Wikipedia:Kandidatsider/Jóannes Eidesgaard

Jóannes Eidesgaard

Har gravd endel for å få til denne artikkelen, og kan nå presentere en (forhåpentligvis) fyldig artikkel om den piperøykende sosialdemokraten som regnes som en av Færøyenes sterkeste politikere de siste 10 årene. Bildelisensene ble avklart med Nordisk Råd i god tid, så nå ser alt ut til å være i boks. – Erik, 1. jun 2009 kl. 21:56 (CEST)

Anbefalt

1. For – Erik, 1. jun 2009 kl. 21:56 (CEST)
2. For Haakon K 1. jun 2009 kl. 22:45 (CEST)
3. For – Bjoertvedt 2. jun 2009 kl. 21:48 (CEST)
4. For – Ordensherre 3. jun 2009 kl. 17:29 (CEST)
5. For MHaugen 3. jun 2009 kl. 18:47 (CEST). Se kommentarer
6. For - Ooo86 4. jun 2009 kl. 00:25 (CEST)
7. For - Ranværing 8. jun 2009 kl. 18:32 (CEST)
8. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 14. jun 2009 kl. 17:04 (CEST)

Kommentarer

Det står i ingressen at han ble utnevnt til storridder av Den islandske falkeorden i 2007, men dette står det ikke noe mer om i artikkelen. Hvorfor ble han det? Haakon K 1. jun 2009 kl. 22:38 (CEST)

«fyrir framlag til að styrkja samvinnu Íslendinga og Færeyinga», i følge nettstedet til Islands president. – Ordensherre 1. jun 2009 kl. 22:41 (CEST)

Det stemmer. Altså: «Jóannes Eidesgaard, Færøyenes statsminister, storridder med stjerne for aktivt å styrke samarbeidet mellom islendingene og færøyingene.» Jeg føyer til i artikkelen. – Erik, 1. jun 2009 kl. 22:42 (CEST)

Jeg har allerede stemt for status som anbefalt, men vil likevel komme med noen innspill. Først av alt en stjerne til hovedbidragsyter for innsatsen på artikkelen. Fotografiene er også svært gode, ikke minst det som står i infoboksen. Mine innspill til eventuelle justeringer er disse:

Jeg savner tydeligere markering av hvor Eidesgaard står politisk. Kanskje kunne det markeres tydeligere i innledningen at vi har å gjøre med en sosialdemokratisk politiker. I færøysk sammenheng er det gjerne også relevant at partiet hans tradisjonelt har stått på riksfellesskapets side. Om Eidesgaard også gjør det, vet jeg ikke helt om jeg får tak på. Det som står om måten han opptrådte i valget av folketingspresidenten gjør at en kanskje kan si at han ikke er helt uten reservasjoner. Om det hadde latt seg gjøre å formulere noe om hvor han står mht riksfellesskap og selvstyre, ville det i det minste hjulpet en leser som meg. Dersom det finnes en kilde som sier noe om hvorfor Eidesgaard opptrådte som han gjorde i valget av folketingspresident, ville det kunne føye seg til som en grei oppklaring i avsnittet Folketinget.

Setningen om den islandske orden ville jeg flyttet til slutt, i tråd med norsk biografisk tradisjon, eventuelt under et avsnitt med tittelen utmerkelser.

Under avsnittet minister får jeg ikke helt tak på kronologien. Første avsnitt handler om regjeringsdannelser i 1991 og 1993, i andre avsnitt er vi tilbake til valget i 1990. I første avsnitt vet jeg heller ikke om jeg helt forstår dette med Maria Petersens regjering. Datoen 18. januar nevnes som datoen da Petersen ble statsminister, men regjeringen ble «endelig innsatt» 24. april? Hvordan skal dette forstås?

Er det riktig at Færøyene nå har ambassader i utlandet? Eller er dette noe som eventuelt kan komme i framtiden? Bakgrunnen for disse spørsmålene er at jeg ser at den utenriksrepresentasjonen Færøyene nå har går under navnet sendistovur eller representations.

Under avsnittet Nye regjeringspartnere ser koblingen mellom de to arge konkurrentene og fjernsynsdokumentaren litt rar ut språklig sett . Kanskje det burde være punktum mellom de to leddene?

