Wikipedia:Kandidatsider/Liste over mottakere av Nobels fredspris

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Liste over mottakere av Nobels fredspris[rediger kilde]

Dette er en meget forsinket kandidat, i og med at det aller meste av arbeidet med lista ble gjort av KS-U92 (diskusjon · bidrag) allerede i 2010. Jeg ble nylig gjort oppmerksom på den av Etterskrift (diskusjon · bidrag). Erik den yngre (diskusjon · bidrag) har vært med på den siste finpussen nå i desember. Min vurdering er at dette er ei ryddig og god liste i tråd med våre beste GL-tradisjoner, og at det er en helt kurant og ukontroversiell kandidat.

Det eneste jeg har lurt på underveis, er om vi ikke har for mange navigasjonsmaler knyttet til nobelprisene!? Sjekk Kategori:Navigasjonsmaler nobelprisvinnere. Det ser ut for meg som om vi ikke trenger både Mal:Nobels fredsprisvinnere og de fem navigasjonsmalene som dekker hver sin 25-årsperiode. Jeg tror heller ikke at vi trenger både Mal:Nobelpriser og Mal:Nobelprisen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 09:40 (CET)[svar]

God liste[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 09:40 (CET)[svar]
  2. For For Vasmar1 (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 13:15 (CET)[svar]
  3. For For Anser meg ikke som inhabil.... --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. des. 2022 kl. 15:55 (CET)[svar]
  4. For For Fin liste! Hilsen Frankemann (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 07:47 (CET)[svar]
  5. For For 90sveped (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 00:17 (CET)[svar]
  6. For For Ulflarsen (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 13:43 (CET)[svar]
  7. For For H@r@ld (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 20:15 (CET)[svar]
  8. For For god liste. Alle utdelinger er begrunnet. Kronny (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 22:13 (CET)[svar]

#Imot Imot En gjennomgåelse fra starten til 1945 viser at følgende artikler er på fem linjer eller mindre: Élie Ducommun, Charles Albert Gobat, Randal Cremer, Louis Renault (jurist), Elihu Root, Hjalmar Branting, Frank B. Kellogg, Carlos Saavedra Lamas. Ytterligere et antall er på 7-8 linjer. Etter 1945 har jeg bare gjort stikkprøver, og de viser at Quaker Peace & Social Witness og Rigoberta Menchú, har store mangler. Selve listen må også gjennomgås. Det står for eksempel at Albert Schweitzer var grunnlegger av Lambaréné. Lambaréné er et sted. Han var grunnlegger av et hospital der. Jeg mener nok at en GL bør være en gulrot for den som vil tid til å rette feil og gjøre samtlige artikler i listen til mer enn et minimumsnivå. Det kan ikke være nok at samtlige lenkene i listen er blå.--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 16:20 (CET)[svar]
Jeg burde ha tatt utgangspunkt i normen som sier at «Lister er også en kvalitetssikring for at vi har dekket alle artiklene i en artikkelsuite på et jevnt godt nivå.» Min ærbødige påstand er altså at artiklene ikke er på et jevnt godt nivå.--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 16:43 (CET)[svar]

Jeg har justert stemmegivningen. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2023 kl. 13:16 (CET)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Ett bilde som ikke fungerer, og flere andre som ikke har bilder, vedrørende organisasjoner så kan en vel benytte logoer? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 10:49 (CET)[svar]

Du må være litt mer konkret om hvilke bilder du mener at ikke fungerer, @Ulflarsen. Og du kan også være med på å redigere inn bilder/logoer hvis du vil. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 11:27 (CET)[svar]
Ser ut som de fungerer nå. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 14:27 (CET)[svar]

Jeg er generelt skeptisk til bruk av flaggmalene, som jeg synes ofte er forstyrrende salater uten tilleggsverdi. I denne lista synes jeg det er ekstra plagsomt at Ossietzky utstyres med et nazi-flagg. Når det gjelder organisasjoner, virker det for øvrig ikke å være konsistent bruk av flagg. Lutuli (1960) har et moderne sør-afrikansk flagg. Flagget på Aug San Suu Kyi er muligens også for moderne. Mulig det samme gjelder for de to mottakerne fra Timor. Hilsen GAD (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 13:12 (CET)[svar]

Signerer GAD mht. flaggmalene, foreslår at de fjernes, og at kun lenke til land står. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 14:28 (CET)[svar]
Tiltredes. Navn/lenke for land er tilstrekkelig. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. des. 2022 kl. 15:54 (CET)[svar]
Takk for initiativet. Flaggmalene er fjernet nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 11:58 (CET)[svar]

Hva med å slå sammen radene for hhv 1939–1940 og 1941–1943? Ingen av årene ble det tildelt noen pris, og det er samme referanse for begge radene. Ulflarsen (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 13:46 (CET)[svar]

Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2023 kl. 17:57 (CET)[svar]

Det mangler fremdeles illustrasjoner, som til oppføring for Dag Hammarskjöld, der er det en rekke bilder på Wikimedia Commons, se lenke.

Fikset portrett av Hammarskjöld lagt til. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2023 kl. 18:07 (CET)[svar]

Flere organisasjoner mangler også logoer, som UNICEF og Amnesty International. Vedrørende Liu Xiaobo så er det en del bilder som dekker demonstrasjoner til støtte for han, mulig at det kan være noe å legge inn, i mangel av selve personen? se denne lenken.

Fikset Logo for UNICEF lagt til samt "Liu Xiaobo" med kinesiske tegn (tar for gitt at det er korrekt...jeg er svak i skriftlig kinesisk). --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2023 kl. 18:15 (CET)[svar]
Utdelingslokaler

Det følger av artikkelen at den første utdelingen skjedde i stortingssalen, og videre at prisen de senere år er delt ut i Oslo Rådhus. Jeg synes det burde vært opplyst nøyaktig hvilke steder prisen har vært utdelt, og når. Opplysningene om prispengene er uten referanser til kilde. Hvem som anser at dette er en av verdens mest prestisjetunge priser, og hva det betyr, er heller ikke opplyst. Det burde også fremgått i tabellen, hvilke som ikke var til stede, slik at det ikke bare gjelder for enkelte av dem.--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. des. 2022 kl. 14:59 (CET)[svar]

Jeg er ikke helt enig i dette innspillet. Hvis dette er ei liste over prismottakerne, så hører spørsmålet om utdelingsarena og andre sider ved prisens rutiner og seremonier mer hjemme i artikkelen Nobels fredspris. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 16:56 (CET)[svar]
Gjerne det, men jeg synes ikke man bør nevne to av tre arenaer for en utdelingsseremoni, slik det sto i den aktuelle versjon av artikkelen. Enten bør man nevne også den tredje, eller fjerne samtlige.--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 17:59 (CET)[svar]
Seremonilokale er unødvendig å detaljere her, kan nevnes under historie i hovedartikkelen. Rutiner omkring tildelingen er også tilstrekkelig å nevne i hovedartikkel, beløpsstørrelse likeså. Derimot ville det vært fint å ha med en oppsummerende kommentar til listen, det står nå i hovedartikkelen:
Den første fredsprisen ble utdelt i 1901 til Frédéric Passy og Henri Dunant. Mottakeren får en medalje, et diplom og en pengepremie som varierer fra år til år. Den første prisen var på 150 782 svenske kroner, mens i 2008, da Martti Ahtisaari ble tildelt prisen, var premien på 10 millioner svenske kroner. Per 2019 har fredsprisen blitt delt ut 100 ganger – prisen ble ikke delt ut i 1914, 1915, 1916, 1918, 1923, 1924, 1928, 1932, 1939, 1940, 1941, 1942, 1943, 1948, 1955, 1956, 1966, 1967 og 1972. Av de 100 prisene har 68 blitt tildelt én mottaker, 30 priser har blitt delt mellom to mottakere og to priser (1994 og 2011) har blitt delt mellom tre mottakere. Totalt har det vært 134 mottakere av Nobels fredspris, hvorav 107 enkeltpersoner og 24 organisasjoner (Røde Kors og FNs høykommissær for flyktninger har blitt tildelt prisen henholdsvis tre og to ganger). Av enkeltpersonene som har mottatt prisen er det 17 kvinner, den første var Bertha von Suttner i 1905. Den yngste mottakeren til nå er Malala Yousafzai, 17 år da hun mottok prisen i 2014, mens den eldste til nå er Józef Rotblat, 87 år da han mottok prisen i 1995.
Altså sortere stoffet tydeligere. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2023 kl. 18:56 (CET)[svar]
Mitt poeng er at dette er en liste, altså en oppramsing. Opplysningene i innledningen bør ta farge av det, og være komplette. Men, når vi har en hovedartikkel så bruker vi den. Flytt derfor gjerne "detaljeringen" av antall seremonilokaler, som er tre stykker, til hovedartikkelen. Men tenk igjennom hva innledningen til listen skal tjene til. Det dreier seg etter sin art om "statistikk". Innledningen bør ikke uansett ikke bestå av tilfeldig valgt informasjon. Det avsnittet du siterer fra hovedartikkelen, er en slags oppramsing. Det er ord og tall stablet oppå hverandre, slik ingen tekst bør formes. Opplysningene om år for ikke-tildeling illustreres for eksempel bedre av listen, enn å blir ramset opp i løpende tekst. Men hvem av mottakerne som ikke møtte, måtte gjerne stå i listen - synes nå jeg. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 20:21 (CET)[svar]
Da vil jeg etterhvert sortere stoffet mellom denne artikkelen og hovedartikkelen som skissert ovenfor. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2023 kl. 22:45 (CET)[svar]
Gjort Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jan. 2023 kl. 18:42 (CET)[svar]
Hvorfor? Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2023 kl. 19:26 (CET)[svar]
Var vi ikke enige om det? Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jan. 2023 kl. 19:42 (CET)[svar]
Nei. Det er greit for meg at opplysningene om samtlige tre lokasjoner for utdelingen går til hovedartikkelen. Der kan man utvikle hvorfor seremonien gikk fra Stortingssalen til Aulaen, og derfra videre til Oslo rådhus. Det er illustrerende for prisens utvikling, juridisk og i omfang. Men jeg har ikke gått inn for at vi isteden skal får en oppramsing inn som dette i listens ingress. Ingen tekst bør være slik, har tvert i mot vært min uttrykkelige mening. Hvorfor den ene faktumsopplysningen er utålelig, mens andre ikke er det, forstår jeg ikke. Det er derfor jeg spør.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 09:28 (CET)[svar]
Jeg trodde det var konsensus om å flytte detaljer om lokaler og rutiner til hovedartikkel, mens den oppsummerende kommentaren om mottakerne kunne flyttes til ingress for denne listen. Dette er jo en lang liste med over 100 navn og derfor naturlig med en oppsummering, ikke så lett for leseren å oppsummere bare ved scrolle listen. Det står nå noe om antall mottakere hvert år, alder, kjønn og person vs organisasjon. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jan. 2023 kl. 20:22 (CET)[svar]
Ingressen til en liste kan godt formes annerledes enn ingressen til en artikkel. Listen er til for "skrolling". Det er mye lettere å skaffe seg en oversikt over innholdet i en liste, enn i en artikkel. Hvor meget som skal skrives inn er selvsagt avhengig av om man faktisk har en hovedartikkel. I vårt tilfelle kan det tale for å gjøre ingressen (begynnelsen) ganske kort. Formålet med ingressen må her som ellers være å pirre til videre lesning. Trender og kursendringer tjener et slikt formål. Men et sammendrag av listens innhold i form av en slags statistikk, er etter min oppfatning unødvendig, og virker mot sin hensikt. Jeg synes for øvrig at den nasjonale panegyrikken ikke skal være det første som møter leseren. Den kan med fordel tas helt bort. Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jan. 2023 kl. 11:39 (CET)[svar]
Motstemme

Takk til Trygve Nodeland som har tatt kandidatprosessen på alvor, og gitt en motstemme. I noen tilfeller er jeg enig med deg. Artikkelen om Rigoberta Menchú framstår som uryddig og uferdig. Og artikkelen om Charles Albert Gobat og noen andre framstår som telegram-korte. Men vi har også en etablert aksept for at noen artikler i ei liste nødvendigvis må være de svakeste leddene i kjeden. Carlos Saavedra Lamas er et eksempel på en kort artikkel som (med hjelp fra Wikidata) gjør det den skal: forteller hvem han var, og hvorfor han fikk prisen. Så konklusjonen er at noe må bli bedre. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 16:56 (CET)[svar]

Enig med Trygve i at flere artikler er tynne og til dels haltende. Spørsmålet er om dette skal være til hinder for GL? Kriteriene sier
Antall enheter på lista bør være førende for hvor lange enkeltartiklene bør være. På en lang liste med mange artikler tåler artiklene å være korte, mens en kort liste krever mer arbeid på hver av artiklene.
Den herværende kan nok kalles en relativt lang liste (det merket jeg godt da jeg begynte å flikke på bildene....). Jeg heller nok i samme retning som MO Haugen, men vi burde kanskje sørge for at begrunnelsen for tildelingen fremgår relativt utførlig i hver artikkel? Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2023 kl. 19:37 (CET)[svar]
Dette minner om diskusjonen om Liste over Storbritannias statsministre. Enkeltartiklene der var i utgangspunktet altfor dårlige til å kunne gi listen en status som god. I det tilfellet var det relativt enkelt å oppgradere artiklene, selvsagt fordi kildetilgjengeligheten var god, og ikke minst at kildene var på engelsk. Nærværende liste består av enkeltpersoner og organisasjoner som er langt mer heterogene, og de beste kildene vil i mange tilfeller være på helt andre språk enn engelsk. De finnes i hvert fall ikke samme sted. Nobelkomiteens hjemmeside inneholder svært lite, men graver man i Bokhylla vil det finnes en god del. Det gjør at det tar lengre tid å oppgradere denne listen til samme nivå som statsministerlisten. Jeg mener at hver av artiklene som angår personer, bør ha de tradisjonelle elementer i en biografi: bakgrunn, utdannelse, karriere, livsgjerning, ettermæle, og i vårt tilfelle selvsagt Nobelkomiteens begrunnelse. Det skyldes at alle disse elementene trolig er av betydning for å forstå det som gjør en nobelprisvinner notabel. Andre lister krever noe annet. Det gir ingen mening i å oppstille de samme kravene til Liste over norgesmestere i langrenn. I den listen burde det være et ufravikelig krav at hver og en av artiklene var kvalitetskontrollert med hensyn til medaljer i nasjonale og internasjonale mesterskap. En artikkel som den om Aslaug Dahl er derfor helt grei. For mottakerne av nobelprisen er hvilke medaljer de ellers har mottatt ikke avgjørende. Avgjørende betydning har imidlertid den del av deres virke som har overbevist nobelkomiteen. Vi kan vurdere dette forskjellig. En slags lakmustest kan være om man med hånden på hjertet vil presentere denne listen som en god introduksjon til temaet for elevene på ungdomsskolen? Min oppfatning er at denne listen er godt begynt og dermed halvt fullendt - men ikke helt ferdig. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 10:41 (CET)[svar]
Det er vel kanskje alltid slik at noen artikler i en liste er de svakeste leddene i kjeden, selv om samtlige av dem er anbefalte. Artiklene om Betty Williams, Kim Dae-jung og Leger Uten Grenser er i samme dårlige forfatning. Artikkelen om Shimon Peres er topptung og den om Jody Williams er superkort. Mange av artiklene i listen er på et jevnt nivå, men ikke et jevnt godt nivå, slik det bør være. Vi har mange lister. Når de skal nevnes som gode, bør listen, herunder de svakeste ledd være på et profesjonelt nivå. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2023 kl. 20:39 (CET)[svar]
@Trygve W Nodeland, Erik den yngre, Frankemann, Ulflarsen, Efloean, H@r@ld: jeg er enig med Trygve et stykke på vei i innvendingen hans, om ikke helt i alle tilfeller. For å følge opp innvendingen har jeg satt opp ei arbeidsliste nedenfor her, hvor vi kan samarbeide om å løfte de kritiske 14 artiklene. Jeg pinger noen av dere som jeg håper kan hjelpe til med 1-2 hver. Når det er sagt, så bør vi likevel ha i mente at begrunnelsene for fredsprisen har endret seg over tid. I årene fra 1952 (Schweitzer) og fram til i dag, blir prisen stadig oftere gitt for livslang innsats, eller for en fredsskapende eller verdensforbedrende konsept. Det må beskrives grundigere enn de tidlige tildelingene av typen medvirket til en fredstraktat, og kan være en del av forklaringen på at noen av de tidlige biografiene er korte. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 23:07 (CET)[svar]
Det går kanskje et slikt tidsskille. Men se opp for unntak. To slike gjelder åpenbart for tildelingene til Klas Pontus Arnoldson og Fredrik Bajer for 1908. Og som vel dokumentert: den egentlige begrunnelse for tildelingen til Ossietzky finnes ikke i Nobelkomiteens begrunnelse i det hele tatt. Det var en aksjon for løslatelse. Dette maner til grundige overveielser! Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2023 kl. 12:05 (CET)[svar]
1944

Ifølge listen ble fredsprisen tildelt i 1944. Overraskende! Var nobelkomiteen virksom under okkupasjonen? Jeg har ikke noen forklaring/utdyping her på WP. Forsåvidt uten betydning kandidatprosessen, men en merknad i margen ville vært bra. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2023 kl. 18:23 (CET)[svar]

Jeg har lagt inn en kommentar om dette. Vedtektene tillater visst at prisen deles ut et år forsinket, og 1944-prisen ble delt ut i 1945. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 23:07 (CET)[svar]

Sitater i tabellen[rediger kilde]

Det finnes en rekke sitater i tabellen, og det er skrevet i en note at «Begrunnelsene er fra nobelprize.org, det offisielle nettstedet for Nobelstiftelsen». Dessverre klarer jeg ikke i noe tilfelle å finne de direkte sitatene på denne nettsiden. Kan noen hjelpe meg med det? Sitatene er riktignok på norsk, og nettsiden er på utelukkende engelsk, så her skjer det kanskje noe? Det krever jo bare en tydeligere henvisning, og tydeliggjøring av at det eventuelt dreier seg om en oversettelse.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2023 kl. 19:52 (CET)[svar]

Da har jeg gjennomgått samtlige sitater i tabellen. Noen var korrekte, men dessverre svært få av dem. Det hadde tatt seg opp de senere år. Den morsomste var kanskje påstanden om at Luther King jr. var «den første personen i den vestlige verden til å vise at en kamp kan føres uten vold» (min kursivering). Vi må oppjustere artikkelen om pasifisme! Korrekte sitater er viktige av flere grunner. De viser ofte hva komiteen har tenkt på, og at de tidligere la vekt på andre forhold enn i dag. For eksempel i 1930 da de la vekt på styrkingen av «kristen enhet». Det skulle ikke ha vært idag. Noen ganger viser kanskje sitatene at de ikke har ønsket å skrive hva de tenkte (Ossietzky). Nobelstiftelsen skriver på engelsk og er ikke særlig utfyllende i sine biografier. For den norsktalende og -lesende befolkning er det viktig å ha en liste på norsk - og at den er god. Skikkelig god! --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jan. 2023 kl. 11:11 (CET)[svar]

Sluttfinish – svake artikler[rediger kilde]

I løpet av kandidatprosessen har disse artiklene nedenfor blir trukket fram som uforsvarlig svake. Hvis du vil hjelpe til med å utbedre dem, vil det være en god gjerning. Marker i så fall med {{ok}} og signatur ~~~~bak artikkelen. Hvis du mener at artikkelen er tilfredsstillende som den står nå, kan du argumentere for det også. M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 23:07 (CET)[svar]

Jeg begynne med Élie Ducommun, så får vi se. Ulflarsen (diskusjon) 3. jan. 2023 kl. 08:54 (CET)[svar]

... så tar du den. Fint, jeg begynner med opp Klas Pontus Arnoldson, som gjerne ville mer frem i lyset.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2023 kl. 11:12 (CET)[svar]

Har utvidet og kildebelagt Betty Williams. Håper det ser bra ut nå! Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jan. 2023 kl. 18:19 (CET)[svar]
Jeg synes ikke det. Det står at hun allerede tidlig var "sensibilisert for de politiske hendelsene i landet". Hva betyr det, og hva er kilden for denne opplysningen? Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 18:55 (CET)[svar]
Fikset av @Orland! Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jan. 2023 kl. 19:37 (CET)[svar]

Kom tilfeldigvis innom biografi om Woodrow Wilson. Den er ikke svak, den er kandidat for hurtigsletting. Alt som står der bør slettes, så kan man starte med å oversette ingressen fra tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia, som er anbefalt artikkel. Ulflarsen (diskusjon) 8. jan. 2023 kl. 22:22 (CET)[svar]

Har laget en ny ingress. I steden for å oversette fra enwp, kan jeg anbefale å lese Nobelinstituttets biografi. Disse biografiene (de lange, man må skrolle nedover) er innholdsrike, så jeg tar tilbake alt jeg har sagt om det. Det finnes også en god bok i Bokhylla: Stenersen, Øyvind; Libæk, Ivar; Sveen, Asle (2001). Nobels fredspris : hundre år for fred : prisvinnere 1901-2000. Man må ha utvidet adgang, men det er jo en smal sak blitt.Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2023 kl. 08:47 (CET)[svar]
Til Trygve Nodeland: Du har vel nevnt det før, men hvordan får man utvidet adgang på NB? Ulflarsen (diskusjon) 9. jan. 2023 kl. 10:36 (CET)[svar]
Nå er det blitt enda enklere: 1)Gå inn på nb.no, 2) Trykk på "Nettbiblioteket", 3)Logg deg inn med bankID, 4) Gå opp til menyknappen oppe til høyre, 5) trykk på Søknad om tilgang til pliktinnlevert materiale 6) Ditt "bibliotek" på søknadsskjemaet skal være "Nasjonalbiblioteket, Seksjon Publikumstjenesten, Veiledningen" 7) Send 8) Vent. Etter få minutter forsvinner alle adgang forbudt-skiltene. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2023 kl. 10:44 (CET)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2023 kl. 19:13 (CET)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Kandidatsider/Liste_over_mottakere_av_Nobels_fredspris&oldid=23231068»