Wikipedia:Kandidatsider/Landjord
Denne artikkelen oversatte jeg i februar i år og etter det har jeg brukt en del tid på bearbeiding og sjekk av referanser. Det er utfordrende med oversiktartikler som skal dekke store temaer som her, blant annet blir det mye vurdering av hva som bør med og dessuten må en unngå for mange eller for perifere detaljer. Jeg har diskutert artikkelen med andre wikipedi-fanter og blitt enige om at nivået og omfanget er passende. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 26. aug. 2025 kl. 21:13 (CEST)
Anbefalt
[rediger kilde]
For Frankemann (diskusjon) 26. aug. 2025 kl. 21:13 (CEST)- For Hilsen Erik d.y. 26. aug. 2025 kl. 21:48 (CEST)
- For Znuddel (diskusjon) 26. aug. 2025 kl. 22:34 (CEST)
- For Ulflarsen (diskusjon) 30. aug. 2025 kl. 21:43 (CEST)
Kommentarer
[rediger kilde]Jeg skal ikke mase så veldig mye mer om dosering av stoffet under Menneskelig påvirkning, men jeg savner altså mer rent beskrivende om andre typer påvirkning enn landbruk og byer, feks veier, jernbaner, gruver. En viktig sammenfattende opplysning "Tre fjerdedeler av alt isfritt land er endret gjennom beboelse og annen bruk," er litt bortgjemt under Miljø og overutnyttelse. Kanskje noen slike sammenfattende og beskrivende punkter burde kommet i innledningen til "Menneskelig påvirkning", sammen med en oversikt over hva den menneskelig påvirkningen i hovedsak består av. Innledningen består noe av filosofi og religion, noe som burde flyttes inne i relevant underseksjon. --Hilsen Erik d.y. 26. aug. 2025 kl. 23:13 (CEST)
- En viktig oversiktsartikkel. Men den har noen mangler. Vi skriver norsk W og artikkelen bør derfor ha med en del fenomener som er typisk for vår del av kloden og andre sirkumpolare regioner. Is og isbreer og deres historiske betydning, bl.a. for å skape god matjord, og ikke minst å gjøre jorda tilgjengelig (bla. Beringstredet), burde kanskje vært omtalt litt mer grundig. Strandflaten har jeg føyd til der det bør stå, fjorder og fjordliknende innsjøer bør nevnes. Morenejord er viktig jord -ikke bare i Norden, men særlig i Tyskland og Nord-Amerika (se engelsk, tysk od dansk). Danmark består stort sett av morenejord. Ellers savner jeg referanse til en norsk kilde for begrepet landjord i norsk språk. Når dette kommer på plass skal jeg støtte. Krg (diskusjon) 28. aug. 2025 kl. 00:34 (CEST) og Krg (diskusjon) 28. aug. 2025 kl. 11:49 (CEST)
- Egentlig, Krg, så skriver vi et internasjonalt leksikon på norsk. Bare se beskrivelsen her Wikipedia og denne malen som kan settes inn i artikler der fokuset er for mye på norske forhold {{Norgesfokus}}, se også Mal:Norgesfokus. Det har vært en del diskusjoner opp gjennom årene om dette temaet, og alt i alt så tror jeg ikke fokuset her er blitt for mye på norske forhold – ikke enda.
- Jeg er enig i at isbreer er så viktig at det fortjener et eget lite kapittel som jeg nå har laget. Jeg skal se mer på det du har nevnt, men jeg er skeptisk til å oppfylle alt du ønsker, det blir raskt for mye tekst nå. Som eksempel tror jeg at fjordliknende innsjøer er såpass spesielt at beskrivelsen heller hører hjemme i artikkelen fjord og med utførlig tekst i Fjordsjø.
- Det var vanskelig å finne noe god forklaring på landjord, land og jord på norsk. De har sitt opphav i norrønt, det kan NAOB fortelle oss, men ikke hva ordene videre betyr. Jeg kan ikke se at Yann de Caprona gir noe mer svar i Norsk etymologisk ordbok. Uansett så tror jeg at det første avsnittet i kapitelet Etymologi uansett gir bakgrunnene enda forbi norrønt. Fint om du vil se om du kan finne noe mer om etymologien bak.
