en prisverdig innsats! Det er bra å få artikkelen om en så viktig historisk vei og turistattraksjon opp på AA-nivå!

• Artikkelen er preget av å være skrevet over lang tid, så enkelte opplysninger gjentas pga dette, antar jeg: Eksempler: De elleve hårnålsvingene; svingene som har navn etter arbeidslagene, Hovdenak som stakk ut veien.
  • Fikset delvis.... --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jul. 2021 kl. 15:10 (CEST)
• Mange år og ulike forfattere har også ført til ulike skrivemåter: vei/veg; bro/bru ... Noe kommer av at vei- og bronavn er omtalt, men det er også ulike skrivemåten i brødteksten.
  • Fikset men blir litt blanding pga egennavn. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jul. 2021 kl. 16:05 (CEST)
• Referanser i ingressen bør flyttes til hovedteksten, der de ulike emnene er/skal være grundigere omtalt.
  • Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jul. 2021 kl. 11:51 (CEST)
• Språket er noen få steder litt lite leksikalsk: Veien går i siksak; vannspruten står ... Det kan/bør kanskje skrives om?
  • FiksetSikksakk erstattet med hårnålssving. Endret til «fossesprut» er vanlig uttrykk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jul. 2021 kl. 15:00 (CEST)
• Galleriet: To av bildene her tittel «Utsiktsplattformen», men det er vel snakk om den nye og en tidligere, eller ihvertfall to ulike?
  • Korrekt. Det er to plattformer (en rett over fossen og en noen hundre meter lenger øst), satt i forbindelse med nasjonal turistvei. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jul. 2021 kl. 15:13 (CEST)
• Reiulf Ramstad Arkitekter bør nevnes under «Nasjonal turistvei». Deres anlegg har fått priser både nasjonalt og internasjonalt. Kjersti L. (diskusjon) 5. jul. 2021 kl. 02:15 (CEST)
  • Fikset Takk for tips! --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jul. 2021 kl. 15:19 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2021 kl. 20:32 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Egil Ulvan Rederi

Jeg prøver meg på å nominere egen artikkel til AA for første gang. Denne artikkelen ble opprettet i april, og har siden den gang gjennomgått store endringer. Jeg har brukt mye tid på å lese om rederiet, og har god tro på at jeg dekker det meste som er relevant i artikkelen. Artikkelen har etter min mening et godt språk og er ryddig satt opp. Bildene i artikkelen er utstyrt med alternativ tekst og byline. Rederiet har også fått egen kategori på Commons og en oppdatert Wikidata side. Mvh. Vasmar1 (diskusjon) 13. jul. 2021 kl. 19:39 (CEST)

Anbefalt

1. For Mvh. Vasmar1 (diskusjon) 13. jul. 2021 kl. 19:39 (CEST)
2. For – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 13. jul. 2021 kl. 20:40 (CEST)
3. For Gitt at småting blir utbedret. --Infrastruktur (D | B) 13. jul. 2021 kl. 21:41 (CEST)
4. For M O Haugen (diskusjon) 14. jul. 2021 kl. 19:00 (CEST)
5. For (skjønt en logo ville vært fint i infoboksen) Kimsaka (diskusjon) 15. jul. 2021 kl. 10:50 (CEST)
6. For Anders. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 2A02:2121:34F:164B:3D8D:991F:C68D:B4BB (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
7. For Ulflarsen (diskusjon) 15. jul. 2021 kl. 16:31 (CEST)
8. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jul. 2021 kl. 20:57 (CEST)
9. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jul. 2021 kl. 11:53 (CEST)
10. For Fint med grundig næringslivsstoff! Erik F. 17. jul. 2021 kl. 14:25 (CEST)
11. For Bra med gode artikler om notable bedrifter! Frankemann (diskusjon) 20. jul. 2021 kl. 19:17 (CEST)

Kommentarer

 Kommentar Jeg synes artikkelen er velskrevet, har med gode bilder, er informativ og har et variert utvalg av kilder. Passer fint på Wikipedia etter mitt skjønn.– Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 13. jul. 2021 kl. 20:41 (CEST)

Takk for hyggelig tilbakemelding og råd under artikkelproduksjonen! --Mvh. Vasmar1 (diskusjon) 13. jul. 2021 kl. 22:26 (CEST)

• Fin artikkel. Har ikke peiling på skriving så akkurat den biten skal jeg ikke kommentere, men det er helt klart lagt ned betydelig med arbeid i artikkelen. Det er bare en ting jeg synes bør forbedres, og det er sammendraget på starten. Den tidlige historien til bedriften kan godt kuttes ut der, det holder å si når og hvor bedriften ble stiftet og av hvem. Ellers kan man fylle på med status presens. Noen utvalgte tall fra infoboksen, hvor hovedkontoret ligger, ansatte, omsetning, størrelsen på flåten og typer skip, hovedbeskjeftigelser, samarbeidspartnere og slikt. Opererer de kun i Norge, eller også i utlandet? Er de børsnotert? Evt. andre ting som er vesentlige. --Infrastruktur (D | B) 13. jul. 2021 kl. 21:41 (CEST)

Gjort Takk for tips. Har endret på den, men er usikker på om resultatet ble bra..? Var det noe lignende du tenkte på? --Mvh. Vasmar1 (diskusjon) 13. jul. 2021 kl. 22:25 (CEST)

Seal of approval. --Infrastruktur (D | B) 14. jul. 2021 kl. 21:03 (CEST)

Opplysningen om at «Rederiet ble for stort til å driftes ved siden av jobben som kaptein» er ikke belagt med kilder. Uansett synes jeg nok at dette er en opplysning som er av privat karakter, og ikke er notabel i leksikonet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. jul. 2021 kl. 14:48 (CEST)

Jeg tenker motsatt av Trygve; jeg synes det er en viktig opplysning når det vokser fra å være «ei skute» til å bli «et rederi». Ellers har jeg funnet noen nye kilder som jeg tror kan være av interesse:

• Oddmund Oterhals. Fornyelse av kystfrakteflåten. Møreforskning, 2007. Her er det noen interessante perspektiv: «oppdragstrenden går helt klart i retning av større parti (80 % er på mer enn 100 tonn) og faste kontrakter»
• Leo Oterhals. På leia : om fraktmenn og fraktfart. Lagunen forlag, 2007
• Kunde-/samfunnsperspektiv i Harstad Tidende, torsdag 21. april 1988; Tromsø, fredag 15. mai 1998;

Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. jul. 2021 kl. 19:00 (CEST)

Dersom rederiet ble så stort at det var behov for en egen administrativ ledelse, kan man skrive det. Det samme gjelder dersom virksomheten utviklete seg videre til et konsern, osv. Det gir innsikt i rederiet, gitt at vi får vite noe mer. Men bare å si at jobben ble for stor for kapteinen, gjør kapteinen til artikkelobjekt og det bør han ikke være. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jul. 2021 kl. 08:19 (CEST)

Det er relevant poeng at virksomheten vokste fra en skute til et rederi, men opplysningen kan gjøres mer generell (altså at det ble for egen administrativ ledelse). Og det bør belegges kilder. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jul. 2021 kl. 11:21 (CEST)

 Kommentar Bra med solide artikler om bedrifter! Særlig når det blir satt i geografisk og historisk kontekst som her, da forteller det dessuten noe mer enn bare om akkurat denne bedriften. Men et par ting:

• Ingressen sier at rederiet drives av familien, mulig at ingressen også kan si noe kort om eierforholder per 2021? Dvs er det forsatt familien som eier det meste?
• Økonomi: Artikkelen har relativt lite opplysninger om økonomien. Omsetning er nevnt, men er det mulig å finne noen andre greie nøkkeltall feks verdien av eiendeler og aksjer? Gjerne utvikling over tid dersom det ikke blir for krøkkete.

Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jul. 2021 kl. 11:44 (CEST)

Hei @Erik den yngre! Takk for tips. Det er fortsatt familien som eier det meste, etter det jeg har funnet ut. Jeg er usikker på hvor jeg finner slike nøkeltall, som er gode og pålitelige. Er det noe og hente her og her? --Vasmar1 (diskusjon) 15. jul. 2021 kl. 12:38 (CEST)

Ja det tror jeg er gode kilder. Du kan også titte i årsmeldingen for selskapet, det er pålitelig kilde til nøkkeltall. Dersom det er konsernstruktur med mange datterselskaper kan det være vanskelig å nøste opp i, men 700 milioner i eiendeler høres rimelig ut, det tilsvarer rundt 100 millioner per skip? Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jul. 2021 kl. 13:24 (CEST)

Det er to seksjoner om historie: Historie + 2000-tallet. Det er en del lange tekststykker uten mellomoverskrifter, tror det er lurt å se på disposisjonen og lage litt mer tematisk/kronologisk inndeling. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jul. 2021 kl. 11:52 (CEST)

Takk for tips. Jeg liker det godt slik det er satt opp nå, men om du har en lur idé som passer bedre kan jeg prøve å endre på det. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 16. jul. 2021 kl. 20:55 (CEST)

@Vasmar1: Jeg har gjort noen småendringer. Det viktigste er å skille ut situasjonen per nå (dvs 2020 eller 2021) og historie. Dernest ville det vært fint med mer tematisk inndeling: En kronologisk opplisting er tungt å lese for den som ikke kjenner forholdene, så det ville være fint med noe å feste blikket på feks "laks og oppdrett" eller "stykkgods" eller andre passende overskrifter som karakteriserer driften. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jul. 2021 kl. 19:17 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 30. jul. 2021 kl. 16:46 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

