Wikipedia:Kandidatsider/Avslåtte/2009

Våre beste artikler

• Utmerkede (etter dato)
• Anbefalte (etter dato)
• Gode lister (etter dato)
• Kandidatsider
• Arkiv: Vedtatt/avslått
• Ukens artikkel

Arkiv: 2005 · 2006 · 2007 · 2008 · 2009 · 2010 · 2011 · 2012 · 2013 · 2014 · Saker fra 2015 og nyere

Januar 2009

Alex Ferguson

Første nominasjon

• Jeg synes denne artikkelen er meget bra. Den er fyldig, har gode kilder og er veldig oversiktlig. Trotjo 20. des 2008 kl. 01:21 (CET)
• Artikkelen er meget utfyllende, har som kritikken tilsier litt å gå på språklig, men den har fått referanser, bilder og infoboks. Den er også oppdatert t.o.m. inneværende sesong. Artikkelen holder mål som «anbefalt».Aloba 22. des 2008 kl. 04:49 (CET)

Anbefalt

1. For Trotjo 20. des 2008 kl. 01:21 (CET)
2. For Aloba 22. des 2008 kl. 04:45 (CET)
3. For Jeg synes den ser bra ut nå. Lillingen 22. des 2008 kl. 19:28 (CET)
4. For Kjetil (D : B) 24. des 2008 kl. 13:19 (CET)

1. Imot Dypt usikker, jfr kommentar nedenfor MHaugen 22. des 2008 kl. 22:17 (CET)
2. Imot Støtter MHaugens kommentarer, både mht form og innhold (oppramsende). PaulVIF 1. jan 2009 kl. 11:46 (CET)
3. Imot – Språket er for “engasjert” (“Laget var med andre ord tre scoringer fra å ta ‘the Double’!” og alle eksemplene hos 3s under), og er dermed ikke encyclopedisk. — H92 (d · b · @) 5. jan 2009 kl. 16:48 (CET)
4. Imot Synd, for det er en bra artikkel. Men en artikkel som passer bedre i en annen sammanheng. Den er for beundrende og subjektiv. 3s 5. jan 2009 kl. 17:06 (CET)

Kommentarer

Har bare tittet fort på artikkelen, og ser et grunnleggende problem: Den er skrevet mer som en artikkel til et fotballblad enn et leksikon. Ting som «Spilleren svarte med et kungfu-spark som verden ikke hadde sett maken til. Cantona krysset en linje ingen hadde gjort før. Det oppsto full slåsskamp mellom spiller og tilskuer. Sjokkerende og utilgivelig. Media fråtset. De neste dagene gikk det rykter om at spilleren hadde fått sparken, at han hadde lagt opp eller at han skulle til Inter» som står i avsnittet om Cantona er skrevet i leksikonstil. Det er lignende ting spredd ut over teksten: «Man kunne nesten føle at ting var på gang i Manchester.», «Det endte heldigvis med en ligacupfinale», «Han ante ikke hvor feil han skulle ta. Sesongen startet nølende, og alle gledet seg til lagets kreative maskin, Eric Cantona, skulle gjøre comeback» og «nå hadde Ferguson endelig fått en verdig konkurrent i Arsenals manager Arsène Wenger, som var i ferd med å bygge opp et storlag nede i London» for å vise noen tilfeldige eksempler. Artikkelen er preget av det samme i orverskriftene, med overskrifter som Huskes best som syndebukk i FA-cupfinale og Fikk nesten sparken - reddet av FA-cupen, som begge er overskrifter man ikke venter å finne i et leksikon, blant annet fordi begge mangler et subjekt. Artikkelen må nok derfor få en meget grundig gjennomgang mtp språkføring. Et annet viktig punkt er kilder. Nå er det ikke en eneste fotnote, noe som gjøre mye av det som står der vanskelig å verifisere. Det er henvist til hele bøker uten spesifikasjoner, så et forsøk på å verifisere opplysninger er svært vanskelig. MVH 3s 20. des 2008 kl. 10:22 (CET)

Helt enig der. Jeg reagerte personlig mest på mangelen på referanser, og det kunne gjerne være noen eksterne lenker helt nederst i artikkelen. – Erik, 20. des 2008 kl. 17:06 (CET)

Jeg har skrevet mestedelen av denne artikkelen, og jeg er helt enig i kritikken. Det kreves en gjennomgang. Språkmessig finner jeg det vanskelig å omstrukturere artikkelen, men jeg kan ta på meg oppdraget med å lage referanser. Forhåpentligvis får jeg tid til dette i løpet av en uke. Aloba 20. des 2008 kl. 17:26 (CET)

Det første som slår meg et artikkelen ikke bruker {{infoboks fotballspiller}}. File:Alex Ferguson by FvS.jpg er vel den beste kandidaten til infoboks-bilde. —Kjetil_r 20. des 2008 kl. 18:08 (CET)

Avsnittet "Fremtiden" må oppdateres, i tillegg er jeg enig i at {{infoboks fotballspiller}} bør på plass. Lillingen 21. des 2008 kl. 00:13 (CET)

Da er avsnittet "fremtiden" oppdatert (og omdømt til slår tilbake mot Abramovich og Chelsea), samt at det er lagt inn (foreløpig) 86 referanser til bøker og internettlenker. Har også erstattet noen uleksikalske setninger, selv om det er en del igjen av disse.Aloba 22. des 2008 kl. 04:41 (CET)

Jeg er skeptisk, meget skeptisk. Det er for det første det redigeringstekniske: den er overlenket, med eks. på lenker til samme navn i to påfølgende setninger; i tillegg er <ref> brukt tilsynelatende tilfeldig. Det er gitt en referanse til setningen «Likevel vant klubben FA-cupfinalen, etter seieren mot Millwall FC» - noe som vel er udiskutabelt; men ikke på setningen «Fansen var ikke imponert over sommerkjøpene» 4 linjer lenger ned - som røper en slags «kollektiv-synsk» innsikt.
Hovedproblemet er imidlertid at artikkelen er en underlig blanding av personlighetskarakteristikker skrevet i en slags argumentativ stil (Se eksempler nedenfor), kampreferater (Innbytter Solskjær skaffet et hjørnespark. Dette var det siste som skulle skje i kampen. Corneren ble slått, og Sheringham fikk luggen på den. Det ble en miss som var på vei utenfor, men der var nordmannen frempå igjen.) og sportsårbok-aktige lister over alt mulig. (Hvilken betydning har det for hans biografi hvilke spillere som ble kjøpt i hans år som manager?).

• Det sies at Ferguson kommer på jobb kl. 07:30, og jobber 18 timers dag hver dag, året rundt
• Han har fått utdelt en nærmest fanatisk vilje til å vinne. Den bitre smaken av tap gir bare mer driv for å unngå dette i fremtiden, sier han selv. Mange sier at han er en dårlig taper, men de glemmer at det gjerne er derfor han er en suksessfull manager
• Det er «driven» og «sulten» etter suksess som holder Ferguson på toppen. Han er perfeksjonist til fingerspissene, noe han selv også bekrefer. Når han først skal lære seg å spille piano, golf eller snooker, skal han bli best, og bruker derfor mye tid og energi på å oppnå akkurat det.
• Han håndterer stjernene akkurat likt som lærlingene, og støtter dem alltid gjennom vanskelige tider [...] Samtidig kan han være helt ubarmhjertig, noe flere spillere har fått erfare, blant annet keeperen Jim Leighton. Han ble «knust» etter å ha blitt droppet til returmøtet i FA-cupen, fordi Ferguson mente han hadde skylden for flere av målene i det første møtet,
  

Jeg er åpen for å endre min mot-stemme, men da bør det skje noe med artikkelen; og i tillegg ønsker jeg at flere erfarne brukere kommer til og bekrefter at dette er skrevet i en sjanger som er relevant og ønskelig for idrettsbiografier. MHaugen 22. des 2008 kl. 22:17 (CET)

Jeg har ordnet de nevnte punktene, samt noen flere. Kritikken av «sportsårbok-aktige» lister er skivebom hvis du spør meg, fordi det vi beskriver i artikkelen er hans virke i yrket han innehar. Hvis vi beskriver HVA han har gjort i løpet av sin yrkeskarriere er det helt essensielt at spillerkjøpene beskrives. Er dette virkelig negativt? Aloba 23. des 2008 kl. 00:08 (CET)

Hei. Jeg ser at du har omformulert kampreferatet og endret alle de eksemplene jeg pekte på. Men det er muligens flere slike eksempler som jeg ikke rakk å nevne, og jeg vil gjerne høre fra flere hvorvidt kampreferat i det hele tatt bør være en naturlig del av en managerbiografi i et leksikon. Jeg er tvilende. MHaugen 23. des 2008 kl. 00:18 (CET)

Jeg synes det er en fordel å ha med spillere han har kjøpt (for en som er interessert i fotball og har hørt om spillerne gir dette mange hint om hva slags fotball-filosofi Ferguson har). Jeg skulle imidlertid sett at listen var en sorterbar tabell der man kunne sortere etter navn, tidspunkt for kjøp, tidspunkt for et eventuelt salg, og pris. Greier du å fikse det, Aloba? Hvis du ikke er så god på sorterbare tabeller kan du sikkert få noen andre til å hjelpe deg med det rent tekniske, så lenge du henter inn de nødvendige data. —Kjetil_r 23. des 2008 kl. 01:25 (CET)

• Jeg kan ikke se at referanse #1 støtter påstanden («har vunnet flere trofeer enn noen annen manager i engelsk fotballs historie»)
• uefa.com-referansen sier så vidt jeg kan se ingenting om jobbing fra 07:30 og 18-timersdager.
• I St. Mirren-avsnittet snakkes det om «Premier League». Den skotske Premier League ble imidlertid ikke opprettet før i 1998, så her er et eller annet galt.

—Kjetil_r 23. des 2008 kl. 00:57 (CET)

Jeg har nå lest frem til og med Aberdeen-avsnittet, og det ser jo greit nok ut foreløpig. Jeg gir meg for nå, og pga. juleferie får jeg ikke lest resten av artikkelen før det har gått syv døgn fra 20. des 2008. Hvis nominasjonen fortsatt er åpen etter den tid får jeg forhåpentligvis tid til å lese / kommentere resten også. Én åpenbar ting som uansett må rettes på: Mange referanser er på formen «Darren Fergusons kamper for United». Dette må rettes opp, gjerne med bruk av {{kilde www}}. Hvis man velger å ikke bruke malen (det er jo ingen tvang) bør likevel følgende ting med i hver referanse: Nøyaktig tittel, utgiver, dato for utgivelse og dato for besøk. Hvis det kan være et poeng hvilken journalist som har skrevet artiklene bør dette også med (men dette er svært sjelden viktig er nå min erfaring / subjektive mening, så jeg tar det nesten aldri med). Alle «The Boss p. 82»-referansene bør også endres til «The Boss side 82» (vi skriver på norsk! ) —Kjetil_r 23. des 2008 kl. 01:19 (CET)

Forkortelsen “p.” kan gjerne stå for “pagina”. [1][2] — H92 (d · b · @) 5. jan 2009 kl. 16:45 (CET)

Angående kampreferat i managerbiografi: Jeg mener noe så viktig (og sjelden) som en Europacupfinale (1999) må kunne skildres mer enn «United vant finalen mot Bayern München på overtid», fordi disse vikitge minuttene var noen av de mest dramatiske minuttene i fotballhistorien. Folk husker hvordan dette skjedde, og det bør derfor nevnes. I tillegg har det stor betydning for oss nordmenn, siden Ole Gunnar Solskjær ble matchvinner. Mulig avsnittet kan omformuleres hvis dere synes dette er nødvendig. Dette illustrerer også et mønster i Fergusons lederstil, det har vært vanlig at United har snudd kamper i siste øyeblikk. I England kaller man tilleggstiden ofte for «Ferguson time» i stedet for «injury time» på grunn av at det har skjedd så mange ganger.Aloba 24. des 2008 kl. 17:29 (CET)

Referanse #1 og #3 er byttet og støtter nå opp om påstandene i artikkelen. Det er riktig at den skotske Premier League ble innført i 1998. Fra 1975-98 het det Premier Division, og det er nå tatt hensyn til i både teksten og tabellen over hans managersesonger. Har også gått gjennom bokreferanser og fornorsket fra «p.» til «side». Har også tatt med at Ferguson ble undersøkt for urytmiske hjerteslag i 2003. De kritiserte delene av teksten er nå blitt omskrevet og underbygd med relevante referanser etter artikkelen ble nominert. Den bør nå være god nok til «anbefalt». Spørsmålet er hva dere mener må til for å få den til å bli «utmerket»?Aloba 30. des 2008 kl. 14:28 (CET)

Sportsbiografier er vanskelige og er en egen sjanger. Som jeg ikke kan. Men denne artikkelen sett utenfra (for en som ikke er noe interessert i vedkommende) synes jeg at artikkelen fortsatt er for oppramsende (og det er sikkert vanskelig å unngå i slike sportsbiorgafier) og kanskje med litt tilfeldige referanser. Samtidig er avsnitt som eksempelvis Episoden med Cantona litt anekdotisk og kunne vært strammet inn til et par nøkterne setninger. Er dette virkelig SÅ spesielt? At man prøver å ivareta sine stjerner når de har dr.... seg ut? Og hvilket belegg er det for påstanden: «Etter en slik episode ville de fleste klubber sparket Cantona.» Videre henger eksempelvis utsagn som «Ferguson er en manager som ikke er redd for å følge sine instinkter og gamble. Instinktet hans har ofte rett, enten det er flaks eller rent intuitivt» i luften og er noe spekulativt. Å henvise til instinkter og intuisjon blir veldig lite forklarende i en leksikonartikkel, poenget er vel at Feguson selv ikke kan gi noen logiske, resonnerende og analytiske forklaringer på hvorfor han gjør som han gjør. Men fotball er kanskje så enkelt, vi er jo blitt litt vant til Drillos og Sembs begrepsbruk og analyser. Slik er altså ikke Ferguson, og da kan man heller si det. Egentlig synes jeg artikkelen er ganske god som en magasinartikkel, men litt for lite nøktern til å være en leksikonartikkel. Jeg savner kanskje en nødvendig avstand til stoffet fra bidragsyterne. PaulVIF 1. jan 2009 kl. 11:46 (CET)

