Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Januar 2023

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Oktober 2022 | Januar 2023 | April 2023

Januar 2023[rediger kilde]

Eurovision Song Contest 1988[rediger kilde]

De siste månedene har vi hatt artikler om trettitre årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversikt her, her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som så ofte før er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen.

Og så kan det passe å føye til en ting til: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med mer enn 30 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok det. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i form av en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er rødrever, Rockheim hall of fame eller russiske tsarer. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 18:57 (CET)Svar[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 18:57 (CET)Svar[svar]
  2. For For 90sveped (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 19:06 (CET)Svar[svar]
  3. For For Ulflarsen (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 21:35 (CET)Svar[svar]
  4. For For Pent. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. des. 2022 kl. 14:27 (CET)Svar[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Fortsatt litt pirk om kartet: «Ikke kvalifisert til finalen» har rød kode, men det var vel ikke relevnat i 1988? --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. des. 2022 kl. 14:28 (CET)Svar[svar]

@Pdstud1975: Kanskje du kan løse dette med opplysningen om rød kode!?!? Det enkleste er kanskje å lage en egen versjon av Mal:Infoboks Eurovision Song Contest for de første 30 årene, før semifinalene var et tema!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 16:22 (CET)Svar[svar]
Hei, fikset det nå. La inn et ekstra parameter i eksisterende faktaboks for kartløsning i perioden 1956–1992. Så det er den beste løsningen inntil videre. Så får vi nok ta en skikkelig gjennomgang av infoboksen etter hvert, den trengs nok en god overhaling. Takk for innspillet! Pdstud1975 (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 10:07 (CET)Svar[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 11:41 (CET)Svar[svar]


Diabetes type 1[rediger kilde]

Denne gangen har jeg ikke skrevet om det noen har omtalt som sære greier, eller skipsrederi, men om noe som har preget meg siden august i år. I forbindelse med artikkelen har jeg også opprettet et stort antall andre relaterte artikler, se Mal:Diabetesboks. Jeg har fått råd fra både Erik d.y og M O Haugen under arbeidet med artikkelen.

I tillegg til arbeid med artikkelen og relaterte artikler, har jeg lastet opp en god del relevante bilder på Commons, i tillegg til at jeg arbeider med kategorisering og Wikidata-elementene. Artikkelen er nok litt lang. Jeg kan for eksempel skrive om komplikasjonene av diabetes i en egen artikkel, dersom det er stemning for det. Statistikk over revisjonshistorikk

Så vil jeg avslutte med å ønske alle som bidrar i kandidatprosessene et riktig godt nyttår, og sier på forhånd takk for alle forslag som kan forbedre artikkelen. Jeg håper dette kan bli min første UA. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 16:48 (CET)Svar[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Vasmar1 (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 16:48 (CET)Svar[svar]
  2. For For M O Haugen (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 19:23 (CET)Svar[svar]
  3. For For 12u (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 19:32 (CET)Svar[svar]
  4. For For 90sveped (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 00:19 (CET)Svar[svar]
  5. For For--Vennlig hilsen Erik d.y. 31. des. 2022 kl. 16:41 (CET)Svar[svar]

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For Vasmar1 (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 16:48 (CET)Svar[svar]
  2. For For Løken (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 18:06 (CET)Svar[svar]
  3. For For M O Haugen (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 19:23 (CET)Svar[svar]
  4. For For 12u (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 19:32 (CET)Svar[svar]
  5. For For 90sveped (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 00:19 (CET)Svar[svar]
  6. For For Takk for den beste leksikonartikkel om Diabetes type 1, på norsk.--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 19:27 (CET)Svar[svar]
  7. For For Har skummet gjennom hele artikkelen og finner ingenting å sette fingeren på. Kan ikke vurdere det faglige innholdet, men språk, oppsett, detaljnivå osv. er upåklagelig. --84.209.128.159 2. jan. 2023 kl. 12:07 (CET)Svar[svar]
  8. For For Ulflarsen (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 21:56 (CET)Svar[svar]
  9. For For Bra arbeid! Hilsen Frankemann (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 22:39 (CET)Svar[svar]
  10. For For Mewasul (diskusjon) 5. jan. 2023 kl. 04:26 (CET)Svar[svar]
  11. Stoler på at Bruker:Vasmar1 tar tak i faglige spørsmål på en tilfredsstillende måte. Det er et viktig arbeid du har gjort her! Erik F. 9. jan. 2023 kl. 11:03 (CET)Svar[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Viktig og interessant artikkel, synes å være resultat av et solid arbeide! En kort innledende bemerkning: synes det er i overkant mange eksterne lenker. Generelt tenker jeg at vi bør begrense oss til de mest relevante kildene for lett tilgang til informasjon, i tillegg til hva som allerede er i teksten. Vanligvis synes jeg et sted mellom tre til seks lenker er passende, eksempelvis er Wikimedia Commons allerede lenket inn i menyen oppe til venstre. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 18:29 (CET)Svar[svar]

@Ulflarsen: Takk for kommentar! Har fjernet en del av lenkene. Se Brukerdiskusjon:12u#lenker for en forklaring på hvorfor jeg mener Wikimedia Commons bør lenkes til gjennom eksterne lenker. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 18:56 (CET)Svar[svar]
Hei igjen, den er god, var ikke klar over det. Da lærte jeg noe nytt i dag også. Ellers er mine kommentarer absolutt ikke å regne som annet enn det, og jeg nevner stort og smått som jeg kommer over. Så kan du bruke noe av det, er det greit, hvis ikke, så er det helt ok, uansett har du da sett deg og vurdert det selv. Skal få sett mer på artikkelen i løpet av helgen og neste uke. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 20:51 (CET)Svar[svar]
Supert! Face-smile.svg Mvh Vasmar1 (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 21:06 (CET)Svar[svar]

Ingressen har en internlenke - immundempende - som er rød, vi prøver å unngå røde lenker i ingressen, så fint om den kan opprettes. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 20:59 (CET)Svar[svar]

Takk for tips! Den lenken er fra kandidatprosessen, står på agendaen. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 21:36 (CET)Svar[svar]
@Ulflarsen: Jeg tenkte å opprette artikkelen immundempende behandling, men ble brått litt usikker. WD og enwiki har en:Immunosuppression og en:Immunosuppressive drug, men i følge SML kan det synes som Immundempende behandling er litt forskjellig fra Immunsuppresjon. Noen med noen tanker om hva som evt. blir rett i denne sammenhengen? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 22:33 (CET)Svar[svar]
Til Vasmar1: Du må gjerne vurdere det, og høre om andre har innspill, men det enkleste er jo å fjerne internlenken i mellomtiden. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 3. jan. 2023 kl. 08:20 (CET)Svar[svar]
@Ulflarsen: Har opprettet immundempende midler og lenket dit. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 3. jan. 2023 kl. 16:41 (CET)Svar[svar]

Er betaceller og β-celler samme? I så fall bør en bruke en av de, gjerne slik første gang: betaceller (også kjent som β-celler), eller omvendt. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 21:30 (CET)Svar[svar]

Ja, jeg ordner straks! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 21:36 (CET)Svar[svar]

Følgende: «subkutant (under huden)» - hva med å snu det? Altså slik: «under huden (subkutant)». Tanken er at knapt andre enn helsepersonell vet hva subkutant er, følgelig bør vi bruke hva folk flest kjenner, men gjerne sette fagterm i parentes. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 21:38 (CET)Svar[svar]

Pictogram voting keep-green.svg Gjort Mvh Vasmar1 (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 22:33 (CET)Svar[svar]

Ingress[rediger kilde]

Dette er åpenbart en artikkel som det er arbeidet mye med, og første gangs gjennomlesning er løfterik. Ingressen er viktig. I SNLs oppskrift på gode artikler, kan man trekke ut blant annet følgende: 1) Ingressen er en lettlest oppsummering av det viktigste innholdet i artikkelen. 2) Den første setningen i ingressen skal definere oppslagsordet og fortelle leseren hvem eller hva artikkelen handler om. 3) Ingressen skal være lettlest og fri for vanskelige faguttrykk.

Første avsnitt

Etter min oppfatning gjør første setning vesentlig mer enn å definere oppslagsordet. Den fremstår som et djervt forsøk på å lage et sammendrag av hele artikkelen, og det blir litt for meget. Jeg ville sagt om oppslagsordet at

«Diabetes type 1 er en sykdom som skyldes at bukspyttkjertelen har for lav produksjon av insulin.»

Så ville jeg har fortsatt avsnittet ved å skrive at

«Insulin er nødvendig for at cellene skal ta opp næring i form av glukose (blodsukker), fra blodet. En for sterk opphopning av blodsukker i blodet, vil kunne utløse symptomer og føre til skader.»

Andre avsnitt

Her behandles flere elementer: Symptomer, årsaksforhold hos pasienten og avslutningsvis en forklaring på sykdommens forløp. Jeg synes man bør sondre og beskjære.

Tredje avsnitt

Her behandles prognoser (helbredelse), behandling, så tilbake til manglende helbredelse (uten transplantasjon?). Deretter følger beskrivelse av behandlingsmetoder og typer av legemidler (insulin). Jeg synes man gaper over for meget. Rekkefølgen virker ikke helt gjennomarbeidet, og derav ikke lettlest.

Fjerde avsnitt

Her tas opp statistikk, og jeg føler vel at jeg drukner litt i tall.

Generelt vil jeg peke på behovet for å fjerne alle fremmedord. Det kan være nyttig å bestemme seg for hvilket publikum man taler til. Det kan for eksempel være en gymnasiast i første klasse, eller en pensjonert jurist. De er på samme nivå i denne materien. Akkurat det gjør seg også gjeldende lengre ned i artikkelen, men det kan jeg kanskje komme tilbake til.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 09:49 (CET)Svar[svar]

Avsnittet «Utredning»[rediger kilde]

Teksten er svært vanskelig å forstå. Den retter seg ikke mot legfolk, til det er den for teknisk. Dersom teksten skal fungere som folkeopplysning til dagligdags bruk, må den forenkles og forklares, mener nok jeg.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 10:18 (CET)Svar[svar]

Forenklet avsnittet noe, lagt til rødlenke, skal prøve å opprette en kort artikkel etter hvert. Lar det tekniske stå i tillegg, det er tross alt slik sykdommen diagnostiseres. Kanskje jeg får til en artikkel om fastende glukose i plasma, eller i det minste kan lenke det utrykket videre også. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 12:15 (CET)Svar[svar]
Glukosebelastningsprøve opprettet. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 15:41 (CET)Svar[svar]

Terminologi[rediger kilde]

Her skal jeg kanskje allerede rette på meg selv. Artikkelen har etter det jeg kan se, et uavklart forhold til begrep som symptomer og komplikasjoner. Jeg har ikke finlest disse begrepene selv, men kanskje denne artikkelen kan hjelpe i første omgang: Legeforeningens tidsskrift 2018, "sykdommer vs tegn" Kashif Waqar Faiz --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 09:59 (CET)Svar[svar]

Hei Trygve, tusen takk for nøye gjennomlesing, redigeringer og kommentarer. Jeg jobber videre med punktene du har nevnt, og skal prøve å opprette artikler på de rødlenkene du har lagt inn. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 12:10 (CET)Svar[svar]

Avsnitt "Årsaker"[rediger kilde]

