Wenche Selmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wenche Selmer
Født23. mai 1920
Paris
Død30. mai 1998 (78 år)
Oslo
Utdannet ved École nationale supérieure des Beaux-Arts
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Treprisen (1969)

Wenche Elisabeth Selmer (født 23. mai 1920 i Paris, død 30. mai 1998 i Oslo) var en prisbelønt arkitekt, kjent for sine eneboliger og hytter av tre.[1]

Etter eksamen fra bygningslinja ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1945 og diplomeksamen ved Statens Arkitektkurs 1946 jobbet hun for Arnstein Arneberg, Marcel Lods, Arne Pedersen og Reidar Lund, før hun i 1954 startet egen praksis og giftet seg med arkitekten Jens Selmer (1911-95). Fra 1976-87 var hun førsteamanuensis ved Arkitekthøgskolen og ledet fagområdet «Bygg 1», på linje med blant andre Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz. En biografi utkom i 2003.[2]

SitatÅ forme hus enkelt og naturlig i forhold til materialer, konstruksjoner, klima og omgivelser, har vært det grunnlag jeg har bygget på.Sitat
– Wenche Selmer i Byggekunst, 1980

Hennes arbeider var inspirert av Knut Knutsen (1903-69) og den finske Alvar Aalto (1898-1976). Det gikk mest i slitesterke enkle røde hytter og brune hus med åpne romløsninger i norsk tre, der gangarealet var nær borte og kjøkkenet slått sammen med stua.[3][4] Mange av byggene ble oppført rundt Blindleia og i Oslo.

Premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wenche Selmer i Store norske leksikon
  2. ^ Elisabeth Tostrup (2003). Omtankens arkitektur. Gaidaros. 
  3. ^ Magnhild Folkvord (16.3.2002). «Slitesterk arkitekt». Klassekampen. 
  4. ^ Ingerlise Heffermehl (26.6.1985). «Å bygge med arkitekt: Skreddersøm i lys og form». Aftenposten.