Litt til. Jeg har prøvd å søke litt mer etter hva som bør endres i artikkelen, og den er alt for mye av en fan-artikkel med ladet språk. Utsagn som «Han er en mester på tankespill, og elsker å opprøre motstanderens manager med listige angrep som får dem til å fremstå som bedragere» - samt resten av avsnittet - og «Dette har blitt omtalt som Uniteds mest imponerende ligaseier gjennom tidene» er et eksempel på det. Utvilsomt av noen, men av hvem, på hvilket grunnlag, sammenlignet med hva? Slike sammenligninger blir også litt meningsløse og setningen blir meningsløs. Videre er den noe skjev i Fergusons relasjoner til andre. Ince ble stormannsgal og måtte av sted, Beckham kom på kant med etc Keane kritiserte medspillere og måtte bort. Van Nistelrooy satte seg selv på benken. Dette er jo Fegusons ansvar at dette skjedde. Det var bråk i leiren. Eller var det bare forvorpne guttunger som måtte jekkes ned og bort? Artikkelen presenterer et Ferguson-perspektiv på hva som skjedde, men ikke et uavhengig perspektiv på Ferguson. Eksempelvis ble det på denne tiden hevdet at Ferguson var sjalu på at Beckham tok for mye medieoppmerksomhet. Er det en forklaring. Dette blir ikke behandlet i artikkelen, men representerer et annet perspektiv, som kanskje heller ikke er riktig? Det er en rekke utsagn som er skrevet som påstander som bør derfor referansebelegges, som at de har flest egenutviklede spillere i Premier League og påstanden om at det skal være 330 millioner supportere verden rundt. M.m.m. PaulVIF 1. jan 2009 kl. 12:44 (CET)

Legg inn ^{[trenger referanse]} de stedene du føler dette er nødvendig, så skal jeg fremskaffe det eller evt omskrive setningen. Har forresten lagt inn 2 referanser for at Manchester United har en fanbase på 333 millioner på verdensbasis. Aloba 2. jan 2009 kl. 20:37 (CET)

Har også lagt inn referanser angående Ince som ble for stormannsgal - som Ferguson selv uttalte det, om «tankespillene» som er blitt så viden kjent og beskrevet i media, samt at det er lagt inn referanser om Beckham og Keane som begge måtte forlate klubben. Se referanse Ferguson's mind games, Sir Alex Ferguson: Mind games of a magician og Kevin Keegan Famous Rant. Aloba 2. jan 2009 kl. 21:04 (CET)

De to henvisningene til antall supportere gir bare grunnlag til å si at «det hevdes», eller «det påståes». Dette er ikke kilder, men andre medier som selv uten referanser påstår noe, hadde de enda sagt HVEM som har stått for disse beregningene, hadde det vært noe, men slik det står er det tatt helt ut av luften. Kommentarene, eller flere referanser, endrer imidlertid ikke på min hovedinnvending om at dette er for mye av en fan-artikkel, med ladet språk (eks «lagets flotte andreplass») og andre utsagn nevnt ovenfor, og et for sterk perspektiv fra Ferguson eller Manchester United-fans. Det gjør artikkelen altfor skjev. Det er kanskje ikke så veldig farlig, isolert sett, når det bare er snakk om sport, men om det hadde vært en politiker, en Stalin eller Hitler, Churchill eller Gerhardsen for den saks skyld, eller en religiøs skikkelse, ville en tilsvarende artikkel tydeliggjort mitt poeng. Og vi må ha samme krav til alle artikler, uansett tema. Det har kanskje noe med kildebruken og en kanskje manglende kildekritikk å gjøre. For eksempel kan man med kildene Ferguson's Mind Game og Alex Fergusons tid i Manchester United kan være over etter denne sesongen og flere andre, også kildebelegge en ondsinnet artikkel om at Ferguson er et kranglete brusehode man knapt kan samarbeide med, ei heller om en hest, og tar mer hensyn til egne personlige relasjoner enn lagets beste ... Det hadde ikke blitt noen god artikkel, men poenget mitt er at kildene sier/gjengir andre perspektiver som ikke reflekteres i artikkelen og det blir da et selektivt utvalg i kildene. Og usympatisk psykisk krigføring og drittslenging før viktige kamper er da ikke noe nytt innen idretten, ref eksempelvis boksing, men var kanskje ikke så utbredt innen engelsk fotball den gang det var en gentlemannsport, som kanskje Kevin Keegan var en utdøende representant for??? PaulVIF 3. jan 2009 kl. 09:56 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 6. jan 2009 kl. 21:39 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Mytiske norske konger

Dette er en veldig utfyllende liste som er vært en anbefaling. Nilzern 15. jan 2009 kl. 20:22 (CET)

Anbefalt

1. For Nilzern 15. jan 2009 kl. 20:22 (CET)

1. Imot Mvh Røed (d · en) 15. jan 2009 kl. 21:09 (CET)
2. Imot Finn Bjørklid 16. jan 2009 kl. 09:31 (CET)
3. Imot Bjoertvedt 16. jan 2009 kl. 22:15 (CET) her er det mye å ta tak i før listen blir utmerket. Det meste er påpekt nedenfor. De aller fleste røde lenker må som et minimum bli blå.
4. Imot Ranværing 17. jan 2009 kl. 03:06 (CET)
5. Imot – Dessverre nokså lang vei å gå før denne kvalifiserer til «utmerket liste». Mvh Tpb 19. jan 2009 kl. 17:49 (CET)

Kommentarer

Jeg antar du nominerer denne som en liste (altså utmerkede lister), og den har følgende krav.

• Lista bør dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier
• Lista skal være ryddig redigert, ha en innledning og bør være illustrert med relevante bilder.
• Alle objekt på lista skal være beskrevet i en egen artikkel. Antall enheter på lista bør være førende for hvor lange enkeltartiklene bør være.

Den har en svært begrenset introduksjon om hva disse mytiske småkongene er som beskriver omfang osv. Den har heller ikke et enkelt bilde og har en drøss med røde lenker. Jeg ber deg om å revurdere denne nominasjonen da den vil kreve mye arbeid før den kan bli utmerket liste (eller anbefalt for den saks skyld). Mvh Røed (d · en) 15. jan 2009 kl. 21:09 (CET)

Jeg liker ikke å være imot, men lista er ikke kvalitetssikret eller faglig sikret, eksempelvis er artikkelen Sæming Odinsson meget svak. Lista har i tillegg mange røde lenker, og det mangler en reell innledning som setter lista i en faglig sammenheng. Jeg betrakter den som en arbeidsliste over hvor langt vi til nå har kommet, jfr. «Det følgende er ett forsøk på en utfyllende liste av den informasjonen som er tilgjengelig». Finn Bjørklid 16. jan 2009 kl. 09:31 (CET)

Dette er en nødvendig artikkel etter min mening. Norge hadde jo en rekke småkonger og lokale riker før det ble samlet, og en slik artikkel ville helt klart berike wikipedias historie-del. Imidlertid behøves flere referanser, og «røde lenker» bør erstattes med artikler. Ranværing 17. jan 2009 kl. 03:06 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Mars 2009

Schizofreni

Denne artikkelen har gått igjennom en grundig oppstramming, og er nå blitt veldig omfattende og interessant. Den tar opp endel aspekter ved sykdommen som ikke er rent medisinske, men også av allmenn interesse, spesielt i forhold til årsakshypotesene. Språket og formateringen tilfredstiller også den encyklopediske standarden.

Anbefalt

1. For SHolmen 4. feb 2009 kl. 12:24 (CET)

Kommentarer

En svært god og informativ artikkel. Jeg har noen kommentarer:

1. I innledningen blir det sagt at sykdommen ikke har noe med spaltet personligeht å gjøre, noe som er riktig såvvidt jeg vet. Derimot kommer det informasjon i avsnittet «Bøker og film» som gir inntrykk av noe annet. Det som står om «Fight Club» og «Dr. Jekyll og Mr. Hyde» gir inntrykk av at personene har en spaltet personlighet, og at dette er en adekvat beskrivelse av Schizofreni.
2. I avsnittet «Urbanitet». Hvorfor er økt tilgang til svangerskaps- og barselhelse en faktor som kan gjøre folk mer utsatte for å utvikle schizofreni? Dette må da være feil?
3. Det holder kanskje å si en gang at menn, migranter og urbane synes å ha en høyere forekomst av sykdommen? Evt kan det kanskje skrives litt om den ene gangen, slik at det ikke blir så likt som nå?
4. I avsnittet «Undergrupper av schizofreni» om Kataton schizofreni: «hvor man kan forme kroppsposisjonen til pasienten som på en voksfigur.» Hva betyr egentlig dette?
   

MVH 3s 4. feb 2009 kl. 12:57 (CET)

Pkt 1 har jeg nå drøftet litt mer under Schizofreni#Myter og stigma. Pkt 2: Ja, dette er feil. Det skal selvsagt være dårligere svangerskaps- og barselhelse. Pkt 4: Jeg har nå prøvd å forklare det litt mer konkret. SHolmen 4. feb 2009 kl. 16:42 (CET)

---

Savner også et Historie avsnitt. Mulig det bare kan oversettes fra en.wp, men det må evt. være av en som har mer kunnskap om norsk schizofrenihistorie enn meg. Mvh Prillen 4. feb 2009 kl. 16:35 (CET)

---

Jeg synes det ser ut som om det har et godt faglig nivå, men føler at vi trenger en fagperson til å se på, og sertifisere, det spesifikt faglige her. Når det gjelder det «wikipedia-faglige» føler jeg at artikkelen har to problem: det er for det første preget av det jeg kaller over-disponering, dvs at det er mange punkt i innholdsfortegnelsen, og mange korte avsnitt med en snau og summarisk tekst i hvert avsnitt, typisk 2-4 setninger. Jeg har forsøkt å erstatte noen av === Avsnittsoverskriftene === med inline bold i et av hovedavsnittene. Det andre problemet er at jeg synes bruken av kulemerkede punkter er overdreven. Begge disse punktene kan bidra til å gjøre teksten bedre som stikkordsliste for fagfolk, men den blir urolig og oppstykket som lesetekst betraktet. Mvh MHaugen 4. feb 2009 kl. 18:34 (CET)

Har jobbet litt mer med struktur og disposisjon nå. Et spørsmål: er det ikke mer naturlig flytte avsnittet om "S. og evolusjon" opp til hovedavsnittet om "Årsak"? Mvh MHaugen 5. feb 2009 kl. 12:41 (CET)

---

Et viktig emne. Jeg føler imidlertid at den massive bruken av medisinske faguttrykk (og fremmedord), gjør at budskapet «går over hodet» på meg. Ikke sånn å forstå at faguttrykkene bør fjernes, men heller forklares (eventuelt i fotnoter). Det har å gjøre med at også de uten fagkunnskap skal kunne bli klokere av å lese artiklene på Wikipedia (og spesielt anbefalte/utmerkede artikler). Formuleringene om at «sykdommen debuterer» synes jeg høres litt merkelig ut. Er det korrekt fagterminologi? Jeg er enig med Prillen om at et «Historie»-avsnitt burde være med. Personlig synes jeg at overskrifter med spørsmålstegn bør unngås. Ellers er jeg enig i MHaugens betraktninger.

Noen enkelt-punkt:

• Ingress: «...og ingen sikker kurativ behandling er etablert.» «Kurativ behandling» bør forklares.
• Utbredelse og forekomst: «Sykdommen finnes jevnt utbredt over hele verden, men man ser noe bedre prognose i utviklingsland». Usikker på hva som menes her. Er det pasienter med lidelsen i utviklingsland som har bedre prognoser, eller har utviklingslandene bedre fremtidsutsikter når det gjelder utbredelse av lidelsen? Eller er det noe annet som menes? Burde omformuleres.
• «Menn, migranter og urbane synes å ha en høyere forekomst av sykdommen». Flere fremmedord... Migranter er vel innvandrere/utvandrere? Kan ordet «Byboere»/«bybefolkning» erstatte «urbane»?
• Hva betyr «delesjon av gen»? Og hva betyr «Genekspresjon»?

Avsnittet «Symptomer» er usammenhengende, og består for en stor del av punkter. Jeg ble dessverre ikke så mye klokere av å lese dette avsnittet. Alt i alt synes jeg ikke artikkelen fortjener «Anbefalt»-status, men avventer stemmegiving i tilfelle større forbedringer blir gjennomført (liker ikke å stemme imot). Mvh Aldebaran 4. feb 2009 kl. 20:07 (CET)

---

Kan det være lurt å be Reodor ta en titt? Han er vel en av fagfolkene med wikierfaring :) Noorse 7. feb 2009 kl. 01:41 (CET)

Jeg har skrevet epost til brukeren og bedt ham om å kommentere, og evt følge opp, de merknadene og innvendingene som har kommet. Hvis verken han eller noen annen følger opp dette i løpet av 3-5 dager må vi nok dessverre arkivere denne som feilet. MHaugen 28. feb 2009 kl. 11:05 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 17. mar 2009 kl. 20:30 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

April 2009

Johan L. Fløan

Forslaget er trukket.

