Wikipedia:Kandidatsider/Russland

Russland

Kjetil_r har gjort en kjempejobb med denne artikkelen, og med forbilledlig grundighet har han også markert i Diskusjon:Russland hvilke emner fra stilmanualen som er dekket, og hvilke som gjenstår. Ingen artikkel er perfekt, men denne er veldisponert, bred og lang. Slik en artikkel om et viktig land bør være! Honnør til Kjetil! Det som gjenstår å gjøre med artikkelen rekker vi å gjøre sammen i løpet av de to ukene en UA-vurdering pågår. Mvh MHaugen 8. sep 2010 kl. 06:56 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 8. sep 2010 kl. 06:56 (CEST)
2. For Haakon K 8. sep 2010 kl. 08:00 (CEST) Flott artikkel.
3. For Eisfbnore 8. sep 2010 kl. 13:13 (CEST) Fantastisk artikkel, med eksemplarisk fotnote/referansefri ingress.
4. For --Finn Bjørklid 8. sep 2010 kl. 23:36 (CEST)
5. For Bjoertvedt 9. sep 2010 kl. 22:19 (CEST)
6. For – Cocu (d) 9. sep 2010 kl. 22:29 (CEST)
7. For PaulVIF 9. sep 2010 kl. 23:07 (CEST)
8. For Ranværing 10. sep 2010 kl. 22:24 (CEST)
9. For Anne-Sophie Ofrim 11. sep 2010 kl. 21:46 (CEST)

Utmerket

1. For MHaugen 8. sep 2010 kl. 06:56 (CEST)
2. For --Eisfbnore 8. sep 2010 kl. 13:14 (CEST)
3. For Bjoertvedt 9. sep 2010 kl. 22:19 (CEST). Men gjør gjerne litt mer på Økonomi og næringsliv.
4. For etter Bjoertvedts oppfrisking av forholdet mellom Norge og Russland. 3s 9. sep 2010 kl. 22:26 (CEST)
5. For – Cocu (d) 9. sep 2010 kl. 22:29 (CEST)
6. For PaulVIF 9. sep 2010 kl. 23:07 (CEST)
7. For Ranværing 10. sep 2010 kl. 22:24 (CEST)
8. For Anne-Sophie Ofrim 11. sep 2010 kl. 21:46 (CEST)
9. For Kaitil 13. sep 2010 kl. 11:24 (CEST)
10. For Haakon K 18. sep 2010 kl. 00:57 (CEST)

Kommentarer

Den engelske artikkelen er også bra, og det bør gå an å oversette fra den noe av det vår artikkel mangler, slik som flora og fauna.

Seksjonen om språk syns jeg ikke er bra, med altfor mye om translitterasjon/transkripsjon av det russiske alfabetet (som har lite med Russland å gjøre, og heller kan flyttes inn i artikkelen om selve alfabetet), og altfor lite om de svært mange minoritetsspråka i landet. Greit om jeg korter ned på det om alfabetet og prøver å fylle på med litt annet? Haakon K 8. sep 2010 kl. 08:00 (CEST)

Der la jeg i hvert fall til litt. Haakon K 8. sep 2010 kl. 09:02 (CEST)

Og der flytta jeg ut litt. Haakon K 8. sep 2010 kl. 22:01 (CEST)

Gode endringer, «språk»-avsnittet har blitt mye bedre nå. --Kjetil_r 11. sep 2010 kl. 12:56 (CEST)

I avsnittet om forholdet til Norget står det at grensene i Barentshavet er et problem som pr 2007 er uløst. Pr 2010 er vel dette løst, om jeg ikke har forstått helt feil. Jeg husker i alle fall en utenriksminister som var stolt som en hane for en stund siden. Var det ikke denne saken det gjalt?
Ellers er det nok litt for mange røde lenker for min smak, men jeg skal stemme for utmerket så snart jeg får klarhet i denne skillelinjen i Barentshavet. En så stor artikkel uten røde lenker er nok en utopi... Mvh 3s 8. sep 2010 kl. 23:30 (CEST)