August 2021

Augusta Christensen

Wikipedia på sitt beste, tenker jeg: lesverdig stoff fra norsk kulturhistorie godt framstilt, og dertil om en interessant «glemt» kvinnelig kunstner. Pent gjort av Kjersti Lie (diskusjon · bidrag) som stadig støvsuger stiftsstadens historie på jakt etter gode artikler. M O Haugen (diskusjon) 2. aug. 2021 kl. 00:08 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. aug. 2021 kl. 00:08 (CEST)
2. For – Bksm (diskusjon) 2. aug. 2021 kl. 01:01 (CEST)
3. For Artig at vi får grundige artikler på «nye» felt. Erik F. 2. aug. 2021 kl. 09:27 (CEST)
4. For —Kjetil_r 2. aug. 2021 kl. 12:31 (CEST)
5. For Bra dette! --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. aug. 2021 kl. 19:36 (CEST)
6. For Ulflarsen (diskusjon) 7. aug. 2021 kl. 09:26 (CEST)

Kommentarer

Pent og interessant! En kosmetisk sak: Jeg synes som hovedregel det er best med tematisk ordning der familiebakgrunn/privatliv skilles fra virke/karriere. Er det aktuelt her eller er tingene for sammenvevd? --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. aug. 2021 kl. 09:14 (CEST)

Jeg er forsåvidt enig med deg, Erik d.y., men slik hender det at det blir når tingene er sammenvevd (velvalgt ord i denne sak, vil jeg si!) og kildene dukker opp her og der, i form av kapitler i en bok om noen helt andre, i avisannonser, adressebøker o.a. Det var ikke lett å finne stoff om damen. Jeg skal prøve å rydde fra kronologisk til tematisk struktur. Kjersti L. (diskusjon) 2. aug. 2021 kl. 10:16 (CEST)

Da har jeg forsøkt å snu rundt på det meste i artikkelen, Erik d.y.. Tingene er virkelig sammen-vevd, men jeg håper jeg nærmer meg noe i retning av det du mente? Kjersti L. (diskusjon) 2. aug. 2021 kl. 19:27 (CEST)

Jeg ble sittende og systematisere oppføringene om Augusta Christensen i Historisk befolkningsregister, og så jo etterhvert at både faren Jacob Christensen (1822–1887) og broren Jacob Christensen (1857–1917) var i toppsjiktet i Bergen, både økonomisk og sosialt. Vi trenger kanskje ikke gjøre noen stor sak ut av det i biografien om Augusta, men det kan jo gi litt kontekst å ha med en setning eller to om det, for å vise hva slags miljø hun kom fra.
For øvrig en fin artikkel! Mvh. Kjetil_r 2. aug. 2021 kl. 12:31 (CEST)

Hei, Kjetil_r. Jeg har nettopp sendt deg en melding på disk.siden din om dette! Jeg skal absolutt ta med litt mer om bakgrunn. Ikke verst at de hadde råd til å sende damen til Kristiania. Kanskje kan du hjelpe med bildemysteriet!? Kjersti L. (diskusjon) 2. aug. 2021 kl. 12:37 (CEST)

Takk for pene ord om artikkelen, Kjetil_r. Jeg har nå plassert henne i det gode borgerskap i Bergen. Kjersti L. (diskusjon) 2. aug. 2021 kl. 19:27 (CEST)

Dette:

«Augusta Christensen (1852–1923) var en norsk billedvever. Hun var regnet som en av de fremste billedveverne i Norge.»

-synes jeg ble litt mye gjentakelser, hva med dette i stedet?

«Augusta Christensen (1852–1923) var en norsk billedvever, ansett som en av landets fremste.»

Kan sikkert også formuleres på andre måter, poenget er å unngå dobbelt norsk/Norge og billedvever. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 2. aug. 2021 kl. 17:04 (CEST)

Huff, ja, det så klønete ut. Endret nå. Takk! Kjersti L. (diskusjon) 2. aug. 2021 kl. 17:51 (CEST)

Dette stusser jeg på:

«Thiis mente også at Augusta Christensen var den eneste som kunne overføre Munthes akvareller til vev på «en forbilledlig måte». Han tok kontakt med Munthe på vegne av NKIM, og foreslo at museet skulle veve et par billedtepper etter hans tegning. Munthe aksepterte og foreslo motivene Den kloke fugl og De tre ryttere. Han anbefalte at Thiis engasjerte Augusta Christensen til å utføre vevnadene, ettersom hun, også etter hans mening, var sjeldent dyktig, etter at hun hadde satt seg fullstendig inn i hans personlige oppfatning av farger og uttrykk.»

Thiis mente at Augusta Christensen (AC) var den eneste som kunne veve etter Munthe. Thiis tar kontakt med Munthe, for å få vevet tepper etter hans verk. Munthe akseptere, og anbefaler AC. Hvorfor må Munthe anbefale AC, når Thiis allerede har gjort det overfor Munthe? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 7. aug. 2021 kl. 09:12 (CEST)

Omskrevet. Bedre sånn? Kjersti L. (diskusjon) 7. aug. 2021 kl. 11:46 (CEST)

Dette vet jeg ikke:

«Museene samlet inn gamle billedtepper og åklær,» - hva er åklær? Kan holde med kort forklaring i parentes (åklær er ditt og datt). Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 7. aug. 2021 kl. 09:15 (CEST)

Jeg lenket til artikkelen åkle. Åklær er flertall av åkle. Holder det, synes du? Kjersti L. (diskusjon) 7. aug. 2021 kl. 11:46 (CEST)

I seksjonen billedtepper er navn på teppene satt i kursiv, de skal vel stå i anførselstegn, i henhold til stilmanualen? Ulflarsen (diskusjon) 7. aug. 2021 kl. 09:24 (CEST)

Oops! Jeg tenkte én bok=ett teppe=kursiv. Korrigert nå, der jeg fant det. Kjersti L. (diskusjon) 7. aug. 2021 kl. 11:46 (CEST)

Et par avsluttende kommentarer. Hun virket vel kun to år ved NKIM, før hun ga seg pga. sykdom i 1899, men samtidig levde hun til 1923, det virker jo litt forunderlig. Stusser litt på disponering av stoffet (først biografi, så kunstnerisk aktivitet), det hadde vel vært mulig å ha det kronologisk, men det er kun en detalj. Interessant artikkel om en kunstner som synes å ikke finnes andre steder på nett enn på Wikipedia på bokmål. Fortsetter unge lovende Kjersti L. slik så bør vi vel se om vi kan søke om Kongens fortjenstmedalje til henne. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 7. aug. 2021 kl. 09:33 (CEST)

Frem til 2. august var artikkelen organisert kronologisk – naturlig, ettersom livet leves kronologisk (dypt!?), men etter Erik d.y.s kommentar om muligens å organisere den tematisk, begynte jeg å blafre meg gjennom endel andre biografier – og endte med å prøve denne tematiske varianten. Hm … Jeg tror ikke jeg gjør det om igjen nå.

Ang. helsa: Jeg vet ikke mer enn det som står overalt, at hun måtte slutte i 1899 pga sykdom. Etter den tid har jeg ikke funnet noe om helsa, så jeg har bare skrevet inn det jeg har funnet om at hun fortsatt vevde endel – og hadde noen elever. Beklager. Nordenfjeldske kunstindustrimuseum nevnte artikkelen på sin FB-side i går, og var glad for at Augusta hadde fått sin egen wikipediabiografi. :D

Når det gjelder Kongens fortjenstmedalje … jeg tror heller jeg vil ha Dronningens! Takk for innspill, ros og for-stemme :D Kjersti L. (diskusjon) 7. aug. 2021 kl. 11:46 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. aug. 2021 kl. 09:11 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Ravnkjell Frøysgodes saga

Denne artikkelen har – som så mange andre – en sammensatt historie. Den ble opprettet, med vekt på handlingsreferatet, av Mahlum~nowiki (diskusjon · bidrag) i 2006, og utvidet av meg med ref og kontekst i 2012, mens jeg arbeidet med Liste over islendingesagaene. Når jeg kom over den igjen for noen uker siden, slo det meg at denne kanskje er en helt grei AA. Hva tror dere andre? M O Haugen (diskusjon) 2. aug. 2021 kl. 00:04 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. aug. 2021 kl. 00:04 (CEST)
2. For – Bksm (diskusjon) 2. aug. 2021 kl. 00:58 (CEST)
3. For --Kjersti L. (diskusjon) 3. aug. 2021 kl. 17:58 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 4. aug. 2021 kl. 23:42 (CEST)
5. For --Frankemann (diskusjon) 5. aug. 2021 kl. 15:47 (CEST)

Kommentarer

Kjersti-kommentarer

Fin artikkel. Spørsmålet om greie AA-er er vanskelig å svare på, synes jeg. Det er en artikkel som ser ut til å dekke det den skal og bør, med kildehenvisninger. Da er den vel en «grei AA»? Det er nok mange slike som ligger litt skjult rundt omkring i leksikonet. Vi bør kanskje prøve å løfte opp & frem ihvertfall de som dekker viktige emner. Noe å tenke på for oss alle. Jeg har noen språkkommentarer:

• Dette omtales i artikkelen, men slik det står i ingressen er det lett uforståelig for meg: «Stormannen Ravnkjell har lovet å skjerme hesten Frøyfakse som er viet til Frøy; derfor føler han seg nødt til å drepe en av sine egne tjenestekarer.»
• At hesten er brunborket med grå ryggål har jeg funnet ut av i ordnett! :D
• Språkformen i artikkelen kler stoffet, men da bør den være konsistent, noe som selvsagt ikke er enkelt når artikkelen har vokst frem gjennom 15 år. Eks.: «dens» kler ikke resten av språket, synes jeg: «Selv om sagaen er kort, er det en tvetydighet i dens moral og budskap». Kanskje heller: «Selv om sagaen er kort, har den en tvetydighet i moral og budskap»?
• «Når Ravnkjell får høre at han står i fare for å bli dømt, prøver han å sprenge tinget med makt»? Oppløse det?
• Unødig(?) mange «som»? «Det mest dyrebare som Ravnkjell eier»; «stormennene som han kjenner»; «hevndrapene som Ravnkjell utfører»;
• Setningene om oversettelsene er kanskje litt mangelfulle når det gjelder verb, ihvertfall litt inkonsekvente. «Siste norske oversettelse ved Silje Beite Løken». «er ved»? Bokmål? Nynorsk?
• Det skjærer meg litt i språkøyet når et avsnitt starter med «Derpå» – og en setning starter med «og dertil» Kjersti L. (diskusjon) 3. aug. 2021 kl. 17:57 (CEST)