Jeg har jobbet mye denne artikkelen i det siste, og mener jeg har klart å grave ut det som er verdt å ha med og litt til. Informasjonen lå spredt utover mange kilder, men ettersom jeg kvier meg for å referere direkte til hans egne notater (som egentlig ikke er tilgjengelige for andre), så referer jeg heller da til Jorunn Vikan Larsens hefte. Skal prøve meg på noen bedre scanninger av de samme bildene som ligger i artikkelen nå, men tror artikkelen er god nok til at vurderingen kan starte nå. Jeg ønsker å primært nominere den til utmerket, sekundært til anbefalt. – Erik, 28. apr 2009 kl. 19:26 (CEST)

Anbefalt

1. For – Alle artikler kan forbedres, men denne dekker temaet godt og er bra skrevet. Litt kuriøse detaljer mener jeg tåles, så lenge det er innen et rimelig proporsjonalt slingringsmonn. Omtale av til dømes familie må også i en viss grad ses i forhold til størrelsen på artikkelen. Referanser har jeg ikke gått etter i sømmene og lest, men virker ikke tvilsomme. De kravene som er oppstilt bør være oppfylt her, i alle fall for anbefalt. Ooo86 28. apr 2009 kl. 22:26 (CEST)

1. Imot - jfr begrunnelse. MHaugen 29. apr 2009 kl. 09:58 (CEST)
2. Imot - se nedenfor Jvarhaug 29. apr 2009 kl. 11:22 (CEST)

Utmerket

1. For – Erik, 28. apr 2009 kl. 19:26 (CEST)
2. Imot - Rart 28. apr 2009 kl. 20:55 (CEST)
3. Imot - Denne artikkelen innheolder en noe lang introduksjon som bør forkortes ned for ordens skyld. I tillegg har artikkelen, slik jeg ser det, en del irrellevant informasjon. Slik som avsnittet «Sjøormen». I avsnittet «Familieliv» er Sigurd og barna vel mye omtalt. Også i avsnittet «Bryllup» kan jeg ikke helt se det leksikalske i følgende: «For et så langvarig bryllup var store mengder mat nødvendige: 1 stor kvige, 2 kalver, 1 vær, 9 store torsker, øl av 1½ tønne malt, 50 liter cognac, 50 liter akevitt, 10 liter sterk sprit, 10 liter kirsebærvin, 2 flasker curacaokrem og 40 liter vin.» Vonsk 28. apr 2009 kl. 21:00 (CEST)

Kommentarer

Å stemme negativt uten skikkelig kommentar er særdeles lite konstruktiv. Hensikten med kandidatsider er øke kvaliteten på Wikipedia, ikke det motsatte. Når en bruker har jobbet i lengre tid med artikkel har vedkommende krav på både respekt for arbeid og konstruktive tilbakemeldinger. «Denne artikkelen omfattes i dag av så mye Wikipedia ikke er»: som hva da? Konkretser! Finn Bjørklid 28. apr 2009 kl. 21:02 (CEST)

Jeg ønsker å legge til at det ikke spiller noen rolle hvor lenge en bruker har jobbet med en artikkel. Slik jeg ser det så kan alle jobbe i lengere tid med en artikkel uten at det nødvendigvis vil heve artikkelens standard, som tross alt er det viktige her. Det er riktig at tilbakemeldingene bør være noe mer respektfulle enn det Rart har kommet med, men hvor lenge en bruker har jobbet med arbeidet ser jeg ikke på som et særlig godt argument. Vonsk 28. apr 2009 kl. 21:17 (CEST)

Jeg ønsker å referere til artikkelens diskusjonsside ang. Rart og Vonsks tilbakemeldinger, og ber om at videre kommentarer da skrives her for best mulig ryddighet i nominasjonsprosessen. – Erik, 28. apr 2009 kl. 22:58 (CEST)

Interessant artikkel og med noe puss så er den utvilsomt anbefalt, noen punkter:

• Utdypende om husmannsplasser er vel ikke naturlig å ta med i en biografi
• Flere tilfelle av historisk presens, bør omskrives
• Ihht stilmanualen så pleier vi å ha fotnoter og referanser sammen
• Overlenking, svært mange lenker til f.eks årstall, neppe nødvendig og virker overlesset

Fint om hovedbidragsyter kan se på punktene over, så sjekker jeg igjen etter noen dager. Når det gjelder stemmer mot så må de begrunnes, dvs en må komme med konkrete punkter som enten må endres eller som gjør artikkelen uegnet til å bli anbefalt eller utmerket. Det er heller ikke nødvendig å stemme mot med en gang, det viktigste er å starte med konstruktiv kritikk av artikkelen. mvh - Ulf Larsen 29. apr 2009 kl. 00:54 (CEST)

Kanskje ikke, men jeg valgte å ta med korte omtaler av husmenn (sortert under de enkelte husmannsplassene) som hadde kontrakt gjennom Johans tid som gårdbruker. Noen steder valgte jeg også å fylle ut noe om hva som har skjedd med disse plassene i ettertid, men jeg tror da at disse husmannsplassene er relevante nok. Jeg tenkte først på å slå dem sammen uten underoverskrifter, men mente at det ble mer oversiktlig med. Jeg kan se gjennom artikkelen for å fjerne årstallslenking på endel steder. Fotnoter og referanser valgte jeg å ha adskilt for å gjøre det mer ryddig, med utfyllende informasjon i fotnotene, og litteraturreferanser i referansene. – Erik, 29. apr 2009 kl. 08:36 (CEST)

Begrunnelse for motstemme

Jeg beklager oppriktig, men dette er nok egentlig ikke leksikonmateriale. Det er en sympatisk og samvittighetsfull biografi - og Erik fortjener ære for innsatsen i og for seg; men dette er et emne og en sjanger som hører mer hjemme på lokalhistoriewiki.no enn her. Johan Fløan var utvilsomt en av flere av «bygdens fedre» og en aktiv samfunnsstøtte. Men i forhold til wps inklusjonskriterier er det et problem at han i realiteten er i grenseland til inklusjon. Det er summen av innsats mer enn enkeltverv som gjør ham notabel, i den grad han er det. Historisk sett er det muligens relevant som en eksempelhistorie, på samme måte som PaxLeksikon har en artikkel om husmannskona Anne Plassen. Teksten gjelder i overveiende grad privatbiografiske forhold som skolegang, bryllup, vedlikehold av gårdsbygninger osv; dersom vi hadde skrevet en artikkel om f.eks. Jon Leirfall med samme disposisjon, så ville den heller ikke blitt anbefalt artikkel. Det som kunne ha berget artikkelen var om den hadde brukt plass på å skildre Fløans innsats i skogselskap, museumsstyre, bankstyre, kommunestyre.

Sjangermessig er det en blanding av personbiografi og gårdshistorie. Det blir pussig å omtale husmannsplassenes slektshistorie (og tjeneres livsløp) i en personbiografi for grunneieren, og dertil er det en klasse-synsvinkel som skinner gjennom når det sies at «Det synes å alltid ha vært et godt forhold mellom folket på Fløan østre og denne gårdens husmenn», både fordi husmenn da sees som gruppe i stedet for som enkeltindivider, og fordi historie kanskje ser annerledes ut nedenfra.

Som sagt, som tekst og arbeid betraktet er det er en respektabel innsats Erik har gjort om sin tippoldefar, men det er dessverre for langt unna å være en relevant leksikonartikkel. Mvh MHaugen 29. apr 2009 kl. 09:58 (CEST)

Jeg har flyttet informasjonen om husmennene til gårdsartikkelen (Fløan østre). Forholdet husmenn–gårdbruker er selvsagt ømt og vanskelig å beskrive på en nøytral måte, men jeg mener det er dekning for å si at forholdet var godt: Barn på Fløan østre og husmennenes barn var ofte venner fra tidlig av, og Johan omtaler mange av husmennene i særs gode ordelag og i en vennskapelig form. Nok et enkelt eksempel er at husmannskonene fikk servert grøt hver gang de kom for å hente (eller kjøpe?) melk. I helgene var det risengrynsgrøt, som til sammenligning var kjempedyrt på den tiden. – Erik, 29. apr 2009 kl. 10:56 (CEST)

Jeg skummet for å se hva som gjorde denne personen til noe spesielt, og oppdaget at hvis jeg hadde skrevet om min oldefar - Eirik Los, ville han ha sett like notabel ut. Min far har faktisk skrevet et familiehistorieverk om ham. Men her kommer selvsagt spørsmålet om notabilitet i forhold til nominerte artikler opp igjen. Ellers synes jeg artikkelen er veldig fin, og den gir oss innblikk i hva slags verden våre nære forfedre levde i. Jvarhaug 29. apr 2009 kl. 11:21 (CEST)

• kort kommentar; hvis noen finner artikkelen så på grensen at de mener den ikke hører hjemme her, så bør den vel nomineres for sletting og den diskusjonen tas der. Dersom en artikkel førstes aksepteres må den kunne oppnå anbefalt status, om kravene anses oppfylt. Ser ingen vilkår om at den må dekke et viktig eller særlig sentralt tema for å kunne vurderes her. Mvh Ooo86 29. apr 2009 kl. 15:15 (CEST)

Det du påpeker er et prinsipp jeg støtter fullt ut. – Erik, 29. apr 2009 kl. 16:19 (CEST)

Jeg har sagt at IMO er både emnet for artikkelen, stoffutvalget i artikkelen og presentasjonen av det uegnet for en anbefalt artikkel. Jeg kan om nødvendig utdype det, men det meste er allerede sagt: artikkelen fokuserer på private forhold i stedet for på offentlig innsats, og jeg antar at det skyldes avhengighet av de foreliggende kildene. Dersom f.eks. Arne Forbords bok om Skatval sparebank hadde vært brukt som kilde, ville vi eventuelt fått et bredere bilde av hans innsats, dersom den var så omfattende at den ble nevnt i «bankboka». (Men sannsynligvis er dette en bankjubileumsberetning i den gamle formen som bare har et beskjedent bygdeutviklingsperspektiv - jeg har jobbet litt med dét emnet). Et spørsmål når det gjelder kilden Pettersson: er hele boka en relevant kilde, eller er det én eller flere enkeltartikler som det tenkes på?
Slik jeg ser det er det best for artiklene og wp om Erik frivillig flytter artiklene om gårdbrukere og gårdsbruk i heimbygda si over til lokalhistoriewiki. I den konteksten vil artiklene framstå som forbilledlige og midt inne i en stofftype de ønsker seg; her på no:wp er de i grenseland for hva vi fører slettediskusjoner om.
Og nei, jeg er heller ikke enig i at alt som det kan skrives om, også kan skrives fram til anbefalt. Jeg forstår resonnementet, men jeg har selv laget flere hundre artikler om emner som er såvidt «små» at det ville framstå som en fornærmelse mot leksikonet å tvære det ut i omfang og detaljnivå som kreves for en anbefalt artikkel. (Noen eksempler: Om bare, Mary Hegge, Jørstad, Austråttmadonnaen) (Vi var innom et beslektet resonnement en gang vi drøftet om alle emner kunne skrives ut til utmerket-nivå.)
Bruker:Ooo86 mener da at jeg burde være konsekvent og prinsippiell, og nominere artikkelen for sletting. Det er en form for konsekvensrytteri som jeg ikke har lyst til å være med på; først og fremst fordi det betyr å være djevelens advokat i større grad enn jeg hittil har vært her, på en måte som nødvendigvis vil framstå som en enda mer eksplisitt nedvurdering av Eriks arbeid med denne/disse artiklene. Så når jeg avstår fra sletteforslag er det av høflighet, jeg har liten lyst til å være bulldozer over en dyktig, ung bidragsyter. Mvh MHaugen 29. apr 2009 kl. 22:02 (CEST)

Forstår hva som menes. Riktig at det for en mengde artikler ikke finnes nok relevant stoff for en lang historie. Mente ikke at artikklen måtte slettenomineres om den ikke fikk anb/utm-status, men at dette kunne være naturlig om kritikken kun gikk på om den var artikkelverdig. Mener også vi har anledning til å være liberale i mange grensetilfeller. Blir et spørsmål om hvordan feks. anbefaltstatusen skal brukes, og jeg vil ikke starte noen diskusjon om alternative statuser, her. Kan slå meg til ro med dette likevel, så god kveld. mvh Ooo86 29. apr 2009 kl. 22:30 (CEST)

Mulig jeg var for rask på labben med å skrive at denne med noe pussing kunne gå for anbefalt, ref. Mortens innlegg over. Men om den, slik Ooo86 skriver, ikke er leksikalt interessant så vil vel det logiske være å foreslå sletting og at teksten heller legges på lokalhistoriewiki.

Jeg er prinsipielt for å inkludere mer stoff her så jeg mener den bør beholdes, men det er vel samtidig ikke automatikk i at den kan bli anbefalt eller utmerket, tror jeg. Uansett er det et respektabelt arbeide som er lagt ned og all ære til Erik for det.

En eventuell utvidelse i retning av lokalpolitiske verv vil vel styrke artikkelens basis for å inkluderes, om Johan L. Fløan f.eks var ordfører så er han vel innenfor våre kriterier for lokalpolitikere. Uansett så kan dette vel være en grei prinsipiell debatt. mvh - Ulf Larsen 29. apr 2009 kl. 20:30 (CEST)

Jeg har ikke funnet noe som tyder på at han var ordfører, kun uvanlig lenge kommunestyremedlem. Lokalhistoriewiki må jeg nok erklære meg skeptisk til grunnet lisenseringen. Jeg velger uansett å trekke denne nominasjonen. Innmari surt, men jeg kommer ikke noen vei med denne. – Erik, 29. apr 2009 kl. 21:42 (CEST)

Ryddig å trekke nominasjonen gitt omstendighetene. Håper du kommer snart kommer sterkere igjen! mvh - Ulf Larsen 30. apr 2009 kl. 11:24 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Juni 2009

Stavanger (andre nominasjon)

(Første nominasjon)

Jeg mener at denne artikkelen innfrir alle kriteriene for status som anbefalt artikkel og at den derfor bør krediteres som forbilde for tilsvarende byartikler — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Lexicus (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Anbefalt

1. For Lexicus 13. apr 2009 kl. 02:08 (CEST)
2. For Nøytral Ranværing 13. apr 2009 kl. 12:34 (CEST)
3. For Nøytral Jvarhaug 13. apr 2009 kl. 12:35 (CEST)
4. For SPQR 26. apr 2009 kl. 22:05 (CEST) (Begynner å bli bra. Evt småplukk kan man ta etter hvert).