Flott artikkel som er innholdsrik og interessant å lese. Pirk: om økonomiske tall, er det vanlig for oss å ha det i US$, eller regner vi om i norske kroner? --Finn Bjørklid 8. sep 2010 kl. 23:36 (CEST)

Fordelen her med US$, er at du finner akkurat den samme tabellen under artikkelen om alle land i verden - og da kan vi sammenlikne! Bjoertvedt 9. sep 2010 kl. 22:18 (CEST)

Innholdsrik og veldisponert artikkel. Det blir fort trangt om plassen i historiedelen i en artikkel om et så stort land med en så lang og dramatisk historie, men jeg tror det burde nevnes at i overgangen til Sovjetunionen tapte Russland områder mot vest: Finland og randstatene Estland, Latvia og Litauen. Likeledes burde Gulag kunne nevnes, samt hvor mange millioner som gikk med i andre verdenskrig. Vennlig hilsen, Ordensherre 9. sep 2010 kl. 19:08 (CEST)

Ser Gulag har blitt nevnt nå, men jeg er litt skeptisk til å uten referanse slå fast at 18 millioner var innom, og at «man» antar at 2,7 millioner omkom. Hvem er «man» (ref WP:UUU), og hvor er tallene hentet fra? Mvh. --Kjetil_r 11. sep 2010 kl. 13:00 (CEST)

Forstår. Jeg hentet tallet fra vår egen artikkel om Gulag, men jeg kan sette inn bedre formulering med referanse til Robert Conquests oppsummering (samme referanse som brukes på enwi). Vennlig hilsen, Ordensherre 11. sep 2010 kl. 14:15 (CEST)

• Jeg synes denne artikkelen har litt i overkant mange engelskspråklige kilder, og tilsvarende få norske. Men det kan lett endres på, da Russland ikke akkurat er et fremmedord i norske aviser, tidsskrifter, magasiner etc. --Eisfbnore 9. sep 2010 kl. 21:23 (CEST)

Ja, det er ikke alltid fruktbart å oversette «analysene» til amerikanske collegestudenter (sagt litt spydig). Det manglet totalt omtale av luftfart, avansert industri, energiproduksjon og kommunikasjoner, flyplasser, telekom og utbredelse av IT. Har tatt med de største selskapene. Jeg har også oppdatert Forholdet til Norge med delelinje-gjennombruddet og Telenor-løsningen under Medvedev - med en tråd videre til Statoils behov for gode relasjoner nå de investerer 25 mrd kr (!) i Shtokmanfeltet. Bjoertvedt 9. sep 2010 kl. 22:16 (CEST)

Filmkapitlet var veldig tynt, har lagt til noen hovedstolper. Bjoertvedt 9. sep 2010 kl. 22:32 (CEST)

Tilsvarende med musikk - her må musikkforlaget Melodija nevnes, likeså kultbandet Akvarium. Dette er lagt inn, men det er synd og skam at sistnevnte ennå ikke har artikkel! Se nynorskartikkelen og engelsk....Bjoertvedt 9. sep 2010 kl. 22:42 (CEST)

Opps, litteratur er også ganske tynt på nyere forfattere. Jeg tok med Vysotskij og Pelevin, men andre må gå mer i dybden her.Bjoertvedt 9. sep 2010 kl. 22:59 (CEST)

Jeg forstår ikke hva du mener når du snakker om å «oversette 'analysene' til amerikanske collegestudenter». Kan du utdype hva poenget er? Mvh. --Kjetil_r 10. sep 2010 kl. 09:02 (CEST)

Poenget er at dette er norskspråklig Wikipedia, og dermed også at referansene bør være norskspråklige. Hadde dette vært et russisk punkband fra 70-tallet, hadde det selvfølgelig vært litt vanskelig å finne norskspråklige kilder, men dette er tross alt Russland, et tema det burde vært mulig å finne troverdige norske kilder til. Dessuten synes jeg denne artikkelen kunne trengt noen flere eksterne lenker, gjerne fra et russisk kultursenter i Norge, språksenter, ambassaden, you name it... --Eisfbnore 10. sep 2010 kl. 09:54 (CEST)

Det jeg meenr er at engelske artikler ofte er svært faglig gode, men av og til ser man at enkeltsetninger eller hele artkler er skrevet av amerikanere med et mer overflatisk og medieskapt kunnskapsnivå om temaet, hvor stoffet gis et overdreven fokus på nylige (mediarefererte) hendelser, og ikke dybdestoff som kommer med en bredere forståelse av emnet. Det er selvsagt ikke noe unikt for engelske artikler, men vi forventer liksom mer av dem og tar det ofte for gitt at den engelskspråklige artikkelen om et emne holder veldig høyt nivå, når vi oversetter fra dem. Mvh, Bjoertvedt 11. sep 2010 kl. 12:47 (CEST)

Dette før taes ut fra ingressen:

«noe som betyr at samtidig som folk legger seg for å sove i Moskva, står innbyggerne ved Stillehavet opp neste dag.»

Det kan gjerne nevnes i selve artikkelen, men ingressen bør begrenses til de lange linjene og oversikt over stoffet, syns jeg. mvh - Ulf Larsen 10. sep 2010 kl. 09:12 (CEST)

Enig, slikt har ikke noe i en ingress å gjøre. Jeg fjerna det. Haakon K 10. sep 2010 kl. 11:31 (CEST)

Den lave levealderen står nevnt under helse, men det bør også stå noe under demografi, det er anslått at Russland innen 2050 vil reduseres fra 140 millioner til rundt 100 om dagens trend holder seg, altså ganske dramatisk. Ulf Larsen 11. sep 2010 kl. 15:54 (CEST)

Skal sørge for å få inn noe om dette. Hilsen --Kjetil_r 11. sep 2010 kl. 18:48 (CEST)

Oversatte litt om levealder fra fr:Russie her. Franskmennene har forøvrig klart å lage en virkelig fin artikkel, særlig ingressen er beundringsverdig. --Eisfbnore 11. sep 2010 kl. 20:10 (CEST)

Jeg skrev det om her, da stoffet du la inn i stor grad omhandlet stoff som i følge stilmanualen hører inn under «Samfunn» (og allerede er behandlet der). --Kjetil_r 11. sep 2010 kl. 21:16 (CEST)

Vel, på frwp lå det under Demografi, og det du gjorde var ikke å skrive om, men å fjerne fullstendig, med referanser. Du kan iallefall være trygg på at jeg ikke kommer til å bidra på denne artikkelen lengre. --Eisfbnore 11. sep 2010 kl. 21:25 (CEST)

Jeg savner et avsnitt om forskning. Russland har en del Nobelpriser, og har kanskje særlig markert seg i fysikk. –Ordensherre 11. sep 2010 kl. 18:40 (CEST)

Godt poeng, jeg skal senere i kveld se hva jeg kan grave opp. Mvh. --Kjetil_r 11. sep 2010 kl. 18:47 (CEST)

Noe om sovjetisk og russisk utforskning av verdensrommet - Laika, Sputnik, Vostok 1 med Jurij Gagarin, Sojuz-programmet, Interkosmos osv - bør gjerne være med et sted (noe er kort nevnt under Industri, naturressurser og energi ). Kanskje under forskning? –Ordensherre 11. sep 2010 kl. 20:46 (CEST)

Jepp, tenkte det samme. Går i gang med det nå. --Kjetil_r 11. sep 2010 kl. 21:18 (CEST)

Har skrevet en del på Russland#Forskning – fint om du også kan gå over og eventuelt legge til litt. Mvh. --Kjetil_r 11. sep 2010 kl. 23:56 (CEST)

Synes det ble bra. Godt arbeidet! –Ordensherre 12. sep 2010 kl. 11:25 (CEST)

Som tidligere nevnt en god artikkel dette. Når jeg nå leser jeg artikkelen litt nøyere, gir det noen refleksjoner og observasjoner og derav følgende kommentarer:

• Noen av kapitlene har et historisk perspektiv tilbake til tsar- og sovjettiden, andre konsentrerer seg om forholdene i dagens Russland. Er dette et ”problem”, bør kapitlene i størst mulig grad legges opp etter en felles lest?
  
• Når det gjelder språklig konsistens, så merker jeg meg forekomsten av fram og frem, sør og syd. Det er også ofte benyttet bindestrek i sammensatte ord. Jeg har selv en tendens til å bruke bindestrek for ofte og mistenker at den godt kan droppes og ordene skrives i ett.
  
• Forholdet til Norge: Forholdet har vel vært litt turbulent til tider, men Russland er vel en av de viktigste avtagerne av norsk fisk og sjømat? Det burde gjerne nevnes?
• Forsvars- og utenrikspolitikk: Her lurer jeg på hvilke fem naboland har Russland militærbaser i. Burde det nevnes at basen for Svartehavsflåten i Sevastopol har vært problematisk i forholdet til Ukraina?
  
• Samferdsel og telekommunikasjoner: Her opplyses eierskapet til noen mobilselskaper. Er det relevant? Eierskap tas ikke med for de store olje- og gasselskapene under Industri, naturressurser og energi. Jeg synes det bør tas ut, Telenors engasjement kan haller nevnes under avsnittet Forholdet til Norge. Ellers savner jeg her noe om veinett/landeveistransport og fart på elver og innsjøer. Har Russland noen handelsflåte av betydning?
  
• Litteratur og skriftkultur: Her følges utviklingen stort sett til Sovjetunionens fall (en setning om tiden etter), men jeg stusser på at det fra sovjettiden bare er én regimekritisk dissident verdt å nevne. Det kunne kanskje nevnes at Solzjenitsyn ble tvunget i eksil? Flere av navnene som nevnes er forresten nobelprisvinnere i litteratur.
  

Skal fortsette å lese, så jeg kan ikke love at det blir slutt på kommentarene med dette ... –Ordensherre 12. sep 2010 kl. 11:28 (CEST)

• Militærbaser: Det står ikke fem naboland, det står flere naboland. en.wikipedia har en liste på en:List of Russian military bases abroad, men jeg synes ikke dette er verdt å gå inn på i detalj i en hovedartikkel om et land. Men det med Svartehavsflåten er interessant, jeg skal legge inn en setning om det nå. Mvh. --Kjetil_r 12. sep 2010 kl. 12:46 (CEST)

Beklager at jeg bommet her. Jeg vil fortsatt tro at det er verdt å nevne i hvilke land de største/viktigste basene finnes. –Ordensherre 12. sep 2010 kl. 13:23 (CEST)

• Litteratur og skriftkultur: Har nevnt Aleksandr Ginsburg, Roj Medvedev, Solzjenitsyns utvisning, Boris Pasternak og Josif Brodskij under dissidenter. Mvh. --Kjetil_r 12. sep 2010 kl. 15:17 (CEST)

Meget bra! –Ordensherre 12. sep 2010 kl. 15:35 (CEST)

• Forholdet til Norge og Samferdsel og telekommunikasjoner: har nevnt dette med fisk og sjømat. Litt usikker på det med å nevne eierskapet, har vel egentlig ingen formening der. Har også nevnt handelsflåten, antall kilometer med vei og antall kjøretøyer pr. 100 innbyggere. --Kjetil_r 12. sep 2010 kl. 15:31 (CEST)

Det ble også bra, synes jeg. –Ordensherre 12. sep 2010 kl. 15:36 (CEST)

Noen fler kommentarer til de øverste delene av artikkelen:

• Naturgeografi: Setningen "Både topografien, klimaet, vegetasjonen og jordsmonnet spenner over enorme avstander." lyder ikke helt godt. Topografi, klima osv måles vel ikke i avstand? Kan ordet variasjon benyttes i stedet på noen måte?
• Folkegrupper: Jeg synes det er rom for utvidelser her. Det kunne kanskje nevnes noe om at Russland har fulgt noen trekk ved Sovjetunionens nasjonalitetspolitikk ved at inndelingen av føderasjonen delvis er basert på republikker for minoritetene, delvis også på lavere nivå med autonome områder av ulike slag (selv om disse ser ut til å være i ferd med å nedgraderes)?
  
• Religion: Her burde religionen og kirkens stilling under Sovjetunionen nevnes, gjerne også noe om konsekvensene av Sovjetunionens religionspolitikk når det gjelder sekularisering og eventuelt ny oppblomstring etter unionens fall.
  