  • Hva betyr «absolutt eller relativ» i denne sammenheng? Helt eller delvis? Både hel og halv mangel er vel mangel. Holder det derfor med mangel? --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 15:59 (CET)Svar[svar]
    Jeg har brukt det utrykket fordi insulinproduksjonen forsvinner gradvis. En person med nyoppdaget har delvis insulinmangel, imens en person som har hatt diabetes type 1 har ikke noe insulinproduksjon i det hele tatt. Det holder kanskje med mangel, ja. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 16:09 (CET)Svar[svar]
    Men i årsaks-sammenhengen holder det med mangel når jeg tenker meg om. Hehe. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 16:09 (CET)Svar[svar]

Avsnitt "Fordommer, myter og desinformasjon"[rediger kilde]

Det står «Noen, både personer med diabetes type 1 og profesjonelle ernæringsterapeuter, mener at det er helt feil å følge de generelle kostrådene dersom man har diabetes type 1». Det er mulig at det er en tanke bak plasseringen av det siterte under ovennevnte overskrift. Jeg har vanskelig for å bedømme dette. Mitt spørsmål er bare hvorfor disse ernæringsterapeutene nevnes. Er det nødvendig for å oppfylle kravet til nøytralitet? Såkalte kjerringråd kan kanskje anbefales, men da mest for å unngå at folk løper til legen for en liten forkjølelse. Er dette et kjerringråd? Har noen kommentert disse rådene?--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 10:34 (CET)Svar[svar]

@Trygve W Nodeland: Hei! Dette er nok ikke et kjerringråd, heller rop om oppmerksomhet eller mangel på kunnskap. Noen av disse folkene anbefaler kosthold og livsstiler som er direkte farlig, for eksempel å slutte og spise karbohydrater og stoppe med insulininjeksjoner, som en slags kur mot diabetes. Jeg vil kategorisere dette som desinformasjon, men ser poenget ditt med at det ikke er helt nøytralt å nevne ernæringsterapeuter, jeg endrer til "Noen personer". Mvh Vasmar1 (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 10:39 (CET)Svar[svar]
Takk for svar. Det er et stort ansvar å påta seg som ernæringsterapeut å gå imot rådende fagekspertise. Tatt i betraktning at ubehandlet sykdom er dødelig, er det oppsiktsvekkende. Vi kan nevne dem, men dersom deres råd er kommentert, bør vel også det nevnes. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 10:44 (CET)Svar[svar]
Jeg skal se om jeg finner noe om det. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 10:47 (CET)Svar[svar]
@Trygve W Nodeland: Jeg finner ikke noen spesielle kommentarer eller svar til "rådene", annet enn korte utdrag i større tekster, som for eksempel "et karbohydratrikt kosthold anbefales", "diabetikere bør følge de generelle kostrådene" osv. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 7. jan. 2023 kl. 14:40 (CET)Svar[svar]
Vel, det stå vel her at Helsedirektoratet "fraråder lavkarbo". Det kunne ha kommet tydeligere frem, kanskje med en direkte lenke til HDs egen uttalelse, et eller annet sted. Trygve Nodeland (diskusjon) 8. jan. 2023 kl. 14:33 (CET)Svar[svar]

Forklaring av vanskelige begreper[rediger kilde]

Hei Vasmar1, bra artikkel om en sykdom som sikkert mange ønsker å finne informasjon om. Må si jeg fikk stor sympati med dem som må hanskes med diabetes 1. Jeg kjenner noen stykker, men de sier aldri noe om tilstanden.

Det er mange vanskelige begreper i artikkelen, men de må nok tas med om et vanskelig tema som forklares utfyllende. I teksten er det en del parenteser som forklarer, og det kan nok legges inn enda flere. Det kan holde med noen få ord. Selv om det finnes lenke til egen artikkel, så avbrytes lesningen om en må hoppe inn i andre artikler støtt og stadig. I tilfeller med viktig begreper kan det nok være fornuftig om det skrives mer utfyllende, men ofte er det nok greit med bare noen ord i en parentes. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 11:11 (CET)Svar[svar]

@Frankemann: Hei! Tusen takk for nøye gjennomlesing og all korrektur du har gjort! Jeg ble i utgangspunktet tipset om å ikke definerere så mye i teksten, men heller opprette artikler, men en kort parentes er sikkert innenfor, jeg skal se på det etter hvert. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 11:25 (CET)Svar[svar]
@Vasmar1:, bare hyggelig! Ja, er det ikke typisk med forskjellige innspill om samme sak. Mener vi har hatt en praksis med å minne om parenteser, eventuelt (meget) korte forklaringer, ved kandidatprosesser i flere år nå. Og det selv om et vanskelig begrep har lenke til artikkel. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 12:04 (CET)Svar[svar]
Jeg fikser. Face-grin.svg Mvh Vasmar1 (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 12:07 (CET)Svar[svar]
Til Vasmar1 og Frankemann: Vedrørende bruk av kort forklaring i parentes: jeg anser at vi er på trygg grunn ved å bruke det, i tillegg til internlenking (om underliggende artikkel finnes). Et anerkjent tidsskrift som The Economist bruker det jevnlig, som f.eks slik: "states the OECD (a club of mostly wealthy nations)". Slike parenteser, brukt sammen med internlenker, gir leseren flere muligheter, vedkommende får en rask sammenfatning, men kan også klikke på lenken for å få en bredere forklaring. Jeg prøver selv å bruke slike forklaringer i parentes hvor det synes å være til nytte for leseren. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 12:39 (CET)Svar[svar]
Takk Ulflarsen! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 12:46 (CET)Svar[svar]
Også jeg synes det er fint med forklaringer til vanskelige ord, men jeg foretrekker å unngå parenteser, så langt det er mulig. Det gir bedre flyt slik det står nå: "Diabetes kommer av det greske ordet diabainein, som betyr å renne igjennom", enn om det hadde blitt skrevet slik: "diabetes (gresk for å renne igjennom)". Trygve Nodeland (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 13:00 (CET)Svar[svar]
@Vasmar1: Skal du ikke ta en titt på de avsnittene jeg har skrevet inn [klargjør] og [trenger referanse]? Jeg har lyst til å stemme for UA og det før fristen løper ut! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 21:16 (CET)Svar[svar]
Jeg holder fortsatt på med forbedring av artikkelen. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 21:20 (CET)Svar[svar]
@Frankemann: Takk for påminnelse forresten! Jeg har endret litt på TR teksten og satt på referanse, og prøvd å utdype HLA noe, i tillegg til å legge inn internlenke første sted det nevnes i artikkelen. Tenker du mer må til? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 21:42 (CET)Svar[svar]
@Vasmar1: Etter at disse detaljene fikset, tenker jeg at artikkelen er helt fin! Så da har jeg stemt for UA. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 22:41 (CET)Svar[svar]

Avsnittet om blodsukkeradministrering[rediger kilde]

Det står at «[d]et sentrale problemet for pasienter med diabetes 1, som må ha tilført insulin kunstig, er å velge rett dose til rett tid». Betyr det at alle pasienter med diabetes 1 må ha tilført insulin kunstig, eller gjelder det bare noen av dem? I det første tilfellet kunne man kanskje dele setningen opp, omtrent slik: «Pasienter med diabetes 1 må få tilført insulin kunstig. Et viktig problem er å velge rett dose til rett tid.»--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 10:02 (CET)Svar[svar]

Pictogram voting keep-green.svg Gjort Tusen takk! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 19:22 (CET)Svar[svar]
Ytterligere småpirk

@Vasmar1: Dette er bare småpirk, men kanskje ikke så vanskelig å svare på:

  • «Diabetes kommer av det greske ordet diabainein [...]» – kan dette kanskje skrives med greske bokstaver, διαβήτης (se [1]), og med transliterajson i parantes? Jeg har imidlertid prøvd å finne kilde, uten suksess. Ingen sterk mening her altså, det står fint som det står også – men som et forslag?
  • «Av de som hadde diabetes, hadde én tredjedel av ungdommene søvnapné.» – vet du, eller klarer du å finne ut, mot hvor mange som normalt sett ville hatt det i denne aldersgruppen? Var det også en kontrollgruppe i den nevnte artikkelen?
  • «Insulin ble oppdaget i 1921 i Toronto.» – her er jeg litt usikker på hvordan lese artikkelen insulin, men anses det som at insulin eller bruk av insulin som medisin ble oppdaget i Toronto i 1921?

Ellers ser dette veldig bra ut, og jeg har lært masse. Viktig artikkel, fint at den får stjerne! Mewasul (diskusjon) 5. jan. 2023 kl. 04:23 (CET)Svar[svar]

@Mewasul: Hei, skal se på dette. Angående oppdagelsen av insulin, har jeg ikke peiling. Jeg har googlet litt, men det er 1921 som dukker opp i de fleste artiklene, naturligvis. Se her:

Laquote.svgBy 1920 scientists had already pinpointed clusters of cells in the pancreas, called islets, that produce insulin and worked out that it’s these cells that are destroyed in type 1 diabetes. Understanding the cause of type 1 diabetes meant researchers now had a chance of treating the condition. Attempts had been made to extract insulin from ground-up pancreas cells, but they’d all proved unsuccessful. The challenge was to find a way to extract insulin from the pancreas without it being destroyed in the process.Raquote.svg

Det virker som det du sier stemmer, men jeg finner ikke noe om "den første oppdagelse". Mvh Vasmar1 (diskusjon) 5. jan. 2023 kl. 15:43 (CET)Svar[svar]
Usikker på søvnapné, FHI sier mellom 8 og 16 prosent i Norge? (Ikke spesifikke tall for ungdommer) Mvh Vasmar1 (diskusjon) 5. jan. 2023 kl. 16:47 (CET)Svar[svar]
@Vasmar1: Det er ikke helt uvanlig at biologiske fenomener oppdages litt etter litt – uten en klar oppdager eller et klart oppdagelsesår. Så her ville jeg muligens, etter min forståelse, presisert at «Insulin ble første gang isolert av en forskergruppe i Toronto i 1921.» eller lignende. Hva tror du? Passer det med det som står i kilden?
Når det gjelder søvnapné så har gruppen som utførte denne studien en kontrollgruppe ([2]), men jeg klarer ikke helt å finne ut hvor tallet «en tredjedel» kommer fra. Klarer du lese av artikkelen hvordan de utleder dette?
Begge deler her er fortsatt pirk altså, bare for å presisere det (og beklager et noe sent svar!). Mewasul (diskusjon) 8. jan. 2023 kl. 13:02 (CET)Svar[svar]
@Mewasul: Takk for svar! Jeg har lagt til litt info og endret litt på oppdagelsen av insulin. Vil du se over?
Om søvnapné: Jeg klarer heller ikke å finne noe i selve studien, og blir litt forvirra, jeg husker ikke hvordan jeg tenkte når jeg skrev det avsnittet. Det er NHI som oppgir 1/3. Referansen de har brukt er en død lenke. (NHI skriver forresten også at søvnapné forekommer hos 1-2% av alle barn.) Mvh Vasmar1 (diskusjon) 8. jan. 2023 kl. 13:34 (CET)Svar[svar]

«Trenger referanse»: Jeg skal ta vekk de siste trenger referanse-taggene under historie-delen i morgen. Jeg vet det står mye i Historien om diabetes, jeg må låne den på nb.no, i dag er veiledningen stengt. Jeg jobber med resten av tr-taggene. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 8. jan. 2023 kl. 13:38 (CET)Svar[svar]

Pictogram voting keep-green.svg Gjort. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 10. jan. 2023 kl. 16:40 (CET)Svar[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2023 kl. 19:13 (CET)Svar[svar]


Eurovision Song Contest 1987[rediger kilde]

De siste månedene har vi hatt artikler om trettifire årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversiktene her, her, her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som så ofte før er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen - mens Kronny, 4ing, Efloean og andre også har bidratt.