1. Imot MHaugen 13. apr 2009 kl. 18:59 (CEST)
2. Imot Mvh Røed (d) 13. apr 2009 kl. 21:23 (CEST) se begrunnelse
3. Imot Nøytral ~Fenrisulfr (diskusjon · bidrag) 4. mai 2009 kl. 10:23 (CEST)

Kommentarer

Siden er litt ujevn - og det finnes noen - «sitat mangler» som bør fikses. Gjorde en overfladisk korrekturlesning, og rettet bl. a. overskriften "skoler" til "utdanning". Men det burde kanskje vært delt i to overskrifter - en for «høyere utdanning» og en for «skoler». Det står tidlig: «Myr, sand, aur og stein». Er «aur» et geologisk uttrykk, eller er det et dialektuttrykk som betyr grus? Hvis det er et dialektuttrykk bør det skiftes ut, eller iallfall forklares. Jeg kjenner det fra min farmors ordforråd, og fra garborgs Fred - om jærbuen som piner kodn (korn) «av auren».Jvarhaug 13. apr 2009 kl. 12:35 (CEST)

«Aur» er gammelnorsk for grus(slette), som i Sunndalsøra, Ørland, Ilsvikøra osv. MHaugen 13. apr 2009 kl. 18:59 (CEST)

Jeg endret en del referanser slik at forfatternavn og utgivelsesdato kommer frem. Dette bør gjøres konsekvent ettersom nettutgaver har en tendens til å forsvinne. To referanser i artikkelen (Jernbaneverket) er f.eks. nå blitt døde lenker. Dersom man ikke tar vare på i det minste utgivelsesdatoen, forsvinner hele referansen i dragsuget når nettutgaver tas ned. Dette er ikke særegent for denne artikkelen – det er et moment i mange artikler; vi har en lei tendens til å tro at nettutgaver varer evig. Ranværing 13. apr 2009 kl. 17:07 (CEST)

Begrunner mot-stemme: Jeg har to ganger, både i oktober og i februar blitt bedt om råd mht hvilke mangler denne artikkelen har, og jeg kan foreløpig ikke se at de er gjort reelle forsøk på å innfri disse forbedringsforslagene. De redigeringene som er gjort har bare vært kosmetiske, man har lagt til noen avsnitt, og føyd til noen tabeller. Men alle problemene står fremdeles der de sto i oktober, ved første nominasjon: Fortsatt er historieavsnittet overdimensjonert, fortsatt slutter Stavangers historie i 1945, fremdeles er Hitlers død en del av Stavangers historie, fremdeles er det litteratur i lista som ikke er skrevet ut i bibliografisk forstand, fremdeles savnes vel antall barneskoler og vg skoler (?), fremdeles er det uoverensstemmelser med stilmanualen, fremdeles er det en skrytetone i artikkelen. Det er gjort mye arbeid, men det er IMO ikke gjort ryddig nok arbeid for å gjøre dette til en balansert kommuneartikkel. MHaugen 13. apr 2009 kl. 18:59 (CEST)

---

• By/tettsteddiskusjonen er gammel på WP, men tror det kan være greit å referere kommunens (hele) innbyggertall (som er sammenfallende (?)) først, og så tettstedområdet (eller hva som er korrekt)
  • For mye fokus på innbyggertall/utvikling i introen, kan heller nevne litt om næringssektorer osv.
• Står at Stavanger er en del av Låg-Jæren, ser inn på Jæren og klarer fortsatt ikke se forskjellen mellom Jæren og Låg-Jæren, er det noe forskjell?
• Hva er Atlanterhavsklima?
• Vi er et leksikon på norsk (språk) og ikke Norge, men tror ikke det er nødvendig å nevne golfstrømmen i en kommuneartikkel.
• "Det jærske lyset" kunne jeg bare se at kommunen bruker på sine turistsider (Ser for øvrig at mye av avsnittet er inspirert herfra)
• Syns byutvidelsene var vel detaljert for en hovedartikkel, endringene i 1964 bør også knyttes til Schei-komiteen
• Offentlige etater virker opplistende
• Buss og kollektivtransport drukner i statistikk og virker å ha klippet litt for ukritisk fra en pressemelding
• Norges føste sivile flyplass? Den første rullebanen (altså på land) eller den første lufthavnen uavhengig av land/vann?

Historie

• da bispesete ble opprettet kanskje på 1120-tallet - Kanskje gjør seg dårlig ut i artikler
• Hvor lå da St. Svithuns plass?
• Endringene i Forsvaret (jf. Jåttå) er stor grad vedtatt og bør reflekteres i artikkelen
• med blant annet Gilde Vest med et av landets største slakterier, og produksjon av drikkevarer viktigst - Dårlig flyt, og er det foresten snakk om øl, brus, melk eller andre drikkevarer? og fra hvem?
• Stavanger-regionen omtales ofte som Norges svar på den franske matregionen Lyon. - Har man noen kilder fra dette, jeg fant info om dette kun på kommunale eller regionale "propogandasider." ofte blir i alle fall en overdrivelse
• Først nevnes det en folketelling i 1700-01, så går man tilbake til 1600-tallet, bør gjøres kronologisk
• Sola lufthavn er ikke i Stavanger og bør ikke få så mye fokus (2 verdenskrig)
• Jeg må bare spørre, men har liten mulighet for kontroll. Er dette plagiat fra noe annet sted? eller bare glemt at dette er digitalt/wiki, [ibid] hører ikke hjemme på WP.
• Som Haugen nevner, Hitler passer ikke i en artikkel om Stavanger, og det skjedde ting etter 1945
• Stavanger er fylkets mediesentrum. Byen er dominert av fire medievirksomheter, det børsnoterte mediekonsernet Stavanger Aftenblad som gir ut avisa Aftenbladet og drifter TV Aftenbladet, Rogalands Avis og NRK Rogaland på Ullandhaug. - Virker som alt ligger under SA
• Alt for detaljert om Viking, SIF og Ishockey.

Må fortsatt en god del arbeid med denne, i dag framstår den delvis som kommunens "skryteside". Er fint med tall også, men syns det til tider blir vel mye statistikk også. Mvh Røed (d) 13. apr 2009 kl. 21:23 (CEST)

---

Hei, jeg ser at det har kommet velfunderte innspill og kritiske vurderinger til nominasjonen, men jeg mener at selv om det er forbedringspotensial, så er det snakk om nominasjon til status som anbefalt artikkel, og da er kriteriene for dette innfridd, altså ha et feilfritt språk og med god flyt, ha en god introduskjon, ha en viss lengde, behandle temaet forholdsvis grundig, være faglig holdbar, være harmonisk satt opp og riktig formatert, og ha relevante bilder og referanser. Jeg synes forfatterne bør forbedre artikkelen ytterligere utifra de innspillene som er kommet, men samtidig synes jeg kritikernes nei-stemmer er altfor streng utifra kravene. Jeg minner om at det i dag kun finnes én anbefalt byartikkel på norsk wikipedia, og dette er artikkelen om Arendal. Vurderingene av Stavangers potensielle kreditering bør ikke vurderes strengere, og jeg synes derfor man bør sammenligne disse for å få en helhetlig og objektiv referanseramme for vurderingene. Da synes jeg for eksempel at ankepunkter som at Stavangers historie slutter i 1945 virker vel kritisk med tanke på at det samme er tilfelle i artikkelen om Arendal, for å nevne ett eksempel. Forøvrig mener jeg at de feil og mangler som er påpekt med letthet kan utbedres før avstemningen avsluttes, dersom hovedforfatterne nå tar tak i dem, hvilket jeg håper de nå vil gjøre. Generelt synes jeg man bør spørre seg hva denne artikkelen mangler som artikkelen om Arendal har, og ikke minst også se verdien i hva denne artikkelen tilfører som mangler i artikkelen om Arendal. Mvh Lexicus 13. apr 2009 kl. 22:49 (CEST)

Joda, jeg har egentlig lest artikkelen på lik måte om den er anbefalt eller utmerketnominasjon. Det finnes flere anbefalte byer Bodø, Arendal og Kristiansund er noen av de). Av de tre er de to første «gamle» nominasjoner, og jeg er egentlig usikker om de ville gått gjennom i dag. (jeg har tatt opp re/denominasjon på tinget tidligere). Det blir dermed mer naturlig å sammenligne med Kristiansund som er en relativt ny nominasjon. Standarden for AA/UA har endret seg relativt mye siden den gang. (nyere byhistorie var for øvrig et ankepunkt jeg tok opp jf. Kristiansund også). Mvh Røed (d) 13. apr 2009 kl. 23:19 (CEST)

Artikkelen kan måles mot mange ulike mål. Å sammenligne med artikkelen om Arendal er det minst interessante. Derimot kan den måles mot Wikipedia:Stilmanual/Kommuner, mot de forbedringsforslagene som er kommet siden forrige kandidatvurdering, eller mot en alminnelig tekstanalyse. I forhold til alle disse sammenligningsgrunnlagene faller den gjennom. For å skrive en anbefalt artikkel om et så innarbeidet tema som norske kommuner vil det, kort sagt, være en pålitelig suksessfaktor å forholde seg nøye til stilmanualen. I tillegg er jeg ubeskjeden og peker på Ørland, som er til kandidatvurdering nå (Wikipedia:Kandidatsider/Ørland) og som til min glede har blitt karakterisert som en «mønsterartikkel». MHaugen 13. apr 2009 kl. 23:42 (CEST)

Som bosatt i Stavanger, er jeg tilbøyelig til å ønske denne artikkelen opp her. Men det er trolig riktig at man bør vente mer av den. Men veldig bra innspill av Orland og Røed her.Jvarhaug 13. apr 2009 kl. 23:56 (CEST)

Hei, jeg innstemmer helt i at stilmanualen for kommuner bør være en fundamental rettesnor, og at artikkelen om Ørland er en glimrende artikkel. Men jeg deler ikke oppfatningen av at en sammenligning med artikler som er godkjent for statusen det nomineres til skulle være det minst interessante. Jeg mener derimot at det bør være det mest interessante, ellers blir det snakk om en vilkårlig forskjellsbehandling. Dessuten mener jeg at en artikkel om en storby som Stavanger ikke er helt sammenlignbar med en artikkel om Ørland, og at en slavisk tilpasning til stilmanualen for kommuner ikke nødvendigvis vil være den optimale løsning når man omtaler en så omfattende kommune som en storby er. Jeg registrerer at de fleste storbyartiklene er mer uttømmende enn det stilmanualen leger opp til, og mener at en egen standard for byartikler kunne vært ønskelig, og derfor trenger vi også flere anbefalte storbyartikler som kan vise veien for andre. Jeg mener at man med fordel kan hente inspirasjon fra ande leksikalske medier som omtaler storbyer for å finne eksempler på maler for hvordan slike artikler best kan utformes. Mvh Lexicus 14. apr 2009 kl. 00:07 (CEST)

Jeg har foretatt en del språkvask (og berget referanser). Etterhvert som jeg har arbeidet med rengjøring, må jeg bare konkludere med at skryt ikke hører hjemme i et leksikon. Når dette er sagt, er Stavanger en alt for viktig by i Norge til at den bør gå upåaktet hen. Artikkelen har et forbedringspotensiale. Og er viktig nok i seg selv.Ranværing 14. apr 2009 kl. 21:57 (CEST)

---

Det pågår fremdeles arbeid på denne artikkelen, og den er oppmeldt til Wikipedia:Artikkelkonkurransen bykampen, så jeg foreslår at vi lar den stå som kandidat inntil det gir nye signaler om at arbeidet oppfattes som avsluttet. Mvh MHaugen 1. mai 2009 kl. 17:15 (CEST)

Denne kan vel fjernes nå og heller nomineres på nytt når Bykampen er ferdig. Haakon K 6. jun 2009 kl. 03:07 (CEST)

Støtter fjerning av denne artikkelen, ihht våre regler har den ikke passert anbefalt og må eventuelt nomineres på ny. Ulf Larsen 19. jun 2009 kl. 10:48 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 19. jun 2009 kl. 11:05 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Ålesund

Denne artikklen har veldig masse bra stoff og bør bli anbefalt. KristianTheChamp 5. jun 2009 kl. 18:37 (CEST)

Anbefalt

1. For KristianTheChamp 5. jun 2009 kl. 18:37 (CEST)
2. For 213.161.238.170 5. jun 2009 kl. 20:16 (CEST)

1. Imot MHaugen 5. jun 2009 kl. 18:58 (CEST) Se kommentarer
2. Imot Kommentarer under. Haakon K 6. jun 2009 kl. 03:23 (CEST)

Kommentarer

Artikkelen har mye godt stoff, og kan antagelig med erfarne bidragsyteres hjelp nå godkjent nivå på kort tid, men slik den står nå er det mye som mangler:
For det første: Stoffutvalget og disposisjonen virker uferdig, og avviker i stor grad fra Wikipedia:Stilmanual/Kommuner. Dersom artikkelen stokkes om i henhold til stilmanualen, så vil det antagelig bli tydeligere hva som bør utvides og hva som kan kuttes ned. Det andre problemet er at artikkelen skryter av sitt emne, som i åpningssetningene «største by og det naturlige regionsenteret for et omland med rundt 130 000 innbyggere. Kystbyen er en av verdens største eksporthavner for klippfisk og har en travel fiskerihavn midt i sentrum». Det må tones ned betraktelig. Mvh MHaugen 5. jun 2009 kl. 18:58 (CEST)

Fin og lang artikkel, mye stoff og bilder som passer. Kunne kanskje ha en liten språkvask. 213.161.238.170 5. jun 2009 kl. 20:16 (CEST)

Noen påpekninger etter en kjapp gjennomskumming:

• Har det ikke skjedd annet i Ålesund etter 1904 enn bygging av bygninger i jugendstil?
• Panoramabildet trenger ikke et eget avsnitt.
• Ingen andre idretter enn fotball og skyting? De bør samles i samme avsnitt og spes på med andre idretter.
• Punktlista med kirker bør gjøres om til et avsnitt om religion.
• «Handel» er veldig langt i forhold til andre avsnitt i artikkelen.

