Wheel of Fortune (sang)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

«Wheel of Fortune» er en amerikansk populærmusikksang med melodi og tekst av Bennie Benjamin og George David Weiss. Den ble publisert i 1951.

Sangen ble opprinnelig spilt inn på plate for Atlantic Records i 1951 av The Cardinals. Det var ett av de første eksemplene på at et større platemerke utgav en coverversjon av en uavhengig afrikansk-amerikansk hit. Capitol Records gjenskapte The Cardinals arrangement til Kay Starrs hitversjon i 1952.

Sangen ble også anvendt som tema i TV-serien med samme navn.

Innspilte versjoner[rediger | rediger kilde]

  • The Barry Sisters (Innspilt på jiddisch. Utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 25-5112. Den andre siden var «Channah from Havana»)[1]
  • The Bell Sisters with Henri René & his Orchestra (Innspilt i Hollywood 18. desember 1951. Utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-4520. Den andre siden var «Poor Will-Poor-Will»)[2] Også utgitt i Storbritannia av EMIHis Master's Voice-etiketten med katalognummer B 210232. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3216.
  • The Cardinals (Utgitt av Atlantic Records med katalognummer 958. Den andre siden var «Shouldn't I Know»)[3]
  • Frankie Carle (Utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-4540. Den andre siden var «Be My Life's Companion»)[2]
  • The Four Flames (Utgitt av Specialty Records med katalognummer 423. Den andre siden var «Later»)
  • Ginny & the Gallions (Utgitt 1963 av Downey Records med katalognumkmer 112. Den andre siden var «Hava Nagila»)
  • Johnny Hartman (Utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-4349. Den andre siden var «I'm Afraid»)[4]
  • Helen Humes og Gerald Wiggins (Innspilt 14. januar 1952. Utgitt av Decca Records med katalognummer 48200. Den andre siden var «All Night Long»)[5]
  • Sammy Kaye's Orchestra (Innspilt januar 1952. Utgitt av Columbia Records med katalognummer 39667. Den andre siden var «Goodbye Sweetheart»)[6]
  • Maurice King's Wolverines (Innspilt i 1952. Utgitt av Okeh Records med katalognummer 6860. Den andre siden var «Bermuda»)[7]
  • The Knightsbridge Strings (Utgitt i 1959 av Top Rank Records med katalognummer 2014. Den andre siden var «Cow Cow Boogie»)
  • Skeets McDonald (Utgitt av Capitol Records med katalognummer 1993. Den andre siden var «Love that Haunts Me»)[8]
  • Arthur Prysock (Utgitt av Decca Records med katalognummer 27967. Den andre siden var «Till All the Stars Fall in the Ocean»)[9]
  • Susan Raye (Utgitt av Capitol Records med katalognummer 1993. Den andre siden var «Love that Haunts Me So»)[10]
  • Kay Starr (Utgitt av Capitol Records med katalognumrene 1677. De andre sidene var «Angry» (1952)[8] og «I Wanna Love You» (1964))
  • Jimmy Thomason (Innspilt i februar 1952. Utgitt av King Records med katalognummer 1051. Den andre siden var «Kiamish Chocktaw Rose»)[11]
  • Dinah Washington (Innspilt i januar 1952. Utgitt av Mercury Records med katalognummer 8267. Den andre siden var «Tell Me Why»[12]
  • Bobby Wayne with Joe Reisman's Orchestra (Utgitt av Mercury Records med katalognummer 5779. Den andre siden var «If I Heard the Heart of a Clown»)[13]
  • Eddy Wilcox & Sunny Gayle (Utgitt av Derby Records med katalognummer 7857. Den andre siden var «You Showed Me the Way»)[14]
  • Billy Williams Quartet (Utgitt av MGM Recrds med katalognummer 11172. Den andre siden var «What Can I Say After I Say I'm Sorry»)[15]

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Den norske tittelen er «Lykkehjulet».

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Artist Liste Høyeste
plassering
Uker på listen Dato for listeplassering
Kay Starr USA Billboard Best Sellers In Stores-listen[17] # 1 22 8. februar 1952
Bobby Wayne with Joe Reisman's Orchestra USA Billboard Best Sellers In Stores-listen[17] # 13 10 15. februar 1952
Eddy Wilcox & Sunny Gayle USA Billboard Best Sellers In Stores-listen[17] # 14 6 1. februar 1952

Referanser[rediger | rediger kilde]