Og så kan det passe å føye til en ting til: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med mer enn 30 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok det. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i form av en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er rødrever, Rockheim hall of fame eller russiske tsarer. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 12:07 (CET)Svar[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 12:07 (CET)Svar[svar]
  2. For For --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jan. 2023 kl. 18:03 (CET)Svar[svar]
  3. For For 90sveped (diskusjon) 5. jan. 2023 kl. 17:21 (CET)Svar[svar]
  4. For For Ulflarsen (diskusjon) 6. jan. 2023 kl. 18:46 (CET)Svar[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2023 kl. 19:13 (CET)Svar[svar]


Liste over mottakere av Nobels fredspris[rediger kilde]

Dette er en meget forsinket kandidat, i og med at det aller meste av arbeidet med lista ble gjort av KS-U92 (diskusjon · bidrag) allerede i 2010. Jeg ble nylig gjort oppmerksom på den av Etterskrift (diskusjon · bidrag). Erik den yngre (diskusjon · bidrag) har vært med på den siste finpussen nå i desember. Min vurdering er at dette er ei ryddig og god liste i tråd med våre beste GL-tradisjoner, og at det er en helt kurant og ukontroversiell kandidat.

Det eneste jeg har lurt på underveis, er om vi ikke har for mange navigasjonsmaler knyttet til nobelprisene!? Sjekk Kategori:Navigasjonsmaler nobelprisvinnere. Det ser ut for meg som om vi ikke trenger både Mal:Nobels fredsprisvinnere og de fem navigasjonsmalene som dekker hver sin 25-årsperiode. Jeg tror heller ikke at vi trenger både Mal:Nobelpriser og Mal:Nobelprisen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 09:40 (CET)Svar[svar]

God liste[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 09:40 (CET)Svar[svar]
  2. For For Vasmar1 (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 13:15 (CET)Svar[svar]
  3. For For Anser meg ikke som inhabil.... --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. des. 2022 kl. 15:55 (CET)Svar[svar]
  4. For For Fin liste! Hilsen Frankemann (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 07:47 (CET)Svar[svar]
  5. For For 90sveped (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 00:17 (CET)Svar[svar]
  6. For For Ulflarsen (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 13:43 (CET)Svar[svar]
  7. For For H@r@ld (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 20:15 (CET)Svar[svar]
  8. For For god liste. Alle utdelinger er begrunnet. Kronny (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 22:13 (CET)Svar[svar]

#Imot Imot En gjennomgåelse fra starten til 1945 viser at følgende artikler er på fem linjer eller mindre: Élie Ducommun, Charles Albert Gobat, Randal Cremer, Louis Renault (jurist), Elihu Root, Hjalmar Branting, Frank B. Kellogg, Carlos Saavedra Lamas. Ytterligere et antall er på 7-8 linjer. Etter 1945 har jeg bare gjort stikkprøver, og de viser at Quaker Peace & Social Witness og Rigoberta Menchú, har store mangler. Selve listen må også gjennomgås. Det står for eksempel at Albert Schweitzer var grunnlegger av Lambaréné. Lambaréné er et sted. Han var grunnlegger av et hospital der. Jeg mener nok at en GL bør være en gulrot for den som vil tid til å rette feil og gjøre samtlige artikler i listen til mer enn et minimumsnivå. Det kan ikke være nok at samtlige lenkene i listen er blå.--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 16:20 (CET)Svar[svar]
Jeg burde ha tatt utgangspunkt i normen som sier at «Lister er også en kvalitetssikring for at vi har dekket alle artiklene i en artikkelsuite på et jevnt godt nivå.» Min ærbødige påstand er altså at artiklene ikke er på et jevnt godt nivå.--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 16:43 (CET)Svar[svar]

Jeg har justert stemmegivningen. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2023 kl. 13:16 (CET)Svar[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Ett bilde som ikke fungerer, og flere andre som ikke har bilder, vedrørende organisasjoner så kan en vel benytte logoer? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 10:49 (CET)Svar[svar]

Du må være litt mer konkret om hvilke bilder du mener at ikke fungerer, @Ulflarsen. Og du kan også være med på å redigere inn bilder/logoer hvis du vil. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 11:27 (CET)Svar[svar]
Ser ut som de fungerer nå. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 14:27 (CET)Svar[svar]

Jeg er generelt skeptisk til bruk av flaggmalene, som jeg synes ofte er forstyrrende salater uten tilleggsverdi. I denne lista synes jeg det er ekstra plagsomt at Ossietzky utstyres med et nazi-flagg. Når det gjelder organisasjoner, virker det for øvrig ikke å være konsistent bruk av flagg. Lutuli (1960) har et moderne sør-afrikansk flagg. Flagget på Aug San Suu Kyi er muligens også for moderne. Mulig det samme gjelder for de to mottakerne fra Timor. Hilsen GAD (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 13:12 (CET)Svar[svar]

Signerer GAD mht. flaggmalene, foreslår at de fjernes, og at kun lenke til land står. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 14:28 (CET)Svar[svar]
Tiltredes. Navn/lenke for land er tilstrekkelig. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. des. 2022 kl. 15:54 (CET)Svar[svar]
Takk for initiativet. Flaggmalene er fjernet nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 11:58 (CET)Svar[svar]

Hva med å slå sammen radene for hhv 1939–1940 og 1941–1943? Ingen av årene ble det tildelt noen pris, og det er samme referanse for begge radene. Ulflarsen (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 13:46 (CET)Svar[svar]

Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2023 kl. 17:57 (CET)Svar[svar]

Det mangler fremdeles illustrasjoner, som til oppføring for Dag Hammarskjöld, der er det en rekke bilder på Wikimedia Commons, se lenke.

Fikset portrett av Hammarskjöld lagt til. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2023 kl. 18:07 (CET)Svar[svar]
Liu Xiaobo (Chinese characters).svg

Flere organisasjoner mangler også logoer, som UNICEF og Amnesty International. Vedrørende Liu Xiaobo så er det en del bilder som dekker demonstrasjoner til støtte for han, mulig at det kan være noe å legge inn, i mangel av selve personen? se denne lenken.

Fikset Logo for UNICEF lagt til samt "Liu Xiaobo" med kinesiske tegn (tar for gitt at det er korrekt...jeg er svak i skriftlig kinesisk). --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2023 kl. 18:15 (CET)Svar[svar]
Utdelingslokaler

Det følger av artikkelen at den første utdelingen skjedde i stortingssalen, og videre at prisen de senere år er delt ut i Oslo Rådhus. Jeg synes det burde vært opplyst nøyaktig hvilke steder prisen har vært utdelt, og når. Opplysningene om prispengene er uten referanser til kilde. Hvem som anser at dette er en av verdens mest prestisjetunge priser, og hva det betyr, er heller ikke opplyst. Det burde også fremgått i tabellen, hvilke som ikke var til stede, slik at det ikke bare gjelder for enkelte av dem.--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 14:59 (CET)Svar[svar]

Jeg er ikke helt enig i dette innspillet. Hvis dette er ei liste over prismottakerne, så hører spørsmålet om utdelingsarena og andre sider ved prisens rutiner og seremonier mer hjemme i artikkelen Nobels fredspris. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 16:56 (CET)Svar[svar]
Gjerne det, men jeg synes ikke man bør nevne to av tre arenaer for en utdelingsseremoni, slik det sto i den aktuelle versjon av artikkelen. Enten bør man nevne også den tredje, eller fjerne samtlige.--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 17:59 (CET)Svar[svar]
Seremonilokale er unødvendig å detaljere her, kan nevnes under historie i hovedartikkelen. Rutiner omkring tildelingen er også tilstrekkelig å nevne i hovedartikkel, beløpsstørrelse likeså. Derimot ville det vært fint å ha med en oppsummerende kommentar til listen, det står nå i hovedartikkelen:
Den første fredsprisen ble utdelt i 1901 til Frédéric Passy og Henri Dunant. Mottakeren får en medalje, et diplom og en pengepremie som varierer fra år til år. Den første prisen var på 150 782 svenske kroner, mens i 2008, da Martti Ahtisaari ble tildelt prisen, var premien på 10 millioner svenske kroner. Per 2019 har fredsprisen blitt delt ut 100 ganger – prisen ble ikke delt ut i 1914, 1915, 1916, 1918, 1923, 1924, 1928, 1932, 1939, 1940, 1941, 1942, 1943, 1948, 1955, 1956, 1966, 1967 og 1972. Av de 100 prisene har 68 blitt tildelt én mottaker, 30 priser har blitt delt mellom to mottakere og to priser (1994 og 2011) har blitt delt mellom tre mottakere. Totalt har det vært 134 mottakere av Nobels fredspris, hvorav 107 enkeltpersoner og 24 organisasjoner (Røde Kors og FNs høykommissær for flyktninger har blitt tildelt prisen henholdsvis tre og to ganger). Av enkeltpersonene som har mottatt prisen er det 17 kvinner, den første var Bertha von Suttner i 1905. Den yngste mottakeren til nå er Malala Yousafzai, 17 år da hun mottok prisen i 2014, mens den eldste til nå er Józef Rotblat, 87 år da han mottok prisen i 1995.
Altså sortere stoffet tydeligere. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2023 kl. 18:56 (CET)Svar[svar]
Mitt poeng er at dette er en liste, altså en oppramsing. Opplysningene i innledningen bør ta farge av det, og være komplette. Men, når vi har en hovedartikkel så bruker vi den. Flytt derfor gjerne "detaljeringen" av antall seremonilokaler, som er tre stykker, til hovedartikkelen. Men tenk igjennom hva innledningen til listen skal tjene til. Det dreier seg etter sin art om "statistikk". Innledningen bør ikke uansett ikke bestå av tilfeldig valgt informasjon. Det avsnittet du siterer fra hovedartikkelen, er en slags oppramsing. Det er ord og tall stablet oppå hverandre, slik ingen tekst bør formes. Opplysningene om år for ikke-tildeling illustreres for eksempel bedre av listen, enn å blir ramset opp i løpende tekst. Men hvem av mottakerne som ikke møtte, måtte gjerne stå i listen - synes nå jeg. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 20:21 (CET)Svar[svar]
Da vil jeg etterhvert sortere stoffet mellom denne artikkelen og hovedartikkelen som skissert ovenfor. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2023 kl. 22:45 (CET)Svar[svar]
Pictogram voting keep-green.svg Gjort Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jan. 2023 kl. 18:42 (CET)Svar[svar]
Hvorfor? Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2023 kl. 19:26 (CET)Svar[svar]
Var vi ikke enige om det? Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jan. 2023 kl. 19:42 (CET)Svar[svar]
Nei. Det er greit for meg at opplysningene om samtlige tre lokasjoner for utdelingen går til hovedartikkelen. Der kan man utvikle hvorfor seremonien gikk fra Stortingssalen til Aulaen, og derfra videre til Oslo rådhus. Det er illustrerende for prisens utvikling, juridisk og i omfang. Men jeg har ikke gått inn for at vi isteden skal får en oppramsing inn som dette i listens ingress. Ingen tekst bør være slik, har tvert i mot vært min uttrykkelige mening. Hvorfor den ene faktumsopplysningen er utålelig, mens andre ikke er det, forstår jeg ikke. Det er derfor jeg spør.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 09:28 (CET)Svar[svar]
Jeg trodde det var konsensus om å flytte detaljer om lokaler og rutiner til hovedartikkel, mens den oppsummerende kommentaren om mottakerne kunne flyttes til ingress for denne listen. Dette er jo en lang liste med over 100 navn og derfor naturlig med en oppsummering, ikke så lett for leseren å oppsummere bare ved scrolle listen. Det står nå noe om antall mottakere hvert år, alder, kjønn og person vs organisasjon. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jan. 2023 kl. 20:22 (CET)Svar[svar]
Ingressen til en liste kan godt formes annerledes enn ingressen til en artikkel. Listen er til for "skrolling". Det er mye lettere å skaffe seg en oversikt over innholdet i en liste, enn i en artikkel. Hvor meget som skal skrives inn er selvsagt avhengig av om man faktisk har en hovedartikkel. I vårt tilfelle kan det tale for å gjøre ingressen (begynnelsen) ganske kort. Formålet med ingressen må her som ellers være å pirre til videre lesning. Trender og kursendringer tjener et slikt formål. Men et sammendrag av listens innhold i form av en slags statistikk, er etter min oppfatning unødvendig, og virker mot sin hensikt. Jeg synes for øvrig at den nasjonale panegyrikken ikke skal være det første som møter leseren. Den kan med fordel tas helt bort. Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jan. 2023 kl. 11:39 (CET)Svar[svar]
Motstemme