Takk for gode og grundige observasjoner, Kjersti. Jeg tror jeg har fulgt opp alle punktene. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. aug. 2021 kl. 12:01 (CEST)

Fint. Dette er fortsatt litt gåtefullt. Hvem har han lovet å skjerme den – og i hvilke situasjoner? «Stormannen Ravnkjell har lovet å skjerme hesten Frøyfakse som er viet til Frøy». Kjersti L. (diskusjon) 4. aug. 2021 kl. 14:17 (CEST)

Jeg har omskrevet skjermen, og skrevet "viet til Frøy" i stedet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. aug. 2021 kl. 09:38 (CEST)

Ulf Larsens kommentarer

Dette sitatet fra en billedtekst:

«i sin kjølige ro, selvsikker indtil det farlige, med ogsaa lærevillig, klok av skade - til syvende og sist den overlegne.»

-skal det kanskje være men ogsaa - ikke med ogsaa? Ulflarsen (diskusjon) 4. aug. 2021 kl. 23:26 (CEST)

Det skal det nok være. Takk, Ulf. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. aug. 2021 kl. 09:38 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. aug. 2021 kl. 09:10 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Stormingen av den amerikanske kongressen 2021

En grundig gjennomgang av en viktig politisk begivenhet i nyere tid. Allerede brukt/henvist til av Aftenposten, som nevnt i en tråd på Torget. Hovedbidragsyter (75%) er Erik den yngre (diskusjon · bidrag), som fortjener ros. M O Haugen (diskusjon) 4. aug. 2021 kl. 10:58 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 4. aug. 2021 kl. 10:58 (CEST)
2. Nøytral – Kanskje litt tidlig? Jeg synes vi godt kan vente ett helt år til vi begynner med dette. Det er mange aspekter ved saken som fortsatt er litt ulne. Nutez (diskusjon) 4. aug. 2021 kl. 12:33 (CEST)
3. Nøytral Litt tidlig. Dette er jo delvis under etterforsking enda.--Ezzex (diskusjon) 4. aug. 2021 kl. 14:06 (CEST)
4. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. aug. 2021 kl. 14:27 (CEST)
5. For Ulflarsen (diskusjon) 11. aug. 2021 kl. 18:04 (CEST)

Utmerket

1. Nøytral M O Haugen (diskusjon) 4. aug. 2021 kl. 10:58 (CEST)
2. Imot Når det er en sak som fremdeles er under utvikling bør den vente 1-2 år--Ezzex (diskusjon) 5. aug. 2021 kl. 14:44 (CEST)

Kommentarer

Det står at «Ifølge Faktisk.no og Associated Press ble stormingen drevet frem av konspirasjonsteorier spredd blant andre av Trump selv og i sosiale media.» Men er det ikke Dagbladet og AP som sier dette?--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. aug. 2021 kl. 21:21 (CEST)

Har rettet det, så da får noen rette tilbake, dersom min redigering er feil. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. aug. 2021 kl. 09:34 (CEST)

Spørsmålet om AA/UA

Vi vil ikke finne den fullstendige sannhet om dette temaet før om mange, mange år, hvis vi overhode finner den. Et rettsoppgjør avgjør enkelthandlinger, men ikke den politiske bakgrunn. Når vi først skriver om dagsaktuelle saker - som er vanskelig - må vi kunne anbefale det beste vi gjør også for andre. Aftenposten har allerede anbefalt artikkelen for sine lesere, så da må vi kunne gjøre det for våre lesere, og gjøre den enda bedre. Nye opplysninger vil alltid kunne tilføyes, for eksempel når rettssakene er ferdige. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. aug. 2021 kl. 09:34 (CEST)

Jeg er enig med Trygve i dette. Det finnes ingen ting som er avsluttet; vi har mange AA/UA-artikler som hele tiden står i fare for å bli utdatert fordi emnet forandrer seg, eller fordi ettertidens vurdering av emnet skifter retning. Det er en risiko vi gjør i hver kandidatprosess. Vurderingen må derfor være om vi mener at hendelsene er tilstrekkelig stabilt belyst til at de kan beskrives på en meningsfull måte. Jeg mener ja. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. aug. 2021 kl. 12:01 (CEST)

Artikkelen er egentlig bare en parafrasert tidslinje, og inneholder ingen gjengivelser av vurderinger. Det er rom for flere detaljer i hendelsesforløpet. Det gjelder for det første de dommene som vil komme, men også enkelthendelser i de ulike tidsavsnitt. Jeg har laget noen overskrifter som kanskje kan lette den videre bearbeidelse av artikkelen. Jeg ser ikke bort fra at det forekommer unøyaktigheter, men jeg mener nok at den er en AA nå. Selv har jeg lagt til bare lite stoff, mitt bidrag har stort sett vært omredigeringer av stoffet. Det er fremdeles rom for å gjøre hendelsesforløpet tydeligere. Mange av referansene ender i kilder der inngangen stenges av en betalingsmur, men slik er det jo. --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. aug. 2021 kl. 14:27 (CEST)

Ingressen

Jeg har forsøkt å disponere ingressen slik: Definisjon, provokasjon, handling, forhåndsadvarsler/ettervurdering. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. aug. 2021 kl. 09:43 (CEST)

Godt tenkt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. aug. 2021 kl. 12:01 (CEST)

Frankemanns kommentarer

Her er noen mindre og større saker:

• Denne setningen trenger en ytterligere utdypning: «Advokaten Lin Wood skrev på nettforumet Parler at visepresident Mike Pence burde bli henrettet.» Hva var det med visepresidenten som var så provoserende?
• Det står at: «Senator Josh Hawley skal 6. januar ha medvirket til å oppmuntre og støtte demonstrantene utenfor kongressen. Hawley er utdannet jurist fra Yale og Stanford.» Om det kun skal oppsummeres kort hva hans bakgrunn er, så er det kanskje ikke så vesentlig hvor han har utdannelsen sin fra. Det burde stått om partitilhørighet og eventuelt om spesielt politisk syn eller sterk lojalitet til Trump.
• Begrepet autogolpe trenger en kort forklaring.
• Det står «Historikeren Hans Olav Lahlum beskrev det som oppvigleri, som er nivået under statskupp». Er det en formell klassifisering av oppvigleri som nivået under statskupp? Hadde det ikke vært bedre å skrive at «Historikeren Hans Olav Lahlum beskrev det som oppvigleri, i betydningen alvorlighetsgrad rett under statskupp»?
• Den engelske artikkelen om det samme er en hel del lengre, burde noe av informasjonen der vært oversatt og satt inn i vår artikkel? Det kunne kanskje vært forklart hvordan inntrengerne ble overmannet, skader på bygningen, konsekvenser om forløpet hadde utviklet seg anderledes (mange flere drept) og ordensmaktens vurdering av motmakt underveis? Med en så overveldende styrke av demonstrantene er det nesten rart at bare sikkerhetsfolk i Kapitol ble alvorlig skadet eller drept. Det kunne derfor stått mer om hvordan de folkevalgte og andre i bygningen ble beskyttet. Med andre ord synes jeg kapittelet Forløp kunne vært utvidet en del, spesielt siden tittelen antyder at dette er hovedsaken i artikkelen.
• Hva med eksterne lenker?

Jeg synes artikkelen gir en godt gjennomgang av bakgrunnen, men er litt kort angående selve hendelsesforløpet.

Eventuelt nye momenter i forbindelse med etterforskningen kan kanskje passe best inn i artikkelen Riksrettssaken mot Donald Trump i 2021 eller en helt egen artikkel? For øvrig er jeg helt enig med Trygve Nodeland og M O Haugen i at nominasjon til AA/UA ikke er noe som bør utsettes i påvente av mer klarhet i sakens utvikling. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 5. aug. 2021 kl. 19:21 (CEST)

Vi kan i hvert fall hente stoff fra artikkelen på engelsk, nå kjenner vi jo de fleste kildene. Pence ville ikke oppfylle Trumps ønske om å underkjenne valget, det var grunnen til at de ville henge ham. Jeg ser litt på det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. aug. 2021 kl. 21:20 (CEST)

Jeg oppdager at selvkupp har en egen artikkel på Wikipedia. Det betyr nok at man i nærværende artikkel kan fjerne en del av definisjonen av selvkupp og eksemplene på slike.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. aug. 2021 kl. 22:47 (CEST)

Noen småting

Bruk av «blant andre» er ikke en veldig presis formulering, men er en grei måte å nevne de(n) viktigste uten å utelukke at andre medvirket for slik å unngå en oppramsing. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. aug. 2021 kl. 22:23 (CEST)

Hvis det er min kommentar du kommenterer, så fant jeg bare ikke Faktisk.no i kilden, men jeg kan ha oversett noe. Forøvrig bør vi vel kanskje ikke løpe i beina på hverandre.Trygve Nodeland (diskusjon) 5. aug. 2021 kl. 22:27 (CEST)

Beklager om jeg laget redkoll. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. aug. 2021 kl. 11:50 (CEST)

Ingen årsak. --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. aug. 2021 kl. 11:13 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. aug. 2021 kl. 18:58 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Carl Philipp Emanuel Bach

I etterkant av fader Bach i juni, fikk jeg innspill om at artiklene om de fire sønnene også er innenfor AA-standard: dekkende tekst, ryddig framstilling og oppsett, og grei kildebruk. Derfor foreslår jeg nå alle fire artiklene om brødrene som AA. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 10:23 (CEST)

Krysslenking blir da Kandidatsider/Johann Christian Bach, Kandidatsider/Wilhelm Friedemann Bach, og Kandidatsider/Johann Christoph Friedrich Bach.