Andre språklige momenter kan jeg gjerne ta direkte i artikkelen. Igjen: En fin og oversiktlig artikkel! – Ordensherre 3. jun 2009 kl. 17:29 (CEST)

Det med 1990 var en skriveleif (som man oppdager hvis man følger lenken), det korrekte er naturligvis 1994. Jeg skjønner du stusset over det med TV-dokumentaren, men jeg føyd til en delsetning som jeg vil tro virker oppklarende. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke klarer å få helt tak på hvor Eidesgaard selv står i selvstyrestriden jeg heller. Jeg vil tro han har noe samme innstilling som partiet, altså at partiet aksepterer en løsrivelse hvis folket stemmer for, men at det ikke vil foreta noe som kan forringe færøyingenes levevilkår; altså er nok både Eidesgaard og Javnaðarflokkurin midlertidige passive i spørsmålet. Noe likt Lars Sponheim og Venstres «tja»-innstilling til EU.

Forholdet mellom Marita Petersen og de to regjeringene Dam VI og Petersen er forvirrende, men jeg kan forklare det slik (som presisert i artiklene): Marita Petersen tok over som statsminister i regjeringen Dam (JF+FF) den 18. februar 1993, og hennes tidligere oppgaver ble da fordelt på de øvrige ministerne. Petersen dannet sin egen regjering den 24. april samme år (JF+TF+SF). Oppholdet mellom kan nok skyldes forhandlingene mellom partiene i regjeringen Petersen, slik at regjeringen Dam i realiteten var et forretningsministerium fra 18. februar til 24. april 1993. Dams avgang har jeg ikke funnet noen forklaring på, men det var finanskrise, så jeg regner med at Dam trakk seg med umiddelbar virkning, men at Petersen førte Dams regjering videre inntil hun fikk på plass sin egen. Dette har jeg imidlertid ingen referanser til, men det virker mest logisk.

Legger til utmerkelser i eget avsnitt, men jeg har ikke funnet noen andre utmerkelser som han har mottatt. Du ser ut til å peiling på feltet, klarer du å finne noe? Det med ambassader (sendistovur = representasjoner/delegasjoner) var en språklig mistolkning fra min side. Skal rette det opp. – Erik, 3. jun 2009 kl. 18:08 (CEST)

Fint! Jeg sjekket borger.dk for eventuelle andre utmerkelser, men det viser seg at kongen i København ikke en gang har fått med seg Eidesgaards Falkeorden. – Ordensherre 3. jun 2009 kl. 18:29 (CEST)

Grei framstilling, men hvis jeg skal være kresen vil jeg peke på at den er enkelt fortellende («så skjedde dét, så gjorde han dét»), uten å synliggjøre store linjer eller pågående konflikter i færøysk politikk. F.eks. kom vel ikke Fámjinserklæringen rekende på ei fjøl, men er et (foreløpig del)resultat av en langvarig færøysk selstendighetsambisjon som har vært diskutert både internt i Løgtingið og vis-a-vis Danmark. Det hadde vært et løft om artikkelen også viste Eidsgaards og andres kamp for å få realisert erklæringen. MHaugen 3. jun 2009 kl. 18:47 (CEST)

Jeg kan si meg helt enig i det, men jeg har dessverre ikke funnet noen kilder som kan foretelle meg noe som helst utover det jeg har skrevet i artikkelen. Jógvan Sundstein var den første færøyske politikeren som skrev en selvbiografi, og om ikke Eidesgaard gjør noe slikt, så håper jeg virkelig at noen andre gjør det for ham ... Politiske biografier er kort og godt fraværende i færøysk litteratur, og avisartikler forteller utrolig lite om det jeg også ville hatt der. – Erik, 3. jun 2009 kl. 19:39 (CEST)

Når jeg leser denne om igjen nå, så ser jeg at artikkelen har et litt for trivielt preg, preget av ujevn kildetilgang og skjevt fokus. Den forteller om da Eidesgaard måtte avskjedige én minister pga «lurvete fortid som investor», og en annen minister pga en lokaliseringssak. Men altså ingen ting om statsministerens politiske visjoner, eller noen sitater fra prosessen rundt Fámjinserklæringen, som trolig er øyenes viktigste sak de siste 20 årene.
Jeg vil gå som langt som til å si at artikkelen ikke bør bli anbefalt før slike perspektiv er føyet til i artikkelen. Jeg har mailet hovedbidragsyter noen avisartikler, og hvis det ikke er tilstrekkelig, får han ta en tur på biblioteket og lete videre i atekst. Det er trolig mer å hente ved å søke i åpne avisarkiver også. MHaugen 6. jun 2009 kl. 01:50 (CEST)