Takk til Trygve Nodeland som har tatt kandidatprosessen på alvor, og gitt en motstemme. I noen tilfeller er jeg enig med deg. Artikkelen om Rigoberta Menchú framstår som uryddig og uferdig. Og artikkelen om Charles Albert Gobat og noen andre framstår som telegram-korte. Men vi har også en etablert aksept for at noen artikler i ei liste nødvendigvis må være de svakeste leddene i kjeden. Carlos Saavedra Lamas er et eksempel på en kort artikkel som (med hjelp fra Wikidata) gjør det den skal: forteller hvem han var, og hvorfor han fikk prisen. Så konklusjonen er at noe må bli bedre. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 16:56 (CET)Svar[svar]

Enig med Trygve i at flere artikler er tynne og til dels haltende. Spørsmålet er om dette skal være til hinder for GL? Kriteriene sier
Antall enheter på lista bør være førende for hvor lange enkeltartiklene bør være. På en lang liste med mange artikler tåler artiklene å være korte, mens en kort liste krever mer arbeid på hver av artiklene.
Den herværende kan nok kalles en relativt lang liste (det merket jeg godt da jeg begynte å flikke på bildene....). Jeg heller nok i samme retning som MO Haugen, men vi burde kanskje sørge for at begrunnelsen for tildelingen fremgår relativt utførlig i hver artikkel? Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2023 kl. 19:37 (CET)Svar[svar]
Dette minner om diskusjonen om Liste over Storbritannias statsministre. Enkeltartiklene der var i utgangspunktet altfor dårlige til å kunne gi listen en status som god. I det tilfellet var det relativt enkelt å oppgradere artiklene, selvsagt fordi kildetilgjengeligheten var god, og ikke minst at kildene var på engelsk. Nærværende liste består av enkeltpersoner og organisasjoner som er langt mer heterogene, og de beste kildene vil i mange tilfeller være på helt andre språk enn engelsk. De finnes i hvert fall ikke samme sted. Nobelkomiteens hjemmeside inneholder svært lite, men graver man i Bokhylla vil det finnes en god del. Det gjør at det tar lengre tid å oppgradere denne listen til samme nivå som statsministerlisten. Jeg mener at hver av artiklene som angår personer, bør ha de tradisjonelle elementer i en biografi: bakgrunn, utdannelse, karriere, livsgjerning, ettermæle, og i vårt tilfelle selvsagt Nobelkomiteens begrunnelse. Det skyldes at alle disse elementene trolig er av betydning for å forstå det som gjør en nobelprisvinner notabel. Andre lister krever noe annet. Det gir ingen mening i å oppstille de samme kravene til Liste over norgesmestere i langrenn. I den listen burde det være et ufravikelig krav at hver og en av artiklene var kvalitetskontrollert med hensyn til medaljer i nasjonale og internasjonale mesterskap. En artikkel som den om Aslaug Dahl er derfor helt grei. For mottakerne av nobelprisen er hvilke medaljer de ellers har mottatt ikke avgjørende. Avgjørende betydning har imidlertid den del av deres virke som har overbevist nobelkomiteen. Vi kan vurdere dette forskjellig. En slags lakmustest kan være om man med hånden på hjertet vil presentere denne listen som en god introduksjon til temaet for elevene på ungdomsskolen? Min oppfatning er at denne listen er godt begynt og dermed halvt fullendt - men ikke helt ferdig. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 10:41 (CET)Svar[svar]
Det er vel kanskje alltid slik at noen artikler i en liste er de svakeste leddene i kjeden, selv om samtlige av dem er anbefalte. Artiklene om Betty Williams, Kim Dae-jung og Leger Uten Grenser er i samme dårlige forfatning. Artikkelen om Shimon Peres er topptung og den om Jody Williams er superkort. Mange av artiklene i listen er på et jevnt nivå, men ikke et jevnt godt nivå, slik det bør være. Vi har mange lister. Når de skal nevnes som gode, bør listen, herunder de svakeste ledd være på et profesjonelt nivå. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 20:39 (CET)Svar[svar]
@Trygve W Nodeland, Erik den yngre, Frankemann, Ulflarsen, Efloean, H@r@ld: jeg er enig med Trygve et stykke på vei i innvendingen hans, om ikke helt i alle tilfeller. For å følge opp innvendingen har jeg satt opp ei arbeidsliste nedenfor her, hvor vi kan samarbeide om å løfte de kritiske 14 artiklene. Jeg pinger noen av dere som jeg håper kan hjelpe til med 1-2 hver. Når det er sagt, så bør vi likevel ha i mente at begrunnelsene for fredsprisen har endret seg over tid. I årene fra 1952 (Schweitzer) og fram til i dag, blir prisen stadig oftere gitt for livslang innsats, eller for en fredsskapende eller verdensforbedrende konsept. Det må beskrives grundigere enn de tidlige tildelingene av typen medvirket til en fredstraktat, og kan være en del av forklaringen på at noen av de tidlige biografiene er korte. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 23:07 (CET)Svar[svar]
Det går kanskje et slikt tidsskille. Men se opp for unntak. To slike gjelder åpenbart for tildelingene til Klas Pontus Arnoldson og Fredrik Bajer for 1908. Og som vel dokumentert: den egentlige begrunnelse for tildelingen til Ossietzky finnes ikke i Nobelkomiteens begrunnelse i det hele tatt. Det var en aksjon for løslatelse. Dette maner til grundige overveielser! Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2023 kl. 12:05 (CET)Svar[svar]
1944

Ifølge listen ble fredsprisen tildelt i 1944. Overraskende! Var nobelkomiteen virksom under okkupasjonen? Jeg har ikke noen forklaring/utdyping her på WP. Forsåvidt uten betydning kandidatprosessen, men en merknad i margen ville vært bra. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2023 kl. 18:23 (CET)Svar[svar]

Jeg har lagt inn en kommentar om dette. Vedtektene tillater visst at prisen deles ut et år forsinket, og 1944-prisen ble delt ut i 1945. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 23:07 (CET)Svar[svar]

Sitater i tabellen[rediger kilde]

Det finnes en rekke sitater i tabellen, og det er skrevet i en note at «Begrunnelsene er fra nobelprize.org, det offisielle nettstedet for Nobelstiftelsen». Dessverre klarer jeg ikke i noe tilfelle å finne de direkte sitatene på denne nettsiden. Kan noen hjelpe meg med det? Sitatene er riktignok på norsk, og nettsiden er på utelukkende engelsk, så her skjer det kanskje noe? Det krever jo bare en tydeligere henvisning, og tydeliggjøring av at det eventuelt dreier seg om en oversettelse.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2023 kl. 19:52 (CET)Svar[svar]

Da har jeg gjennomgått samtlige sitater i tabellen. Noen var korrekte, men dessverre svært få av dem. Det hadde tatt seg opp de senere år. Den morsomste var kanskje påstanden om at Luther King jr. var «den første personen i den vestlige verden til å vise at en kamp kan føres uten vold» (min kursivering). Vi må oppjustere artikkelen om pasifisme! Korrekte sitater er viktige av flere grunner. De viser ofte hva komiteen har tenkt på, og at de tidligere la vekt på andre forhold enn i dag. For eksempel i 1930 da de la vekt på styrkingen av «kristen enhet». Det skulle ikke ha vært idag. Noen ganger viser kanskje sitatene at de ikke har ønsket å skrive hva de tenkte (Ossietzky). Nobelstiftelsen skriver på engelsk og er ikke særlig utfyllende i sine biografier. For den norsktalende og -lesende befolkning er det viktig å ha en liste på norsk - og at den er god. Skikkelig god! --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jan. 2023 kl. 11:11 (CET)Svar[svar]

Sluttfinish – svake artikler[rediger kilde]

I løpet av kandidatprosessen har disse artiklene nedenfor blir trukket fram som uforsvarlig svake. Hvis du vil hjelpe til med å utbedre dem, vil det være en god gjerning. Marker i så fall med {{ok}} og signatur ~~~~bak artikkelen. Hvis du mener at artikkelen er tilfredsstillende som den står nå, kan du argumentere for det også. M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 23:07 (CET)Svar[svar]

Jeg begynne med Élie Ducommun, så får vi se. Ulflarsen (diskusjon) 3. jan. 2023 kl. 08:54 (CET)Svar[svar]

... så tar du den. Fint, jeg begynner med opp Klas Pontus Arnoldson, som gjerne ville mer frem i lyset.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2023 kl. 11:12 (CET)Svar[svar]

Har utvidet og kildebelagt Betty Williams. Håper det ser bra ut nå! Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jan. 2023 kl. 18:19 (CET)Svar[svar]
Jeg synes ikke det. Det står at hun allerede tidlig var "sensibilisert for de politiske hendelsene i landet". Hva betyr det, og hva er kilden for denne opplysningen? Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 18:55 (CET)Svar[svar]
Fikset av @Orland! Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jan. 2023 kl. 19:37 (CET)Svar[svar]

Kom tilfeldigvis innom biografi om Woodrow Wilson. Den er ikke svak, den er kandidat for hurtigsletting. Alt som står der bør slettes, så kan man starte med å oversette ingressen fra tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia, som er anbefalt artikkel. Ulflarsen (diskusjon) 8. jan. 2023 kl. 22:22 (CET)Svar[svar]

Har laget en ny ingress. I steden for å oversette fra enwp, kan jeg anbefale å lese Nobelinstituttets biografi. Disse biografiene (de lange, man må skrolle nedover) er innholdsrike, så jeg tar tilbake alt jeg har sagt om det. Det finnes også en god bok i Bokhylla: Stenersen, Øyvind; Libæk, Ivar; Sveen, Asle (2001). Nobels fredspris : hundre år for fred : prisvinnere 1901-2000. Man må ha utvidet adgang, men det er jo en smal sak blitt.Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2023 kl. 08:47 (CET)Svar[svar]
Til Trygve Nodeland: Du har vel nevnt det før, men hvordan får man utvidet adgang på NB? Ulflarsen (diskusjon) 9. jan. 2023 kl. 10:36 (CET)Svar[svar]
Nå er det blitt enda enklere: 1)Gå inn på nb.no, 2) Trykk på "Nettbiblioteket", 3)Logg deg inn med bankID, 4) Gå opp til menyknappen oppe til høyre, 5) trykk på Søknad om tilgang til pliktinnlevert materiale 6) Ditt "bibliotek" på søknadsskjemaet skal være "Nasjonalbiblioteket, Seksjon Publikumstjenesten, Veiledningen" 7) Send 8) Vent. Etter få minutter forsvinner alle adgang forbudt-skiltene. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2023 kl. 10:44 (CET)Svar[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2023 kl. 19:13 (CET)Svar[svar]


Eurovision Song Contest 1986[rediger kilde]

De siste månedene har vi hatt artikler om trettifem årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversiktene her, her, her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som så ofte før er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen - mens Efloean og andre også har bidratt.