Haakon K 6. jun 2009 kl. 03:23 (CEST)

Til hovedbidragsyter KristianTheChamp: Dersom du ønsker at artikkelen skal vurderes så bør du gå i dialog med de som kommer med konstruktiv kritikk, som Haakon K over. For egen del avventer jeg å lese gjennom denne artikkelen inntil det skjer noe med de kommentarene som allerede har blitt gitt og jeg antar det også er tilfelle for andre. mvh - Ulf Larsen 18. jun 2009 kl. 10:13 (CEST)

Ingen utvikling i artikkelen siden nominasjonen, derfor:

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 23. jun 2009 kl. 08:18 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Oktober 2009

Trondheim

En svært god artikkel som fortjener utmerkelse. Mvh. Alexis (d) 4. okt 2009 kl. 09:33 (CEST)

Anbefalt

1. For Mvh. Alexis (d) 4. okt 2009 kl. 09:33 (CEST)

1. Imot MHaugen 4. okt 2009 kl. 22:30 (CEST)
2. Imot Ooo86 7. okt 2009 kl. 00:54 (CEST)
3. Imot Sandip90 7. okt 2009 kl. 09:32 (CEST)
4. Imot - ja, dette er dessverre for tynt foreløpig. Mange tema må dekkes bedre. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bjoertvedt (diskusjon · bidrag) 7. okt 2009 kl. 11:43 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
5. Imot - Dette blir for tynt. Solas 8. okt 2009 kl. 23:56 (CEST)

Kommentarer

Artikkelen er alt for listebasert til å kunne bli anbefalt. Mvh Røed (d) 4. okt 2009 kl. 19:44 (CEST)

Helt uaktuell som AA-artikkel i nåværende tilstand, dessverre. I tillegg til at den er skrevet som lister (og at listene tar alt for mye plass, og neppe er fullt ut relevansvurdert), er det vesentlige brudd på stilmanual for kommune i forhold til både disposisjon (dvs stoff-rekkefølge) og stoffutvalg. Det finnes endog eksplisitte merknader om {{seksjonsstubb}}. Jeg beklager, men sånn er det. MHaugen 4. okt 2009 kl. 22:30 (CEST)

Enig med MH. Der hvor man har en klar stilmanual bør denne følges på AA-artikler. Ooo86 7. okt 2009 kl. 00:54 (CEST)

Jeg synes artikkelen inneholder altfor korte avsnitt. Det er med andre ord ikke nok stoff til AA-nivå. I tillegg er jeg enig med de over, som mener at artikkelen har listepreg. Sandip90 7. okt 2009 kl. 09:32 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 9. okt 2009 kl. 08:59 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

November 2009

Niels Ryberg Finsen

Den beste artikkelen om denne færøysk-danske vinneren av Nobelprisen i medisin for 1903. Noen vil muligens si at den er litt kort, men jeg tror egentlig ikke vi kan kreve stort mer av en AA om en mann som ble skarve 43 år gammel. Gjenværende røde lenker vil bli dekket før en evt. godkjennelse. Erik 18. okt 2009 kl. 14:09 (CEST)

Anbefalt

1. For Erik 18. okt 2009 kl. 14:09 (CEST)
2. For Bjoertvedt 18. okt 2009 kl. 19:34 (CEST)
3. For Ooo86 19. okt 2009 kl. 13:19 (CEST)
4. {{for}} , under tvil. MHaugen 19. okt 2009 kl. 22:56 (CEST)

1. Imot Ombestemmer meg. MHaugen 20. okt 2009 kl. 00:17 (CEST)

Kommentarer

Var han kanskje far eller bestefar til dr Gunnar Finsen, som var frivillig lege ved det norsk-svenske sykehuset i Alcoy under spanske borgerkrig?? Mvh, Bjoertvedt 18. okt 2009 kl. 19:34 (CEST)

Jeg har alt gjennomlest denne. Nobelprisen i medisin er et sentralt poeng i artikkelen og jeg stemmer for med forbehold om at Finsens faglige innsats er dekket godt nok, nettopp det ligger litt på siden for meg. De røde lenkene som fortsatt finnes er ikke avgjørende. Ooo86 19. okt 2009 kl. 13:19 (CEST)

Jeg er nok egentlig skeptisk til denne. Artikkelen er riktig formatert, som wp-biografi betraktet. Men det er få kilder, og artikkelen preges av mangelen på faglig-spesifikke kilder, og lider følgelig også åpenbart av en amatørmessig (og bemerk at jeg bruker ordet «amatør» i saklig betydning, ikke som skjellsord. Erik har gjort en helt grei jobb, men vi kan vel være enige om at han ikke er lege eller medisin-historiker) framstilling av Finsens reelle faglige landvinninger. Det er karakteristisk i så måte at en så grunnleggende støtteartikkel som Finsen-apparat ikke er mer enn en stubb, og beskrevet på ungdomsskolenivå, faglig sett. MHaugen 19. okt 2009 kl. 22:56 (CEST)

Den viktige jobben i kandidatperioden blir da altså at den rent faglige delen, herunder underartikkelen om Finsen-apparatet (eller Finsen-Lampen), burde styrkes og gis flere kilder/referanser. Ooo86 19. okt 2009 kl. 23:41 (CEST)

MHaugen har rett i at jeg ikke er fagkynding på noen måte, og det er jeg helt klar over (og på) selv også. Ville vært fint om noen med en eller annen form for medisinsk bakgrunn kunne lest igjennom artikkelen og evt. utbedret språk osv. der man måtte finne det nødvendig. Artikkelen Finsen apparats eksistens fikk jeg først nyss om i dag, men her mangler jeg nok den kunnskapen som skal til for å kunne beskrive dette apparates funksjoner i detaljer. For biografien har jeg hovedsaklig støttet meg på artikkelen hos Rostra Forlag, som er skrevet av en fagkyndig, nemlig Louis Nielsen, cand.scient. og lektor ved Herlufsholm. Men, som sagt, fint hvis noen kunne spurt noen med den rette kompetansen til å lese artikkelen og gi tilbakemeldinger og utbedringer.

Til Bjortvedt så har jeg ikke den ringeste anelse om Finsen er i slekt med den Finsen. N.R. Finsen hadde riktignok en sønn ved navn Gunnar, men han døde som spedbarn. Andre barn er Halldor (1896–1987), Gudrun (1900–1948) og Valgerda (1903–1998), og det er ikke utenkelig at Gunnar Finsen kan være sønn av en av disse, spesielt mtp. trangen etter å kalle opp. Erik 19. okt 2009 kl. 23:53 (CEST)

Sier du nå, Erik, at en av de viktigste kildene dine ikke engang er oppført som «kilde», men uspesifisert som en av flere eksterne lenker? Hmmm! Jeg har skummet gjennom artikkelen, og én ting er at din tekst ligger påfallende nær kilden i noen avsnitt, men den går heller ikke påfallende dypt i beskrivelsen av det faglige, cand.scient. aldri så mye. MHaugen 20. okt 2009 kl. 00:03 (CEST)

Ombestemmer meg. Dette er nok egentlig ikke faglig nok. Jeg anbefaler at hovedbidragsyter f.eks. leser Lyngbyes bok "Lyssagen" først, og utvider artikkelen - og synliggjør kildebruk med fotnoter som gjenspeiler bruk både av den boka og de øvrige kildene; den blir vurdert som medrivende og velskrevet og interessant illustrert av fagkritikken ([3], [4]). MHaugen 20. okt 2009 kl. 00:17 (CEST)

Det er nå engang sånn at vi fører kilder under tre overskrifter her, nemlig Referanser, Litteratur og Eksterne lenker. Den nevnte kilden er en ekstern lenke, men jeg kan gjerne tilføye hovedkilde i parantes bak om du synes det er fornuftig. At artikkelen ligger temmelig nært hovedkilden i enkelte avsnitt skal jeg såvisst ikke nekte for. Jeg kan være enig i at hovedkilden ikke går så dypt i det faglige stoffet, den er nok skrevet for et ikke-faglært publikum. Det jeg mente å si var at hovedkilden i det minste er skrevet av en fagperson. Jeg mener faktisk at artikkelen overholder kravene og standardene for en AA, men ikke UA. Erik 20. okt 2009 kl. 10:53 (CEST)

Det stemmer ikke at «Eksterne lenker» skal oppfattes som kilder, se Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker for hva denne overskriften betyr («utdypende informasjon om det aktuelle emnet, om de eksterne nettstedene er verdifulle ressurser for leseren»). Jeg foreslår at den aktuelle kilden heller settes under «Referanser», slik at leserne har mulighet til å se at artikkelen bygger på den. —Kjetil_r 20. okt 2009 kl. 13:17 (CEST)

«Det stemmer ikke at «Eksterne lenker» skal oppfattes som kilder [...]». Noen slik konsensus eksisterer ikke. Det bekreftet forrige «runde». Solas 20. okt 2009 kl. 23:30 (CEST)

Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker er en offisiell retningslinje på Wikipedia, og er vedtatt ved konsensus. Vi har (dessverre) ingen vedtatte retningslinjer for oppsett av kilder, og det eksisterer (dessverre) et utall forskjellige måter å gjøre ting på, gjerne forskjellig fra bidragsyter til bidragsyter. Men i fravær at spesifikke retningslinjer for kildeoppsett må selvsagt Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker legges til grunn for hva man skal putte under overskriften «Eksterne lenker». Denne retningslinjen gjør det klart at «eksterne lenker kan brukes i artikler for å lenke til utdypende informasjon om det aktuelle emnet, om de eksterne nettstedene er verdifulle ressurser for leseren», mens ordet «kilde» ikke brukes et eneste gang. Mvh. —Kjetil_r 20. okt 2009 kl. 23:39 (CEST)

Som vist eksisterer det ingen konsensus om ovennevnte påstand. Mange her inne oppfatter «Eksterne lenker» som en viktig del av kildeseksjonen, og da blir det nødvendigvis også slik. Retningslinjer «vedtatt» av et par stykker i begynnelsen av 2007 bør tillegges liten vekt, særlig når det (så tydelig) ikke eksisterer en slik enighet/konsensus i dag. Solas 21. okt 2009 kl. 00:59 (CEST)

Som vist er retningslinjene for eksterne lenker offisielle. Med mindre det finnes andre offisielle retningslinjer som sier noe annet bør de nevnte retningslinjer følges. —Kjetil_r 21. okt 2009 kl. 01:13 (CEST)

P.S.: Jeg er enig i at det finnes bidragsytere som oppfatter «Eksterne lenker» som en viktig del av kildeseksjonen (om det i det hele tatt finnes noen slik seksjon i no.wiki), og at det ikke eksisterer konsensus om oppsett av kilder. Det betyr likevel ikke at vi skal se bort fra (de vedtatte) retningslinjene vi faktisk har. Mange av våre mest sentrale retningslinjer ble forresten «vedtatt» av relativt få bidragsytere i prosjektets barndom, uten at det skal brukes mot dem. —Kjetil_r 21. okt 2009 kl. 01:13 (CEST)

Wikipedia er nå engang slik, på godt og vondt, at vi sammen skal avgjøre om en artikkel holder AA-nivå. Jeg ser i realiteten det samme problemet her som jeg pekte på i Wikipedia:Kandidatsider/Jóannes Eidesgaard: at artikkelen er fint formatert, greit skrevet og godt redigert, men at den ikke har noen kvalifisert fordypning i det som var/er vedkommendes egentlige livsverk: hhv politiske visjoner og medisinske landvinninger. MHaugen 20. okt 2009 kl. 13:57 (CEST)

Det jeg tror man bør huske når man leser denne artikkelen, og deretter skal vurdere den opp mot AA, er at denne lysbehandlingen var Finsens livsverk, hvilket han til slutt fikk Nobelprisen for. Det jeg mener er at Finsen ikke gjorde en rekke landvinninger innenfor mange områder av legevitenskapen – han holdt seg til behandling med ultrafiolett lys, og det gjenspeiler seg også i de artiklene han har skrevet (som alle ser ut til å være innenfor nettopp dette). Så derfor mener jeg faktisk at denne artikkelen har, grundigere enn på alle andre Wikipedia-versjoner, beskrevet det som nettopp var Finsens livsverk og arbeidsområde. Man må også huske at Finsen bare ble 43 år gammel, og at mye av det arbeidet han ønsket å gjøre ble hindret av hjertesykdommen hans. Hadde artikkelen omhandlet en nobelprisvinner med et bredt forskningsfelt og et liv som varte til vedkommende var godt over 70 år gammel, da ville jeg vært helt enig i påpekningen din, men det er jeg altså ikke i dette tilfellet. Erik 22. okt 2009 kl. 22:05 (CEST)

Da har vi snakket forbi hverandre - og jeg beklager hvis flertallsformen «medisinske landvinninger» i min forrige kommentar forvirret deg. Jeg er klar over at Finsen døde forholdsvis ung, og at det kun var denne ene faglige bragden, han er kjent for. Jeg har ikke bedt om skildringer av det han kunne ha gjort hvis han hadde levd lenger. Min innvending mot artikkelen har hele tiden vært at den ikke gir en grundig nok eller faglig nok framstilling av denne lysbehandlingen som er hans claim to fame. Jeg ser øverst her at du selv la fram artikkelen til kandidatvurdering med viten om at den kunne bli regnet som for kort. Jeg synes du skal gjøre noe med det, og utvide den medisinskfaglige delen. MHaugen 22. okt 2009 kl. 22:18 (CEST)

For å unngå unødvendig byråkrati ber jeg om at denne vurderingen settes på vent, men ikke stenges, inntil jeg har signalisert at jeg har lagt til det jeg har funnet av faglig stoff i artikkelen. Erik 27. okt 2009 kl. 20:50 (CET)

En interessant artikkel. Jeg ser blant annet et sitat fra nobelkomitéen. Her kunne det passe med en referanse. Personlig foretrekker jeg å hente referanser fra Litteratur-listen. I denne artikkelen kunne f.eks. formen på en referanse være «Lyngbye, 2003, side [...]». Nå betyr ikke dette at min måte å gjøre det på er «faciten», men det var et forslag.

