Wikipedia:Kandidatsider/Hans Birch Dahlerup
Hans Birch Dahlerup[rediger kilde]
Dette ble et langt mer omfattende prosjekt enn jeg først så for meg, om en forbigått skikkelse i dansk-norsk historie. Admiral Dahlerups karriere spenner fra kanonjoller på Vestlandet under napoelonskrigene til det første slaget mellom panserskip og det første forsøket på flybombing. Og reisen dit går via Karibia og Schönbrunn. Stoffet er såpass gjennomarbeidet at jeg drister meg til å foreslå den som en utmerket artikkel. Erik F. 6. feb. 2023 kl. 00:12 (CET)
Anbefalt[rediger kilde]
For pent arbeid! --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. feb. 2023 kl. 17:05 (CET)
Utmerket[rediger kilde]
Nøytral Erik F. 6. feb. 2023 kl. 00:12 (CET)- For Ulflarsen (diskusjon) 6. feb. 2023 kl. 12:01 (CET)
- For interessant og velskrevet! Biografien settes inn i et bredt bilde, og artikkelen bruker et rikt utvalg av kilder, begge deler er argumenter for UA. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. feb. 2023 kl. 11:39 (CET)
- For Enig med ovenstående; dette var interessant lesning! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 9. feb. 2023 kl. 20:37 (CET)
- For Znuddel (diskusjon) 12. feb. 2023 kl. 22:48 (CET)
Kommentarer[rediger kilde]
I denne setningen:
«I 1848 var en italiensk nasjonalisme på fremmarsj, og Venezia og resten av Nord-Italia gjorde opprør.»
-er lenke til Italias samling lagt under italiensk nasjonalisme, tilsvarende har skjedd i denne setningen:
«Da keiserens armé seiret ved Novara i mars 1849»
-hvor Slaget ved Novara (1849) er lagt under seiret ved Novara.
Jeg tror vi bør være forsiktig med slik maskering, og foreslår følgende:
«I 1848 var Italias samling på fremmarsj, og Venezia og resten av Nord-Italia gjorde opprør.»
«Da keiserens armé seiret i slaget ved Novara i mars 1849»
Italiensk nasjonalisme er ikke nødvendigvis identisk med Italias samling, og seiret ved Novara kan også forstås som en lenke til stedet Novara. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 8. feb. 2023 kl. 22:45 (CET)
Denne setningen:
«Dahlerup anbefalte å anskaffe nye slagskip og nytt sjøartilleri.»
-stusser på ordet slagskip, det er vel et begrep som ble tatt i bruk etter århundreskiftet, på den tiden som beskrives var det vel fremdeles snakk om linjeskip, eller? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 8. feb. 2023 kl. 23:16 (CET)
Denne seksjonsoverskriften:
«Østerrike havner i kamp mot Danmark»
Mulig det kun er meg, men ved første gangs lesing stusset jeg, da jeg så det som havn, muligens bedre med «Østerrike kommer i krig med Danmark»? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 9. feb. 2023 kl. 18:53 (CET)
- Fine innspill, som alltid! Jeg har tatt samtlige til følge, men tar forbeholdt om den italienske nasjonalismen. Én ting er at jeg ikke klarer å se Italias samling løsrevet fra nasjonalismen, men det viktigste er at ordlyden skurrer for meg. Jeg er nok mer åpen for «maskering», så lenge det skjer på en meningsfull måte og bidrar til bedre flyt i teksten, men jeg forstår skepsisen, så jeg bruker ikke tid på å forsvare det nå. Dette kan være et forslag til omskrivning: «I 1848 hadde bestrebelsene for Italias samling nådd ut i gatene, og Venezia og resten av Nord-Italia gjorde opprør.» Erik F. 9. feb. 2023 kl. 21:50 (CET)
- Jeg synes endringene du har gjort fungerer bra. For å utdype vedrørende «maskering» så er det noe M O Haugen også har tatt opp, og jeg tenker det er en del av noe tosidig ved Wikipedia. På den ene lage utfyllende artikler (langt over det man finner andre steder på nettet) samtidig som vi gjør terskelen for leserne så lav som mulig. At vi har lenker som er tilnærmet 1:1 vil også lette lesing, om artikkelen skrives ut, og leses den på nett trenger en ikke gå til internlenken for å få en ide om hva den inneholder. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 10. feb. 2023 kl. 15:46 (CET)
En meget velskrevet og lettlest artikkel. Det står i ingressen og dessuten lengre ned i teksten blant annet følgende:«Danskene så Dahlerups tjeneste som en mulighet til å splitte Østerrike og Preussen.» Jeg antar den andre slesvigske krig viser at de ikke klarte det? Det jeg savner er kanskje en opplysning om hvor langt danskene kom i sine forsøk på splittelse. Dahlerup er åpenbart en leiesoldat på høyt nivå. En setning om hvorvidt det var uvanlig eller vanlig på denne tiden kunne kanskje ha kommet med? --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. feb. 2023 kl. 10:28 (CET)
- Det er gode spørsmål. De kildene jeg har lest, har ikke drøftet eksplisitt om danskene oppnådde hva de ønsket. Jeg har nok lest historien på samme måte som deg; at østerrikerne og prøysserne stod sammen og tvang danskene til store landavståelser etter den andre slesvigske krig, viser at danskene mislyktes. De danske sjøkrigshistorikerne som er mest positive til Dahlerup, som Theodor Topsøe-Jensen og Carl With-Seidelin, skriver at Dahlerup er blant dem som har bidratt mest til å gjøre den danske marinen respektert i utlandet. Og det er jo noe annet enn regjeringen hadde for øye.
- Jeg har funnet en vitenskapelig artikkel[1] om utenlandske sjøoffiserer i britisk tjeneste under Napoleonskrigene, som kan bidra til å belyse mercenary gentlemen som Dahlerup. Under Napoleonskrigene var det hele danske skipsbesetninger, deriblant Dahlerups svigerfar, som formelt tok avskjed med den danske marinen for å gå i fransk tjeneste. Deretter blir det sjeldnere.[2] For egen regning: Jeg tror Dahlerup må forstås som en kongens mann i et førdemokratisk og førnasjonalt Europa, der offiserene kunne være kosmopolitter. Dahlerup fikk merke overgangen til den nye tid, men det er ikke overraskende at den danske helstaten og det østerrikske keiserriket kunne tviholde på den gamle tid lengre enn mange andre. Erik F. 12. feb. 2023 kl. 22:46 (CET)
Denne artikkelen kan kanskje også være noe for Martin Haugland og Anne-Sophie Ofrim å sette tennene i? :-) Erik F. 17. feb. 2023 kl. 15:11 (CET)
Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 20. feb. 2023 kl. 18:54 (CET)