Wiencke Island
| Wiencke Island | |||
|---|---|---|---|
 Luigi Peak, Wiencke Island | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Antarktis | ||
| Øygruppe | Det antarktiske arkipel | ||
| Areal | 67 km² | ||
| Lengde | 26 km | ||
| Bredde | 5,6 km | ||
| Høyeste punkt | Luigi Peak (1 415 moh.) | ||
| Posisjon | |||
 Wiencke Island 64°54′00″S 63°43′00″V | |||
Wiencke Island er en øy i Antarktis, beliggende innenfor Anvers Island på vestkysten av Antarktishalvøya. Den er om lag 25 kilometer lang og to til åtte kilometer bred, og er den sørligste av de større øyene i Det antarktiske arkipel. Den domineres av bratte fjell, og er for det meste dekket av isbreer, snø og is.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Gerlachestredet i øst skiller Wiencke Island fra Danco Coast på Antarktishalvøya, mens Neumayer Channel i nordvest skiller øya fra den største øya i Det antarktiske arkipel, Anvers Island. Ved det nordlige innløpet til Peltier Channel, som skiller øya fra den mindre Doumer Island i sørvest, ligger den naturlige havnen Port Lockroy.
Historie[rediger | rediger kilde]
Det var sannsynligvis Edward Bransfield som først oppdaget øya fra briggen «Williams» i januar 1820. I 1829 fastslo Henry Foster at det dreide seg om en øy ved å seile rundt den. Den tyske oppdageren Eduard Dallmann var i 1873 den første som foretok en ilandstigning på Wiencke Island. Øya ble navngitt av Belgica-ekspedisjonen 1897–99 under ledelse av Adrien de Gerlache etter den norske sjømannen Carl August Wiencke som falt overbord og omkom på ekspedisjonen.[1]
Under Operasjon Tabarin i 1944–45 etablerte Storbritannia baser i Port Lockroy, på Deceptionøya og i Hope Bay for å hindre fienden muligheten til å etablere tilfluktssteder i området, samt for å legge grunnlag for senere territorialkrav. Base A i Port Lockroy, beliggende på den lille øya Goudier Island utenfor Jougla Point nær Wiencke Islands sørvestre side, var i drift fram til 1962. Den har siden blitt restaurert, og er nå et museum som er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis.[2]
Et argentinsk fyr ble installert i 1947 på Py Point i den sørvestre enden av Peltier Channel på Doumer Island, og i 1955 oppførte Argentina en nødhytte i Dorian Bay,[3] nord for Port Lockroy. British Antarctic Survey (BAS) satte i 1975 opp en hytte nær den argentinske nødhytta i forbindelse med en midlertidig flystripe på Damoy Point. Her ble personell fraktet inn med skip og fløyet videre til den nye forskningsstasjonen Rothera på Adelaide Island når isforholdene forhindret skipene å seile lenger sørover.[4] Flystripa ble tatt ut av bruk i 1995 og hytta er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Composite Gazetteer of Antarctica Den vitenskapelige komite for antarktisforskning (SCAR). Katalognr. 16018
- ^ a b Historic Sites & Monuments in Antarctica. International Polar Heritage Committee
- ^ Robert K. Headland (2009). A Chronology of Antarctic exploration. London: Quaritch. s. 342. ISBN 978-0-9550852-8-4.
- ^ Robert K. Headland (2009). A Chronology of Antarctic exploration. London: Quaritch. s. 446. ISBN 978-0-9550852-8-4.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Wiencke Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