• Kapittelet Historie ender med Sovjetunionens oppløsning og Russland etter Sovjets fall. Deretter er det over til kapittelet Politikk og administrasjon i Russland, som beskriver dagens politiske system. Et eller annet sted her savner jeg at det opplyses når kommunistpartiets makt ble brutt, når andre partier ble tillatt og når de første flerpartivalg ble avholdt.
  

Fint om hovedbidragsyter vil vurdere også dette. –Ordensherre 12. sep 2010 kl. 13:26 (CEST)

• Naturgeografi: Enig, dette gav lite mening. Det var referert til Britannica etter setningen, men jeg kunne heller ikke finne noe der som omhandlet dette. Jeg endret derfor setningen til «Siden Russland dekker så store områder, er det både ensformig og mangfoldig, og både topografien, klimaet, vegetasjonen og jordsmonnet er svært variert», og utvidet i samme slengen også underavsnittet «Klima» litt. Mvh. --Kjetil_r 12. sep 2010 kl. 16:06 (CEST)

Jeg er litt opptatt om dagen, men jeg skal i alle fall få sett på tingene du tar opp innen de 14 dagene nominasjonen varer har gått. Mvh. Kjetil_r 16. sep 2010 kl. 08:24 (CEST)

Jeg endret skrivemåten slik at navnet på elven skrives konsekvent Jenisej, som artikkelen vår ligger på, men det er nå endret tilbake til Jenisei. Er det en grunn til at navnet translittereres på forskjellig måte? –Ordensherre 12. sep 2010 kl. 14:33 (CEST)

Det virker pussig å skrive «Jenisei» på norsk. 'й' (fra «Енисей») blir da vel alltid 'j' i norsk? Mvh. --Kjetil_r 12. sep 2010 kl. 14:52 (CEST)

Dette er glimrende! Jeg synes hovedbidragsyter skal få siste ordet, så jeg bare nevner at under litteratur kunne også begepet «gullalderen» tas med siden den etterfølgende perioden, «sølvalderen» er nevnt. Tidfestingen av sølvalderen er så langt jeg forstår ikke helt nøyaktig, perioden blomstret først på begynnelsen av 1900-tallet (noen regner Alexandr Blok (f. 1880) som den første, og perioden ble også kalt «Bloks tidsalder») - selv om de første pionerene dukket opp allerede på 1890-tallet, f.eks. Nikolaj Minskij. Et kjapt utkast:

Andre kjent forfattere fra den såkalte «gullalderen i russisk litteratur», er Mikhail Lermontov, Ivan Turgenev, Lev Tolstoj, Nikolaj Gogol og Fjodor Dostojevskij. På 1880-tallet var den russiske litteraturen i endring, og romaner ble erstattet av poesi og noveller som de dominerende sjangere. En av de mest kjente forfatterne i denne andre halvdel av «gullalderen» var Anton Tsjekhov.

Mellom 1893 og 1914 ble også realisme erstattet av symbolisme i litteraturen. Etter gullalderen fulgte «sølvalderen», som tilsvarer Fin de siècle eller Belle Epoque. Kjente forfattere fra denne epoken er Andrej Belyj, Aleksandr Blok, Dmitrij Merezkovskij, Fjodor Sologub, Anna Akhmatova, Osip Mandelstam, Leonid Andrejev, Ivan Bunin og Maksim Gorkij. – Svært forsinket signering: Kaitil 14. sep 2010 kl. 23:10 (CEST)

Den er god, skal ta inn dette stoffet nå. Mvh. Kjetil_r 16. sep 2010 kl. 08:24 (CEST)

Har lagt inn koordinater for landet da jeg anser at alt som kan knyttes til koordinater bør få det, tilsvarende er gjort på tyskspråklig Wikipedia, men jeg har lagt det 30 grader lenger øst så en ser hele landet i ett. mvh - Ulf Larsen 14. sep 2010 kl. 19:32 (CEST)

Har endret Kaspihavet til Det kaspiske hav, da det er hva artikkelen vår heter, ellers må vi legge inn omdirigering, eller la den gå til omdirigering. mvh - Ulf Larsen 21. sep 2010 kl. 21:52 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 22. sep 2010 kl. 13:40 (CEST)

---