Og så kan det passe å føye til en ting til: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med mer enn 30 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok det. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i form av en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er panservogner, polske presidenter, eller påfugler. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2023 kl. 23:50 (CET)Svar[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2023 kl. 23:50 (CET)Svar[svar]
  2. For For 90sveped (diskusjon) 13. jan. 2023 kl. 23:47 (CET)Svar[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2023 kl. 08:33 (CET)Svar[svar]


Saemien Sijte[rediger kilde]

På jakt etter den årlige Ukens artikkel til uke 6 har jeg jobbet med å utvide artikkelen om det sørsamiske museet Saemien Sijte. Det er et museum som har nyhetens interesse og som jeg kjenner godt, gjennom jobb og venner. Jeg tror artikkelen gir et dekkende og godt kildebelagt inntrykk av virksomheten ved museet, og jobber nå videre med å skaffe flere bilder og fylle røde lenker. M O Haugen (diskusjon) 17. jan. 2023 kl. 12:44 (CET)Svar[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 17. jan. 2023 kl. 12:44 (CET)Svar[svar]
  2. For For 90sveped (diskusjon) 17. jan. 2023 kl. 16:04 (CET)Svar[svar]
  3. For For Frankemann (diskusjon) 17. jan. 2023 kl. 21:32 (CET)Svar[svar]
  4. For For Ulflarsen (diskusjon) 21. jan. 2023 kl. 20:13 (CET)Svar[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 24. jan. 2023 kl. 13:53 (CET)Svar[svar]


Samenes forhistorie[rediger kilde]

Dette er en omfattende artikkel, som er ekstra interessant fordi den behandler to emner som henger tett sammen, både samenes forhistorie slik den kjennes og forstås nå, og historiografien til dette emnet. Vel verdt å lese; og med det historiografiske perspektivet er den veldig nær mine forsøk på å formulere hva som skiller en UA fra en AA: at den kan «vise fram flere ulike meninger og tolkningstradisjoner om emnet». M O Haugen (diskusjon) 12. jan. 2023 kl. 00:00 (CET)Svar[svar]

Anbefalt[rediger kilde]
  1. For For M O Haugen (diskusjon) 12. jan. 2023 kl. 00:00 (CET)Svar[svar]
  2. For For Solid arbeid og viktig tema. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jan. 2023 kl. 15:16 (CET)Svar[svar]
  3. For For 90sveped (diskusjon) 13. jan. 2023 kl. 23:47 (CET)Svar[svar]
Utmerket[rediger kilde]
  1. For For M O Haugen (diskusjon) 12. jan. 2023 kl. 00:00 (CET)Svar[svar]
  2. For For Ulflarsen (diskusjon) 21. jan. 2023 kl. 20:13 (CET)Svar[svar]
  3. For For --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jan. 2023 kl. 22:05 (CET)Svar[svar]
  4. For For Mewasul (diskusjon) 23. jan. 2023 kl. 02:58 (CET)Svar[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Kjersti-kommentarer[rediger kilde]
  • Dette ser mektig imponerende ut! Jeg gleder meg til å lese grundig, men kvier meg samtidig. Her var det store tekstmengder og få overskrifter som kunne ha lettet lesing/gjenfinning av tekst. Er det mulig med litt underdeling, Frankemann? Kjersti L. (diskusjon) 12. jan. 2023 kl. 11:46 (CET)Svar[svar]

God kveld Kjersti L., og takk for fine ord. Jeg har forsøkt med noen flere nivåinndelinger der jeg tro det kan passe. Se om det ble bedre nå. Med vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 13. jan. 2023 kl. 19:49 (CET)Svar[svar]

  • Jeg antar det skal stå OPPSTÅTT her, men tok ikke sjansen på å endre/korrigere. Mange har lest artikkelen, ingen har endret det, så kanskje er det et substantiv, for alt jeg vet: «Temming av reinsdyr var kunnskap som kunne ha oppstod i Øst-Sibir.» Kjersti L. (diskusjon) 20. jan. 2023 kl. 14:16 (CET)Svar[svar]
Du har rett Kjersti L., det skal være OPPSTÅTT. Mange har vært innom artikkelen, men usikker på hvor mange som enda har fått tid til å lese langt nedover i teksten. Hilsen Frankemann (diskusjon) 20. jan. 2023 kl. 17:33 (CET)Svar[svar]
Ingress[rediger kilde]

Setningen «Med utviklingen av ursamisk og spredningen...» er litt uklar. Hva betyr «til nord- og vestover». Skal ordet «til» strykes? Noe er overflødig i «menneskene som var jegere». Jegere er kanskje nok?--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jan. 2023 kl. 14:18 (CET)Svar[svar]

Enig Trygve Nodeland, her var det uklarheter. Har forsøkt å presisere med å ta vekk og legge til noen ord. Hilsen Frankemann (diskusjon) 13. jan. 2023 kl. 19:49 (CET)Svar[svar]

Setningen som begynner med «Når den biologiske antropologien ble utviklet på 1800-tallet...» er for lang, synes jeg. Det er plass til to, kanskje tre punktumer.--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jan. 2023 kl. 14:18 (CET)Svar[svar]

Enig. Har delt opp. --Frankemann (diskusjon) 13. jan. 2023 kl. 19:49 (CET)Svar[svar]
Første kapitel (om samenes egne oppfatninger)[rediger kilde]

Jeg synes sitatene er for lange, jeg faller av, ganske enkelt. Det er et fremmed språk som nå siteres. Aller helst bør sitatene parafraseres, gjerne med gjengivelse av sitatene i referansen. De må eventuelt være superkorte, dersom du mener det tjener et pedgogisk formål.--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jan. 2023 kl. 14:27 (CET)Svar[svar]

Javel, jeg har lest dem så mange ganger at jeg (i alle fall tror) at jeg skjønner hva som sies. Vi har vel så langt hatt en regel om at sitater fortrinnsvis skal oversettes, så nå er det gjort. --Frankemann (diskusjon) 13. jan. 2023 kl. 19:49 (CET)Svar[svar]
Jeg synes det er en falitterklæring å oversette sitater fra et skandinavisk språk. Her er det litt gammelmodig svensk med flertallsformer av verb – stilig! Men det er bare min mening. --Trurl (diskusjon) 18. jan. 2023 kl. 13:43 (CET)Svar[svar]

Avsnittet «Samenes tidlige historie på den skandinaviske halvøy ...» kommer helt til slutt, men det burde vel kanskje stå i begynnelsen av kapitlet? Jeg mener forsåvidt at det er behov for en innledning, men akkurat denne teksten blir for innholdsløs, for meg. Jeg tror at hvert av de fire avsnittet kan tjene å få en problematisering i begynnelsen: «Noen mener det...», «andre mener det», og «en tredje gruppe mener noe annet». Slik det gjøres i det tredje avsnittet: «Blant samer fra Torneå fantes et sagn». Da får vi en slags problematisering, og dermed en oppfordring til å lese videre.--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jan. 2023 kl. 14:41 (CET)Svar[svar]

Jo, enig i at denne setningen kom litt malplassert der på slutten. Tanken var nok at den skulle danne en glidende overgang til neste kapittel. Jeg har flyttet den opp. En problematisering som du etterspør tror jeg blir vanskelig. For det første er det nok ingen som har oversikt over hva forskjellige grupper av samer må kunne ha ment om eget opphav i gammel tid. For det andre er det nok helt tilfeldig hva som ble skrevet ned av prester og andre lærde for over 300 år siden. --Frankemann (diskusjon) 14. jan. 2023 kl. 09:59 (CET)Svar[svar]
Tematisering er nok et bedre uttrykk enn problematisering, og nå synes jeg det står fint. Jeg foreslår som du ser et eget lite avsnitt for det formålet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. jan. 2023 kl. 10:19 (CET)Svar[svar]

Andre kapitel («Oppfatninger om dannelsen av samene som etnisk gruppe»)[rediger kilde]

Kapitlet innledes med en ingress og det kan nok være lurt, så meget som betraktningsmåtene omkring samene som befolkningsgruppe har endret seg. Men jeg forvirres litt av begrepsbruken. Kanskje ville det uttrykkelig (eller forutsetningsvis) vært hensiktsmessig å velge hvilke begreper som man vil interessere seg for. Etnisitet oppstår når en gruppe forholder seg til en annen. Hylland Eriksen har en gang sagt at å snakke om etnisitet isolert sett, er som å klappe med en hånd. Det står at Barth hadde ment at «samisk etnisitet hadde oppstått under kulturelle interaksjoner». Ja, gjør det ikke alltid det med etnisitet, slik vi i dag ser det? Det vil nok være mulig å finne en norsk skihopper, som i noen sammenhenger vil vurdere seg som samisk, og ikke norsk. Jeg er derfor usikker på om det egentlig er etnisitet kapitlet er ment å omtale. Et annet begrep er rase. Det brukes ikke så meget i dag. I Robberstads rettshistorie som jeg leste står det at «Samane var stuttskallingar og hadde sume mongloide drag m.a. myrkt hår.» (Rettssoga, 1976, side 131), altså en rent overflatisk kategorisering, som i tidligere tider i noen grad skilte dem fra den øvrige nordiske befolkning. Jeg er usikker på om dette er en hensiktsmessig grensedragning for samene i egentlig forstand, i dag? Et tredje begrep er identitet, altså hvordan de selv føler seg? Et fjerde er ordet urbefolkning, som vel er et politisk og juridisk begrep. Et femte er begrepet kultur, som nok jeg liker best. Med dette som utgangspunkt kan man drøfte språk, levevis osv. Når det imidlertid senere presenteres et toleddet begrep som «kulturell identitet» blir jeg imidlertid igjen usikker på hva det er vi egentlig snakker om. Jeg vil ikke si at dette er rotete, men det er svært uklart for meg, enn så lenge. Så vil jeg tilføye at det virker svært lovende, for det ligger åpenbart lange studier bak dette.--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jan. 2023 kl. 16:47 (CET)Svar[svar]

