Weng Tonghe
| Weng Tonghe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. mai 1830[1][2][3][4] Changshu | ||
| Død | 4. juli 1904[1][2][3][4] (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, kunstmaler, kalligraf | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Zhuangyuan (avlagt prøve: 1856 Imperial Examination) Embetsmannskandidat på palassnivå (avlagt prøve: 1856 Imperial Examination)[5] | ||
| Far | Weng Xincun[5] | ||
| Søsken | Weng Tongjue Weng Tung-shu | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet | ||
| Gravlagt | Tomb of Weng Tonghe | ||
Weng Tonghe (kinesisk: 翁同龢; pinyin: Wēng Tónghé; Wade–Giles: Weng T'ung-ho, født 1830 i Changshu i provinsen Jiangsu i Kina, død 1904 samme sted, stilnavn Shuping 叔平) var en kinesisk konfuciansk lærd og keiserlig lærer under Qing-dynastiet. I 1856 fikk han toppresultat ved den keiserlige embedsmannseksamen og ble dermed snart opptatt i Hanlinakademiet.
Bakgrunn og liv[rediger | rediger kilde]
Weng Tonghes far var en embedsmann som var blitt forfulgt av en innflytelsesrik fraksjon i keiserhoffet ledet av Su Shun. Men i 1861 førte et palasskupp til at Su Shun og hans folk mistet makten, og den nye regjering, ledet av prins Gong, enkekeiserinne Ci'an og ikke minst enkekeiserinne Cixi anbragte Weng den eldre i høye embeder.[6] (Weng den eldre døde i 1862).
I 1865 ble Weng Tonghe utnevnt til lærer for den mindreårige Tongzhi-keiseren,[7] sammen med en annen lærer ved navn Wo Ren,[8] såvel som lektor for de to enkekeiserinner, som var regenter i keiserens sted.[9] I 1873 overtok Tongzhi-keiseren regjeringsoppgavene selv, noe han ikke klarte særlig godt. Men allerede i januar 1875 døde han, antagelig av kopper.
Weng ble åpenbart tilgitt for å ha mislykkes i skoleringen av Tongzhi-keiseren, for han ble også utnevnt til skolemester for etterfølgeren, den mindreårige Guangxu-keiseren.[10] Keiseren knyttet seg tett til sin lærer - og opparbeidet også en frykt og avvisende holdning overfor enkekeiserinne Cixi. Weng fikk temmelig stor politisk innflytelse, og fikk en rekke høye embeder i Qing-regjeringen: Visepresident og deretter president for inntektsstyret, direktør for sensoratet og president for straffestyret. Han satt også i Storrådet årene 1882–84 og hadde stor - og heller uheldig - innflytelse på landets militære disposisjoner under den første sino-japanske krig.[11]
Han fremmet også Kang Youweis karriere, skjønt han prøvde å distansere seg fra ham fra våren 1898.[12] Denne forbindelsen var muligens en grunn til at enkekeiserinne Cixi fikk han avsatt. Men det kan like så godt ha vært hans uheldige rolle og påvirkning på keiseren før og under krigen som lå bak avsettelsen. Keiseren hadde en voldsom krangel med ham kort før hans avsettelse.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Trove, oppført som Tonghe Weng, Trove person-ID 1343130, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Korean Authority File, oppført som 웡퉁허, Koreas nasjonalbibliotek-ID KAC200800524[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b NMVW:s samlinger, oppført som (1830 - 1904), besøkt 16. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Tong he Weng, BNF-ID 155898342[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ A Mosaic of the Hundred Days: Personalities, Politics and Ideas of 1898 (Harvard University Study Center, 1984), s. 51-52
- ^ Luke S.K. Kwong: A Mosaic of the Hundred Days: Personalities, Politics and Ideas of 1898 (Harvard University Study Center, 1984) pg. 51
- ^ Seagrave, Sterling Dragon Lady: the Life & Legend of the Last Empress of China, New York: Alfred A. Knopf, 1992) s. 117
- ^ Kwong, s. 117.
- ^ Kwong, s. 45
- ^ Kwong, s. 51
- ^ Kwong, s. 146
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Weng Tonghe (1830-1904) kalligrafigalleri
- Hummel, Arthur William (red.): Eminent Chinese of the Ch'ing period (1644-1912). 2 vols. Washington: United States Government Printing Office, 1943.