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 10:23 (CEST)
2. For Ulflarsen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 22:13 (CEST)
3. For Vennlig hilsen Erik d.y. 21. aug. 2021 kl. 21:37 (CEST)
4. For Trygve Nodeland (diskusjon) 22. aug. 2021 kl. 10:17 (CEST)
5. For Frankemann (diskusjon) 22. aug. 2021 kl. 22:07 (CEST)

Kommentarer

Bra at vi får blinket ut høykvalitetsartikler om denne sentrale delen av musikkhistorien! Det er en fin litteraturliste, men ideelt ville jeg hatt mer referanser til spesifikke opplysninger - selv om det ikke er så stort problem for en middels lang artikkel uten kontroversielle opplysninger. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. aug. 2021 kl. 14:57 (CEST)

Infoboksen oppgir 20 søsken... Riktignok hadde de flere barn før i tiden, men... Ser ut som flere er oppført både to og tre ganger, kanskje noe for en Wikidata-ekspert @Kimsaka, Haros: Ulflarsen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 21:44 (CEST)

Dette: «de bryter helt med den italienske og viennesiske skolen», siden det vel siktes til Wien, bør det ikke være slik: «de bryter helt med den italienske og Wiennesiske skolen»? Ulflarsen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 22:01 (CEST)

Nei, i hvert fall ikke ifølge slik det er skrevet om sjokoladekake på Wikitionary.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. aug. 2021 kl. 16:38 (CEST)

@Ulflarsen, Kaitil, Trygve W Nodeland: Av alle rare små detaljer. . Jeg har sjekka i bokhylla.no, og det ser ut som om «wienske» har solid overvekt i bruk. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. aug. 2021 kl. 16:50 (CEST)

Jeg tenker at «viennesisk» og «wiensk» er to ulike ord, med samme innhold. De fleste av mine ord finnes i Morgenbladet, for eksempel 06.05.94, «viennesisk styre». At man må skrive «wiensk» og ikke «vinsk», kan jeg forstå. Ingen vil forstå det siste, men viennesisk peker på Vienna, altså det engelske navnet på byen. Jeg mener man bør ha et sangvinsk forhold til dette og tillate begge former. --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. aug. 2021 kl. 17:05 (CEST)

Denne setningen: «Bachs måte å struktur musikk på fikk stor betydning særlig for sonater.», skal det kanskje være strukturere? Ulflarsen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 22:06 (CEST)

Åpenbart, rettet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. aug. 2021 kl. 16:39 (CEST)

I seksjonen for verk, skal ikke de stå i kursiv, i henhold til stilmanualen? Ulflarsen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 22:11 (CEST)

Jo, har kursivert så langt tittelen er gjengitt på originalspråket. --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. aug. 2021 kl. 16:54 (CEST)

Når det gjelder eksempler på hans musikk, altså lydfiler, så synes jeg at minst et par av de bør vises, i høyre marg, i selve teksten. Ulflarsen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 22:12 (CEST)

Fikset av M O Haugen --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. aug. 2021 kl. 14:33 (CEST)

Ingressen etc

Jeg leste meg opp i full fart. Tilføyelsene med kilder havnet i ingressen, men nå flyttet til passe seksjon i brødteksten samtidig som jeg kokte ned ingressen. Håper artikkelen nå ble litt fyldigere og passe balanse mellom delene. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. aug. 2021 kl. 21:38 (CEST)

Tillot meg å stramme ingressen enda mer pga tendenser til gjentakelser med litt ulike ord og vektlegginger. Samme tendens finnes enkelte steder i brødteksten, forsåvidt et ikke helt uvanlig fenomen når flere er inne og føyer til stoff. Med tida kan jeg stramme opp dette også, om ikke andre gjør det først. Men helst ikke i full fart. --Kaitil (diskusjon) 24. aug. 2021 kl. 09:43 (CEST)

--Vennlig hilsen Erik d.y. 24. aug. 2021 kl. 16:10 (CEST)

CPE eller C.P.E.?

Ser at det dels er brukt CPE og dels C.P.E. Bach. Hva er best? Vennlig hilsen Erik d.y. 24. aug. 2021 kl. 21:14 (CEST)

Jeg synes formen «CPE Bach» er komprimert og effektiv og elegant. Men dette er helt sikkert en smakssak, og jeg er preget av at jeg leste denne biografien om Hambro i ungdommen, hvor sønnen konskvent omtaler faren som CJH. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. aug. 2021 kl. 22:35 (CEST)

IMO: Punktummene er tungvinte å skrive og gir ingen informasjon. Støy, rett og slett. Kortformen, kort og godt! --Kaitil (diskusjon) 25. aug. 2021 kl. 08:26 (CEST)

Helt OK om vi er konsekvente! Vennlig hilsen Erik d.y. 25. aug. 2021 kl. 15:34 (CEST)

Oppstramming

@Kaitil: Det ser ut til at vi har ulike holdninger til hvor mye som skal med. Selv fjerner jeg som hovedregel ikke kildebelagt innhold. Jeg fjerner som regel bare trivielt og duplisert innhold. Feks synes jeg denne opplysningen er relevant: «Av Bach-sønnene var C.P.E. Bach mest opptatt av å føre arven etter faren videre og hans notater er en kilde til farens liv og virke.» JS Bach har jo ettertid blitt anerkjent som en av tidenes fremste komponister, da er det interessant at CPE Bach bidro med viktig kunnskap om JS Bach. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. aug. 2021 kl. 21:33 (CEST)

Veldig bra at du setter inn kilder! Men jeg synes teksten var blitt tung å lese, med gjentakelser og en del opplysninger på "feil" plass.

Ellers var jeg ikke helt ferdig, men har nå satt inn den viktige og riktige opplysningen om CPEB's betydning for kunnskapen om faren – på en plass jeg syntes den passet bedre. På samme måte har jeg satt inn opplysningen om at han tok seg av opplæringen av Johann Christian. Opplysninger som (jeg synes) virker irrelevante har jeg fjernet selv om den er korrekt og kildebelagt, f.eks. passasjen om Johann Elias Bach (CPE var universitetsstudent på det tidspunkt Elias ble ansatt som bl.a. privatlærer for JSBs mindre barn – forøvrig sannsynligvis pga en konflikt JSB hadde gående med Thomasskolens rektor som gjorde at han ikke var så oppsatt på å la avkommet gå der).

Tilnavnene finnes allerede i infoboksen, og jeg har dessuten satt dem inn i brødboksen på en plass jeg synes opplysningen passet bedre.

--Kaitil (diskusjon) 25. aug. 2021 kl. 22:12 (CEST)

Bra! Vennlig hilsen Erik d.y. 26. aug. 2021 kl. 19:43 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. aug. 2021 kl. 06:58 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Johann Christian Bach

I etterkant av fader Bach i juni, fikk jeg innspill om at artiklene om de fire sønnene også er innenfor AA-standard: dekkende tekst, ryddig framstilling og oppsett, og grei kildebruk. Derfor foreslår jeg nå alle fire artiklene om brødrene som AA. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 10:25 (CEST)

Krysslenking blir da Kandidatsider/Carl Philipp Emanuel Bach, Kandidatsider/Wilhelm Friedemann Bach, og Kandidatsider/Johann Christoph Friedrich Bach.

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 10:25 (CEST)
2. For Ulflarsen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 23:07 (CEST)
3. For Frankemann (diskusjon) 22. aug. 2021 kl. 20:06 (CEST)
4. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. aug. 2021 kl. 21:52 (CEST)

Kommentarer

Nitten søsken ifølge infoboksen, altså én mindre enn broren... Ulflarsen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 22:47 (CEST)

Prøvde å legge til en musikk-fil, men gikk sånn passe, kanskje noen kan fikse det? Ulflarsen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 23:07 (CEST)

Ifølge Bach-guruen Christoph Wolff fikk J.S.B. tilsammen 20 barn med sine to koner, så 19 søsken er korrekt. --Kaitil (diskusjon) 20. aug. 2021 kl. 08:29 (CEST)

Navn på hovedpersonen og hans nære familiemedlemmer.

Jeg går i sur med Johann Christian Bach, Christian Bachs, J.C. Bach og Bach, der tilsynelatende alle er omtaler av Johann Christian Bach. Dog kan Bach også oppfattes som fader Bach? Her må nok en ekspert (hovedbidragsyter) se over for at det skal bli riktig. Foreslår at ingen i denne artikkelen bare omtales som Bach. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 21. aug. 2021 kl. 19:22 (CEST)

Jeg gjorde et forsøk på å rendyrke navnene som "JC Bach" og "fader Bach". Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. aug. 2021 kl. 07:52 (CEST)

Ingress

Jeg savner i ingressen en kortfattet beskrivelse av hans betydning som komponist, utover det å ha påvirket Mozart. Det vil kanskje være å si noe om hans forhold til den galante stil?--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. aug. 2021 kl. 11:52 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. aug. 2021 kl. 06:58 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Wilhelm Friedemann Bach

I etterkant av kandidatprosessen for fader Bach i juni, fikk jeg innspill om at artiklene om de fire sønnene også er innenfor AA-standard: dekkende tekst, ryddig framstilling og oppsett, og grei kildebruk. Derfor foreslår jeg nå alle fire artiklene om brødrene som AA. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 10:28 (CEST)

Krysslenking blir da Kandidatsider/Johann Christian Bach, Kandidatsider/Carl Philipp Emanuel Bach, og Kandidatsider/Johann Christoph Friedrich Bach.