Her mener jeg at innledningen forsøker å fortelle hvilke begreper som blir gjennomgått i løpet av kapittelet. I tillegg at begrepen og konseptene har vært under utvikling, og at noen begreper, som raser, ikke lengre brukes. Jeg tenker i denne (idehistoriske) sammenhengen at det er relevant å fortelle at «etnisitet hadde oppstått under kulturelle interaksjoner». Mulig det er selvsakt for folk i dag, med Thomas Hylland Eriksen som folkeopplyser, men det var ikke slik for 60–70 år siden. I så måte er denne setningen oppklarende for oppfatningen den gangen: «Så langt hadde antropologer og kulturhistorikere studert prosesser innad i en gruppe, men vært lite opptatt av prosessene mellom gruppene.»Det viktigste begrepet i kapittelet er etnisitet, der «identitet» og «kulturell identitet» betyr omtrent det samme. Per nå ser jeg ikke hvordan det eventuelt kan gjøres klarer. Kanskje det eventuelt skulle vært et innledende kapittel som heter «Begrepsavklaringer»? Frankemann (diskusjon) 14. jan. 2023 kl. 10:31 (CET)Svar[svar]
Det er overskriften som forvirrer meg. Det kan selvsagt ha sin årsak i min egen forvirring! Etnisitet er slik jeg oppfatter Hylland Eriksen ikke noe man er, men noe man blir når man sammenlikner seg med andre. Slik jeg har forstått dette begrepet blir det i overskriften brukt på en feil måte.
Men OK, dersom formålet er å fortelle hvilke begreper som blir gjennomgått i løpet av kapittelet jeg ville begynt med å si det. Altså med å forklare hvorfor du nevner alle begrepene. Jeg savner altså en tydeligere tematisering.
Et forsøk på oppklaring av det jeg mener: Vi kan si at samene er en folkegruppe. Deretter kan vi si at gjennom tidene er det gjort ulike forsøk på å identifisere eller kanskje bedre definere denne folkegruppen. Hva er det som karakteriserer en same? Dette har skjedd gjennom påvisning av ulike kjennetegn. I en periode ble det anvendt en rasedefinisjon, til andre tider identitet (selvdefinert?), senere gjennom en politisk forklaringsmodell ved å anerkjenne dem som urbefolkning osv.
Vi tenker ofte på at reinsdriften er den kulturbærende næringsgren for samer. Vi glemmer vel da at de fleste samer bor i Oslo. Da er vel det vi er ute etter å forklare hvordan den kulturbærende del av den samiske befolkning er definert? I dag foregår det en diskusjon om stemmerett ved valget til Sametinget. Ordføreren i Hammerfest mener han har stemmerett ved sametingsvalget, men det er det noen som mener han kanskje ikke har rett til. Den er forklarende for hvor vanskelig dette er. Trygve Nodeland (diskusjon) 14. jan. 2023 kl. 12:13 (CET)Svar[svar]
Morn Trygve Nodeland, når jeg nå leser på innledningen så synes jeg at teksten som står rett under overskriften «Oppfatninger om dannelsen av samene som etnisk gruppe» ikke er så verst. Dermed ser jeg ikke helt hvordan en tydeligere tematisering i starten skal skje. Du er også i tvil om overskriften på kapittelet er riktig, men kan du ikke komme med et forslag til endring? Så kanskje det kan være en innfallsport til oppklaring/diskusjon.
I dine funderinger kommer du inn på definisjoner av samene i dag, men fokus i artikkelen er ikke der. Fokuset i artikkelen er hvordan samene som etnisk gruppe har oppstått. Svært viktig i så måte er hvordan deres språk har blitt dannet og hva slags næringer de spesialiserte seg på. Christian Carpelan mener at prosessen startet for så mye som 7900 år før Kristus, mens Ante Aikio mener at det heller er snakk om hendelser 3200 år får Kristus.
Det er en nokså nyskrevet artikkel som heter Etnisitet og som ser ut til å forklare ett og annet på en grei måte. Erik den yngre har bidratt en del, så kanskje han kunne kommet inn her for å oppklare ett og annet. Med vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 15. jan. 2023 kl. 10:37 (CET)Svar[svar]
Mener at etnisitet dreier seg om tilhørighet, altså et subjektivt preget begrep. Slik brukes det i dag. Da kan jeg ikke forstå at det er relevant som overskrift i et kapittel som skal forklare hvordan samenes opphav har vært definert opp igjennom tidene, objektivt sett (for eksempel ved en rasedefinisjon).
Kapitlet kunne godt begynne med denne gode setning: «Opp gjennom tidene har en hatt to hovedsyn på opphavet til samene...» Det er temaet. Setningene forut kan du gjerne ta inn i et nytt etterfølgende kapittel. De kan også droppes, dersom teksten som følger gir en kortfattet og pregnant beskrivelse av de to hovedhensynene. Det vil - slik jeg ser det - være «to the point!»--Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jan. 2023 kl. 11:03 (CET)Svar[svar]
Jeg begynte å lete etter ordet tilhørighet i overskriftene, men det er ikke benyttet i noen sted i overskriftet. Derimot forekommer ordet to steder i brødteksten, men der synes jeg ordet passer inn. Har snudd om på setningene slik som du foreslo. Hilsen Frankemann (diskusjon) 15. jan. 2023 kl. 21:08 (CET)Svar[svar]
Etnisitet = tilhørighet, det er det jeg sier. Se SNL og NAOB. Altså står ordet «tilhørighet» i den overskriften jeg har sitert ovenfor, - i formen av ordet «etnisk». «Etnisk norsk» er et begrep det er umulig å avgrense, se her. «Etnisk samisk» kan ikke være stort lettere. Samenes historie må derfor kanskje bli å følge hvor man har funnet objektive karakteristika for en kultur, opp igjennom tidene. Men selvsagt også hvilke betraktningsmåter man har anvendt, altså en slags vitenskapshistorie. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. jan. 2023 kl. 09:49 (CET)Svar[svar]
Mener du at overskriften Oppfatninger om dannelsen av samene som etnisk gruppe burde vært endret til Oppfatninger om dannelsen av samene som folkeslag? Jeg forsøker å gå tilbake til kildene, og ser at Ante Aikios artikkel An essay on Saami ethnolinguistic prehistory bruker ordet ethnic, ethnicitie og andre former 66 ganger. Et eksempel er denne setningen: «Somewhere along this timeline of linguistic development Saami ethnicities have taken shape in the groups speaking these languages.» Jeg tar også en kikk på fotnote 18 og leser i boken til Hansen og Olsen, som ser ut til å bruke ordet på samme måte som Aikio. Mulig at disse professorene og flere andre ikke er godt nok skolert innen sosiologi/antropologi, til å holde begrepene strengt nok adskilt. Eventuelt ikke ser nytten av streng adskillelse, men heller velger ordvariasjon for begreper de mener kan gå litt over i hverandre. Eller at det har skjedd en utvikling de aller siste årene. I min skrivning har jeg nok hold meg strengt til samme terminologi som kildematerialet. Jeg lurer på om ikke artiklene Etnisitet og Folkeslag må problematisere begrepene og gyldigheten av dem, samt endret begrepsbruk de siste årene. Frankemann (diskusjon) 16. jan. 2023 kl. 18:57 (CET)Svar[svar]
Ja, det er det jeg mener. Overskriften presser ordet etnisitet ned over hodene på de vitenskapsmennene som aldri har brukt det ordet slik det brukes på norsk, i dag. Noen av dem var opptatt av hodeform, men det er vel dagens vitenskapsfolk ikke. Hvordan Hylland Eriksen ville oversatt ethnic i dine kilder til norsk, vet jeg jo heller ikke. Men du kan jo spørre ham, jeg kan være helt på jordet. Hylland Eriksen er glad i Wikipedia. Jeg ville kanskje skrevet noe sånt som Oppfatninger av karakteristiske trekk ved den samiske folkegruppe.--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. jan. 2023 kl. 22:55 (CET)Svar[svar]
Til sammenlikning: i SNLs artikkel dreier deres artikkel med samme navn om «den samiske folkegruppas opprinnelse, og levevis og språk hos samenes aner». Når man lengre ned bruker ordet etnisitet er det om noe annet, nemlig om «hvilke større grupper folk til syvende og sist anså at deres små samfunn var en del av» (min kursivering). Jeg tror vi som en regel bør bruke ordene i artikkelen i den betydning de gis i norsk ordbøker og litteratur på norsk. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jan. 2023 kl. 09:25 (CET)Svar[svar]
Bøkene jeg har brukt som kilde er jo bare noen få år gamle. Jeg tror nok at jeg har vært konsekvent med å bruke akkurat de termene som bøkene har brukt. Å gå gjennom dette og endre terminologien har jeg liten lyst til. Da har jeg jo egentlig ikke sitert riktig. Den eventuelle missvisende begrepsbruken mener jeg får stå på professorenes regning, ikke på oss wikipedianere.
Jeg mener at det du påpeker er/kan være moderne dilemmaer/problemer med begrepene. Disse utfordringene er ikke fult så relevante for arkeologer som i våre dager skal se på dannelse av folkegrupper/etnisitet for flere tusen år siden. Derimot for en sosiolog som skal undersøke «samiskhet» for mennesker som bor i Oslo i dag, tenker jeg at begrepenes nøyaktighet blir mye mer relevant. Hilsen Frankemann (diskusjon) 17. jan. 2023 kl. 11:28 (CET)Svar[svar]
Jeg har sett ditt svar, og viser til mitt foregående innlegg. Dersom begrepet har to betydninger, en på engelsk og en på norsk, burde vi avklare hvilken variant det er som anvendes. Det gjelder i hvert fall dersom den variant som brukes avviker fra den som står i norske ordbøker. --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. jan. 2023 kl. 08:58 (CET)Svar[svar]
@Frankemann, Trygve W Nodeland: - jeg tillater meg et lite innspill i denne saken, siden jeg selv har noen studiepoeng i samisk historie. Boka Samenes historie : fram til 1750 av Hansen & Olsen må regnes som ei grunnbok i samisk historie i Norge og på norsk. Boka bruker et helt kapittel på å drøfte Tilkomsten av samisk etnisitet; så jeg mener at den faglige bruken av termen «etnisitet» er ganske trygg. I den grad ordet «folkeslag» brukes i boka, gjelder det i henvisning til historiske forhold. Boka snakker aldri om et «samisk folkeslag». Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. jan. 2023 kl. 14:08 (CET)Svar[svar]
@Orland:Så da kan det brukes, og det er fint. Jeg lurer bare på hva det brukes til her. Er meningen med ovrskriften egentlig «Oppfatninger om dannelsen av samene som etnisk gruppe til ulike tider»? For ordens skyld brukte jeg ordet «folkegruppe», etter mønster av SNL. Ikke «folkeslag», men det var kanskje ikke meg du tenkte på. --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. jan. 2023 kl. 15:54 (CET)Svar[svar]
Jeg beklager hvis jeg blingset med begrep her, @Trygve W Nodeland. Begge begrepene "Folkegruppe" og "Folkeslag" var brukt i tråden her. Ordet folkegruppe brukes enda sjeldnere i boka. Jeg oppfatter den aktuelle overskriften som en kortform av «Oppfatninger gjennom tidene om dannelsen av samene som etnisk gruppe»; det samme som du sier, altså. Dette er et historiografisk kapittel i artikkelen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. jan. 2023 kl. 16:11 (CET)Svar[svar]
Ble pinget ovenfor, men kom sent inn i diskusjonen som muligens er ferdig? Jeg synes overskriften "Oppfatninger om ...." er relevant. Seksjonen er jo en idehistorisk eller faghistorisk oversikt, altså ikke realhistorien. Men det kompliseres naturlig nok av at begreper som etnisk gruppe og etnisitet har sin egen idehistorie, så det er ikke sikkert at tidligere tiders fagfolk ville kjent seg igjen når vi bruker vår tids begreper for å beskrev hva de holdt på med.
@Frankemann Jeg er mer usikker på andre avsnitt i denne seksjonen ("En viktig kilde til kunnskap om samene i tidlige tider er arkeologi. Arkeologien er imidlertid..."): Jeg leser dette som kildegrunnlag for realhistoriske fremstillinger, altså ikke som en av flere oppfatninger/teorier.
God kveld Erik d.y. Jo, men altså historikere var opptatt av arkeologiske funn siden i alle fall midten av 1800-tallet når de diskuterte «samiskhet». Det sammen med lingvistiske tolkninger. I dag har en ikke så mye annet konkret å gå etter heller, annet en at arkeologien har gjort mange flere funn og at genetikerne har meldt seg på debatten. Leser du gjennom hele kapittelet så vil du se at det var arkeologiske funn også dannet «bevismateriale» for teorier og hypoteser for nesten 200 år siden.--Frankemann (diskusjon) 20. jan. 2023 kl. 19:21 (CET)Svar[svar]
Skjønner, men når jeg leser dette avsnittet om arkeologi fremstår det som generell diskusjon om kilder og ikke klart forankret i en faghistorisk tidslinje eller til en spesiell teori om samenes forhistorie. Så det blir hengende løst. I det leksikalske formatet tror jeg det er vanskelig å forutsette at man leser teksten som en helhet fra begynnelsen til slutten. I n fag- eller idéhistorisk fremstilling ville jeg forvente opplysninger om hvem som baserte seg på arkeologi og i hvilken periode. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jan. 2023 kl. 21:17 (CET)Svar[svar]
Morn Erik d.y., siden du argumenterer godt har jeg flyttet avsnittet slik at det blir en innledning til et av de siste kapitlene. Håper at det passer inn der. Hilsen Frankemann (diskusjon) 21. jan. 2023 kl. 10:40 (CET)Svar[svar]
En litt mindre sak: Kanskje er det en liten upresisjon når vi sammenholder overskriften med den første setningen "enten som relativt sene immigranter til Skandinavia eller at de tvert om er urinnvånere med svært lange historiske...". Setningen omhandler såvidt jeg kan se om samenes ankomst til Fennoskandia, ikke nødvendigvis om dannelsen av en etnisk gruppe (identitet distinkt fra "skandinaver"). Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jan. 2023 kl. 19:05 (CET)Svar[svar]
Jo, men jeg får problemer med å lage en overskrift som skal dekke over alt det som er viktig i kapittelet. Se lengre ned i artiklene der arkeologen Povl Simonsen er nevnt. Da han kom inn i bilde hadde fagfolkene i lange tider spurt seg om når tid samene kom. Jeg har tenkt at det er greit at overskriften inneholder det som leseren skal sitte igjen med etter at vedkommende har lest hele kapittelet. Så etter at leseren har har kommet til ca. 2/3 av teksten handler det om hvordan språk og etnisitet kunne ha oppstått. Hilsen Frankemann (diskusjon) 20. jan. 2023 kl. 19:21 (CET)Svar[svar]
Det er to seksjoner som omhandler historiske oppfatninger blant fagfolk. Hva med å ganske enkelt kha en seksjon om "oppfatninger om samenes forhistorie" det blir en dekkende overskrift som også matcher artikkelens tittel. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jan. 2023 kl. 21:22 (CET)Svar[svar]
Her er jeg usikker på hva du mener Erik d.y. Men kanskje du skal ta en titt litt lengre opp, der overskriften har blitt diskutert frem og tilbake. HilsenFrankemann (diskusjon) 21. jan. 2023 kl. 12:55 (CET)Svar[svar]
Jeg tok meg friheten med et utenfrablikk og det ser ut for meg som at det nå er to seksjoner om fag-/idehistorie mht temaet samenes forhistorie:
  • språklige og etnografiske oppfatninger om opphav (blant 1600-1700-tallets lærde)
  • oppfatninger om dannelse av etnisk gruppe (1800-1900-tallet)
Det er to seksjoner men såvidt jeg forstår inngår begge i en fag-/idehistorie, det kunne altså vært behandlet under en overskrift. Og den overskriften kunne ganske enkelte vært Oppfatninger om samenes forhistorie (eventuelt samenes opphav). Den ene seksjonsoverskriften poengterer nå opphav mens den andre poengterer dannelse av etnisk gruppe. Særlig den andre overskriften synes jeg er mye sneverere enn innholdet tilsier.
Se også min kommentar nedenfor der jeg drodlet om sortering av stoffet:
  1. Samenes egne oppfatninger av sin forhistorie
  2. Faghistorie
  3. Kildegrunnlag/typer studier: arkeologi, språk, genetikk etc
  4. Realhistorien (basert på gjeldende vitenskapelig konsensus?)
Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jan. 2023 kl. 22:19 (CET)Svar[svar]

@Frankemann: En detalj i dette avsnittet som kanskje kan avklares: «Endog mente den svenske naturhistorikeren Sven Nilsson (1787–1883) at samene fra svært langt tilbake i tiden hadde hold til i store deler av Nord-Europa (Danmark, Nord-Tyskland, Storbritannia og muligens deler av Frankrike) [...] Argumentasjonen bygget han på funn av samiske kranier i Varanger var like dem som var funnet på gravplasser i Sør-Sverige.» – hvordan er det slik at funn i Sør-Sverige, som fortsatt er Sverige, tolkes til at samene holdt til videre sørover i Europa? Mewasul (diskusjon) 18. jan. 2023 kl. 01:59 (CET)Svar[svar]

Hei Mewasul, i boken til Carl-Gösta Ojala på side 117 står det: «The theory presented by Sven Nilsson became known as the storutbredningsteorin (approx. ‘the theory of the wide distribution’). According to this theory, the ancestors of the Sámi people had in the oldest times inhabited large parts of northern Europe, and had later been pushed further and further to the north by the expanding groups of Germanic people.» Videre et sitat av salige Nilsson: «The Lapps, now expelled to the remote and wild mountain areas, are the last remnants of that people in our Scandinavian North. Consequently, they did in the oldest of ancient times inhabit not only the southern parts of this country, but also the rest of northern and western Europe: Denmark, northern Germany, the English Isles and perhaps even some part of France, etc., since, in all these countries, there appear similarly manufactured stone tools and grave chambers.» Har tilføyd en bisetning for å forklare dette. Se om det er greit forklart. Frankemann (diskusjon) 18. jan. 2023 kl. 21:00 (CET)Svar[svar]
@Frankemann: Det ser bra ut nå – med den siste delsetningen klarer jeg å følge logikken :) Mewasul (diskusjon) 22. jan. 2023 kl. 00:59 (CET)Svar[svar]

Avsnittet «En viktig kilde til kunnskap om samene i tidlige tider er arkeologi,»[rediger kilde]

Jeg har vanskelig for å gripe helt hva avsnittet dreier seg om. Hvilke «kontroverser» er det snakk om, og mellom hvem? Arkeologi fører til funn av fysiske gjenstander, alt fra kopper og kar til hårstrå. Skriftspråk kan de også finne, men kanskje ikke talespråket. Det kan være vanskelig å danne seg et bilde av hvordan ting var, men er det det du forklarer? Hvilken betydning har diskusjonen om hva som «kom først»? Hvilket spørsmål (faglige problem) er det genetikerne finner uløst? Finner de ingen genetisk forskjell på samer og deres naboer, eller finner de ikke årsakene til de forskjellene de faktisk finner?--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. jan. 2023 kl. 09:33 (CET)Svar[svar]

Jeg er nå selv ganske godt fornøyd med dette avsnittet, men mulig det er noe med kontekst og bakgrunnkunnskap som gjør at vi leser forskjellig. Eventuelt utelatte ord? Diskusjonen om hvem som «kom først» har versert i rettsaker og historiebøker. Da jeg var ung, en gang i 1980-årene, stod det i leksikonene at samene sannsynligvis kom fra ett sted langt mot øst og nord. Altså at de var (nokså) sene innvandrere. Det har de fleste gått bort fra nå. Har forsøkt med en oppklaring på dette. Jeg har også forsøkt å forklare hva genetikerne finner uløst. Men det gis en lengre utgreiing lengre ned i et eget kapittel. Og ja, avsnittet skal forklare at det er vanskelig å danne seg et bilde av hvordan ting var basert på tolkning av de gjenstandene som arkeologene finner. Det er essensen her ja. --Frankemann (diskusjon) 16. jan. 2023 kl. 19:37 (CET)Svar[svar]
Jeg leser det da slik: Avsnittet forteller for det første om begrensningene i arkeologenes bidrag, for det andre om den tidligere betraktningsmåte om hvem som kom først, i det tredje er vi tilbake til arkeologiens tross alt mange bidrag, i det fjerde nevner vi genetikernes foreløpig uløste gåte. Alt dreier seg om samenes identitet, uten at jeg (helt) forstår hva du mener med det, men jeg antar det dreier seg om karakteristiske trekk. Når jeg leser, kjører jeg meg fast i første del, og det er dumt, for her er det mye bra stoff som venter.
Første del finner jeg selvsagt og unødvendig; alt i dette er vanskelig, vi forstå jo det. Jeg ville anbefalt å gå rett på tredje del, nemlig å fortelle hva arkeologene faktisk kan bidra med. Det er opplysende. Andre del bør åpenbart utvikles. Det er svært interessant å få en redegjørelse for en slik endring i betraktningsmåten. Jeg har ikke tenkt på det før nå. Den fjerde del, genetikernes problem, bør tas bort herfra, når det likevel drøftes bedre og mer utførlig nedenfor. Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jan. 2023 kl. 09:54 (CET)Svar[svar]
Hva om vi venter med eventuell modifisering av dette avsnittet til enda noen kloke hoder har sett på dette? Jeg tenker på Mewasul, Kjersti Lie Ulflarsen og Erik den yngre. Har du (Trygve Nodeland) forresten sett på innlegget mitt over fra i dag 17. jan. 2023 kl. 11:28? Hilsen Frankemann (diskusjon) 17. jan. 2023 kl. 19:30 (CET)Svar[svar]
@Frankemann: Jeg har prøvd å lese over dette avsnittet et par ganger nå, og tror kanskje det kan være hensiktsmessig å splitte det i to deler. For meg er det også litt vidt til at jeg klarer å forholde meg til alle disse aspektene i samme avsnitt. Kanskje det først kan være et avsnitt om hva arkeologien kan bidra med, slik Trygve nevner, og så et nytt avsnitt under om kontroverser? Mewasul (diskusjon) 18. jan. 2023 kl. 01:04 (CET)Svar[svar]
Har endret på dette avsnittet nå. Tror og håper at det ble lettere å lese etter at setningen som dere tydeligvis ikke liker nå er fjernet. Hilsen Frankemann (diskusjon) 18. jan. 2023 kl. 21:23 (CET)Svar[svar]
Se min kommentar ovenfor. Såvidt jeg forstår dreier dette seg om kildegrunnlag i form av materielle spor (arkeologi) samt genetikk. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jan. 2023 kl. 19:15 (CET)Svar[svar]
@Frankemann: De setningene som egentlig gjør at jeg faller av er disse: «Arkeologien er imidlertid opptatt av fysiske etterlatenskaper, ikke levende individer. Dermed får en utfordringer med å tilknytte arkeologiske beviser med samisk identitet. Forskningen er opptatt av hvordan samisk og skandinavisk identitet utviklet seg.» – jeg ser ikke helt flyten her. Hvordan er det et problem at arkeologien er opptatt av fysiske etterlatenskaper, og er det spesifikt for samer? I et generelt perspektiv må jo dette gjelde for alle kulturer. Og «Forskningen er opptatt av [...]» – hvilken gruppe forskere? For det er jo mange forskere med ulike interessefelt. Om disse tre setningene kan omformuleres (kanskje forkortest, kanskje utvides) litt tror jeg det kan flyte fint mellom første setning og de setnigene som kommer etterpå. Mewasul (diskusjon) 22. jan. 2023 kl. 01:06 (CET)Svar[svar]
@Mewasul: Jeg skrev litt om på dette avsnittet i går. (Litt i dag også) Har du sett endringen(e)? Hilsen Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2023 kl. 19:18 (CET)Svar[svar]
Hei @Frankemann:, ja jeg så endringene – svaret over var et svar skrevet etter dette :) Jeg tror vi kanskje så på «problemet» på ulike måter, det er setningene nevnt over som gjør det uklart for min del. Mewasul (diskusjon) 25. jan. 2023 kl. 08:31 (CET)Svar[svar]
Hei @Mewasul:, nå har jeg forkortet ned, så nå håper jeg det er klarere med to setninger mindre. Hilsen Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2023 kl. 21:02 (CET)Svar[svar]
@Frankemann: Ja, mye klarere :) Mewasul (diskusjon) 27. jan. 2023 kl. 09:14 (CET)Svar[svar]

