Wikipedia:Kandidatsider/James Watt

James Watt

En ryddig og grundig artikkel om en av de store mennene fra det industrielle gjennombruddet. Finn Bjørklid (diskusjon · bidrag) var en av mine første helter på no:wp, med stor arbeidskapasitet og allsidighet. Her er en av hans oversettelser fra 2014, gjennomgått de siste ukene av Ulflarsen (diskusjon · bidrag) og en IP. M O Haugen (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 16:15 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 16:15 (CET)
2. For --Finn Bjørklid (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 16:25 (CET)
3. For Ranværing (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 18:00 (CET)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 22:05 (CET)
5. For 3s (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 12:42 (CET)

Kommentarer

Innledende betraktninger

Takk for hyggelige ord, men du glemte nok i farten Frankemanns betydelige bidrag til å heve artikkelen til det nivå den er på nå. Av den grunn trenger jeg ikke være beskjeden med min stemme. --Finn Bjørklid (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 16:25 (CET)

Omfattende og imponerende, ved første blikk. Hvorfor bare AA? Jeg reagerer på at han var en «mekanisk ingeniør». Det er vel direkte oversatt fra «mechanical engineer», antar jeg. Lenken bak begrepet går til «Ingeniørvitenskap». Frankemann vet sikkert den korrekte betegnelsen. Mekaniske leker, mekaniske dukker, men ikke mekanisk ingeniør, vel? Bedre med ingeniør i mekaniske fag? Kjersti L. (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 20:44 (CET)

I gode gamle dager da det het NTH, ville vi nok sakt maskiningeniør. I dag har vel dette programstudiet fått et av ordet design, produkt, miljø eller enegi i navnet sitt der oppe på Gløsshaugen? En annen utfordring med oversettelsen er vel at hverken profesjonen ingeiør eller ingeniørutdanning eksisterte på hans tid? Men uansett, en vil jo kalle Pytogoras for en matematikker, selv om knapt noen på hans tid ville ha noen oppfatning av hva det skulle innebære? Vel, det kan bli for mye flisespikeri, mitt forslag er å kalle den salige Watt for ingeniør, eller eventuelt maskiningeniør. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. feb. 2017 kl. 21:28 (CET)

Jeg syns det må noen runder med språkvask til før jeg kan stemme for denne. Jeg leste gjennom den med den engelske versjonen ved sida av, og det var flere setninger på dårlig norsk og som ikke var korrekt oversatt.

Den andre delen av denne setninga klarte jeg ikke å forstå: «Selv om en pedalarm synes å ha vært en opplagt løsning til konverteringen, ble de forhindret ved ett patent for dette». Betyr det at det var et eksisterende patent som på en eller annen måte gjorde at de de ikke kunne benytte en pedalarm? Haakon K (diskusjon) 20. feb. 2017 kl. 07:21 (CET)

Etter gjennomlesning: Jeg er enig med Haakon K i at her trengs en grundig språkvask. Jeg kan ikke nok om emnet til å gå grundig inn i språkrydding, men håper andre kan se på anglisismer o.a. i løpet av kandidatprosessen. Kjersti L. (diskusjon) 20. feb. 2017 kl. 21:24 (CET)

Noen faglige betraktninger

Her er noen faglige betraktninger rundt fremstillingen, samt noen som går på formulering:

1. «Hans forbedringer av atmosfæremotoren (dampmaskinen) var avgjørende...» Ordet «atmosfæremotor» et merkelig ord, kan det noen gang ha vært i bruk i norsk språk? Jeg kjenner til at en kan snakke om en «dampmotor», sikkert også en «atmosfæremotor», men det har jeg ikke sett i noen tekster på norsk, og da blir leserne lett forvirret. Jeg mener bestemt at det blir bedre å skrive «Hans forbedringer av den atmosfæriske dampmaskinen var avgjørende...», det er nemlig det vanlige i andre tekster.
2. Ikke særlig norsk setning: «...ble Watt interessert i dampmaskinens teknologi.» Hva med «... ble Watt interessert i virkemåten til dampmaskinen»?
3. I andre avsnitt i ingressen er det brukt mye krefter på å forsøke å forklare hva Watt gjorde for å forbedre den atmosfæriske dampmaskinen, men det har nok egentlig ikke lyktes helt. Ta en titt på denne teksten Stempeldampmaskiner som jeg ble ferdig med i helgen. Her er det forklart hva som var Watts virkelige store gjennombrudd, nemlig å legge bort den tullete atmosfæriske dampmaskin og istedenfor bruke dampens trykk til å drive stemplet. Jeg mener at hele dette avsnittet bør dreie seg om dette, altså overgang fra atmosfæremaskin til damptrykkmaskin!
4. Denne setningen «Han forsto betydningen av latent varme i forståelsen av motoren, noe som hans venn Joseph Black hadde oppdaget noen år tidligere, men det var ukjent for Watt. », hvordan skal den egentlig forstås? Er det ikke selvsakt at det er varme involvert i en dampmaskin? Og hvordan er den «latent»? Kan den omskrives noe som dette: «Han forsto betydningen av varme i sammenheng med motoren, noe som hans venn Joseph Black hadde oppdaget noen år tidligere, men det var ukjent for Watt.» Det beste vil kanskje være å gå tilbake til kilden, om mulig?
5. Skal vi ikke unngå setninger av typen «...grunnleggeren av det berømte jernverket...», altså ordet «berømt»? Jeg mener i alle fall å ha fått mange påpakninger for slike fraser.
6. Jeg kunne ikke la vær å sette inn en setning jeg mener er avgjørende viktig. (Jeg tror du har slitt litt med å forstå denne merkelige dampmaskinen.)
7. Denne setningen: «...ble Watt tvunget til å ta ansettelse, først som landmåler og deretter som sivilingeniør...» For det første er sivilingeniør den skandinavisk tittel, den fantes ikke på denne tiden og den krever flere års utdannelse når den først ble oppfunnet. Mistenker at bygningsingeniør eller veiplanlegger kan være mer riktig?
8. Før dette avsnittet som begynner slik «I løpet av de neste seks årene gjorde Watt en rekke andre forbedringer og endringer på dampmaskinen.», burde det vært et avsnitt som forklarer at Watt gikk bort fra atmosfærisk dampmaskin til en som utnyttet dampens eget trykk. Se om du finner kilder og inspirasjon i artikkelen Dampmaskin. En annen ting er at hele dette avsnittet mangler kilder til tross for mange detaljerte faktaopplysninger og årstall.
9. Denne setningen er det noe merkelig med: «Tallrike andre forbedringer ble gjort for å forenkle framstillingen og installeringen ble jevnlig iverksatt» Altså den siste delen.
10. Dette forstår jeg ikke «En annen viktig nyvinning, som Watt var mest stolt av, var parallellbevegelsen som var vesentlig for dobbeltfungerende maskiner, da den produserte en rettlinjet bevegelse for sylinderstaven og pumpen fra den tilknyttede svingstaven, og hvor dens ende bevegde seg i en sirkulær bue. Den ble patentert i 1784.» Ordet «dobbeltfungerende» skal vel egentlig være dobbeltvirkende. Men ordene «sylinderstaven» og «svingstaven» kan jeg ikke minnes å ha sett noe sted. Kan det være termer som «stempelstang», «veivstang», «veivaksling» etc som skulle vært benyttet? Jeg tror ut fra konteksten at det kanskje kan dreie seg om mekanismen i forbindelse med geid og geideplan? Greier du å finne kilden til dette slik at vi kan ta en titt sammen?
11. «En spjeldventil for å kontrollere maskinens kraft...», her tror jeg det er selve pådragsventilen som menes. Da blir det mer korrekt å bytte ut kraft med «pådrag» eller «ytelse» eller «effekt».
12. Med alt dette som forklares gjennom kapitelet Første maskin, passer ikke overskriften særlig bra. Mot slutten er jo nemlig dampmaskinen som bruker dampens trykk beskrevet.
13. Kan ikke forstå dette avsnittet som begynner med denne setningen «Edward Bull begynte å bygge dampmaskiner for Boulton & Watt i Cornwall i 1781.» Var det slik at han først arbeidet for Boulton & Watt, senere forlot dem og begynte å produsere dampmaskiner som ikke tok hensyn til deres patenter?
14. Vanskelig setning: «...og dommen til fire dommere i 1799 var avgjørende i favør av Watt.»
15. Avsnittet som begynner slik «Med McGrigor og hans hustru Annie begynte» har ingen referanser, noe det vel burde ha?
16. Avsnitt om hans personlighet burde vel vært i et annet kapittel. Synes ikke det passet inn blant alle faktaopplysningene om han oppfinnelser. Det kan passe bedre sammen med Ettermæle og æresbevisninger.
17. Enda en setning av typen jeg har fått klager på: «...andre prominente menn...», altså prominent. Et annet ord er lenger ned er «betydningsfull».
18. Denne setningen «I begynnelsen arbeidet han i mønsterbutikken», der leseren stusser på hvilken mønsterbutikk det dreier seg om.

Jeg har tillatt meg å gått rett inn og korrigert teksten der jeg mener det er mest effektivt for samarbeidet, du får se over om du er enig. Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. feb. 2017 kl. 21:47 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 22:28 (CET)

---