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 10:28 (CEST)
2. For Frankemann (diskusjon) 21. aug. 2021 kl. 12:54 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 21. aug. 2021 kl. 23:36 (CEST)
4. For--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. aug. 2021 kl. 10:18 (CEST)

Kommentarer

Fra Trygve N

Det står i artikkelen at Brachvogels roman het Wilhelm Friedmann Bach, men i følge denne kilden het romanen W.F.B. Har vi andre kilder?--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. aug. 2021 kl. 16:15 (CEST)

Ny kilde her; romanen het trolig Friedemann Bach : Ein Roman. Det er ikke uvanlig at den biografertes navn forkortes til initialer i litteraturlister i biografiske leksikon; se et helt vilkårlig eksempel her. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. aug. 2021 kl. 17:09 (CEST)

Fra Ulf Larsen

Han står oppført med 20 søsken i infoboksen, siden Bach totalt hadde 20 barn, så må vel korrekt være 19 (20-1), eller? Ulflarsen (diskusjon) 21. aug. 2021 kl. 23:25 (CEST) Et par eksempler på hans musikk, altså lenker til musikkstykker, burde vært bra å fått med. Ulflarsen (diskusjon) 21. aug. 2021 kl. 23:37 (CEST)

@Ulflarsen:, ja det med en ekstra søsken er pussig. Løsningen må være at vår tilbakevendende wiki-kollega noen må gå innom Wikidata og finne ut hvilken av søsknene som er overflødig, og fjerne denne. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. aug. 2021 kl. 07:00 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. aug. 2021 kl. 07:00 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Johann Christoph Friedrich Bach

I etterkant av kandidatprosessen for fader Bach i juni, fikk jeg innspill om at artiklene om de fire sønnene også er innenfor AA-standard: dekkende tekst, ryddig framstilling og oppsett, og grei kildebruk. Derfor foreslår jeg nå alle fire artiklene om brødrene som AA. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 10:30 (CEST)

Krysslenking er Kandidatsider/Johann Christian Bach, Kandidatsider/Wilhelm Friedemann Bach, og Kandidatsider/Carl Philipp Emanuel Bach.

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 10:30 (CEST)
2. For Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2021 kl. 20:16 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 21. aug. 2021 kl. 23:55 (CEST)
4. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. aug. 2021 kl. 10:16 (CEST)

Kommentarer

Dette avsnittet kom brått på: «Etter grev Philipp Ernsts død i 1787 ble grevinne Juliane von Hessen-Philippsthal regent i egenskap av formynder for den to år gamle arveprinsen. Hun fikk daglig undervisning ved klaveret og medvirket som sangerinne under oratorieoppføringene.» Leseren lurer på hvem disse adelsfolkene er og deres relasjon til hovedpersonen Bach.

Synes ellers at artikkelen er leservennlig og fint satt opp, men reagerer på at så mye tekst står uten referanser. Tidligere har vi vel vært mer nøye med referanser for AA-kandidater? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 19:41 (CEST)

@Frankemann, Kaitil: ja det mangler kanskje en setning som forteller at Philipp Ernst er sønn og arving av de som døde i 1776-77. (Hvis det stemmer, da!? Jeg oppfatter det slik.) Når det gjelder referansene vil jeg minne om at mye av arbeidet med disse artiklene er fra omkring 2010 - før kravet om referanser pr setning ble knesatt. Hvis det er enkeltsetninger som du synes at trenger referanser, så kan det markeres. Jeg synes teksten er forholdsvis ukontroversiell og nøktern. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2021 kl. 22:21 (CEST)

@Orland, Kaitil: Kan være enig i vurderingen om å tillate noe glissent med fotnoter, spesielt her hvor vi prøver å løfte eldre artikler med godt innhold. Min kompetanse på dette temaet er nok for begrenset til at jeg kan påpeke noe som spesielt trenger referanser. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 20. aug. 2021 kl. 20:16 (CEST)

Jeg har lagt inn en referanse til artikkelen om grevinnen på Neue Deutsche Biographie. Bach arbeidet for henne. Artikkelen på norsk er nok her en direkte oversettelse av den på tysk, bortsett fra at den mangler setningen om at «Die musikliebende Regentin schenkte Bach in seinen letzten Wirkungsjahren die notwendige Achtung und Anerkennung.» Den musikkelskende regent(-innen) ga Bach i hans siste arbeidsår den nødvendige aktelse og anerkjennelse. Jeg vil anta at Bach ga Juliane daglig klaverundervisning, men finner i farten ikke at det står noe sted.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. aug. 2021 kl. 09:58 (CEST)

Om mulig, hadde det vært fint med et par eksempler på hans musikk, dvs. klikkbare lenker i margen. Ulflarsen (diskusjon) 21. aug. 2021 kl. 23:56 (CEST)

@Ulflarsen: såvidt jeg kan se, finnes det ingen lydfiler med hans musikk i Commons. Han har ikke engang sin egen Commons-kategori. Det finnes noen framføringer av hans verker i Youtubefilmer, men det selvsagt er ikke systematisk organisert, og det er vanskelig å vite hva som er de viktigste verkene og de beste innspillingene. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. aug. 2021 kl. 07:59 (CEST)

M O Haugen Den er god, og for ordens skyld er det selvfølgelig ikke noe hinder for min stemme for artikkelen som anbefalt. Ulflarsen (diskusjon) 24. aug. 2021 kl. 11:38 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. aug. 2021 kl. 06:58 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

September 2021

Bjøllådalen

Dette er fra en side sett en liten dal, som har mest interesse for folk i nærområdet. Men artikkelen er skrevet slik at natur og historie i områdene rundt blir speilet gjennom beskrivelsen av dalen, slik at det blir relevant og interessant for flere. Jeg bruker å si at Trøndelag utmerker seg med god dekning av gjennomarbeidede/stjernemerkede wiki-artikler, men takket være innsatsen til Frankemann (diskusjon · bidrag) ligger Nordland også svært godt an. M O Haugen (diskusjon) 30. aug. 2021 kl. 22:54 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 30. aug. 2021 kl. 22:54 (CEST)
2. For --Trurl (diskusjon) 31. aug. 2021 kl. 15:49 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2021 kl. 22:04 (CEST)
4. For – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 3. sep. 2021 kl. 23:42 (CEST)

Kommentarer

Abuluntus kommentarer

• Flott artikkel. Velskrevet og interessant for både den ene og den andre. 👏🏼 Slike artikler gjør wikipedia vel verdt et besøk! Jeg hang meg opp i «sørligste forekomster» av plantearter i underoverskriften flora og fauna og gjorde litt undersøkelser. Kildene til opplysningene var relativt gamle, og sikre registreringer hos artsdatabanken viser at det er gjort sørligere funn av dverlodnebregne, lodnemyrklegg, lapprose og alperublom. Kanskje «… finnes bare i høyfjellsområder lenger sør» er mer riktig for de nevnte artene. Jeg studerte ikke funnene så nøye at jeg tør si det med sikkerhet.

• Hva er lappmarksrublom? Oppgir kildene et vitenskapelig navn? I så fall kunne det være aktuelt å søke opp det navnet som artsdatabanken bruker. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 2. sep. 2021 kl. 14:02 (CEST)

@Abuluntu: Jeg fant navnet lappmarksrublom i bokhylla.no; og der (hos Gjærevoll) fant jeg latinsk navn, og deretter fant jeg lapprublom i lista i Korsblomstfamilien. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2021 kl. 14:55 (CEST)

@Orland: Tusen takk. Hvis den er spiselig eller bare god i dram havner den på listen min over artikler som kan skrives når solen har gått ned over Nord-Norge.😆 Den føyde seg i alle fall inn i rekken av dem som har sørligere forekomster registrert.– Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 2. sep. 2021 kl. 15:01 (CEST)

@Abuluntu: og @Orland: Takker for innspill! Har forsøkt å skrive inn det som dere har funnet. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. sep. 2021 kl. 18:36 (CEST)

Hva med å legge inn én eller flere bilder av planter under flora og fauna? Bildet trenger ikke nødvendigvis være tatt i dalen. Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2021 kl. 22:03 (CEST)

Hei Ulf Larsen, jeg la til bilde av en av de omtalte blomstene. Kunne hatt et galleri med bilder i en slik artikkel, men det ser ut til at utvalget fotografier er begrenset for disse plantene. Frankemann (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 16:14 (CEST)

Disse to setningene:

«I dalbotnen er det partier uten bjørkeskog der myrer og heier dominerer. Dette skyldes kald luft som samles i bunnen av delen.»

Hovedbidragsyter bør vel velge mellom botn eller bunn. Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2021 kl. 22:07 (CEST)

Ja, har skrevet litt om. Hilsen Frankemann (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 16:14 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 6. sep. 2021 kl. 21:54 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Jean Harlow

For noen år siden laget brukeren Maneki Neko (diskusjon · bidrag) en serie fine, grundige og gjennomarbeidede artikler om Hollywood-divaer. To av dem fikk stjerne den gang, men det ligger flere artikler som er like gjennomarbeidet. Dette er en av dem, og jeg synes det ser veldig bra ut.