Det er utrolig vanskelig å finne det du etterspør, selv om jeg gjerne skulle ha gjort det, da nyhetsartikler (eller heller -notiser) på færøysk ikke akkurat er fullspekket med visjoner, tanker og ideer, men kort og godt handlingsreferat. Norske kilder, som jeg har tilgang til per i dag, har hittil vist seg å være ubrukelige: Ta VG og Dagbladet som gir ett treff hver på Eidesgaard, på henholdsvis selvstyreseier i 2002 (VG) og Stord-ulykken 2006 (Dagbladet). Forstår jeg deg riktig at biblioteker har tilgang til Atekst? For færøysk litteratur om politikk er, som nevnt, fullstendig fraværende med unntak av én bok, som her er irrelevant. – Erik, 7. jun 2009 kl. 23:38 (CEST)

Jeg kan ikke love noe på vegne av alle bibliotek, men det er sannsynlig at ditt bibliotek har Atekst. Det er også mulig å gogle danske aviser (f.eks. information.dk), selv om de er mer opptatt av hans innsats i Folketinget enn i Lögtinget.
Og ikke ta dette med «visjoner» alt for bokstavelig. Det bør som et minimum være mulig å finne ensetnings kommentarer og statements fra ham i forbindelse med hovedsaker som regjeringstiltredelse og Fajminerklæringen. MHaugen 7. jun 2009 kl. 23:57 (CEST)

Og dessuten har vi jo faktisk en unik, uutnyttet kilde på http://www.tinganes.fo, mer spesifikt denne undersiden, med pressemeldinger og taler. Dette lille utdraget fra JEs tale i London 25.4.2006: «Let me share with you our plans and visions for the role of the Faroes in the international community in the years to come..», viser hva vi kan finne her. Mvh MHaugen 8. jun 2009 kl. 00:12 (CEST)

Jeg har prøvd å implementere det beste fra avisartiklene du sendte meg, men fant dessverre ikke noen egentlige visjoner fra Eidesgaard selv i festtalen hans, som du refererte til. Dog skal jeg prøve å bli flinkere til å bruke tinganes.fo til den slags informasjon. Er du fornøyd med artikkelen slik den fremstår nå, eller er det noe spesifikt du savner? – Erik, 11. jun 2009 kl. 22:20 (CEST)

At jeg pekte på akkurat den talen var ment mer som et eksempel, jeg beklager hvis jeg lurte deg til å fokusere utelukkende på den. Jeg tenkte at det burde være mulig å finne visjoner og statements i flere av talene. I f.eks. denne talen fra okt 04 framhever han tre felt som viktige for hans regjering: «high priority to the independence issue», «industries» og «welfare». Slike oppsummeringer kan vel siteres? Et par slike, så er vi i boks, tenker jeg. Mvh MHaugen 11. jun 2009 kl. 22:52 (CEST)

Denne setningen:

«Han jobbet fra da av som lærer ved Tvøroyrar skúla, og ble valgt inn i kommunestyret i Tvøroyri i 1980 (og satt der inntil 2000). Eidesgaard var i tillegg fisker fra 1987 til 1988. Han sluttet som lærer da han i 1990 ble valgt inn i Lagtinget for Javnaðarflokkurin.»

-er det mulig å sitte i kommunestyre og lagting samtidig? Ulf Larsen 13. jun 2009 kl. 10:12 (CEST)

Ja. Se også [1]. – Erik, 13. jun 2009 kl. 12:43 (CEST)

Det er brukt faste billedstørrelser i artikkelen. I følge retningslinjer for billedbruk bør vi unngå det og hovedbidragsyter bør se på om det er mulig å fjerne de faste billedstørrelsene. Ulf Larsen 14. jun 2009 kl. 17:03 (CEST)

Jeg valgte faste bildestørrelser da det ser best ut i denne artikkelen. Du kan endre og forhåndsvise, og deretter bedømme selv. Etter min smak tar artikkelen seg best ut om vi beholder bildestørrelsene jeg har satt. – Erik, 14. jun 2009 kl. 18:53 (CEST)

Denne har nå stått i 2 uker. – Erik, 15. jun 2009 kl. 15:43 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 16. jun 2009 kl. 23:13 (CEST)

---