- Takk for det du har satt inn og kildebelagt i kyst og øyer. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 29. aug. 2025 kl. 21:29 (CEST)
- Foresten Krg så ser det ut til å være en feil med fotnotene til boken til Terje Motrøen. Fint om du kan bruke samme maler som er brukt i resten av artikkelen. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 29. aug. 2025 kl. 21:38 (CEST)
- Takk for svar Frankemann Jeg er ikke uenig med deg. Men noe vet vi her i Norge mer om enn mange andre, bl.a. is. De manglene jeg påpekte ville jeg også kunne påpeke for den opprinnelige artikkelen. Istidene er viktige for å forstå ganske mye, bl.a. Amerikas bosetningshistorie, og jordsmonn kloden rundt. Jeg har tenkt litt på tittelen Landjord som jeg stadig synes er et rart ord. Men i bestemt form, Landjorda, klinger det straks bedre, og er en motsetning til havet. Men denne artikkelen er enda ikke for stor. Krg (diskusjon) 30. aug. 2025 kl. 00:00 (CEST)
- Isbreer har såpass stort omfang og påvirkning at det er riktig å ha egen seksjon, det ble fint. Men mye detaljering av forhold som er spesielle for Norge tror jeg ikke passer i en oversiktsartikkel med globalt perspektiv. Hilsen Erik d.y. 30. aug. 2025 kl. 18:31 (CEST)
- Som jeg har forklart er ikke isbreenes betydning (strandflate, fjorder, morenejord) noe helt spesielt norsk. Dette er sirkumpolare fenomener, og burde også legges inn i den artikkelen som ble oversatt. Det er denne bruken av begrepet Landjord (i ubestemt form) jeg ønsker referanse til - ikke opphavet i norrønt. Og så spør jeg: Bør artikkelen hete Landjorda? I bestemt form gir det derimot de rette assosiasjonene. Krg (diskusjon) 30. aug. 2025 kl. 19:01 (CEST)
- Hei @Krg Frankemann har lagt inn et god seksjon om isbreer, så det synes jeg er godt ivaretatt nå. Hilsen Erik d.y. 30. aug. 2025 kl. 19:54 (CEST)
- Oppslagsord er generelt i ubestemt form. I dette tilfellet er det ikke umiddelbart hva som er riktig. Artikkelen vinkles såvidt jeg forstå mot begrepet eller det generelle fenomenet som forekommer mange steder på jordkloden. Bestemt form, landjorda, derimot omtaler det alt tørt land som en ting (et slags egennavn), på samme måte som havet omtaler alle hav som en ting. Jeg holder en knapp på ubestemt form dels fordi det er en konvensjon og dels fordi det tydeliggjør at artikkelen omhandler et fenomen. Hilsen Erik d.y. 30. aug. 2025 kl. 20:08 (CEST)
- Som jeg har forklart er ikke isbreenes betydning (strandflate, fjorder, morenejord) noe helt spesielt norsk. Dette er sirkumpolare fenomener, og burde også legges inn i den artikkelen som ble oversatt. Det er denne bruken av begrepet Landjord (i ubestemt form) jeg ønsker referanse til - ikke opphavet i norrønt. Og så spør jeg: Bør artikkelen hete Landjorda? I bestemt form gir det derimot de rette assosiasjonene. Krg (diskusjon) 30. aug. 2025 kl. 19:01 (CEST)
- Jeg har satt inn kilder som presiser etymologi og modern betydning av ordet, etterlyst av @Krg. Hilsen Erik d.y. 30. aug. 2025 kl. 18:47 (CEST)
- Det nærmer seg nå, om isbreenes betydning. Det perspektivet denne artikkelen legger opp til krever også noen ord om at det har vært mange istider - som til sammen etterlater det landskapet vi har i dag. En må ikke sitte igjen med forestillingen om at 30 meter avsliping under siste istid var alt. ELLERS: Jeg ser ikke noe om fjellkjededannelser og heller ikke nok om vulkaner. At jordkloden dekkes av plater og at disse beveger seg er nevnt. At plater som går mot hverandre bygger fjellkjeder ser jeg ikke nevnt. Island bør nevnes i forbindelse med plater som beveger seg fra hverandre. Krg (diskusjon) 30. aug. 2025 kl. 20:25 (CEST)
- Om du ser etter nå Krg, så har jeg skrevet nokså mye om isbreer og istider. Fjellkjeder og mekanismene bak er nevnt nå og vulkaner (vulkansk aktivitet) er omtalt kort. Du kan også se at Erik d.y. har tilføyd interessant informasjon om ordet landjord. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 31. aug. 2025 kl. 11:54 (CEST)