Spørsmålet om kandidatnominasjoner når hovedbidragsyteren ikke lenger er aktiv med å redigere, testet vi ut med et par artikler i juni: Bach og Good Queen Bess. M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2021 kl. 13:24 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2021 kl. 13:24 (CEST)
2. For (under betydelig tvil) Saken er gjennomgående preget av klønete sprog, se f.eks. en ni ords setning som «Etter hennes død var det stor etterspørsel etter filmene.», hvor (u)ordet «etter» opptrer hele tre ganger. Asav (diskusjon) 2. sep. 2021 kl. 16:24 (CEST)
3. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. sep. 2021 kl. 16:47 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2021 kl. 22:15 (CEST)

Kommentarer

Jeg har rettet skuespillerinne til skuespiller, som vel er den formen vi bruker i vårt land, nå. Generelt synes jeg at språket er godt. Noen steder kan det forbedres, for den perfekte setning finnes ikke. Men ved å bruke ord som «klønete» om andre skribenters bidrag, gjør man seg selv fortjent til karakteristikken, allerede ved første gangs bruk. Bidragsytere hvis artikler nå velfortjent trekkes frem fra glemselen, kommer aldri til å bidra igjen, dersom vi ønsker dem velkommen tilbake på denne måten.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. sep. 2021 kl. 16:47 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2021 kl. 12:22 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Rettssaken mot Adolf Eichmann

Dette er en grundig artikkel, med vekt på nyanser, som inngår i arbeidet som Erik den yngre (diskusjon · bidrag) gjør med solid dokumentasjon av Holocaust gjennom en stor gruppe aritikler. I juni vurderte vi Kandidatsider/Adolf Eichmann, og denne artikkelen om rettssaken er altså stoff som ble redigert ut av biografien og inn i egen artikkel før biografien ble kandidatnominert. Det er IMO en veldig ryddig måte å stykke opp artikler på. M O Haugen (diskusjon) 31. aug. 2021 kl. 10:26 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 31. aug. 2021 kl. 10:26 (CEST)
2. For Stemmer gjerne for «Utmerket» når merknadene «[trenger referanse]» er klarert ut (fjernet). Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 16. sep. 2021 kl. 21:21 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 31. aug. 2021 kl. 10:26 (CEST)
2. For Ulflarsen (diskusjon) 15. sep. 2021 kl. 08:51 (CEST)
3. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. sep. 2021 kl. 18:24 (CEST)
4. For Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2021 kl. 21:34 (CEST)

Kommentarer

Over seksjonen frigitte hemmelige dokumenter er det flere tomme linjer. Da jeg sjekket teksten, var det en kort, utkommentert seksjon, om hvorfor Eichmann ikke ble forfremmet. Bør enten kildebelegges eller fjernes. Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2021 kl. 23:03 (CEST)

Fikset Jeg flyttet dette til diskusjonssiden i tilfelle noen vil lete etter kilde. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. sep. 2021 kl. 16:23 (CEST)

La til malen trenger referanse for en setning i seksjonen frigitte hemmelige dokumenter. Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2021 kl. 23:05 (CEST)

Denne setningen:

«USA og CIA hadde på denne tiden som politikk å forfølge krigsforbrytere.»

Hele avsnittet synes jo å vise at de ikke gjorde det. Bør enten utdypes, omskrives - eller begge. Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2021 kl. 23:07 (CEST)

Fikset Manglet nektelse ikke korrigert, jfr kilden. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. sep. 2021 kl. 16:26 (CEST)

Før jeg har lest selve artikkelen synes jeg ingressen virker noe usammenhengende, helt til sist nevnes det f.eks at han anså at han kun fulgte ordre, det er sentralt og burde vel vært nevnt tidligere? Ber hovedbidragsyter om å ta en ekstra gjennomlesing av den. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 14:47 (CEST)

Fikset sånn cirka. Og balansert med forskning som viser at han faket i rettssaken. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. sep. 2021 kl. 16:53 (CEST)

Det er en del referanser i ingressen, de bør flyttes ned i selve artikkelen, ingressen skal jo ideelt sett være et sammendrag av samme. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 15:05 (CEST)

Fikset Fjernet ref i ingress slik at ingress nå er ekstrakt av ting som utdypes. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 22:11 (CEST)

Denne setningen:

«De fleste forbrytere fra nazistenes krigføring ble aldri stilt rettslig til ansvar.»

-stusser jeg på. Det fant jo sted en rekke forbrytelser, initiert av NS-staten, som ikke var direkte knyttet til krigføringen, som krystallnatten, T4-aksjonen osv. Bør omskrives. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 15:36 (CEST)

Enig at det er upresist, men jeg har antakelig bare gjengitt slik det står i kilden. Jeg har lagt merke til at det er en del upresis omgang med betegnelsen krigsforbrytelse. Også BBC/Cesarani kaller Eichmann krigsforbryter (http://www.bbc.co.uk/history/worldwars/genocide/eichmann_01.shtml). Britannica omtaler ham military official, noe Eichmann neppe kan kalles. Bare ett av 15 tiltalepunkter mot Eichmann gjaldt krigsforbrytelser. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. sep. 2021 kl. 17:31 (CEST)

Jeg lurer på om setningen på norsk er uttrykk for en misforståelse. Intet av dette står på side 117 i den aktuelle kilden, men på side 121 står det blant annet: «Moreover, the majority of Nazi war criminals completely avoided prosecution, some by entering the United States under the Displaced Persons Act (DPA).» Avsnittet som begynner på side 119, gir den historiske bakgrunnen for straffeforfølgelsene, som åpenbart begynner med Moskvaerklæringene. Vi mangler den artikkelen på nowp. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 09:24 (CEST)

Mulig jeg ikke har uttrykt meg tydelig nok, mitt poeng er sentrert rundt «forbrytere fra nazistenes krigføring», mens det jo skjedde en god del før krigen brøt ut, og en del under krigen, som ikke var direkte knyttet til krigføringen. En alternativ setning kunne for eksempel vært følgende: «De fleste forbrytere fra nazistenes forbrytelser ble aldri stilt rettslig til ansvar.»

Da unngår vi også det problemet at krig i visse tilfeller er legitimt, det norske forsvaret mot tysk invasjon i 1940 et typisk eksempel, og samme må vel da gjelde for de land som hjelper et land som er angrepet urettmessig. Ulflarsen (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 09:35 (CEST)

Dette er en viktig presisering. Eichmanns virksomhet var i liten grad et ledd i krigføringen, dog skjedde det i ly av krigen og for det meste i okkuperte områder. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 11:04 (CEST)

Setningen beskriver et faktum: «ikke alle ble tatt». Men det er vel noe som gjelder for all kriminalitet. Setningen er derfor ikke upresis, men meningsløs, slik den står nå. Det vi/jeg er interessert i er hvorfor de ikke ble dømt. Kilden beskriver dette med en interessant teori, nemlig at de gjemte seg i USA, som «Displaced Persons». Så må vi gjerne kategorisere forbrytelsene, og si at de færreste ble tatt i den ene eller den andre kategori, men jeg synes ikke vi blir noe klokere av det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 10:00 (CEST)

Noen unnslapp ved å få innreise til USA (som er tema for den aktuelle kilden), men poenget gjelder generelt at de fleste/flertallet (majority) av naziforbrytere ikke ble stilt strafferettslig til ansvar overhode (engelsk: prosecution). Det er ikke verdens beste kilde, men poenget står seg. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. sep. 2021 kl. 15:46 (CEST)

PS: Setningen er ikke avgjørende, poenget er å gi et generelt bakteppe til den mest kjente saken etter holocaust. Altså: Eichmann ble tatt og dømt (i likhet med et par toppfolk som Kaltenbrunner), men de fleste ble ikke stilt til ansvar/arrestert/dømt. Så dette punktet må være litt generelt og gi hovedtrekk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. sep. 2021 kl. 15:56 (CEST)

Du har nok rett mht teksten i kilden. Ideelt sett ville jeg nok lagt vekt på hvilke vedtak som ble gjort mht hvem som skulle tas når og hvordan, altså med utgangspunkt i Moskvadeklarasjonen. Det gjøres noen storpolitiske valg, og de er kanskje mer interessante enn det nokså vanlige at «noen slapp unna». Jeg synes jo dessuten at setningen er språklig eller logisk vanskelig, hvordan kan man være sikker på at det dreide seg om krigsforbrytere når de verken var tiltalt eller dømt? Vel, det er selvsagt en rimelig antakelse om at man ville funnet frem til flere skyldige hadde man gjort et forsøk, men likevel. Jeg liker bare ikke å uttrykke meg så generelt som det Norine M. Winicki gjør, men så er jeg jo ikke historiker. På et tidspunkt hevdet russerne at samtlige krigsfanger var krigsforbrytere og at de måtte sone i Russland, men så snudde de og fangene kom hjem igjen likevel. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 21:56 (CEST)

Denne setningen:

«Fritz Bauer, statsadvokat i Frankfurt am Main, var sentral i gjennomføring av de vesttyske prosessene rundt 1960.»

-stusser jeg på, ifølge engelskspråklig Wikipedias artikkel om Fritz Bauer så var følgende tilfelle: «In 1956, he was appointed the district attorney in Hessen, based in Frankfurt. Bauer held this position until his death in 1968.»

Virker som en annen stilling enn statsadvokat. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 15:49 (CEST)

Fikset Han ledet Generalstaatsanwaltschaft som er en øverste statsadvokat for delstaten (øverste påtalemakt i Hessen), en slags riksadvokat for delstaten vil jeg tro. Presisert i teksten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. sep. 2021 kl. 17:00 (CEST)

Knyttet til denne saken er Fritz Bauer, vi bør ha en artikkel om han, se Fritz Bauer på engelskspråklig Wikipedia. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 15:45 (CEST)

Enig, en viktig person i etterkrigstidens Tyskland og en interessant livshistorie. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. sep. 2021 kl. 17:00 (CEST)

Denne setningen:

«Becher vitnet mot Eichmann i Jerusalem, men unnlot å reise til Israel.»

