White House (plantasje)
White House var en plantasje som ble anlagt ved Pamunkey River i New Kent County, Virginia. Den første hovedbygningen på eiendommen ble bygget av oberst John Lightfoot III like før år 1700, da han tjenestegjorde som «Counselor of State». Det var hjemmet til Martha Dandridge Custis (1731–1802) og Daniel Parke Custis (1711–1757) etter at de ble gift i 1750.[1][2] Tropper fra Potomac-arméen under kommando av George B. McClellan satte huset i brann den 28. juni 1862 da de trakk seg tilbake under Syvdagersslaget.[3] Etter krigen gjenoppbygget W.H.F. «Rooney» Lee huset, men det brant igjen i 1875 og ble ikke gjenoppbygget.
White House var stedet der jernbanelinjen Richmond and York River Railroad krysset Pamunkey-elven. Traseen mellom Richmond og West Point på denne jernbanelinjen ble fullført i 1861. Plantasjen og jernbanebroen over Pamunkey-elven ligger der Pamunkey-elven og Mattaponi-elven møtes og danner York River.
Årene før borgerkrigen[rediger | rediger kilde]
Martha og Daniel Parke Custis[rediger | rediger kilde]
Martha Dandridge Custis (1731–1802) og Daniel Parke Custis (1711–1757) giftet seg i 1750.[1][2] De fikk sønnen John Parke «Jacky» Custis (1754–1781). Da sønnen var tre år gammel, døde Daniel Parke Custis.
Martha Custis og George Washington[rediger | rediger kilde]
Den velstående enken Martha Custis ble kurtisert av George Washington, og de giftet seg i 1759. George og Martha Washington hadde ingen felles barn, men oppdro hennes sønn Jacky sammen. Kort tid etter bryllupet trakk George Washington seg tilbake fra sin stilling i Virginias militære kommisjon, og familien flyttet til hans eiendom Mount Vernon i Fairfax County med utsikt over Potomac-elven.[4] George Washington ble senere den første presidenten i USA, og hans kone, Martha, ble landets første First Lady, selv om hun var kjent på den tiden som rett og slett Lady Washington. Det var først etter hennes tid at det ble tittelen First Lady ble innført.
John Parke «Jacky» Custis[rediger | rediger kilde]
John Parke «Jacky» Custis giftet seg med Eleanor Calvert den 3. februar 1774. Paret flyttet så til White House-plantasjen. Etter at paret hadde bodd der i mer enn to år, kjøpte John Parke Custis Abingdon-plantasjen, der ektefellene bosatte seg i 1778.
John Parke Custis døde i 1781 etter å ha fått «camp fever» (tyfus) under beleiringen av Yorktown. Han etterlot seg to små barn, Eleanor Parke Custis (senere Lewis) og George Washington Parke Custis (1781–1857), som hans mor og stefar tok til seg og ble fosterforeldre for.
George Washington Parke Custis[rediger | rediger kilde]
I 1802 startet George Washington Parke Custis byggingen av Arlington House i District of Columbia, som var tenkt som et minnesmerke over hans ste-bestefar (og fosterfar) George Washington, som døde i 1799. Arlington House ble senere ble hjemmet til hans datter, Mary Anna Randolph Custis, født i 1807, som i 1831 giftet seg med Robert E. Lee. I 1846 lå mesteparten av området av District of Columbia sør Potomac-elven og overført til Virginia, inkludert tomten med Arlington House og plantasjen.
Mary Anna Custis Lee og Robert E. Lee[rediger | rediger kilde]
Robert E. og Mary Anna Custis Lee fikk syv barn, men bare seks av dem vokste opp. En av dem var den nesteldste sønnen William H. F. «Rooney» Lee (1837–1891), som var født i Arlington House.[5]
Rooney Lee[rediger | rediger kilde]
Rooney Lee tok utdannelse ved Harvard University, og deretter fulgte han i sin fars fotspor med tjeneste i den amerikanske hæren. Han trakk seg tilbake fra militærlivet i 1859. Rooney Lee flyttet til White House-plantasjen, som han hadde arvet fra sin bestefar, som døde i 1857. Han giftet seg med Charlotte Wickham, en etterkommer av advokat John Wickham. De fikk to barn, en gutt og en jente, som begge døde som spedbarn. Charlotte Lee døde i 1863. Hovedhuset på White House-plantasjen hadde brent ned i 1862; det var det andre av tre hovedbygninger på stedet som opp gjennom årene ble ødelagt av branner.
Under den amerikanske borgerkrigen[rediger | rediger kilde]
Den amerikanske borgerkrigen brøt ut i 1861, og Virginia sluttet seg til den nyopprettede Amerikas konfødererte stater. Da krigen stod for døren ønsket president Abraham Lincoln at Robert E. Lee, som hadde nylig vært rektor ved ved militærakademiet i West Point, skulle påta seg kommandoen over alle de militære enhetene til Nordstatene. Men Lee avslo, og gikk inn i krigen på hjemstaten Virginias side. Alle hans tre sønner sluttet seg til ham i tjeneste for Konføderasjonen.
Robert E. Lees kone led av leddgikt, og dette ble stadig mer ødeleggende med fremskreden alder. I 1861 hadde sykdommen utviklet seg så langt at hun måtte bruke rullestol. Kort tid etter krigsutbruddet forlot Mrs. Lee og hennes døtre Arlington House og flyttet til Rooney Lees plantasje i New Kent County, det vil si til White House. I 1862 rykket Nordstats-tropper under general George B. McClellans kommando inn på eiendommen og tok White House-plantasjen i bruk som forsyningsbase under Peninsula-felttoget i 1862. Dette felttoget ble et mislykket forsøk på å ta kontroll over den konfødererte hovedstaden, Richmond. General McClellan sørget imidlertid for at Mrs. Lee kunne komme seg sikkert til Richmond gjennom Nordstats-styrkenes linjer, og hun resten av borgerkrigen var hun bosatt på adressen 707 Franklin Street i Richmond, i et hus som fortsatt eksisterer.
Under Peninsula-felttoget fungerte Frederick Law Olmsted – som blant annet er kjent for å ha laget plantegningene for New Yorks Central Park – som sekretær for den amerikanske Sanitetskommisjonen, som var en forløper til Røde Kors i Washington D.C., som ga sykepleie til Nordstatenes sårede soldater under borgerkrigen. Olmsted ledet den medisinske innsatsen for syke og sårede på White House-plantasjen frem til kommandanten McClellan ga ordre til sine tropper om å forlate eiendommen. Tilbaketrekningen skjedde i forbindelse med Syvdagersslaget, da McClellan flyttet hovedkvarteret til Harrison's Landing ved James-elven. Hovedbygningen på White House-plantasjen ble satt i brann av troppene til Nordstatene.
Etter borgerkrigen[rediger | rediger kilde]
Rooney Lee mistet sin kone og barn under krigen. Selv ble han tatt til fange og ført som krigsfange til New York etter slaget ved Brandy Station. Etter at borgerkrigen var over vendte Rooney Lee hjem til White House-plantasjen. I 1867 giftet han seg igjen. Med sin andre kone, Mary Tab Bolling Lee, fikk han flere barn. I nærheten bodde hans yngre bror Rob på Romancoke-plantasjen, på den andre siden av elven i King William County.
Etter at hans mor døde i 1873 arvet Rooney Ravensworth-godset, som hadde tilhørt Fitzhugh-familien i generasjoner. Denne eiendommen ligger i nærheten av dagens Springfield i Fairfax County. Eiendommen var på 2,28 km² land. I 1874 flyttet han fra White House-plantasjen til Ravensworth.
Rooney Lee ble valgt inn i Virginias senat i 1875, og var delstatssenator frem til 1878. I 1887 ble han valgt inn i det føderale Representantenes Hus, som representant for Demokratene. Han var medlem av Kongressen frem til han døde i Ravensworth i 1891. Han er gravlagt i Lee-familliens gravkapell ved Washington and Lee University i Lexington, Virginia, side om side med sine foreldre og søsken.
Forbindelse til Det hvite hus i Washington D.C.[rediger | rediger kilde]
George Washington og hans kone bodde aldri i den nåværende presidentboligen som nå er kjent som det Det hvite hus («The White House») i Washington, D.C.Byggingen av presidentboligen startet imidlertid under hans presidentperiode, og det er mulig at bygningen kan være oppkalt etter White House-plantasjen, som det første presidentparet hadde mange hyggelige, felles minner fra.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b The Colonial Williamsburg Foundation (2009). «Martha Dandridge Custis Washington». The Colonial Williamsburg Foundation. Besøkt 5. mars 2008.
- ^ a b Yates, Bernice-Marie (2003). The Perfect Gentleman: The Life and Letters of George Washington Custis Lee. Fairfax, Virginia: Xulon Press. s. 37–38. ISBN 1-59160-451-6. Besøkt 27. juni 2011.
- ^ Horn, Jonathan (29. juni 2012). «White House on the Pamunkey». Opinionator (engelsk). Besøkt 22. november 2021.
- ^ John K. Amory, M.D., «George Washington’s infertility: Why was the father of our country never a father?»
- ^ National Park Service (19. juni 2007). «William Henry Fitzhugh "Rooney" Lee». National Park Service, U.S. Department of the Interior. Besøkt 5. mars 2008.