Som sagt et interessant emne om en nobelprisvinner, der referanser er på sin plass. Jeg må også si meg enig i at eksterne lenker bør unngås som referanser. Det ergrer meg når jeg på wikipedia klikker på en lenke, og finner at den er «død». Lenker til eksterne sider har en lei tendens til å forsvinne, og da forsvinner hele referansen til et utsagn. Det gjelder muligens ikke denne hjemmesiden, men i større grad aviser (derfor tar jeg alltid med forfatterens navn, artikkelens navn, avisens navn og utgivelsesdato – noe man lett glemmer, fordi vi liksom føler at lenkene «varer evig»). Ranværing 28. okt 2009 kl. 01:27 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 15. nov 2009 kl. 12:53 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Den spanske borgerkrig

Både Bruker:Yonaka og jeg har arbeidet mye med denne artikkelen og tilliggende «herligheter», eller kanskje vi heller skal si «uhyggeligheter». Ønsker derfor at artikkelen skal gå igjennom en slik prosess slik andre andre kan komme med sine kritiske innspill og forbedringer. PaulVIF 26. sep 2009 kl. 11:07 (CEST)

Anbefalt

1. For Yonaka 28. sep 2009 kl. 19:45 (CEST)
2. For MHaugen 30. sep 2009 kl. 20:08 (CEST)
3. {{for}} Ranværing 1. okt 2009 kl. 00:16 (CEST) Trekker tilbake stemmen, i påvente av at artikkelen oppdateres med nye saksopplysninger. Ranværing 8. okt 2009 kl. 14:18 (CEST)
4. For Finn Bjørklid 1. okt 2009 kl. 00:29 (CEST)
5. For Helge Høifødt 25. okt 2009 kl. 11:45 (CET)

1. Imot - Imponerende arbeid, men dessverre en del utdaterte fakta. Jeg brukte omlag 10 sekunder på å finne to feil i artikkelen. Antall nordmenn var hnhv ca. 220 og ca. 5-10 frivillige. De høye tallene bygger på utdaterte tall i en etterhvert gammel hovedoppgave. Nye tall og et vell av info kommer når Jo Stein Moen og Rolf Sæther presenterer boken «1000 dager» klokken 18.00 den 12.oktober. Bruken av nesten bare Anthony Beevor som kilde blir også skjeiv og etter mitt syn altfor smal. Mvh, Bjoertvedt 1. okt 2009 kl. 05:40 (CEST)
2. Imot - Ensidig utdrag fra Beevor samt underlig prioritert omtale av norske deltakere gjør artikkelen ikke anbefalelsesverdig. PeccataMundi 7. okt 2009 kl. 18:21 (CEST)
3. {{for}} PaulVIF 26. sep 2009 kl. 11:07 (CEST) Imot Se kommentar nedenfor PaulVIF 19. okt 2009 kl. 07:28 (CEST)

Kommentarer

Jeg synes artikkelen dekker de nødvendige sidene ved krigen og kamphandlingene på en god, kritisk/nøytral og utfyllende måte. Riktignok syntes jeg det ville vært en liten forbedring om man kunne inkludert en oversikt over personer og organisasjoner assosiert med krigen, som den på engelsk wikipedia, som ville vært mer oversiktlig enn kategorien. Det burde være lett å ordne ved å kopiere og gjøre små endringer fra engelsk (kan godt gjøre det selv når jeg får tid, hvis andre er enige). Yonaka 28. sep 2009 kl. 19:45 (CEST)

Dette ser ut til å være et solid stykke arbeid, neppe langt unna UA. Det er imidlertid et par ting som bør drøftes.

• Dobbeltbestemmelse. Artikkelen burde hete Den spanske borgerkrigen. Jeg vet at det er valgfritt i bokmål, men i mine språkører er enkeltbestemmelse i denne artikkelens navn oppstyltet og har et snev av anglisisme. Emnet drøftes hos Riksmålsforbundet -- som ser ut til å være mest enige med meg. :-)
• Artikkelen hadde en tendens til å legge svært mange Utdypende artikkel-lenker inne i løpende artikkeltekst. Jeg har fjernet det meste, og resten bør også ryddes. En naturlig løsning vil ofte være å nøye seg med å la disse lenkene til navn på slag være lenket i brødteksten; og de øvrige bør stå øverst i avsnittene.
• Avsnittene om avslutningen av krigen, og konsekvensene av den i spansk etterkrigshistorie og utenriksrelasjoner, er forholdsvis korte, sammenlignet med avsnittene om kamphandlingene. Jeg kunne godt tenke meg mer her.
• To nye avsnitt; ett om Skiftende forståelse av krigen blant historikere og ett om Borgerkrigen i kunst og litteratur; hadde vært meget interessant lesning; men det er ikke rimelig å krev det av en AA-artikkel.

Men: alt i alt et pent stykke arbeid! MHaugen 30. sep 2009 kl. 20:08 (CEST)

Jeg delte avsnittet om 1938 opp i flere avsnitt. Lenker til utdypende artikler forekommer ikke nå inne i artikkelteksten, men under disse nye underavsnittene. Jeg synes også at artikkelen ble mer ryddig og oversiktlig. Ranværing 1. okt 2009 kl. 17:36 (CEST)

Artikkelen skriver om et svært viktig emne, som fortjener en nominert artikkel på Wikipedia. Jeg har foretatt litt språkvask. Hva angår spørsmålet om (for mange?) lenker til utdypende artikler, er det kanskje mulig å beholde dem likevel?

Det jeg tenker på, sånn rent umiddelbart, er at avsnitt som f.eks «1937» og «1938» kunne erstattes av flere avsnitt. Dette er ingen «facit», men bare en tanke som slo meg. Ranværing 1. okt 2009 kl. 00:18 (CEST)

Imponerende arbeid fra begge bidragsyterne, og hyggelig å se fruktbart samarbeid i praksis. Artikkelen overskrider kriteriene til Anbefalt med meget god margin: Den er omfattende, illustrert, få røde lenker, begrunnet og referert, og kunne ha vært nominert til direkte til Utmerket, men det er et ankepunkt for det siste; den er tilsynelatende basert på én hovedkilde (se litteraturliste). Jeg vil mene at for Utmerket bør den støtte seg på flere kilder. Jeg stiller meg ellers bak og signerer Mortens innlegg lengre oppe. Finn Bjørklid 1. okt 2009 kl. 00:29 (CEST)

Ja, Yonaka og PaulVIF har samarbeidet godt. Fem kilder kunne utvides med flere, men i første omgang burde kanskje avsnittet «1938» inndeles i tre deler? Eller kanskje ikke. Ranværing 1. okt 2009 kl. 03:58 (CEST)

Spennende at det kommer nytt kildemateriale. Det gleder jeg meg til. Og vil sikkert føre til at artikkelen kan utvikles videre, slik det er med alle artikler når kommer nytt tilfang av materiale. Også dagens AA og UA-artikler ... Men dette er ikke «min» artikkel, så kjør på med hva dere mener bør være der. PaulVIF 1. okt 2009 kl. 09:55 (CEST)

I artikkelen om månen tilføyde jeg de nye oppdagelsene av vann der. Tidligere trodde man at det det ikke eksisterte vann på månen, og dersom man hadde skrevet en anbefalt wikipedia-artikkel før denne oppdagelsen, hadde den sikkert hevdet at månen var uten vann.

Helt siden grunnskolen gikk jeg rundt med den vrangforestilling at Napoleon ble forgiftet med arsenikk; nå viser nye prøver det motsatte.

På samme måte har jeg tillit til at de som skriver anbefalte artikler, forholder seg til etablerte fakta, og dette gjelder også Yonaka og PaulVIF.

Kanskje bør vi vente til 12. oktober og se hva nytt forfatterne har å tilføye. Jeg vil likevel ikke stemme mot, fordi resten av artikkelen virker grei. Ranværing 6. okt 2009 kl. 16:00 (CEST)

Jeg må bruke mer tid før jeg ser på min stemme. Jeg deltok på prelanseringen hos Norges faglitterære forfatterforening før sommeren, og der kom bl.a Bernt Hagtvedt og forfatterne av 1.000 dager med korrektiver til en del av materialet artikkelen synes å bygge på. Jeg synes også det er merkelig å nevne to av de norske frivillige på nasjonalistisk side, men ingen av de som deltok for republikken. For eksempel Håkon Lies rolle, eller noen av de kjente norske kvinnene som deltok. Gerda Grepp må også få en plass, hun var Norges første krigsreporter overhodet da hun som Arbeiderbladets utsendte rapporterte fra fronten. Men først og fremst er kildebruken for smal, Beevors tolking av borgerkrigen er omstridt. Paul Preston ved LSE regnes som en av verdens fremste kjennere av borgerkrigen, og hans perspektiv bør med. Det er nå bare én note til Preston og det er på en relativt prosaisk informasjon. Hvis forfatter/ne har hans verker bør det forsøkes å bakes mer inn av hans eller andres perspektiver, slik at dette ikke blir "Beevor om borgerkrigen". Mvh, Bjoertvedt 6. okt 2009 kl. 23:03 (CEST)

Det forundrer meg at det fortsatt er såpass mye skrivefeil etter tre ukers nominering. Fint om noen kan se igjennom det. Jeg har nå lest halve Moen/Sæther-boka og det er helt tydelig at mye herfra er helt nødvendig for å få artikkelen på god kjøl. Artikkelen har stort potensiale, men trenger mer om det politiske bakteppet, mer om storpolitikken rundt krigen, og Norge og nordmenn i krigen. Også pressedekninga av krigen og de norske partienes og næringslivets holdning til republikken/Franco bør berøres. Jeg anbefaler ellers den nye norske boka, godt at vi endelig har fått et norsk «standardverk» om borgerkrigen. Det har vi ikke tidligere hatt, selv om det er skrevet 30.000 bøker om borgerkrigen internasjonalt. Den norske litteraturen ogm krigen bør også nevnes. Bjoertvedt 18. okt 2009 kl. 09:10 (CEST)

Jeg har respekt for både rettskrivning og for de perspektivene som Bjoertvedt spiller inn ovenfor her. Men det er betimelig å minne om at artikkelen «bare» er nominert til status som Anbefalt. Dersom både Bs ønsker (og btw de som jeg nevnte 30.9.) skal følges opp, så er vi med med meget solid margin inne på en UA. MHaugen 18. okt 2009 kl. 12:21 (CEST)

Jeg skal bruke etpar kvelder på å rette opp det verste, og forventer ikke at noen andre skal gjøre det. Men slik den står nå er den etter mitt syn ikke AA. Skrivefeil er en ting, men det er store tematiske mangler som etter mitt syn ikke kvalifiserer. Mvh, Bjoertvedt 18. okt 2009 kl. 19:29 (CEST)

Når man nå legger lista der hvor det nå gjøres, må jeg endre stemmen min da jeg synes artikkelen nå framstår som noe rotete og ufokusert. Ingressen er altfor lang (ref andre verdenskrig), det må ryddes i referansene slik at de er på samme mal, blant annet bør sidetall tas inn når det refereres til et verk. Videre får Norge for stor plass og gjør at artikkelen blir litt skjev, Norge var neppe viktig for Spania, det var vel snarere omvendt. Jeg foreslår at dette tas ut i en egen artikkel («Norge og Den spanske borgerkrig» - eller noe slikt som det kan refereres til/lenkes til der hvor det måtte være naturlig. Dette gjelder også noe av det andre stoffet som etterlyses over. Som for eksempel «Forspillet til Den spanske borgerkrigen», hvor både den geopolitiske situasjonen og de lange interne konfliktlinjene i Spania kan belyses. Men så mye stofftilfang som det etterspørres her, bør denne artikkelen heller rendyrkes til den militære utviklingen av selve krigen og de politiske hendelsene underveis (Francos interne «kupp», stridighetene innen republikken etc). Nå er det, og synes også å bli, verken fugl eller fisk. For øvrig er jeg enig med Morten i at artikkelen bør flyttes til navnet «Den spanske borgerkrigen». Men det har vært en interessant utvikling av denne artikkelen siden sommeren, hvor det da så ut som om falangistene vant krigen alene. PaulVIF 19. okt 2009 kl. 07:28 (CEST)