-upresis formulering, virker som han var i Jerusalem, men så var han ikke i Israel... Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 17:17 (CEST)

• Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. sep. 2021 kl. 17:34 (CEST)

Denne setningen:

«ODESSA var et undergrunnsnettverk av SS-offiserer. Jo flere naziforbrytere som flyktet, desto mer presset dette nettverket myndighetene i Argentina til å gjøre noe og det ble gode kontakter mellom Argentina og Tyskland i 1944.»

Eksistensen av et faktisk nettverk med dette navnet - ODESSA - er omstridt (se tilsvarende artikkel på engelsk), og i tillegg synes det uansett feil å koble dette i 1944. Sannheten er vel heller den at det var ulike uformelle nettverk, og at Tyskland både før og etter krigen hadde relativ god kontakt med Argentina. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 18:17 (CEST)

• Fikset Det er oppgitt en seriøs kilde, men jeg finner ikke akkurat dette punktet i kilden så jeg flytter til disk.siden for evt senere bruk. Noen kilder avviser ODESSA som en myte andre anser ODESSA som konkret og reelt: «ODESSA was very much a reality and an operational term for American intelligence since 1947 when it appeared for the first time in reports. ... Although Steinacher is correct in including all the regional networks in his purview, he is not right to claim that ODESSA was nothing but a myth. To maintain this thesis one needs to prove hundreds of American intelligence reports, which used the term ODESSA, to be wrong, or one has to allege that those reports were just inventions by agents. ODESSA was at least a roof network or common operational platform of cooperating individuals and groups just as Steinacher characterizes the networks.» (Wolfgang G. Schwanitz: Nazis on the Run: How War Criminals Escaped Overseas via Italy Jewish Political Studies Review Vol. 22, No. 1/2 (Spring 2010), pp. 116-122 https://www.jstor.org/stable/25834887). --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. sep. 2021 kl. 21:52 (CEST)

Har sammenlignet artiklene om rettssaken og mannen selv. Ville det ikke være en tanke å fjerne mer av stoffet om flukten, altså komprimere ned hele hovedseksjonen bakgrunn kraftig? Tenker på 1/3 av hva det er nå. Skal man skille ut stoff for å lage egne artikler, så bør det jo være et klart skille - og det bør gå begge veier. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 18:31 (CEST)

• Ja det ble kanskje for mye overlapp mellom biografien og denne artikkelen om det som gjelder flukten, skal forsøke å slanke. Tanken var at denne artikkelen skulle gi et helhetsbilde av «holde Eichmann strafferettslig ansvarlig» og da blir flukt/arrestasjon og særlig diverse unnlatelsessynder (tysk og amerikansk etterretning visste trolig at Eichmann var i Argentina) en del av historien. Men jeg skal forsøke å fjerne unødige detaljer. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 10:54 (CEST)
  • Jeg har kort litt ned avsnittet om flukt i Tyskland og Argentina.--Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 22:26 (CEST)
• Fikset en del i allefall. Kortet ned på «bakgrunn» som i liten grad gir bakgrunn for rettsaken.--Vennlig hilsen Erik d.y. 19. sep. 2021 kl. 19:50 (CEST)

Avsnittet som begynner med Cellen rommet ikke annet... - under seksjonen Arrestasjon - og de tre påfølgende avsnitt, har overlappende informasjon, og må sjekkes av hovedbidragsyter - kortes inn. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 19:33 (CEST)

• Fikset Ryddet og strammet denne delen, håper det er bra nå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. sep. 2021 kl. 22:24 (CEST)

Det står blant annet at «De fant Veronika (Vera), Eichmanns kone, og Eichmanns bror i Bad Aussee og fulgte etter dem til et bortgjemt hus ved Chiem See. Der drepte de en mann de mente var Eichmann.» Bad Aussee ligger i Steiermark, Østerrike. Men jeg finner ikke noe sted/noen sjø som heter Chiem See. Det finnes en sjø som heter Chiemsee, men den ligger i Bayern. Opplysningen er jo for så vidt oppsiktsvekkende, så det går sikkert an å finne ut av. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 09:50 (CEST)

• Fikset Jeg fjernet Chiem see, mulig feil og ikke viktig. Kildene som omhandler den tidlige jakten på Eichmann er rotete og vanskelig å nøste opp i. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. sep. 2021 kl. 16:04 (CEST)

Det står at «Mannen var villig til å identifisere Eichmann, men kunne ikke reise til Buenos Aires fordi han manglet 500 dollar til flybilletten. Wiesenthal ba forgjeves om hjelp fra den daværende president for den jødiske verdenskongressen, Nahum Goldmann». Dessverre mangler påstanden referanse, men jeg tviler ikke på at den er korrekt. Spørsmålet er om opplysningen skjuler uenighet i det jødiske samfunnet mht å arrestere Eichmann? Goldmann samarbeidet med Adenauer og inngikk Luxembourgavtalen. Var det slik at Goldmann og andre var villig til å se gjennom fingrene med Eichmann, la ham dø der han var, for ikke å skade det prosjektet Goldmann og Adenauer gjennomførte? Det er bare en teori, men hadde vært interessant å se om det var behandlet noe sted. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 10:40 (CEST)

Godt observert. Punktet gir ikke helt mening. Det foregående punktet gjaldt info fra Wiesenthals kontakt i Buenos Aires, men hvorfor skulle han trenge 500 dollar til flybillett når han allerede var på stedet og observerte Eichmann egenhending? --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 11:27 (CEST)

Det tar tid å lese gjennom alt, tror M. O. Haugen må gi oss mer tid. Til nå har jeg lest gjennom kapittelet om bakgrunnen og mye her er gjentagelse fra det som står i biografien (leste over den artikkelen i sommer). Kunne ikke dette vært kortet inn en (god) del? Om Erik d.y. ønsker kan jeg komme med forslag til innkorting av setninger og avsnitt. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. sep. 2021 kl. 22:46 (CEST)

Jeg er enig i UA, men også med Frankemann! Vi må beholde det momentum en slik prosess gir oss, en stund til. Et stort og vanskelig prosjekt. Det mangler for noe om selve henrettelsen, vel? Og så er det noen ^{[trenger referanse]} som kanskje bør bort.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. sep. 2021 kl. 09:08 (CEST)

@Frankemann: mitt ideal er at kandidatprosessene skal få pågå til de er ferdige. Jeg arkiverer som regel når kommentarene er fulgt opp, samtalen er avrundet og artikkelen har stått i ro en dag eller to. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2021 kl. 12:18 (CEST)

@Orland: Jo, vet jo det! På den ene siden er det greit om vi holder tidsfristene, på den annen side er grundig gjennomgang viktig. Spesielt på utfordrende artikler som dette. Hilsen Frankemann (diskusjon) 11. sep. 2021 kl. 18:33 (CEST)

Hei Erik d.y., ser nå at min første kommentar over ikke var basert på realiteter. Når jeg ser raskt over Adolf Eichmann, så legger jeg merke til at kapittelet «Flukt og arrestasjon» er en forkortet versjon av det som står her i denne artikkelen. Da er jeg selvsagt innforstått med at du vil bruke mest plass på dette her i Rettssaken mot Adolf Eichmann. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. sep. 2021 kl. 09:39 (CEST)

Ulf hadde også en kommentar som jeg ikke har fulgt opp (se ovenfor). Det var vanskelig å finne en passe måte å fordele stoffet. Jeg skal forsøke å fjerne unødige detaljer som passer bedre i biografien. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 10:57 (CEST)

Virker som prosessen har stoppet opp, to av punktene jeg har tatt opp er ikke kommentert, og det har gått vel én uke. Jeg hadde lest om lag halve artikkelen, og avventer med videre gjennomlesing. Ulflarsen (diskusjon) 11. sep. 2021 kl. 14:19 (CEST)

Jeg forsøker å komme på sporet igjen nå! Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 10:54 (CEST)

Erik er på sporet! Gode nyheter. Det står at «For Adenauer ville det være beklemmende om Globkes navn ble trukket inn saken mot Eichmann og han engasjerte seg personlig.» Jeg finner ikke dette i kilden, men det kan gjerne stå der for det. Jeg savner da en forklaring (fra kilden) på hva som menes med «beklemmende», for det lyder som om Adenauer og for den del Globke hadde noe å skjule på dette området. Det kan være, men jeg ville gjerne visst hva det var for noe. Globke hadde som vi vet, medvirket til naziregimet, men ble frifunnet i dette spørsmålet. Adenauer hadde ikke medvirket til naziregimet, men heller ikke vist noen motstand, for det mente han ville være nytteløst. Nasjonalsosialismen måtte brenne ut, mente han. (En lang forklaring på et kort spørsmål, som vanlig).--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. sep. 2021 kl. 11:01 (CEST)

Globkes navn var en viktig bakgrunn for at den Vest-Tyske regjeringen involverte seg og gjorde en avtale med Israel om at navnet ikke skulle nevnes av aktor. Globke og Adenauer hadde forsåvidt ikke noe å skjule (Globkes virke på 1930-tallet var vel ingen hemmelighet), men det ville være pinlig for Adenauer om hans høyre hånd ble gjort stort nummer av i rettssaken med hele verdens presse til stede. Kilden sier:

Clearly the mention of Globke’s name at the Eichmann trial in Jerusalem was highly undesirable to the West German political establishment and personally embarrassing for Chancellor Adenauer. West German government officials exerted pressure and went to great efforts to prevent it.

I tillegg var en utsending for den vesttyske påtalemakten til stede, men med en annen agenda. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 11:14 (CEST)

Det er en vurdering som gjøres i denne kilden at det ville vært «personally embarrassing» for Adenauer om Globkes navn ble nevnt. Jeg stusser over det, for Adenauer hørte ikke til de mennesker som så lett ble pinlig berørt. Det jeg nok tenker er at både Israel og Tyskland ikke ønsket spekulasjoner om Globkes medvirkning, for å skade gjennomføringen av det store Wiedergutmachungsprosjektet disse to landene drev med, se for eksempel Luxembourg-avtalen. Konkret var dette drevet frem av realpolitikeren Adenauer og lederen for det jødiske samfunn Nahum Goldmann. Menachem Begin ønsket ikke disse pengene, og kalte Adenauer en morder. Men det står nå der i kilden, så da er det riktig å gjengi det. Min oppfatning er at når det i kilden gjøres en slik vurdering, som her, bør det skrives at «ifølge den og den» var det «slik og slik». For det er jo en påstand som fremsettes i kilden, ikke en gjengivelse av et ubestridelig faktum. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. sep. 2021 kl. 11:40 (CEST)

Faktum er iallefall at den vesttyske regjeringen la stor vekt på å holde Globkes navn borte fra rettssalen. Bulldoseren Strauss truet endog med å kansellere våpenavtale. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 12:20 (CEST)

Og dette press er et ubestridelig faktum. Men også den israelske regjeringen syntes jo dette var greit, slik jeg forstår det. Det var i begge lands interesser at det ikke oppsto tvil om dette spørsmålet, og som vel senere etterforskning viste at det heller ikke var grunn til å reise tvil om. Det er motivasjonen jeg er ute etter. Etter 2000 sider med biografilesning over Adenauer, de fleste på tysk, blir jeg overrasket over at noen hevder at han her kunne bli «personally embarrased». Det lå liksom ikke for ham. Derimot drev han igjennom politiske prosjekter for Tyskland med kraften til et godstog. Et vesentlig motiv bak Wiedergutmachungs-prosessen var å skaffe seg goodwill hos den jødiske befolkning i USA. Man kan tenke seg hvilken skade dette prosjektet hadde lidt dersom Globke og Eichmann var avslørt som «samarbeidspartnere». Å hevde at hensynet til Adenauers person var avgjørende, krever for meg en særlig begrunnelse, i hvert fall i dette tilfellet. Prinsipielt kan man på Wikipedia, når det synes grunn til det, tydeliggjøre at kilden gir uttrykk for en vurdering, det er bare det jeg sier. Det får være hovedforfatterens valg i dette tilfellet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. sep. 2021 kl. 19:47 (CEST)

Denne setningen: «Jacob Robinson, en fremstående historiker, som rådgiver.» - for hvem? Ulflarsen (diskusjon) 12. sep. 2021 kl. 21:07 (CEST)

• Fikset «aktoratet» hadde falt ut. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 22:13 (CEST)

Det er to underseksjoner som heter det samme, bør unngås (Juridisk bakgrunn), da om man redigerer på den andre, hoppes det tilbake til den første. Ulflarsen (diskusjon) 12. sep. 2021 kl. 21:27 (CEST)

• Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 12. sep. 2021 kl. 22:14 (CEST)

Har sett på tilsvarende artikler på andre språkutgaver, og de har brukt en del bilder som ikke er her. Hva med f.eks et galleri med ulike bilder av Eichmann under det tredje rike? Gjerne tidlig i artikkelen. Slik det står nå, så fremstår han jo kun som en stakker, illustrasjonsmessig. Er klar over at slike bilder er i hovedartikkelen om han, men det går jo an å gjenbruke noen her, synes jeg. Ulflarsen (diskusjon) 13. sep. 2021 kl. 19:37 (CEST)

Denne setningen: «Novick antok at det svært negative reaksjonene skyldtes at Arendt bagatelliserte arrestasjonen og rettssaken»... Er det tilfelle? Virker ikke slik av videre tekst, hun anerkjenner rettssaken, mener den i hovedsak er korrekt, og at dødsdommen var rett - en rettssak som dekkes av verdenspressen og en henrettelse er vel ikke en bagatell? Ulflarsen (diskusjon) 14. sep. 2021 kl. 11:30 (CEST)

• Ja Novick skriver det slik (s. 136), men Novick beskriver altså reaksjonene hos amerikanere (hvordan Arendts reportasje ble oppfattet) og ikke Arendts egentlige ærend. Arendts tenkning var kompleks og ikke lett å henge med på- --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. sep. 2021 kl. 22:41 (CEST)

Denne setningen:

«Den britiske forleggeren Victor Gollancz mente at ingen lov dekket forbrytelsens omfang og at rettssaken derfor var illegal (engelsk: a vast illegality).»

....Synes å peke på saken i seg selv, og kun det. Men om man går til Gollancz' biografi på engelskspråklig Wikipedia, står følgende:

«This drive against capital punishment would later lead Gollancz to campaign against the execution of the Nazi war criminal Adolf Eichmann. He addressed the issue in a controversial pamphlet, The Case of Adolf Eichmann.»

Det synes å gi den første setningen et annet perspektiv og sammenheng, så jeg tenker den bør omskrives, eller fjernes. Ulflarsen (diskusjon) 14. sep. 2021 kl. 13:51 (CEST)

• Fikset Ja, det trengs antakelig mer kontekst for Gollancz synspunkt, ikke viktig punkt så fjernet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. sep. 2021 kl. 15:25 (CEST)

Under seksjonen Skyldspørsmålet er det gjentakelser, se dette i siste avsnitt:

«I 1942 arbeidet Eichmanns medarbeider Rolf Günther med å skaffe blåsyre (Zyklon B) til gasskamrene i Polen, slik det ble dokumentert av Kurt Gerstein.[172] Zyklon B skulle erstatte eksos som i gasskamrene i drapsanleggene under Aksjon Reinhardt. Gerstein saboterte den konkrete bestillingen fra Günther. Våren 1943 bestilte Günhter en stor mengde Zyklon B til reservelager i Auschwitz og Oranienburg.» -stort sett samme står tre avsnitt over. Ulflarsen (diskusjon) 14. sep. 2021 kl. 22:40 (CEST)

• Fikset takk for at du oppdaget! --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. sep. 2021 kl. 13:31 (CEST)

Denne setningen: «Odilo Globocnik satte på oppdrag direkte fra Himmler i gang aksjon Reinhardt, og spesialister ble tildelt utryddelsesleirene av Hitlers kontor.» ... Er det korrekt med Hitler, eller skal det være Himmlers kontor? Ulflarsen (diskusjon) 14. sep. 2021 kl. 22:42 (CEST)

• Ja det er korrekt. Holocaust var tildels et virrvarr og noe av personellet ble forvaltet av Hitlers «kansleri», ikke av Himmlers SS-sentral. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. sep. 2021 kl. 22:44 (CEST)

Avsluttende kommentar: Slik jeg forstår det er det juridiske begrepet universell jurisdiksjon sentralt, hadde vel vært en tanke å nevne det i ingressen. Ellers synes dette å være både en utmerket, og en viktig artikkel, honnør til Erik d.y. for innsatsen! Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 15. sep. 2021 kl. 08:55 (CEST)

• Fikset og takk for hyggelige ord! Vennlig hilsen Erik d.y. 16. sep. 2021 kl. 14:12 (CEST)

Jeg har lagt til et avsnitt om Hans Globke og Eichmann. Kilden viser etter min oppfatning det institusjonelle samarbeidet med USA om Tysklands posisjon. I altfor mange sammenhenger blir historieskrivningen om etterkrigstidens Tyskland personifisert - slik jeg ser det. Tyskere er liksom «onde» (og dumme), og det hindrer oss å se dem som de realpolitikere som de også er. Dermed er det vi som blir dumme. Men avsnittet viser - også slik jeg ser det - at begrepet «ondskapens banalitet», er minst like dekkende for Globke som for Eichmann. En viljesløs byråkrat i ondskapens tjeneste.--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. sep. 2021 kl. 18:30 (CEST)

• Fin utdyping! Men jeg lurer på om det blir litt for mange detaljer (om kvinnen og datteren) som det ikke er så lett å se betydningen av. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. sep. 2021 kl. 18:36 (CEST)

Eichmann ønsket Globke der, for å få en medskyldig, men det var Globke tross alt ikke. Statene ville ikke rokke ved det bildet. Disse poengene blir litt borte, synes jeg. Avisen ønsket å gi leseren kunnskap om hvor kort avstanden var mellom Globke og Eichmanns roller i systemet. Det kan sikkert forkortes enda mer. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. sep. 2021 kl. 21:37 (CEST)

Det er fremdeles fire steder i artikkelen som er merket med trenger referanse, bidragsyter Frankemann har påpekt at han er klar for å stemme for utmerket, når disse fire er lukket. Jeg går ut fra at hovedbidragsyter ordner dette i løpet av de nærmeste dagene, så vi kan få solid støtte til nok en UA fra hovedbidragsyter Erik d.y.. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 19. sep. 2021 kl. 14:44 (CEST)

• Fjernet seksjonen om Mengele. Vanskelig å finne kilde. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. sep. 2021 kl. 14:51 (CEST)
• Fikset FJernet flere uklare punkter og tilføyde referanser. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. sep. 2021 kl. 15:32 (CEST)

Meget bra Erik d.y.! Stor innsats du har gjort med disse artiklene og bra at norsk WP har godt dekning av dette temaet. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. sep. 2021 kl. 21:34 (CEST)

Signerer Frankemann: Artikkelen i seg selv er selvfølgelig svært bra (særdeles, som brukt i karakter, den gang jeg gikk i barneskolen), men enda bedre at den er en del av et systematisk arbeide med å dekke kanskje det dystreste kapittel i nyere europeisk historie. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 21. sep. 2021 kl. 08:54 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. sep. 2021 kl. 17:25 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside