Wenche Selmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wenche Selmer
Født23. mai 1920[1]Rediger på Wikidata
Paris
Død30. mai 1998[2]Rediger på Wikidata (78 år)
Oslo
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole nationale supérieure des Beaux-Arts
Kunsthøgskolen i Oslo
EktefelleJens Selmer (19541995)[3]
James Robert Collett (19411941)[3]
FarHerman Foss Reimers
SøskenJan Herman Reimers
NasjonalitetNorge
UtmerkelserTreprisen (1969)

Wenche Elisabeth Selmer, opprinnelig Reimers (født 23. mai 1920 i Paris, død 30. mai 1998 i Oslo) var en prisbelønt arkitekt, kjent for sine eneboliger og hytter av tre.[4]

Etter eksamen fra bygningslinja ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1945 og diplomeksamen ved Statens Arkitektkurs 1946 jobbet hun for Arnstein Arneberg, Marcel Lods, Arne Pedersen og Reidar Lund, før hun i 1954 startet egen praksis og giftet seg med arkitekten Jens Selmer (1911-1995). Fra 1976 til 1987 var hun førsteamanuensis ved Arkitekthøgskolen og ledet fagområdet «Bygg 1», på linje med blant andre Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz. En biografi utkom i 2003.[5]

Å forme hus enkelt og naturlig i forhold til materialer, konstruksjoner, klima og omgivelser, har vært det grunnlag jeg har bygget på.

Wenche Selmer i Byggekunst, 1980

Hennes arbeider var inspirert av Knut Knutsen (1903-1969) og den finske Alvar Aalto (1898-1976). Hun fikk svært mange oppdrag fra private oppdragsgivere, og arkitekturen hennes kjennetegnes av slitesterke enkle røde hytter og brune hus med åpne romløsninger i norsk tre, der gangarealet var nær borte og kjøkkenet slått sammen med stua.[6][7] Mange av byggene ble oppført rundt Blindleia og i Oslo.

Premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 146451153[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Wenche_Selmer, besøkt 17. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ (no) «Wenche Selmer» i Store norske leksikon
  5. ^ Elisabeth Tostrup (2003). Omtankens arkitektur. Gaidaros. 
  6. ^ Magnhild Folkvord (16.3.2002). «Slitesterk arkitekt». Klassekampen. 
  7. ^ Ingerlise Heffermehl (26.6.1985). «Å bygge med arkitekt: Skreddersøm i lys og form». Aftenposten.