Mulig sortering av stoffet[rediger kilde]

Dette er interessant tema og viktig artikkel, så det er veldig bra at vi får en artikkel av høy kvalitet. Jeg kan egentlig fint lite om akkurat dette temaet, så jeg prøver å se det litt utenfra. For meg ser det som fire hovedtråder i artikkelen:

  1. Samenes egne oppfatninger av sin forhistorie
  2. Faghistorie - dette finnes per nå særlig i seksjon 2 og 3.
  3. Kildegrunnlag/typer studier: arkeologi, språk, genetikk etc
  4. Realhistorien (basert på vitenskapelig konsensus?) - seksjon 4 og 6 særlig

I tillegg et overordnet spørsmål hvorfor forhistorien er et vanskelig tema (kildegrunnlag/metode, politiske aspekter/diskriminering etc). --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jan. 2023 kl. 11:46 (CET)Svar[svar]

Nominasjonsnotis[rediger kilde]

Finner ikke denne nominasjonen på kandidatsider, den bør vel kanskje legges inn der, så flere kan se, og muligens bidra? Ulflarsen (diskusjon) 16. jan. 2023 kl. 19:01 (CET)Svar[svar]

Hei @Ulflarsen. Det er riktig at jeg dessverre glemte denne redigeringen da disse kandidatprosessene ble startet forrige uke. Jeg oppdaget det av meg selv sent i går kveld. Som en kompensasjon for den forglemmelsen tenker jeg at det er riktig at disse to kandidatartiklene blir stående 3-5 dager lenger enn vanlig. Men jeg kan samtidig svare med det samme som jeg sa forrige gang du påpekte denne forglemmelsen: alle kan gjøre den redigeringen; du også. Den er rask og enkel. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. jan. 2023 kl. 08:23 (CET)Svar[svar]

Tredje kapittel, «Genetiske studier av samer»[rediger kilde]

Jeg liker hvordan du tar frem ulike tilnærminger for å tilegne seg kunnskap om samenes forhistorie, dette avsnittet inkludert. Jeg lurer imidlertid litt på dette avsnittet – «Senere har andre forskere gjort lignende undersøkelser, og argumentert mot at mitokondrielt DNA er forskjellig fra andre grupper. Andre igjen har påpekt det paradoksale i at avviket for mitokondriel DNA ikke kan finnes i det mannlige arvematerialet. Hvis samisk arvemateriale avviker fra andre europeere, må forskerne spørre hvorfor? Skyldes det få eller ingen giftermål med andre grupper? Andre metodiske problemer har blitt fremsatt, er om prøvepersonene er et representativt utvalg? Og i så fall representerer de spesielle samiske grupper?» Her kastes det ut mange spørsmål, og jeg sitter igjen med et overordnet ett: Disse menneskene som kritiserte så mye, har de noen alternative gode fremgangsmåter? Altså, kan noen av disse spørsmålene besvares ved alternative (men fortsatt genetiske) metoder? På en måte er «ubegrunnet» kritikk ikke verd så mye om de ikke har noe bedre forslag selv. Mewasul (diskusjon) 22. jan. 2023 kl. 01:31 (CET)Svar[svar]

Jeg har slitt litt med å skrive dette avsnittet fordi genetikk er noe jeg har litte greie på. Det er også forsket mye om det genetiske opphavet for samene, så det eksisterer mye avansert litteratur å sette seg inn i. Jeg skulle ønsket at noen som har oversikt og pågangsmot i engelsk Wikipedia ville forbedret denne artikkelen Genetic studies on Sami, så kunne jeg bare ha oversatt den til norsk. Så mulig at de store spørsmålene som stilles i teksten her allerede er besvart. Hilsen Frankemann (diskusjon) 22. jan. 2023 kl. 09:58 (CET)Svar[svar]
Det er bra at artikkelen nevner hvilke spørsmål forskningen søker å besvare og har/har ikke besvart. For faglig avanserte eller detaljerte studier kan det være vanskelig å trekke ut hovedpoeng til bruk i leksikon. En mulig løsning er å se på populariserte fremstillinger (vitenskapelige tidsskrifter legger ofte ut slikt på sine nettsider jfr saken om 400 år gamle håkjerringer https://www.science.org/content/article/greenland-shark-may-live-400-years-smashing-longevity-record) og enda bedre er dersom det finnes oppsummeringer på tvers av mange spissfindige studier. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jan. 2023 kl. 22:25 (CET)Svar[svar]
Om det er for omfattende å sette seg inn i mer materiale her er det ikke så farlig :) Det står fint som det står også! Mewasul (diskusjon) 23. jan. 2023 kl. 02:58 (CET)Svar[svar]
@Frankemann: Det står en god del under Samer#Genforskning, og det er kilder der, selv om de er satt i parantes fremfor som vanlig referanse. Er dette noe vi kan flette inn her, tror du? Jeg skjønner at det er litt vanskelig å ta fatt på, men for meg virker dette som et relativt sentralt tema – så det kan være verd et forsøk? Mewasul (diskusjon) 23. jan. 2023 kl. 03:05 (CET)Svar[svar]
Ja, det har du jaggu rett i, @Mewasul: Det var jo litt overraskende at noen hadde skrevet en del på norsk Wikipedia allerede. Men med videre inspeksjon av referansene, så ser jeg at de er eldre enn mine. Motivasjonen nå for å sette meg inn i dette er laber. Jeg har heller lyst til å få publisert hele seriene med samisk historie. Så langt er Samisk historie i jernalderen lagt ut. Så venter jeg på at broren min skal korrekturlese på de øvrige. Nå bruker jeg tid på samisk etterkrigshistorie. Hilsen Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2023 kl. 19:33 (CET)Svar[svar]
@Frankemann: Det bare fremstår som litt paradoksalt at det som står i artikkelen om Samer fremstår som mer utdypende enn det som står i den utdypende artikkelen. Er det noen motstridende opplysninger? Om ikke, kan det kanskje bare kopieres over – med rett formatering av kilder, og litt språkpuss? Alder på kildene betyr ikke så mye :) Mewasul (diskusjon) 25. jan. 2023 kl. 08:37 (CET)Svar[svar]
@Mewasul: Jeg mener å huske at spesielt denne informasjonen, fra artikkelen Samer, har blitt latterliggjort: «Forskningen indikerer at 95,6 % av samisk kvinnelig mtDNA er av europeisk opphav og trolig kom fra Den iberiske halvøya, mens 4,4 % er av sibirsk-asiatisk opphav (Tambets 2004). Det er også påvist 9.000 år gammelt mtDNA-slektskap med de nordafrikanske berberne (Achilli 2005).» Altså at man hoderystende har ment at genforskningen villeder mer enn oppklarer. Hansen og Olsen har ikke nevnt noe om dette i sin bok fra 2004. De andre sitatene er fra publikasjoner som er enda eldre, så da blir jeg skeptisk til å kopiere den informasjonen også. Jeg er nok ikke særlig motivert til å bruke tid på å sette meg inn i dette (vanskelige) temaet nå. Hilsen Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2023 kl. 21:49 (CET)Svar[svar]
@Frankemann: Jeg kan heller ikke så mye om dette, så om du sier at det ikke passer så tror jeg på det :) Jeg er også forøvrig enig i at det er mer interessant med historie enn genetikk – som i at det er ikke så veldig farlig hvorvidt de kommer herfra eller derfra, det er mye mer enn det som former deres historie. Mewasul (diskusjon) 27. jan. 2023 kl. 09:16 (CET)Svar[svar]
Torsten Günther på universitet i Uppsala og andre har i de siste åra publisert banebrytende studier om genetikk og innvandring til Skandinavia. Det har fått mye oppmerksomhet, se for eksempel artikkelen i Gemini og denne TV-serien på SVT. Referanse 40 henviser til disse studiene, men ellers viser ikke artikkelen til dem. Hadde vært fint om noen hadde hatt tid til å legge inn mer. --Trurl (diskusjon) 27. jan. 2023 kl. 09:49 (CET)Svar[svar]

Lenker fra andre artikler[rediger kilde]

Lenker fra andre artikler er ikke noe jeg ville sette som krav for å sette en stjerne på denne artikkelen. Imidlertid skaper det jo gjerne et bedre leksikon – og artikkelen er akkurat nå foreldreløs hvis man bare tar med hovedrommet. Er det naturlige steder man kunne ha lagt inn noen lenker hit? Jeg vet at du har Samenes historie på planen, Frankemann, så det kommer vel etterhvert – men f.eks. si fra Bergkunsten i Alta, fangstgrav, fangstgrop, ... nå velger jeg ut tilfeldige lenker fra artikkelen, det trenger ikke være akkurat disse. Jeg kan også selv prøve å legge inn noen slike. Mewasul (diskusjon) 23. jan. 2023 kl. 02:58 (CET)Svar[svar]

Ja, det er jeg usikker på nå. Jeg tenker jo at de forskjellige artiklene som samisk historie og mor-artikkelen Samisk historie vil ha lenker mellom seg. De artiklene du har nevnt opp, har ikke noe som helst tekst om samer, så da må en finne tak i ny informasjon og skrive inn først. Så langt har jeg oppdatert malen: Mal:Samer. Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2023 kl. 19:42 (CET)Svar[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2023 kl. 15:58 (CET)Svar[svar]


Eurovision Song Contest 1985[rediger kilde]

De siste månedene har vi hatt artikler om trettiseks årganger av ESC oppe som kandidatartikler. Se oversiktene her, her, her og her. Disse artiklene er så langt jeg kan se, positivt unike ved at de er jevnt gode og grundige bakover i tid. Planen er at vi nominerer én ny, ukentlig kandidat til ESC-serien er gjennomgått. Som så ofte før er det Pdstud1975 (diskusjon · bidrag) som har lagt inn den største delen av teksten i artikkelen - mens Efloean, Lipothymia og andre også har skrevet på artikkelen.

Og så kan det passe å føye til en ting til: hvis du selv ikke er så veldig interessert i ESC, så synes du kanskje det er i meste laget med mer enn 30 AA-artikler om popkonkurranser. Greit nok. Men det er slik AA-systemet i Wikipedia er; vi verdsetter, etterprøver og takker for godt skrivearbeid, i de emnene som folka våre jobber med. Hvis du har en annen greie som du jobber like grundig med – i en artikkelserie eller artikkelklynge, så vil jeg bli like glad for å være med på å løfte fram det også i AA-prosessene, enten det nå er operaer, ozelotlinjen, eller Opel-modeller. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2023 kl. 08:54 (CET)Svar[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2023 kl. 08:54 (CET)Svar[svar]
  2. For For 90sveped (diskusjon) 21. jan. 2023 kl. 15:57 (CET)Svar[svar]
  3. For For Ulflarsen (diskusjon) 21. jan. 2023 kl. 20:13 (CET)Svar[svar]
  4. For For --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2023 kl. 13:50 (CET)Svar[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2023 kl. 15:59 (CET)Svar[svar]


Februar 2023[rediger kilde]