Wikipedia:Kandidatsider/Menneskelig innvirkning på naturmiljøet

Menneskelig påvirkning av naturmiljøet

En viktig, grundig og gjennomarbeidet artikkel. Pen innsats fra Frankemann (diskusjon · bidrag), som er hovedbidragsyter på denne artikkelen. M O Haugen (diskusjon) 22. jun. 2020 kl. 00:19 (CEST)

Om prosessen: Teknisk sett kan denne artikkelen arkiveres som UA nå, og så kan diskusjonen fortsette et annet sted etterpå, men jeg tenker heller å la diskusjonen gå til den ebber ut, og avslutte da - enten det tar 2 eller 10 ekstra dager. Dette er viktig stoff som fortjener presisjon og konsensus. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. jul. 2020 kl. 20:57 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 22. jun. 2020 kl. 00:19 (CEST)
2. For Åpenbart. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jun. 2020 kl. 18:48 (CEST)
3. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jun. 2020 kl. 14:16 (CEST)
4. For--Kjersti L. (diskusjon) 2. jul. 2020 kl. 17:49 (CEST)
5. For M14 (diskusjon) 4. jul. 2020 kl. 23:40 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 22. jun. 2020 kl. 00:19 (CEST)
2. For Jeg sier som Kjutta, da okkupasjonsmakten la til ved honnørbrygga i Kristiansand, «Nå må vel snart møndihedane gribe inn!» --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jun. 2020 kl. 14:16 (CEST)
3. For --Kjersti L. (diskusjon) 2. jul. 2020 kl. 17:49 (CEST)
4. For --Ranværing (d) 3. jul. 2020 kl. 13:30 (CEST)
5. For M14 (diskusjon) 4. jul. 2020 kl. 23:40 (CEST)
6. For Ulf Larsen (diskusjon) 5. jul. 2020 kl. 21:40 (CEST)
7. For - Premeditated (diskusjon) 8. jul. 2020 kl. 22:53 (CEST)

Kommentarer

Trygve Nodelans ommentarer

Tusen takk Trygve Nodeland, for omfattende gjennomgang og korrekturlesning! Svar nedenfor. Frankemann (diskusjon) 24. jun. 2020 kl. 19:43 (CEST)

Hva betyr det at naturen blir «degradert»? --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jun. 2020 kl. 22:27 (CEST)

Mulig det ikke er så vanlig å bruke på norsk, men naob.no gir to betydninger av ordet som jeg synes underbygger at ordet kan benyttes slik jeg har gjort: 2 - «senke i rang, anseelse» og 3 - «redusere trinnvis». Frankemann (diskusjon) 24. jun. 2020 kl. 19:43 (CEST)

Naob er ingen tåbelig kilde! Den inneholder også ordet degenerert, som betyr «vanslekte, forfalle, utarte», videre sier naob «utvikle seg til det verre sammenlignet med foregående generasjoner; miste sin arts, sin slekts eller sitt biologiske opphavs verdifulle egenskaper i løpet av utviklingen ; vanslekte ; utarte». Det er visstnok på vei til å bli foreldet. Degenerere er et sterkt uttrykk, og det trengs her. Problemet er at det (ifølge naob) er i ferd med å bli foreldet. Ikke alle vil forstå det. Degradering mener jeg kan brukes om en klossmajor som mister en «vinkel», han mister bare en posisjon. Her dreier det seg om et forfall, kanskje er det så enkelt. En forfalt og ødelagt natur? Det går an å tenke litt på det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. jun. 2020 kl. 20:58 (CEST)

Det engelske uttrykket «Soil retrogression and degradation» er på dansk oversatt med «jordnedbrydning»: «Jordnedbrydning er forbundet med to udtryk, henholdsvis retrogression og degradation, der er knyttet til tabet af ligevægt i en stabil jordbund. Retrogression skyldes først og fremmest erosion, og det svarer til et forløb, hvor successionen fører tilbage til pionerforhold (som f.eks. nøgen jord).» Det virker som om jordnedbrytning også brukes en del på norsk (om det nå er jorda som brytes ned). Det er nok bedre enn degenerering. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jun. 2020 kl. 12:50 (CEST)

Hei Trygve Nodeland, tenker du på at ordet «jordforringelse» byttes ut med «jordnedbrytning»? Ordet «jord degradering» har jeg kanskje brukt før, men forekommer ikke nå lengre. --Frankemann (diskusjon) 30. jun. 2020 kl. 21:06 (CEST)

Hva betyr denne setningen: «Ofte øker mattilbudet med blandede resultater for langsiktig produktivitet eller generell trivsel»--Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jun. 2020 kl. 22:27 (CEST)

Den betyr vel først og fremst at jeg begynner å bli hardt rammet av anglosismer. Har endret denne tåpelige setningen. --Frankemann (diskusjon) 24. jun. 2020 kl. 19:43 (CEST)

Avsnittet Invaderende arter: Det står: «Nesten en femtedel av jordoverflaten utsettes for risiko på grunn av invasjoner av planter og dyr.» Mitt spørsmål er risiko for hva? --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jun. 2020 kl. 13:05 (CEST)

Har satt inn at det blant annet dreier seg om miljøskader. Etterfølgende setninger utdyper mer. --Frankemann (diskusjon) 24. jun. 2020 kl. 19:43 (CEST)

Jeg synes at dette var en artikkel som det var lett å lese, med korte, informative setninger fra start til slutt. Jeg lurer litt på hvem den er skrevet for, dette er relativt komplisert og vanskelig tilgjengelig, noen steder. Kanskje forstår de som har vært opptatt av dette lenge, enda mer enn det jeg gjør, ved første gangs lesning. Veldig bra var den, uansett. Forfatteren bruker en form som jeg er litt uvant med, og jeg skal vise ett eksempel: «Fiskeri og havbruk spiller en økende rolle for matsikkerhet, levebrød og global økonomi, det til tross for at fiskebestandene stadig reduseres.» Det er bruke av formen «reduseres» jeg reagerer på, i stedet for «blir redusert», eventuelt «blir mindre», selvsagt. Er dette anglisisme, eller er det godt norsk som jeg ikke forstår - heller ikke dette? --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jun. 2020 kl. 14:13 (CEST)

Ja, altså jeg har vært opptatt av det som beskrives her siden jeg var guttunge. Jeg har forsøkt å skrive lettfattelig og forklare nye begreper fortløpende, men godt mulig det er passasjer der stoffet er vanskelig tilgjengelig. Men siden du nettopp har lest teksten husker du kanskje noen spesielle steder der teksten var vanskelig. Kan du se om du finner slike steder i teksten slik at jeg kan omformulere?

Ja, det er kanskje slik at formen formen «reduseres» bør erstattes av former som «blir redusert» eller «blir mindre». Jeg er usikker på om det er en anglisisme. Egentlig tror jeg at jeg har benyttet denne formen i årevis. Kjenner du til noen veiledninger om hva som er anbefalt?

Uansett, takk igjen for korrektur og konstruktive tilbakemeldinger. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 24. jun. 2020 kl. 19:43 (CEST)

Til spørsmålet om vanskelighetsgrad vil jeg si at enkelte ord som brukes, kanskje er så vanskelige at de forutsetter en relativt høy utdannelse for å forstå dem. Det dreier seg om ord som kumulativ, prognosert, invasiv, eksistensiell, innovasjoner, essensielt, urbanisering, demografisk, mentalitetsmønstre, fragmentering. Det er fremmedord med litt forskjellig vanskelighetsgrad, men med det til felles at de lar seg oversette til norsk alle sammen. En universitetsutdannet person forstår dem nok (jeg måtte slå opp invasiv, og der hadde jo du laget en lenke), men gjør en elev på videregående skole det? Spørsmålet er hvem du ønsker å henvende deg til. Det er lettere å gjøre språket enklere, dersom man ser for seg den personen man ønsker å opplyse. Her bør eleven på videregående skole være et ønsket publikum. Kanskje er det slik at ambisjonen har vært å trekke inn et for stort felt i en artikkel, for mange detaljer innenfor samme lerret. Det kan føre til at man lettere tyr til ett fremmedord, fremfor tre forklarende norske ord. Men avsnittene er ikke for lange, så kanskje tar jeg feil der. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jun. 2020 kl. 11:50 (CEST)

Takk for utdypingen Trygve Nodeland. Jeg har i går og i dag lest gjennom hele artikkelen på nytt for å forsøke å luke ut ord som er unødvendig vanskelige. For å ta ordene du har utpekt over: kumulativ – fjernet (helt unødvendig for å forklare sammenhengen; prognosert – beholdt, men forsøkt forklar, også med lenke; invasiv – beholdt, men forsøkt forklart (har forstått at dette er en fagterm, derfor tenker jeg det kan beholdes); eksistensiell – fjernet etter omformulering; innovasjoner – beholdt, men forsøkt forklart og lagt til lenke; essensielt – fjernet og erstattet med grunnlegende, urbanisering – beholdt, men forsøkt forklart; demografisk – beholdt, men forsøkt forklart; mentalitetsmønstre – fjernet etter omformulering; fragmentering – beholdt, men forsøkt forklart. Enig i at det var for mange vanskelige ord eller for «høytidelige» formuleringer. Håper at dette nå er sterkt forbedret. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. jun. 2020 kl. 21:06 (CEST)

Kjersti-kommentarer

• Jeg har såvidt begynt å lese – og reagerer allerede på tittelen. Jeg ville ha valgt «Menneskelig påvirkning PÅ naturmiljøet», denne påvirkningen fører i sin tur til endringer av naturmiljøet. Ja, jeg vet at både PÅ og AV er brukt, både i Wikipedia, rapporter og bøker. «på» er forøvrig brukt i setningen nedenfor:
• I denne setningen ramses det opp direkte endringer (arealbruksendringer, matproduksjon, utvinning av metaller og mineraler, introduksjon av fremmede arter)og følger av disse endringene (global oppvarming, forurensning), så vidt jeg kan se. Kanskje kan det gjøres om? «Påvirkningene på miljøet er mange, blant annet arealbruksendringer, matproduksjon, utvinning av metaller og mineraler, global oppvarming, forurensning og introduksjon av fremmede arter.» Kjersti L. (diskusjon) 29. jun. 2020 kl. 18:06 (CEST)

Hei Kjersti L., jeg blir veldig takknemlig om du leser over! For å svare på dine kommentarer: Tror du har rett i at «Menneskelig påvirkning PÅ naturmiljøet» er bedre. Skal vi se om noen andre har kommentarer før vi endrer? Jo, mulig at det er bedre å si «Påvirkningene på miljøet er mange, blant annet arealbruksendringer, matproduksjon, utvinning av metaller og mineraler, global oppvarming, forurensning og introduksjon av fremmede arter.» Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. jun. 2020 kl. 21:10 (CEST)

Man kan vel være påvirket av noe, og man kan si at noe virker på en. Stram line, det der. Jeg tror jeg er enig med Kjersti. Dersom man erstatter «påvirkning» med «innflytelse» blir det vel «på». At «av» virker naturlig å velge, tror jeg skyldes det fonetiske, det føles for meget med to «på»-er.--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jun. 2020 kl. 21:32 (CEST)

Det er lettere å se/velge preposisjon hvis vi bytter ut overskriften/setningen så den handler om mennesker. Jeg fant raskt et tilfeldig eksempel ved å google: «Som kunstner har Munch hatt en enorm påvirkning PÅ meg». (min utheving, selvsagt) Her ser vi lett at «Som kunstner har Munch hatt en enorm påvirkning AV meg» blir merkelig. Det kan kanskje t.o.m. misforstås når det gjelder hvem som har påvirkning på hvem. Jeg oppgir ikke kilder, det er lett å søke frem flere eksempler. Ja, naturen blir påvirket AV vår «herjing» med den, men vi har en påvirkning PÅ den.

Ja, Frankemann, denne gangen prøver jeg å delta i kandidatprosessen igjen. Jeg har skrevet ut artikkelen og sitter med rød penn i ledige stunder. Artiklene dine er omfattende og imponerende. Det er stas at du velger å publisere dem i Wikipedia! Artikkelen har mange tunge setninger, både faglig og språklig, så jeg leser og leser … Kommentarer kommer i løpet av et par dager. Kjersti L. (diskusjon) 1. jul. 2020 kl. 09:27 (CEST)

Nummerert liste over Kjersti-kommentarer:

1. Artikkeltittel: Allerede drøftet ovenfor. Jeg synes nå Trygve Nodelands forslag om å bytte ut «påvirkning» med «innflytelse» (til nød «innvirkning») er den beste løsningen, så slipper man de to på-ene. Kjersti L. (diskusjon) 1. jul. 2020 kl. 13:36 (CEST)

En liten korreksjon: det var for å vise preposisjonen at jeg viste til ordet «innflytelse». Jeg mente ikke egentlig å foreslå dette i overskriften. Da synes jeg nok innvirkning er bedre. Det er jo virkning vi snakker om, vel? «Virkningen av menneskelig aktivitet på naturmiljøet», er også en mulighet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jul. 2020 kl. 18:19 (CEST)

NB! Jeg ønsker meg ikke (=trenger ikke) svar på, og kommentarer, til mine allehånde innspill her på kandidatsiden, men det er fint om du (jeg henvender meg her til Frankemann, som er hovedforfatter) leser dem og vurderer om noen av dem skal føre til endringer i artikkelen. Mine innspill kan, nødvendigvis, ikke være faglige. Det blir noe pirk (se under Generelt) og en hel del jeg lurer på, som kanskje trenger klargjøring for flere enn meg. Det er ikke for å være vanskelig, det jeg spør om er kanskje t.o.m. forklart i artikkelen, men i så fall var det glemt da jeg kom til emnet/ordet neste gang.

1. Generelt:
   1. Bindestrek. Jeg tror jeg påpekte i en tidligere kandidatprosess at du av og til bruker bindestrek feil. Her er det brukt riktig (eksempel fra artikkelen): «olje- og gassrørledninger». Bindestreken erstatter siste ledd i dobbeltuttrykket. Det står egentlig: «oljeledninger og gassrørledninger», men dette er bare rett når ordet med bindestrek bak kan henge sammen med ordet det «lenkes til». Her: «ledninger». Her er det m.a.o. feil (eksempel fra artikkelen): «Disse er økonomiske-, demografiske- (befolkningsutvikling), styring-, teknologiske- og kulturelle faktorer». Her står det egentlig «økonomiskefaktorer, demografiskefaktorer, styringfaktorer, teknologiskefaktorer og kulturelle faktorer». Dropp bindestrekene her –og alt er vel! Her er korrekturavdelingens korte forklaring om at bindestrek kan erstatte et ledd i dobbeltuttrykk.
   2. Forklarende parenteser. Det er prisverdig at du har gjennomgått artikkelen og forenklet/utdypet vha parenteser her og der. Hvis det er nødvendig å forklare et ord/uttrykk med en parentes, kunne kanskje ordet som forklares strykes helt, der det ikke er et innarbeidet uttrykk? Eksempel fra artikkelen: «Naturressurser er materialer og energi som er essensielle (livsviktige) eller nyttige for mennesker.» Essensielle betyr ikke nødvendigvis livsviktige, det er vel vanligere å bruke det for vesentlig eller av avgjørende betydning, så hvis du vil si at det er livsviktig, kan kanskje hele essensielle-ordet strykes? «Naturressurser er materialer og energi som er livsviktige eller nyttige for mennesker»?
   3. Byline: Noen bilder/illustrasjoner har, andre har ikke. Konsekvent?
   4. Internlenker. Dette er jo en omfattende artikkel, med en hel del fremmedord, til tross for dine prisverdige forklaringer. Jeg synes den tåler internlenker mer enn første gang et ord skrives, men jeg har ingen eksempler her & nå.
   5. Leksikalsk språk. Jeg har lest – og lest om igjen. Mye er komplisert, og ikke alt er like leksikalsk, i mine øyne. Jeg legger inn eksempler, hvis jeg finner igjen noen ...
   6. Kursiv. Jeg skjønner ikke alltid hvorfor et ord står i kursiv. Eksempler: «økologiske selvregulerende mekanismer som sørger for blant annet økosystemtjenester og bestandskontroll». Fint om noen gjennomgår og sørger for at bruken er konsekvent.
   7. «Lokalsamfunn». Du har brukt ordet 10 ganger, nesten hver gang i forbindelse med urfolk. Jeg synes det hadde vært fint om du skrev en aldri så liten setning om hva du legger i begrepet. Lokalsamfunn kan være så mangt.
   8. «Anslå» kontra «anta» eller lignende ord. Verbet «anslå» (ofte med preposisjonen «til») er brukt 20 ganger i artikkelen. Sjelden i sammenheng med en mengde eller et antall, slik det er vanlig. Det bør/kan kanskje erstattes endel av gangene? Det «skurrer» ihvertfall for meg.
   9. Norske kommaregler er uransakelige, men en aldri så liten høytlesning, der man kjenner på hvor det hadde gjort godt med en liten pause, kan være til hjelp. Jeg har prøvd å sette inn noen flere, men sikkert ikke nok!
2. Spørsmål & kommentarer:
   1. «Endring av omgivelsene […] har forårsaket alvorlige effekter». Smak & behag: «Endring av omgivelsene […] har gitt alvorlige effekter», rett & slett?
   2. «Tap og skader, hovedsakelig forårsaket av menneskelige aktiviteter, har redusert tilstanden til de globale habitatene betydelig.» Smak & behag: Jeg ville ha skrevet «menneskelig aktivitet» i entall, det blir veldig konkret med aktiviteter (krokket, ballspill, jordbærplukking …). I en slik ingress, før vi har fått innføring i ulike termer og begreper, er det kanskje tydeligere med «forverret tilstanden for», istedenfor «redusert tilstanden til»?
   3. «fra institusjoner og styringssystemer, samt flere andre.»??
   4. «De kan ha både positive og negative effekter, for eksempel endring av habitater, menneskeskapte klimaendringer eller introduksjon av nye arter.» Jeg ser ikke hva som er positivt av de nevnte effektene
   5. «Forskere har utpekt de fem viktigste driverne for miljøproblemer:» Hvem/hvilke forskere? En ting til her: Istedenfor å vise til referanse nr. 4 for hvert punkt på listen, kunne du kanskje henvise til denne kilden etter ordet «miljøproblemer», evt. etter kolon?
   6. «Tabellen nedenfor viser detaljert hvordan faktorene kan systematiseres». Hvor er tabellen fra?
   7. «For økosystemer på land og i ferskvann har endring av arealbruk (bruken av et landområde) hatt den største relative negative innvirkningen på naturen siden 1970. » Når? Tenkt eksempel.: « I perioden 2018–2020 har endring av .... hatt den største ... siden 1970», eller menes etter 1970??
   8. «Betydelige utslipp til atmosfære, vann og jord fra industri og husholdninger er derfor ukjente.» Ser litt merkelig ut. Hva med: «Nøyaktige tall, (eller verdier?), for utslipp til atmosfære, vann og jord fra industri og husholdninger er derfor ukjente»?
   9. «dessuten kan plast spises av fisk og dyr.» Dette så greit ut? En aldri så liten setning om hvilke følger det har/kan få? Det finnes også noen dramatisk bilder på Commons
   10. «Beite forekommer på omtrent 25 % av jordens totale isfrie land og omtrent 70 % av det tørre landarealet»? Forskjell, hva er hva?
   11. «Degradering av miljøet påvirket trivselen til minst 3,2 milliarder mennesker i 2019,» Hva menes med trivsel i dette tilfellet?
   12. «Restaurering av økosystemer og landskap skjer kanskje ikke fullstendig, men gir flere direkte og indirekte fordeler for natur og mennesker …». Litt klarere? Omformulere?
   13. Er «avbøtning» er kjent/nødvendig begrep? (Ja, jeg vet hva avbøte betyr)
   14. «Naturen har blitt degradert …» Degradering og degradert er brukt mange ganger i artikkelen. Det er kanskje et vanlig brukt begrep innenfor emnet, men for meg betyr det nedvurdert, redusert, og i enkelte tilfeller virker det mer naturlig med forringet eller et annet ord.
   15. Jeg tror dessverre jeg må gi meg her, på s. 10 (av 37). Sender evt. resten av kommentarene direkte til Frankemann! Kjersti L. (diskusjon) 2. jul. 2020 kl. 14:26 (CEST) Avtalt - og avsendt! Kjersti L. (diskusjon) 2. jul. 2020 kl. 19:54 (CEST)

Respons fra Frankemann på generelt:

1. Ok, da lærte jeg noe nytt om bindestrek. Synd jeg ikke kunne denne regelen fra før, har nok laget noen feil av denne typen. --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2020 kl. 19:48 (CEST)
2. Enig, en regel jeg har hold meg til, men gjerne ikke systematisk nok.
3. Forsøker å være konsekvent, men har ikke greid det her. Har gått gjennom og satt inn Byline.
4. Har forsøkt å være konsekvent med å starte på nytt med internlenker for hvert hovedkapittel. Imidlertid internlenker til de fremmedordene som jeg mener er relevante for hvert hovedkapittel.
5. Når det gjelder leksikalsk språk forsøker jeg så hardt jeg kan. Nå har jeg lest over teksten så mange ganger at jeg neppe greier å se hvor det glipper selv. Noen andre må korrigere der det er nødvendig.
6. Regelen jeg har forsøkt å bruke for kursiv er denne (fra stilmanualen): «Ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk. En tommelfingerregel er at hvis ordet eller uttrykket ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok), settes det i kursiv.» og «Spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk første gang de brukes.» Så jeg har brukt mitt skjønn og forsøkt å vært konsekvent.
7. Kilden jeg har brukt (Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services) anvender ofte ordet «lokalsamfunn». Det følger med en Glossary, men der er ikke lokalsamfunn definert. Jeg har regnet med at definisjonen i naob passer med sammenhengen her: «(mindre) samfunn (distrikt, kommune, grend e.l.), ofte sett i forhold til storsamfunnet, hovedstaden e.l.» Da ser jeg for meg at ordet «lokalsamfunn» skal belyse interessekonflikt mellom lokal forvaltning og ressursbruk, versus storsamfunnet eller internasjonale selskaper.
8. Det har jeg ikke tenkt på, men det er nok riktig at «anslå» passer best der en har med kvantiteter (tall eller mengde) å gjøre. Har gått gjennom teksten litt kritisk og byttet ut med andre ord.
9. Takk for innsetting av komma der det passer. Jeg har forøvrig inntrykk av at noen og enhver har store problemer med kommareglene.

Hilsen Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2020 kl. 19:48 (CEST)

Respons fra Frankemann på Spørsmål & kommentarer:

1. Har endret.
2. Har endret.
3. «fra institusjoner og styringssystemer, samt flere andre.»?? Ja, forferdelig setning. En unnskyldning for å skrive slik er at jeg har forsøkt å være tro mot kilde, men så har jeg ikke greid å oversatt slik at meningsinnholdet uttrykkes med på god norsk. Har fjernet denne setningen da jeg ser at eksemplene som kommer forklarer dette greit nok.
4. Har satt inn eksempel også på positive drivere.
5. Jeg har flere ganger benyttet formuleringer som «Forskere har utpekt de fem viktigste driverne...», og mener det må være lov. Noen ganger kan det være at en lærebok er brukt som kilde og brukte nettopp en slik formulering, andre ganger kan det være at forskerne er oppgitt i kilden (en artikkel i et vitskapelig tidsskrift). Men hva hjelper det leseren om det opplyses om navn på forskere? Har andre oppfatninger om denne formuleringen? Bør den utelates?
6. Tabellen har fotnote som forklarer kilden, men skriver det inn i teksten også.
7. Ja, riktig det menes «etter 1970».
8. Ja, enig, formuleringen «Nøyaktige tall, (eller verdier?), for utslipp til atmosfære, vann og jord fra industri og husholdninger er derfor ukjente»? er bedre. Har endret.
9. Tilføyd at dyr kan dø av å spise plastikk.
10. Kilden er «Crop production occurs on some 12 per cent of total ice-free land. Grazing occurs on about 25 per cent of total ice-free lands and approximately 70 per cent of drylands {2.1.11}.» Så da er det nok riktig. Tallet 70 % høres nok mye ut, men det menes ikke alt av jordoverflaten som er tørt land. Definisjonene er nok mer som dette «dry sub-humid lands, semi-arid lands, arid lands and hyper-arid lands». Altså en spesiell landtype iht. klimainndeling. Bra dette ble oppdaget, har omformulert!
11. Her blir det meget bedre formulering om det står: «Degradering av miljøet påvirket levekårene...»
12. Har formulert dette på en litt mindre kryptisk måte.
13. Fjernet like godt denne bisetningen, da den ikke sier særlig mer enn det som allerede står foran.
14. Om passende ord er «degradering» («degradert»), «degenerert» eller «forringet» er jeg usikker på. Nå slo det meg at «forringet» kan være et passende ord.
15. Frankemann setter seg nå ned og venter på at det kommer en postforsendelse med Kjersti Lie's resterende innspill.

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2020 kl. 20:52 (CEST)

Nu hvil Dig, Borger! Det er fortjent./Nu løst er Flagget. Dit Værk er (ei) endt. (Parentensen er tilføyd).--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jul. 2020 kl. 21:02 (CEST)

Mer Kjersti-mas: Jeg ser du har lagt inn en setning om at plast kan bli spist av bl.a. fisk, og at dette kan føre til skade og død, men jeg synes likevel avsnittet om plastforurening i havet er for "yndig". Jeg skal være forsiktig med å etterlyse mer drama, etter først å ha ønsket leksikalsk form, men hvis man, som det har vært nevnt, skal tenke på at en slik artikkel leses og brukes av skoleungdom, synes jeg fortsatt det er for lite å hente når det gjelder de grusomme følgene plast i havet har for dyrelivet. Bildet jeg nevnte kunne ha vært inkludert. Noe om søppeløya i Stillehavet (som no: ikke har noen artikkel om?) likeså. Det burde kanskje ha vært vist til artikkelen Havforurensning, som selvsagt burde ha vært forbedret, men det er en annen historie/artikkel. Der er det ihvertfall flere talende illustrasjoner … Stakkels hovedforfatter Frankemann, jeg skal ikke bry meg/deg mer nå! Kjersti L. (diskusjon) 3. jul. 2020 kl. 11:41 (CEST)

Det er ikke synd på Frankemann, han trives med dette! Og bra blir det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jul. 2020 kl. 15:14 (CEST)

Hei Kjersti L., den godeste Trygve Nodeland har helt rett, jeg trives utmerket godt når jeg får gode innspill til å forbedre viktige artikler! Har skrevet mer om det du etterspør, men har vært litt påholden. Artikkelen er stor og alt må utfylles av en rekke underartikler. Søppel i havstrømmene er informert om via illustrasjonen. Tenkte at det får holde. Når det gjelder bilder er det en tema jeg har tenkt å ta opp som et egen diskusjon. Bør artikkelen utstyres med flere bilder, eller må den totale mengden informasjon ikke bli særlig større nå? Hva mener dere? For meg er ikke noe problem å finne gode bilder og sette inn der det passer. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. jul. 2020 kl. 18:29 (CEST)

M14s kommentarer

• «Det globale omfanget av våtmarker har sunket med 30 % i årene 1970–2008, og det totale tapet er estimert til å være på hele 87 %.» Tapet av hva? Dette kan presiseres. M14 (diskusjon) 30. jun. 2020 kl. 23:32 (CEST)

Her er originalsetningen: «Following all of this, the global extent of wetlands has declined by 30% between 1970 and 2008 (Dixon et al., 2016), and total loss has been estimated to be as much as 87% (IPBES, 2018b).» Jeg får lov til å se sammendraget til Dixon et al.: «We present a method for estimating broad trends in ecosystem area based on incomplete and heterogeneous data, developing a proof-of-concept for the first indicator of change in area of natural wetland, the Wetland Extent Trends (WET) index. We use a variation of the Living Planet Index method, which is used for measuring global trends in wild vertebrate species abundance. The analysis is based on a database containing 1100 wetland extent time-series records and the method identifies and addresses ecological and biogeographic biases in the dataset. Globally, the natural WET index, excluding human-made wetlands, declined by about 30% on average between 1970 and 2008. Declines varied between regions from about 50% in Europe to about 17% in Oceania over the same period. The WET index fills an important gap in the ecosystem coverage of global biodiversity indicators and can track changes related to a number of current international policy objectives. The same method could be applied to other datasets to create indicators for other ecosystems with incomplete global data.» Ut fra dette kan jeg ikke forstå annet enn at av de arealer med våtmark som fantes i 1970, er det nå 30 % mindre.

Så til tallet 87 %, der jeg ikke finner ut av referansen IPBES, 2018b som er brukt i naturpanelets rapport. Imidlertid gir et søk på googel et interessant første treff: How much wetland has the world lost? Da er det altså tap over de siste 320 år som er så høyt som 87 %. --Frankemann (diskusjon) 1. jul. 2020 kl. 17:56 (CEST)

• «Studier som undersøker scenarier for fremtidig utvikling av kosthold med redusert forbruk av animalsk protein, estimerer at mellom 10 % og 130 % av dagens landbruksareal kan frigjøres til andre formål.» Dette virker usannsynlig. Stemmer dette? M14 (diskusjon) 30. jun. 2020 kl. 23:32 (CEST)

Her er kilden til denne opplysningen: «Studies that explore dietary scenarios of reduced consumption of animal protein estimate that between ca. 10% and 30% of today’s area under agriculture may be freed for other purposes, with possible co-benefits in the form of a globally more equitable distribution of animal protein intake by humans andimproved health.» Så da har altså jeg økt tallet 30 % med 100 prosentpoeng, ikke rart det ble usannsynlig høyt. Veldig bra at du ser slike ulogiske sammenhenger. Og reduksjonen av våtmarker på 87 % virket også svært dramatisk, men det var altså riktig (utrolig nok) det som stod i kilden. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. jul. 2020 kl. 17:56 (CEST)

Ulf Larsens kommentarer

Denne setningen i ingressen: «Antall arter i verden er kraftig redusert siden 1970, med anslagsvis 40 % for arter på land, 84 % for arter i ferskvann og 35 % for marine arter.» Prosentandel reduksjon, er det antall arter, eller bestand? Altså er f.eks arter på land redusert med 40 % i mengde, eller er 40 % av de utryddet? Ulf Larsen (diskusjon) 5. jul. 2020 kl. 17:57 (CEST)

Produsent gjennomsnittlig reduksjon av populasjoner, altså antallet individer for hver art. Det er i alle fall det jeg får ut av hjemmesiden til The Living Planet Index. --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 20:44 (CEST)

Har lagt til intern lenke - miljøvitenskap - det er vel en artikkel vi bør ha. Tilsvarende på engelsk er environmental science. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jul. 2020 kl. 20:47 (CEST)

Ja, enig! Synd at den engelske artikkelen ikke var bedre utstyrt med referanser. --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 20:44 (CEST)

Denne setningen: «Et eksempel er Trias-jura-masseutryddelsen som inntraff for 200 millioner år siden og var den femte masseutryddelsen.». Om vi ser på tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia, så er dette den 4. - ikke den 5. masseutryddelsen - se extinction event. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jul. 2020 kl. 21:25 (CEST)

Du har rett, snl.no antyder det samme, altså at det var den fjerde. Bra du så denne feilen. --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 20:44 (CEST)

Henger disse to setningene sammen: «Over en tredjedel av verdens landoverflate og nesten tre fjerdedeler av tilgjengelige ferskvannsressurser brukes til avling eller husdyrproduksjon. Landbruksproduksjon skjer på rundt 12 % av jordens totale isfrie land.». I den første postuleres det at 1/3 av verdens landoverflate brukes til avling eller husdyrproduksjon, mens i den andre sies det at landbruksproduksjon skjer på 12 % av jordens isfrie land. For meg ser det ut som de to ikke er likeverdig, ergo må en av de være feil. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jul. 2020 kl. 21:48 (CEST)

Her er den originale teksten: «Over one third of the world’s land surface and nearly three-quarters of available freshwater resources are devoted to crop or livestock production {2.1.11}. Crop production occurs on some 12 per cent of total ice-free land.» Etter litt søk på nettet finner jeg at «crop production» er det samme som produksjon av planter av alle slag, mens «livestock production» betyr husdyravl. Har forsøkt å presisere teksten og tror det ble riktig formulert nå. Men se gjerne over. --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 20:44 (CEST)

Denne setningen: «Husdyrhold bruker en tredjedel av avlingsproduksjonen til fôr og tre fjerdedeler av totalt landbruksareal.». 1/2 og 3/4 - synes som det er noe som ikke henger sammen her... Ulf Larsen (diskusjon) 5. jul. 2020 kl. 22:51 (CEST)

Her er den originale teksten «Livestock production uses a third of crop production for feed and three quarters of land in total, with consequences for nature as animal-based foods,and especially beef, require more water and energy than plant-based foods (Ranganathan et al., 2016).» Altså 30 % av alle planteproduksjon (i masse vil jeg anta) går til fôr. Av det totale landarealer brukes 75 % for å holde husdyrproduksjonen gående. Tror ikke det er så hakkende galt. Ser du en lur måte å omformulere setningen på så gjør gjerne et forsøk. --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 21:27 (CEST)

Under seksjonen fiske er denne setningen: «Akvakulturens bidrag til at global fiskeproduksjon øker.» Javel? Den gjør meg ikke klokere, kanskje den bør slettes eller omskrives? Ulf Larsen (diskusjon) 5. jul. 2020 kl. 23:11 (CEST)

Her menes det nok at av all fisk som produseres, altså det som fiskes på havet og blir oppdrettet. Så ser en en økning i produksjonen (tonn per år) og denne økningen skyldes i stor grad akvakultur. Har skrevet om slik: «Akvakultur bidrar til at global fiskeproduksjon øker.» --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 21:27 (CEST)

Under seksjonen global oppvarming står følgende setning: «Uvanlig stor stigning av atmosfærens konsentrasjoner av klimagasser (CO2, metan og lystgass), har meget sannsynlig vært den dominerende årsaken til de oppvarmingstrender som er observert over hele verden.». Dette er jo en av de mest sentrale utfordringene menneskeheten har, om det er korrekt. Men er vi ikke forbi det stadiet? Altså kan vi ikke heller skrive følgende: «Uvanlig stor stigning av atmosfærens konsentrasjoner av klimagasser (CO2, metan og lystgass), er den dominerende årsaken til de oppvarmingstrender som er observert over hele verden.». Gitt at vi har gode kilder til det - og det har vi vel - så mener jeg vi bør la vær å snakke om sannsynlighet, når noe er bevist utover enhver tvil. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 15:30 (CEST)

Altså originalt stod det «ekstremt sannsynlig». Dette er Klimapanelet sin måte å si at en er 95–100 % sikkerhet for at klimagasser er den dominerende årsaken. Så tror jeg det var Trygve W Nodeland som korrigerte fordi det jo ikke er særlig god norsk å skrive «ekstremt sannsynlig». Men jeg hadde jo heller ikke lagt inn noe opplysning om Klimapanelets terminologi, og det hadde faktisk heller ikke naturpanelet heller gjort. Har nå endret slik at ekstremt sannsynlig står i anførselstegn med parentes som forklarer intervallet for sannsynligheten, samt lagt til referanse til klimapanelets sammendrag. --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 21:27 (CEST)

Enig i det skal stå dersom det er et sitat. En «inntil visshet grensende sannsynlighet» er det også noe som heter, men det har altså ikke Klimapanelet sagt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 22:12 (CEST)

Denne setningen: «Havnivået vil sannsynligvis fortsette å øke, eller akselerere.». Stusser på setningen, dvs. eller akselerere, og vurderte først å ta det vekk. Jeg synes at det enten bør fjernes, eller omformuleres, men i og med at vi allerede opererer med en sannsynlighet i selve havøkingen, synes det unødvendig å i tillegg benevne akselerering i en såpass generell artikkel, om det ikke er særlig viktig og vi har tilsvarende gode kilder på det. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 15:51 (CEST)

Ja, helt enig. Har fjernet denne unødige informasjonen. --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 21:27 (CEST)

Denne delsetningen: «men smelting av isbreer og sjøis fra Grønlandsisen og Antarktis har også betydning.», stusser på sjøis, selv om isen er i sjøen når den smelter, så har den kommet fra et isdekke på land. Hva med dette i stedet: «men smelting av isbreer fra Grønlandsisen og Antarktis har også betydning.». Ulf Larsen (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 15:54 (CEST)

Ja, sjekket kilden og den sier ikke noe om sjøis. Merkelig at jeg tok med det, men nå er ordet fjernet. Veldig bra du stusset på det ordet! --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 21:35 (CEST)

Hva er «et instrumentelt natursyn»? For å unngå å bruke termen kan vi kanskje korte inn setningen? Hva med dette: «Tradisjonelt har naturen kun blitt sett på som en råstoffleverandør.». Ulf Larsen (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 17:37 (CEST)

noab.no: «som tjener som instrument, redskap, middel». Forsøker også et søk med Google og ser at det er svært mange tekster som bruker ordet «instrumentelt perspektiv» og lignende. Det vi trenger på norsk WP er denne artikkelen Instrumental and intrinsic value. Dette er såpass grunnlegende i filosofi at det er rart vi ikke har laget en slik artikkel, men ser at Verdi i det minste finnes på snl.no der begrepet er benyttet. Har gitt en forklaring i parentes, men lengre ned i teksten forekommer ordet på nytt i forskjellige sammenhenger, så jeg tror leserne vil forstå begrepet. --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 21:57 (CEST)

Stusser på denne setningen: «Nasjonale etater har også fremmet lokalt selvstyre som er mer bærekraftig.». At lokalt selvstyre automatisk er mer bærekraftig, stiller jeg meg uforstående til. Bare her i Norge har vi vel sett en god del eksempler på at lokale myndigheter har godtatt tildels store miljø-ødeleggelser pga. arbeidsplasser eller skatteinntekter. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 19:45 (CEST)

Godt poeng! Men: Jeg tror at ute i den store verden er en redd for store internasjonale konserner som overstyrer lokale interesser. Et vellykket eksempel fra Norge er forvaltning av fiskeressurser, spesielt lofotfisket, der lokal medvirkning og brukerdeltagelse i forvaltningen har vært viktig og gitt gode resultater. I forskjellig litteratur jeg har lest blir viktigheten av lokal forvaltning faktisk ofte trukket frem. --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 21:57 (CEST)

Disse to setningene: «Generelt har militære aktiviteter alvorlige miljømessige konsekvenser. Militæret i USA regnes som en av de største forurenserne i verden og er ansvarlig for at over 39 000 områder er forurenset.». Jeg stiller meg tvilende til at USA er så mye verre enn f.eks Kina, som har vesentlig større militære styrker (se denne oversikten, Kina har 2,1 millioner mann mot 1,4 millioner i USA). Kanskje er grunnlaget større åpenhet om militære forhold i USA. Foreslår at hele setningen fjernes, dvs. at vi kun lar den første setningen stå, altså dette: «Generelt har militære aktiviteter alvorlige miljømessige konsekvenser.». Ulf Larsen (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 21:19 (CEST)

Vel, setningen er ikke så viktig for meg. Men tror du ikke det siktes til diverse militære konflikter der USA har brukt våpnene sine og laget mye svineri også i form av forurensing? Kinas militære har jo tross alt enda ikke drevet med så mange kriger i verden. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 21:57 (CEST)

Denne setningen: «I fremtidige scenarier styrt helt av markedskrefter ventes flere dimensjoner av god livskvalitet å avta.». Det synes for meg som en typisk stråmannsargumentasjon, man argumenterer mot en posisjon som ikke finnes. Markedskreftene begrenses på ulike måter stort sett i alle land og på alle økonomiske områder. I tillegg er det jo slik at en god del problemer mht. utarming og ødeleggelse av miljøet kommer av mangel på markedskrefter, som f.eks subsidiering av fossile brennstoff, subsidier til oljeproduksjon (Norge), stopp av kabler for energioverføring som både gir en gevinst for bedrifter, samfunn og miljøet (Norge), osv.

Generelt synes jeg artikkelen både er veldig viktig, og god, derfor har jeg stemt for utmerket. Samtidig er det endel av innholdet som viser en skepsis til markedet som jeg mener er misforstått, og kan bunne i at kildene har et ideologisk negativt syn på markedet. Generelt vil et marked fordele varen, etter gitte regler - om de er gitt og blir håndhevet. Med andre ord, en kan f.eks tenke seg at biler fremdeles selges i et marked, men siden privatbiler forbruker svært mye ressurser, vil avgifter settes tilsvarende. Følgelig vil det, gitt at man har et marked, være opp til hver og en om man vil bruke familiens ressurser til å skaffe seg større leilighet, hytte, seilbåt eller bil. Markedskreftene er ikke noen religion, noe vidundermiddel eller et miljø-ødeleggende system, det er et verktøy, med klare begrensninger, som selv Adam Smith klart påviste. Brukt rett kan det sammen med statlige og internasjonale regler bidra til at de utfordringene vi står overfor løses mer effektivt enn om det kun ble statlig styrt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jul. 2020 kl. 22:35 (CEST)

Ulf kommenterer her den oppfatningen som fremkommer i artikkelen. Jeg er ikke enig i at det er en stråmannsargumentasjon, men en vurdering som man kan være enig eller uenig i. Markedskreftene har rådd til nå, nå må møndighedane gribe inn! Det er påstanden. I disse avsnittene bør det gjøres tydeligere at det er noen som mener det som står. Om noen mener som Ulf, bør også det med, ettersom vi skriver fra et nøytralt ståsted. Nå er det nesten slik at disse meningene presenteres som objektive faktaopplysninger. --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jul. 2020 kl. 08:46 (CEST)

Til Trygve Nodeland: Når det gjelder nevnte formulering («I fremtidige scenarier styrt helt av markedskrefter ventes flere dimensjoner av god livskvalitet å avta.») mener jeg det er en klar stråmann, fordi det idag ikke er noen samfunn som helt styres av markedskrefter. Da blir det ganske søkt å lage scenarier basert på det.

Når det gjelder markedskrefter ellers så er det nok en oppfatning blant mange på venstresiden at kun ved å avskaffe markedet kan global oppvarming og generell ødeleggelse av miljøet stoppes, senest formulert i dagens utgave av Klassekampen i en kronikk av Knut Kjeldstadli. Historisk sett har vel land hvor markedskreftene har vært forsøkt avskaffet (som Sovjetunionen) vært vel så ille - om ikke verre - enn land med en blanding av marked og styring.

Og vi ser det også i hjemlig politikk, senest rundt NorthConnect, hvor både Rødt og SV går mot et prosjekt som er anslått å redusere utslipp av CO2 med rundt én million tonn i året. De er for sosialisme, for miljøet, mot markedet, og mot å spare én million tonn CO2 i året. Klarere kan det vel knapt uttrykkes...

Så til hovedbidragsyter Frankemann og andre: Jeg tror vi står oss vel ved å tone ned Nei til markedet i denne artikkelen. Det bør være mer enn nok krutt uansett. Jeg synes ingressen her er forbilledlig:

I oppsummeringen for politiske beslutningstagere sies det: «En vesentlig handling for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at verdens økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt (BNP) over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»

Bemerk at det her understrekes at man må styre vekk fra paradigmet om økonomisk vekst, og da forstår jeg det slik at man mener vekst som krever mer energi/areale osv. Men innenfor styrte markeder er det utrolige muligheter for å utvikle markeder, som bruker tilnærmet null av energi. Tenk på sveitsiske klokker, eller spisesteder med gourmetmat, eller personlige trenere.

Til sist vil jeg igjen gi hovedbidragsyter Frankemann ros, både for denne artikkelen, men også for de mange andre tilknyttede artiklene. Dersom det grønne skiftet skal gjennomføres, må det store holdningsendringer til, basert på fakta. Slike fakta er det Frankemann utrettelig har levert, og fortsetter å levere, en innsats som både måler seg og går forbi de som får solide doser støtte fra det offentlige for å opplyse allmuen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jul. 2020 kl. 13:53 (CEST)

Her er ellers en rapport fra McKinsey, omtalt i Dagens Næringsliv, om hva som må gjøres for å nå målene om kun 1,5 grader oppvarming. Sammendrag: svært mye og svært raskt. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jul. 2020 kl. 14:49 (CEST)

God aften Ulf Larsen og Trygve Nodeland, det som dere tar opp her har jeg delvis problematisert selv, se nedenfor (Frankemanns kommentarer). Det er noe med samordningen av avsnittet Økonomisk vekst og det/de avsnittet som Ulf Larsen siterer over. For det første må sitatet i ingressen («En vesentlig handling for å skape bærekraftige utvikling...») stå nede i selve artikkelen slik at det får en fotnote. Så er neste spørsmål om dette skal tas med i ingressen? Kanskje ikke? Ulf Larsen synes det bør med i ingressen, men jeg er (litt) usikker. En venn jeg diskuterte med syntes det ikke burde stå i ingressen.

Kanskje det er mer problematisk at avsnittet som begynner slik «Økonomisk vekst, i den konvensjonelle betydningen av ordet, kan ikke fortsette langt inn i fremtiden...», ikke har oppgitt avsender (GEO-6)? Det samme med avsnittet som starter med «I fremtidige scenarier styrt helt av markedskrefter...» Kanskje flere avsnitt i denne kategorien? Vi som bor inne i Wikipedia vet hva fotnoten bak avsnittet betyr, men jeg tror svært mange lesere ikke gjør det. Dermed kan de tenke at Wikipedia har en politisk slagside, eller noe slikt. Jeg tenker at dette er greit å ha med disse så lenge det sies helt klart hvem som har kommet med uttalelsen.

Jeg synes ikke det er så negativt at artikkelen problematiserer vekst-paradigmet, så lenge avsnittet Økonomisk vekst viser til flere oppfatninger og avveininger for og mot. På sikt trenger vi en ordentlig artikkel som heter Økonomisk vekst, men så langt er det bare Den store akselerasjonen som belyser temaet og problematiserer.

Håper dere har ork til litt diskusjoner rundt disse siste viktige aspektene med artikkelen. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 7. jul. 2020 kl. 19:00 (CEST)

Vi skriver jo fra et nøytralt ståsted. Det er blant annet formulert slik:

«En politikk om nøytralt ståsted betyr at alle artikler skal representere alle synspunkt på en rettferdig, proporsjonal og upartisk måte. Nøytralt ståsted blir ofte misforstått. Politikken betyr ikke at man tror det er mulig å skrive en enkel upartisk artikkel, men at man skal følge rettferdig alle partene i en diskusjon, og ikke lage en artikkel som bare taler én sides sak. Rettferdig vil også si at hver side av en sak får omtale som står i sammenheng med utbredelsen av synet. Et syn som kun en liten minoritet hevder, skal ikke ha like stor omtale som majoritetssynet.»

Etter min oppfatning er det ikke bare ønskelig men nødvendig at påstanden fra «(GEO-6)» kommer med. Men jeg mener også at det vil være riktig og nødvendig å oppgi utsagnsgiver i teksten. Dersom det er noen som mener det motsatte eller har et avvikende syn, bør de også med. Når dette er undersøkt og vi har funnet eller ikke funnet noen slike motstridende eller avvikende synspunkter, bør denne problemstilling med i ingressen. Å løfte frem et omstridt, men seriøst synspunkt er ikke ubalansert. Det er bare å vise hvilke synspunkter som finnes der ute. --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jul. 2020 kl. 20:24 (CEST)

Ja, og GEO-6 ga oversikt over flere forskjellige syn, som er gjort rede for i avsnittet Økonomisk vekst. Derimot er Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services utgitt av FNs naturpanel mye mer bastant, som i seg selv er interessant siden de bygger på modellsimuleringer for å underbygge påstanden. Egentlig er det helt aldeles vanvittig at dette er blitt så lite omtalt i media, både norske og utenlandske. Tror dette er en så tabu at alle later som om det aldri er sakt av en vitenskapskomitee.

Skal føye til hvem som har sakt hva på for mest kontroversielle utsagnene. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. jul. 2020 kl. 20:47 (CEST)

Dette er fjernet fra ingressen:

FNs naturpanel ga i 2019 ut rapporten Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services der det advares om at tap av arter, ren luft og drikkevann utgjør en like stor trussel som global oppvarming. Rapporten anbefaler ikke bare naturvern i tradisjonell forstand, men at hele den økonomiske verdensorden tar en annen form, samt at folks personlige verdier endres. I oppsummeringen for politiske beslutningstagere sies det: «En vesentlig handling for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at verdens økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt (BNP) over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»

Det stiller jeg meg uforstående til. Slik jeg leser det er det essensen av det som følger over. Hvis situasjonen er så ille som den er - og mengder av data tyder på det, så må det tas kraftige grep. Om ikke dette avsnittet står, så er det hele ufullstendig, synes jeg. Ulf Larsen (diskusjon) 8. jul. 2020 kl. 21:04 (CEST)

Hei Ulf Larsen, jeg var usikker, men ville se om noen hadde sterke innvendinger om det ble fjernet fra ingressen. Ingen av dem som var med på kandidatprosessen hadde ønsket avsnittet bort fra ingressen (bare min eksterne diskusjonspartner), og nå har seg satt avsnittet tilbake. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 8. jul. 2020 kl. 22:29 (CEST)

Til Frankemann: Jeg vet ikke hvilke grunner din diskusjonspartner hadde for å foreslå å fjerne det, men det er utgitt av en anerkjent institusjon, vi har ergo gode kilder, og det stadfester noe som mange andre har hevdet. I tillegg er det på linje med hva vi vet - regnestykket slik det er i dag, går ikke opp. Så jeg mener bestemt at det bør stå. Ulf Larsen (diskusjon) 8. jul. 2020 kl. 22:37 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2020 kl. 10:57 (CEST)

---