Ja, jeg har også bidratt til å ordne i referanser og kilder til samme mal, og det er fortatt noe å gjøre der. Det er også fortsatt skrivefeil og syntaksfeil, etter lang tids nominering. Når jeg stemte imot og fortsatt stemmer imot AA, så bygger det derimot først og fremst på at jeg mener artikkelen har slagside og er for smal. Mange som skriver historiske artikler, forveksler statsutvikling med krig, og de forveksler krigføring med militære slag. Artikkelen slik den har vært, selv om det bedrer seg noe, har egentlig gjengitt de militære slagene. Det har vært, og er fortsatt, for lite om den politiske utviklingen, og helt fram til nylig hadde vi f.eks fullstendig mistet det poenget at Kirken i Baskerland og Cataluna støttet republikken. Det ble for enkelt framstilt, rett og slett. Jeg er rede til å fylle hullene, men det vil ta noen dager til mellom jobb og unger. Jeg begynte i en kant (Norge og borgerkrigen) og har lagt dette til et eget avsnitt. Det vi trenger mer om rundt borgerkrigen er stormaktspolitikken, regionalismen (spesielt Baskerland og Cataluna), og våpen- og handelspolitikken som var ekstremt viktig. Vi må beskrive bedre hvordan nonintervensjonen vant oppslutning også fra sosialdemokratiske regjeringer i Norden og Frankrike, og hvordan politikken ble strammet inn ettersom republikken tapte og man så hvilken vei det bar. Vi må også beskrive hvordan Italia tok på seg å "patruljere" Middelhavet på vegne av Folkeforbundet, og på den måten blokkerte republikken i nøytral drakt. Det skrives ovenfor at Norge ikke var viktig for Spania. Tja, vi var i alle fall verdens største sjøfartsnasjon, den største flåtemakt som seilte på Spania, og den suverent største eksportøren av matvarer til Spania (fisk). Våre kommunistiske sjøfolk stod bak svært mange av de illegale våpenlastene som ikke kom fra Sovjet. Vi samlet også inn mest penger per innbygger i humanitær hjelp til Spania, og ga den mest tydelige støtten til republikken utad nest etter Sovjet og Mexico. Men pga skipsfarten var vi også blant de mest opportunistiske og red to hester med en gang man så hvilken vei det bar militært. Alt dette fortjener en kort, men konsis beskrivelse. Mvh, Bjoertvedt 19. okt 2009 kl. 23:41 (CEST)

Hva skal vi gjøre med denne? Det er gjort et solid arbeid med denne artikkelen, og jeg ser for meg at det er mulig å ferdigstille den og utbedre de fleste påpekte svakhetene med en liten sluttspurt-innsats. Er det noen som tar utfordringen? Eller må vi parkere den som avvist? Mvh MHaugen 14. nov 2009 kl. 16:24 (CET)

Parker den som avvist. Det kom inn store motforestillinger, men disse er ikke blitt tatt hensyn til. Selv opplevde jeg at kravene til artikkelen underveis også steg, uten at dette er fulgt opp av dem som stilte de høyere kravene. Slik sett står motforestillingene og artikkelen er ikke utbedret i henhold til disse. De nye kravene og motforestillingene er utenfor mitt kompetanseområde. Det var blindskudd av meg å nominere den, jeg ønsket at det skulle medføre at artikkelen av det skulle bli bedre, hvilket den etter min ringe oppfatning ikke har blitt. PaulVIF 15. nov 2009 kl. 16:21 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 15. nov 2009 kl. 16:46 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Desember 2009

David Irving

(Første nominasjon)

For tre år siden ble denne artikkelen nominert og valgt til anbefalt artikkel. I mellomtiden har den blitt oppdatert, utvidet og supplert med et mer rikholdig bildemateriale. Jeg vil derfor gjerne få vurdert om den kan oppgraderes til UA. Wikipedia-artikler om David Irving finnes på mange språk, men de aller fleste av disse er svært korte. Selv mener jeg at vår artikkel, som faktisk ble brukt som kilde av NRK-Radio tidligere i år, kan bli synliggjort som et forbilde for de andre språkversjonene dersom den får UA-status. Generalstaben 11. nov 2009 kl. 14:21 (CET)

Utmerket

Kommentarer

Dette er en viktig artikkel, både i kraft av sitt emne, og som vitnesbyrd om at wp lykkes med å skape sammenhengende, balanserte framstillinger av omstridte emner. Og Generalstaben fortjener ros for å følge opp sine "avsluttede artikler", selv har jeg en tendens til å glemme det avsluttede og haste videre til neste emne.
Jeg er imidlertid litt usikker på omfanget av utvidelsene. Vi kan godt diskutere om artikkelen i seg selv innfrir UA-krav, men når jeg ser på diffen fra nov 06 til i dag, så gjelder det meste korrektur, referanseformattering og et avsnitt om det famøse besøket til Lillehammer. Så med mindre jeg har oversett noe synes jeg ikke at omfanget av utvidelser forsvarer en oppgradering. Mvh MHaugen 12. nov 2009 kl. 02:39 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 2. des 2009 kl. 10:30 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Aérospatiale-BAC Concorde

Jeg har jobbet litt med denne artikkelen nå, og ønsker å foreslå den som anbefalt. Jeg føler den er godt nok gjennomført, har gode nok illustrasjoner og nok referanser.

Anbefalt

1. For KS-U92 5. nov 2009 kl. 18:34 (CET)
2. For MHaugen 6. nov 2009 kl. 07:46 (CET)
3. For - dette ser riktig bra ut! Godt jobba... Bjoertvedt 6. nov 2009 kl. 11:47 (CET)

1. Imot Se kommentar. Mvh Prillen 6. nov 2009 kl. 13:22 (CET)
2. Imot, se kommentarer. Mvh Beagle84 14. nov 2009 kl. 23:12 (CET)
3. Imot, leser Beagle84 og dagens høye krav. PaulVIF 15. nov 2009 kl. 17:51 (CET)

Kommentarer

Det ser ut til å være et godt arbeid, og det er neppe mye som mangler her, men det må nok jobbes litt mer. Jeg ser at Bruker:Kjetil r har gitt råd om formatering av referanser. Her er mine råd:

1. Avsnittet Utvikling bør utvides noe, for å sette flyet inn i et bredere bilde av generell samferdsels- og aeroteknisk historie.
2. Avsnittene Operativ historie og Flygninger kan slåes sammen. Avsnittet har pr i dag forholdsvis mye opplysninger om problemer og spesialtilfeller, og relativt mindre om normaldrift
3. Avsnittet som nå heter Spesifikasjoner kan utvides litt, og gjerne med med brødtekst og mindre stikkordsform. Står det noe om hvor de ble bygget?

Jeg tror det bør være mulig å få på plass dette. Lykke til med innspurten! Mvh MHaugen 5. nov 2009 kl. 19:23 (CET)

Jeg har nå ryddet litt opp i kildelista, utvidet "Utvikling" med litt rundt design, flykarakteristikk og rekkevidde. Har også slått sammen de to avsnittene du foreslo, samtidig som jeg endret litt på illustrasjonene. Er det noe mer jeg bør inkludere i artikkelen? Skal utvide "Spesifikasjoner", men jeg tror det er en fordel om dette står i stikkordsform, slik som nå. Jeg har sett litt både på norsk og engelsk Wikipedia, og de fleste spesifikasjonsoversiktene er lik den jeg har skrevet. Men jeger åpen for forslag :) KS-U92 5. nov 2009 kl. 22:53 (CET)

Fine greier. Men jeg synes ikke jeg har fått alle svarene ennå. Jeg savner fortsatt mer stoff i det første avsnittet som setter flyet inn i en sammenheng. Hvis du er usikker på hva jeg mener, så kan du kanskje se på denne utvidelsen av artikkelen om Bell X-1, den gjorde det tydeligere hvorfor man laget flyet, og hvorfor man gjorde det på dét tidspunktet. Og så finner jeg ennå ikke svar på hvor flyene ble bygget? Mvh MHaugen 5. nov 2009 kl. 23:06 (CET)

Jeg fant et referansenettsted som forteller litt om hvorfor og når planene om et supersonisk passasjerfly oppstod, samt hvor flyene ble produsert, og har nå flettet dette inn i "Utvikling"-seksjonen. Mulig jeg har misforstått litt, men det blir litt vanskelig å sette Concorde i sammenlikning med andre fly, da det eneste sidestykket var Tupolev Tu-144, selv om dette flyet ikke hadde noe særlig innvirkning på Concordes utvikling. Jeg har derfor valgt å sette utviklingen av flyet i kontrast med driften av konvensjonelle langdistansejetfly på den tiden á Boeing 707, og belyst forskjellen mellom disse hva gjelder effektivitet. Spør igjen jeg bare, noe mer jeg bør få med? KS-U92 6. nov 2009 kl. 00:19 (CET)

Jo, det avsnittet satte det mer inn i sammenheng, ja. MHaugen 6. nov 2009 kl. 07:46 (CET)

Jeg savner mer om den strukturelle utviklingen med tanke på formen og utslaget av supersonisk fart. Dette skapte en rekke utfordringer som gjorde flyet nyskapende på omtrent alle felt. Blant annet avionikk, flynesen, bremser og mye mer om Olympus-motorene savner jeg mer om. En sammenligning mot utviklingen av andre deltavingefly (de britiske V-bombeflyene og de franske mirage-flyene) burde også være med. Her kommer også den parallelle utviklingen av Tupolev Tu-144 inn, som etter all sannsynlighet kom som følge av industrispionasje mot Concorde. Utleie av Concorde til Braniff i USA er også en interessant vinkling som bør komme frem, spesielt med tanke på det unike eierforholdet og samarbeidet mellom flyselskapene på tvers av regelverket til de ulike luftfartstilsynene! I tillegg slo flyet en rekke luftfartsrekorder som ikke er tatt med her. Mvh Beagle84 6. nov 2009 kl. 10:58 (CET)

Jeg er ikke sikker på om det som står om årsaken til ulykken er anbefalelsesverdig som tekst betraktet. Der råder pt full forvirring om det var gummi eller titan som var årsak. Jeg husker ikke det godt nok til å rette, så noen med kilder bør ta den biten.

Enkelte småting i teksten bør kanskje få eget avsnitt som kuriosa. (passasjervekten f.eks.) Avventende med stemmegivning  ;--) --Bjørn som tegner 6. nov 2009 kl. 12:21 (CET)

Concorden var et stort steg å ta innen passasjerflydesign – noe som dessverre ikke står mye om i artiklen. Så selvom nominasjonen gjelder AA og ikke UA mener jeg fremdeles ikke det holder mål. Så er det jo også andre småting som litt rare ordvalg «flyindivid», «lokasjon i dag» m.fl. tegnsettningspirk, og som allerede påpekt referanseformen. Så selv om det er et utmerket artikkel synes jeg fremdeles den mangler en del for å nå AA – så foreløbig blir det dessverre en negativ stemme fra min side. Mvh Prillen 6. nov 2009 kl. 13:22 (CET)

Beagle86:
Kan si meg ening i at spesifikasjonene rundt design, utforming og ny teknologi, osv. Jeg føler likevel at jeg har fått med Braniffs leasingavtale, og den er nevt flere steder i teksten. At dette var utlån på kanten av loven var jeg ikke klar over. Hr du en referanse til meg så jeg kan skrive litt om dette, eller har du noe du ønsker å legge til selv?

Bjørn som tegner:
Ukykkesavsnittet må jeg beklage, ser det ikke gir mening nå. Jeg begynte å formulere meg på to forskjellige måter i teksten, og det ble ikke bra. Skal være rettet opp nå.

Prillen:
Hva ønsker du å se mer av innenfor Concordes betydning og design? Når det gjelder ordet "flyindivid", så har jeg forstått det slik at det er ganske standard å bruke når man snakker om et spesielt fly, og refererer til dets registrering. Men åpen for andre forslag.

Jeg skal prøve å legge til litt mer om utviklingen, litt mer om leasingkontrakter til Braniff og Singapore Airlines, litt mer om påvirkningen på Tu-144, og enda litt til om de teknologiske og konstruksjonsmessige myskapningene flyet brakte. Er vi på riktig vei da? :) KS-U92 6. nov 2009 kl. 14:38 (CET)

Det må tas en grundig gjennomgang av språket. Haakon K 6. nov 2009 kl. 19:10 (CET)

Hadde ikke hørt «flyindivid» før og i mine ører høres det fremdeles rart ut, men hvis det er vanlig så... Generelt er artiklen bare alt for kort slik jeg leser den, men jeg er jo ikke noen kompetanse innen fly. Likevel skal skal prøve å skrive litt hva jeg umiddelbart tenker mangler:

• Historie
  • Så vidt jeg husker var det mange samarbeidsprobler rundt Concorden - tilmed navnet var gjenstand for diskusjon (Concord/Concorde)
  • Hvorfor var Concorden eneste kommersielle overlydsfly i mange år og hvorfor har det ikke kommet en erstattning?
  • Fikk flyet noen konsekvenser for arbeidsvaner (tur/retur samme dag etc?), for produsentene, flyselskapene osv osv
  • Var flyet en suksess økonomisk, designmessig, politisk osv? Hvorfor ble det bare Air France og BA som ble operatører?
• Design
  • Nytt var overlydsflyvning og marsjhøyde på 17-18 km med passasjerer - hva hadde dette å si for konstruksjonen, testingen og designet.
  • Hvorfor valgte man deltavinger? Motorer som ikke er i naceller opphengt under vingene? Det står at motorene er fra Vulcan men ikke noe om hva det er for type motorer (turbojet med etterbrenner - og når etterbrenner trengs) En så smal flykropp?
  • Mener å huske at man måtte ta hensyn til oppvarming av nese og fremkant av vinger og haleror pga. luftmotstand. At motorene har ulike innsugninger avhengig av fart. Trimming ved brennstoffordeling. Hva har man gjort med Concorden slik at den ikke trenger canardvinger som Tu-144 - var den kun brennstofftrim? Det står i artiklen at det er første FlybyWire fly - men ikke hvorfor!
  • Hvordan ble overlydsstøy vurdert under konstruksjon og hvordan ble det i praksis - hva fikk det å si for bruken av flyet. Hvordan var brennstofforbruk og kostnader ved dette (økonomisk og i rekkevidde) ifht. subsonisk fly.

Som du kan se så det mange ting jeg kommer på uten at jeg vet så mye om flyet og da antar jeg at det er ganske mange fler ting som også mangler. Så alt i alt synes jeg artiklen må bli nok så kraftig utvidet for å bli en AA (her er det primært «ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig» som jeg mener ikke er oppfylt (forstår heller ikke hvorfor andre kan stemme «for» når det ikke er tilfellet - slekkes det på AA kravene? Kanskje vi skulle ha GA - «Gode artikler» til en god artikkel som denne?). Mvh Prillen 7. nov 2009 kl. 16:28 (CET)

Noen kommentarer til Prillens merknader. Generelt har vi presedens for at ca. 20.000 tegn kan være tilstrekkelig for en AA.
Noen av de spørsmålene du ønsker at artikkelen skal besvare er gode og relevante påpekninger, men jeg mener f.eks. at det ikke kan kreves av en AA-artikkel om en enkelt flytype at den berører «konsekvenser for arbeidsvaner», de politiske/ingeniørfaglige samarbeidsproblemene underveis, eller generelle spørsmål om forholdet mellom supersoniske og subsoniske flyvninger. (Og dette var ikke ment å være et uttømmende sortering av hva som burde og ikke burde berøres i en AA, bare noen eksempler). Mvh MHaugen 7. nov 2009 kl. 18:19 (CET)

• «Solgte for 16,5 pund» - ikke mer? (avsnitt "Operativ historie")

Artikkelens lengde taler ikke nødvendigvis mot den. En del av prillens kommentarer over kan fungere som inspirasjon til flere avsnitt og eventuelt utfylling av eksisterende. Jeg ser at semikolon er bruk et par steder i artikkelen, og det er bra. Husk dog at det brukes på steder hvor det kunne stått et punktum, men neste setning inneholder relevant informasjon og det er nyttig å knytte setningene sammen. Setninger bør heller ikke startes med «men». (Jeg gjør mange feil selv, det er ikke ment som ondsinnet kritikk.)

Har rettet et par ting i artikkelen, og håper det ble til det bedre. Sindre Skrede 7. nov 2009 kl. 20:13 (CET)

MHaugen er en sentral bidragsyter rundt UA, AA og UL, men jeg håper ikke at det er antall tegn som er utslagsgivende for om en artikkel kan oppnå AA status. Klart at lengden av artiklen har noe å si, men jeg ser to hovedgrunner til at antall tegn ikke nødvendigvis sier så mye om kvaliteten på artiklen. Fordelingen av tegnene har mye å si – en som virkelig vet noe om Concorden kunne sikkert ha skrevet 20 000 tegn bare om nesen, men det ville uansett ikke kvalifisere artiklen Concorde til AA. Videre så har det jo også mye å si hva artiklen handler om – en artikkel om Norge må være noe mer omfattende enn artikkelen om Citroën Berlingo for å oppnå AA. Mvh Prillen 8. nov 2009 kl. 10:50 (CET)

Mine kjappe kommentarer: Jeg satte på malen {{forbedringspotensiale}} i referanse-seksjonen der jeg oppfordret til at tittel, utgiver, dato og besøksdato skulle settes på for alle webreferanser. Mye av poenget med dette er at artikkelforfatter skal tvinges til å se på hvem det faktisk er som står bak kildene det vises til, slik at man kan ta en vurdering av disses holdbarhet. Dette har tydeligvis ikke blitt gjort. Jeg tok selv en titt på referansene i dag, og så at mange av dem var nettsider utgitt av enkeltpersoner, webforumpostinger og andre nettsider det det ikke var mulig å se hvem forfatteren er. Slike nettsider kan ikke brukes som kilde i Wikipedia, og jeg har derfor lagt på en mengde {{trenger referanse}} der slike kilder har blitt brukt. Det slår meg som pussig at MHaugen og Bjoertvedt har stemt for anbefalt-merking uten å ha tatt en tilsvarende vurdering, og dette illustrerer vel egentlig at KUA-prosessen på no.wikipedia ofte har et tilfeldig preg der deltagerne ikke vurderer artiklene spesielt i dybden.

Mer generelt: Min erfaring er at det er vanskelig å skrive en god og lengre leksikonartikkel og kun basere skrivingen på nettkilder. Skal artikkelen ha den nødvendige kvaliteten bør man gå til bedre kilder, da stort sett bøker utgitt på anerkjente forlag og artikler i kvalitetstidsskrifter. Hvis man ikke har tid / lyst til å gå på et bibliotek er books.google.com og scholar.google.com gode ressurser. Gjennom førstnevnte finner man for eksemepel denne boken, som med fordel kan brukes som kilde til vår artikkel for å gi den bedre faglig tyngde. Mvh. --Kjetil_r 8. nov 2009 kl. 15:02 (CET)

Jeg skal ikke gå i forsvar på formuleringer som «tilfeldig preg» og «ikke vurderer artiklene spesielt i dybden». Selv de beste blant oss kan gjøre en forhastet vurdering, og da er risikoen dessto større for min egen del.
Men det har kanskje interesse å vite hva jeg ser etter når jeg gir min for-stemme, eller nominerer en artikkel. Jeg ser først og fremst etter om disposisjonen er god, og om artikkelen gir en bred og helhetlig behandling av emnet, ettersom det er min erfaring at en god disposisjon og bred tilnæring henger sammen med tilfredsstillende kunnskaper. (Der jeg stemmer imot, som f.eks. her, er det ofte fordi balansen i stoffet ikke står i forhold til emnet) Arbeidet med Kandidatsidene har også lært meg at «vi» som team, i løpet av den kollektive prosessen som en kandidatvurdering er, tilsammen bruker et spekter av ulike tilnærminger: noen har detaljkunnskaper om emnet, noen leser korrektur, andre sjekker referansene, bildebruk og formatering. Samlet bør dette gi en tilfredsstillende vurdering av artikkelen.
Og når alt dette er sagt: jo, jeg er inderlig enig med Kjetil i at papirkilder er et absolutt løft for en artikkel, grensende til obligatorisk. MHaugen 8. nov 2009 kl. 19:07 (CET)

Det er bra at Kjetil har lagt merke til ting som det er fort gjort å overse. Det er riktig som MHaugen sier, at vi i kandidatvurderinga til sammen bruker et spekter av ulike tilnærminger, men det kan jo også fort skje at noen av tilnærmingene blir oversett i vurderinga av enkelte kandidater. For å ta denne kandidaten som eksempel, håper jeg noen får tatt en gjennomgang av korrekturen (jeg tar noe hvis jeg får tid). Den har fortsatt en del tegnsettings- og skrivefeil, og det er ikke bra hvis slikt glir gjennom til anbefaltstatus uten at noen ser det. Haakon K 9. nov 2009 kl. 02:55 (CET)

Jeg har nå lagt til referanser der hvor det har blitt lagt til "Trenger referanse"-tagger. Jeg lurer også litt på hva helt spesifikt som skal gjøres med referanseseksjonen, iom. at den er markert med "forbedringspotensiale"? Hva, og hvordan kan jeg endre den slik at det oppfyller de krav for å få AA? KS-U92 12. nov 2009 kl. 21:45 (CET)

Det er gjort et omfattende arbeid siden motstemmen ble avgitt 6.11. Jeg vil derfor be Prillen om å revurdere sin motstemme, eventuelt konkretisere gjenstående innvendinger. MHaugen 14. nov 2009 kl. 16:28 (CET)

Artikkelen i sin nåværende stand er i følge min mening ikke anbefalt-standard, spesielt med tanke på kriteriene som ligger til grunn for en anbefalt artikkel. Flere av referansene går til bloggsider og enkelte ulike nettsider er av tvilsomt opphav. I tillegg er de fleste referansene ikke ført opp godt nok. Det er for eksempel ikke mulig å se hvor de er hentet fra, hvem som er forfatter av dem eller hvilken tidsperiode de stammer fra. Mangel på videre henvisninger i form av litteratur og eksterne lenker gjør at denne artikkelen per dags dato ikke holder mål. Språket bærer også fortsatt preg av å være oversatt, og setningsstrukturen gjør noe av teksten spesielt tunglest. Dette med språk har jeg selv korrekt blitt konfrontert ved et par anledninger rundt "egne" nomineringer til anbefalte artikler, så jeg vil anta at det skal gjelde for denne også.. I så måte er jeg enig med Kjetil_r som setter spørsmålstegn ved vurderingene til de som allerede har stemt for anbefalt av denne artikkelen.

Innholdsmessig mangler denne artikkelen mye dybde, spesielt rettet mot utviklingen og testingen av flyet og de resultatene dette gav for flybransjen i ettertid (også satt i kontekst med utviklingen av andre fly i sin samtid). Artikkelen gir for eksempel heller ikke noe konkret informasjon (samlet i et avsnitt) om hvorfor flyet ikke er i luften lenger, men heller kun løse påstander spredt omkring i artikkelen. Med andre ord gir ikke denne artikkelen en bred og enhetlig behandling av emnet (Concorde). Magasinet Illustrert Vitenskap Historie har for øvrig denne måneden (Nr.17, 2009) en interessant artikkel som setter flyet i et større perspektiv på en enkel måte. Jeg skal selv forsøke å bidra til å heve kvaliteten på artikkelen i perioden fremover. Mvh Beagle84 14. nov 2009 kl. 23:13 (CET)

På oppfordring fra MHaugen har jeg nå gått igjennom referanse-seksjonen og satt på de nødvendige opplysninger. Jeg rensket også ut de som var forumpostinger og publisert på private nettsider, og la inn {{trenger referanse}} der jeg fjernet noe. Under sterk tvil lot jeg henvisningene til aerospaceweb.org og airliners.net bestå – førstnevnte har et privat preg men har artiklene signert av navngitte fagpersoner, sistnevnte lot jeg bli fordi de oppgav en seriøs kilde som de hentet data fra. Referansen til Francis Spufford kommenterte jeg ut, da den ikke er spesielt nyttig uten sidetall. Når dette kommer på plass er det bare å kommentere den inn igjen (den ligger nederst i første del av «Operativ historie»-avsnittet).

Jeg har også tatt en grundig gjennomgang av artikkelen, og mener den er helt ok (hvis man ser bort fra de etterhvert mange {{trenger referanse}}-merkene). Jeg er imidlertid fortsatt litt skeptisk, siden jeg mistenker at store deler av artikkelen er basert på lavkvalitetskilder på nett, uten at dette er skikkelig angitt. Jeg oppfordrer artikkelforfatteren til å heller basere skrivingen på bøker og fortløpende vise til disse med referanser. Det kan umulig være noe problem å skaffe slike, på Amazon sluttet jeg å lete etter å ha funnet ca. 50 bøker som alene omhandlet Concorde. --Kjetil_r 15. nov 2009 kl. 01:08 (CET)

Jeg har jobbet litt med kapitlet Flyoversikt, har utvidet tabellen med noen flere ruter, legger ut en sandkasseversjon (v.0.0.01) her før jeg redigerer i artikkelen, i tilfelle noen skulle synes tabellen nå ble for stor. I noen av cellene er det noen store sprik mellom mine to hovedkilder (ingen av dem er enwiki), disse er merket med asterisker eller xx-er, jeg jobber med å finne ut hva som egentlig er hva, og vil selvfølgelig fjerne disse før redigering. Når det gjelder tallet på fly brukt av Braniff, spriker det på hvor mange og hvilke, og på flyenes flytimer varierer også tallene kildene imellom. Når det gjelder artikkelen i Illustrert Vitenskap Historie, virket det på meg etter en veldig kjapp gjennomlesning gjemt bak en Narvesenhylle at artikkelen baserer seg på enwiki og deres hovedkilde, den av Kjetil_r nedsablede concordesst.com. Kommer i løpet av dagen til å rette opp litt i rekkefølgen avsnittene imellom, og fjerne noen setninger som mer eller mindre er gjentatt flere ganger (om Braniff og leasing. bl.a.) Paaln 18. nov 2009 kl. 14:48 (CET)

Jeg tviler sterkt på at artikkelen om Concorde i Illustrert Vitenskap Historie (Nr.17, 2009) er basert på enwiki, men at den har hentet noe informasjon fra nettstedet concordesst.com er hevet over enhver tvil siden lenken er oppgitt som henvisning på slutten av artikkelen. Den har også ført opp 3 bøker (som er lagt inn i vår artikkel), som heller later til å være hovedkildene. Mvh Beagle84 18. nov 2009 kl. 16:42 (CET)

Ingen bevegelse. Ingen har kommentert dette forslaget på 10 dager. Ingen har skrevet noe i artikkelen på 9 dager. Jeg er usikker på om den skal parkeres som avvist, eller om noen vil gjøre en siste bergingsinnsats? Mvh MHaugen 28. nov 2009 kl. 20:21 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 2. des 2009 kl. 10:30 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

The Mars Voltas diskografi

En god liste, oversatt fra de utmerkede lister på engelsk og svensk wikipedia. Stiligknubbis 20. okt 2009 kl. 18:15 (CEST)

God liste

1. For Stiligknubbis 20. okt 2009 kl. 18:15 (CEST)

Kommentarer

Hei, Stiligknubbis. Kudos til deg for at du jobber, og forsøker å få jobbet dette fram som God liste. Meeen: 20 røde lenker, og fremdeles spor etter svensk språk. Her er det nye som gjenstår før vi har ei god liste, dessverre. Håper du har guts til å fullføre jobben!? Mvh MHaugen 29. nov 2009 kl. 22:54 (CET)

Sier meg enig i MHaugen. Diskografien er i dagens forfatning, ikke vurderbar som anbefalt liste. Mye jobb gjenstår med å få bort alle røde lenker. En anbefalt liste, skal i utgangspunktet ikke inneholde røde lenker. Spesielt sentrale lenker (i dette tilfellet; album og singler), burde være blåe og inneholde mer enn bare stubblignende artikler. Så mitt råd er at du fortsetter arbeidet og så kan man heller vurdere denne på nytt når de røde lenkene er ryddet vekk. Howie! 29. nov 2009 kl. 23:01 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 13. des 2009 kl. 12:04 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside