Wenche Selmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wenche Selmer
Født23. mai 1920[1]
Paris
Død30. mai 1998 (78 år)
Oslo
Ektefelle Jens Selmer
Utdannet ved École nationale supérieure des Beaux-Arts, Kunsthøgskolen i Oslo
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Treprisen (1969)

Wenche Elisabeth Selmer (født 23. mai 1920 i Paris, død 30. mai 1998 i Oslo) var en prisbelønt arkitekt, kjent for sine eneboliger og hytter av tre.[2]

Etter eksamen fra bygningslinja ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1945 og diplomeksamen ved Statens Arkitektkurs 1946 jobbet hun for Arnstein Arneberg, Marcel Lods, Arne Pedersen og Reidar Lund, før hun i 1954 startet egen praksis og giftet seg med arkitekten Jens Selmer (1911-95). Fra 1976-87 var hun førsteamanuensis ved Arkitekthøgskolen og ledet fagområdet «Bygg 1», på linje med blant andre Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz. En biografi utkom i 2003.[3]

SitatÅ forme hus enkelt og naturlig i forhold til materialer, konstruksjoner, klima og omgivelser, har vært det grunnlag jeg har bygget på.Sitat
– Wenche Selmer i Byggekunst, 1980

Hennes arbeider var inspirert av Knut Knutsen (1903-69) og den finske Alvar Aalto (1898-1976). Det gikk mest i slitesterke enkle røde hytter og brune hus med åpne romløsninger i norsk tre, der gangarealet var nær borte og kjøkkenet slått sammen med stua.[4][5] Mange av byggene ble oppført rundt Blindleia og i Oslo.

Premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, Wenche Selmer, 146451153
  2. ^ Wenche Selmer i Store norske leksikon
  3. ^ Elisabeth Tostrup (2003). Omtankens arkitektur. Gaidaros. 
  4. ^ Magnhild Folkvord (16.3.2002). «Slitesterk arkitekt». Klassekampen. 
  5. ^ Ingerlise Heffermehl (26.6.1985). «Å bygge med arkitekt: Skreddersøm i lys og form». Aftenposten.