- Hei Krg, vanlig behandlingstid for denne typen artikkel utløper i morgen kveld. Er det noe mer du ønsker angående artikkelen? Best om dokumentasjonene av kandidatprosessen arkiveres uten motstemmer, sånn helt generelt. Hilsen Frankemann (diskusjon) 1. sep. 2025 kl. 20:58 (CEST)
- En anbefalt artikkel må også ha godt språk. Jeg hadde også ønsket meg et enklere språk. Ikke at fagbegepene skal utelates, men det er dårlig pedagogikk å starte setninger eller introdusere nye temaer med fremmedord. Les gjennom og vurder hver enkelt setning. Krg (diskusjon) 1. sep. 2025 kl. 22:09 (CEST)
- Jeg har sett gjennom og synes det ser bra ut. Ja det er en del faguttrykk/fremmedord, men de forklares såvidt jeg kan se og fremmedord/fagtermer er nødvendig for et tema som dette. Eneste unntaket jeg fikk øye på er geospatial som ikke forklares. Hilsen Erik d.y. 1. sep. 2025 kl. 23:49 (CEST)
- En anbefalt artikkel må også ha godt språk. Jeg hadde også ønsket meg et enklere språk. Ikke at fagbegepene skal utelates, men det er dårlig pedagogikk å starte setninger eller introdusere nye temaer med fremmedord. Les gjennom og vurder hver enkelt setning. Krg (diskusjon) 1. sep. 2025 kl. 22:09 (CEST)
- Hei Krg, vanlig behandlingstid for denne typen artikkel utløper i morgen kveld. Er det noe mer du ønsker angående artikkelen? Best om dokumentasjonene av kandidatprosessen arkiveres uten motstemmer, sånn helt generelt. Hilsen Frankemann (diskusjon) 1. sep. 2025 kl. 20:58 (CEST)
- Om du ser etter nå Krg, så har jeg skrevet nokså mye om isbreer og istider. Fjellkjeder og mekanismene bak er nevnt nå og vulkaner (vulkansk aktivitet) er omtalt kort. Du kan også se at Erik d.y. har tilføyd interessant informasjon om ordet landjord. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 31. aug. 2025 kl. 11:54 (CEST)
- Det nærmer seg nå, om isbreenes betydning. Det perspektivet denne artikkelen legger opp til krever også noen ord om at det har vært mange istider - som til sammen etterlater det landskapet vi har i dag. En må ikke sitte igjen med forestillingen om at 30 meter avsliping under siste istid var alt. ELLERS: Jeg ser ikke noe om fjellkjededannelser og heller ikke nok om vulkaner. At jordkloden dekkes av plater og at disse beveger seg er nevnt. At plater som går mot hverandre bygger fjellkjeder ser jeg ikke nevnt. Island bør nevnes i forbindelse med plater som beveger seg fra hverandre. Krg (diskusjon) 30. aug. 2025 kl. 20:25 (CEST)
- Et eksempel på en enkel, men likevel dårlig setning:En detaljert beskrivelse av et sted er topografi. Et sted kan beskrives på mange måter og topografien er kun ett aspekt. Slike setninger bør forbedres. Og det er flere av dem. Krg (diskusjon) 2. sep. 2025 kl. 11:48 (CEST)
- Vanskene oppstår når en har strevd og skrevet på egen artikkel over lang tid, da ser en ikke hva som er uheldige eller dårlige formuleringer. Kandidatprosessene her på norsk Wikipedia har i mange år fungert slik at en retter opp og korrekturleser andres artikler. Jeg bruker mange timer per måned på korrekturlesning av andres og egne artikler. Innspill under kandidatprosessene må være konkrete om forslagene skal de være lett å ta til etterfølgelse. Gjelder det rent redaksjonelle forhold er det enkleste å endre teksten rett inn i artikkelen. Nå avslutter jeg prosessen etter at oppsatt tid er utløpt. Artikkelen ligger alltids åpen for den som vil forbedre den. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 2. sep. 2025 kl. 21:35 (CEST)
Dette synes som en viktig artikkel, ikke minst fordi det ser ut som Store norske leksikon ikke har noen artikkel om emnet, så honnør til Frankemann for å ta fatt på dette! Har stemt for, selv om jeg ikke har kapasitet til å følge opp artikkelen. Ulflarsen (diskusjon) 30. aug. 2025 kl. 21:59 (CEST)
Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. Frankemann (diskusjon) 2. sep. 2025 kl. 21:37 (CEST)