Welte-Mignon

Et av det tidligste Welte-Mignon-pianoene, uten klaviatur, laget i ca 1905-1908.

Welte-Mignon er et selvspillende og reproduserende piano som ble utviklet av Welte & Sons i 1904. Navnet Mignon er fransk for «liten», et modellnavn som ble valgt, antatt for å ikke forveksle med Welte & sons tidligere suksess, det automatiske instrumentet Orchestrion med ulike fløyter/piper, trommer og iblant strykeinstrumenter.

Welte-Mignon regnes som det tidligste reproduserende pianoet med sin helt automatiske gjengiving av dynamikk, pedal og tempo. Musikken var programmert ved at hull ble utstanset på papirruller som ble avleset i den pneumatiske mekanikken. På Mignon spilte anerkjente pianister for første gang på master-instrumenter der «opptakene» ble registrert, redigert og deretter masseproduserte på pianoruller. (Tidligere hadde produsentene tegnet inn posisjonen for hullene fra et noteblad.) Dette var en viktig del av markedsføringen av instrumentet og musikkrullene. I tillegg ble Mignon drevet med en elektrisk motor. Instrumentet egenskaper var unike på den tiden i forhold til konkurrentene Aeolian, Hupfeld med flere der utøveren selv via knotter for dynamikk og temp var medskaper til musikken og der de var nødt til å trø på pedaler for å drive pneumatikken og musikkrullen fremover.

Musikkteknologi i Welte-Mignon

Den sentrale styrenheten for det mekaniske systemet er i alle selvspillende pneumatiske instrumenter en konsoll, eller avleser (eng: Tracker bar/ tysk: Lockleiste). Det er en metallplate med en rekke med små hull som korresponderer med kolonnene med hull i musikkrullen. Til ethvert hull i konsollen er koblet en slange som løper videre til en kasse med en ventil og en belg – en for hver tone. Ved en elektrisk vakuumpumpe dannes et konstant undertrykk, og konsollen fungerer omtrent som et støvsugermunnstykke. Når et hull i rullen passerer konsollen kollapser undertrykket i slangen. Det trykket videreføres til belgen som også kollapser. På mekanikker innbygget i pianoer blir da hammeren aktivert til å slå på strengen; på en pianospiller aktiveres de mekaniske fingrene til å presse ned tastene på pianoet.

På Welte-Mignon er i tillegg hull som styrer dynamiske funksjoner (aktivering/deaktivering av crescendo og aksenter i bas og diskant samt aktivering av forte- og pianopedal). Crescendot var en spesialoppfinnelse for Welte-Mignon. Ved hjelp av en konisk formet ventil som langsomt åpnet seg, vokste seg tonen sakte. Kun tempo kunde styres av utøveren ved å velge mellom langsom, normal og snabb tempo.

Mignonmekanikken ble laget i to ulike systemer: T-98 (grønne ruller) eller T-100 (røde ruller). Nummeret står for antall hull for avlesing av den programmerte musikken. Mens T-98 gjenga 88 toner på pianoet (AAA-c’’’’’) gjenga T-100 80 toner (CC-g’’’’) men hadde derimot flere hull for dynamikk og tempo.

Instrumentet ble laget i ulike utførelser: som et alt-i-et-skap med innebygget mekanikk uten klaviatur (se bilde), eller som en så kalt pianospiller (tysk Vorsetzer), et kabinett som ble plassert foran et piano eller flygel. Mekaniske «fingrer» på kabinettet ene side presset ned tastene på pianoet og aktiverte pedalene. Med tiden ble Mignon-mekanikken også bygget inn i vanlige pianoer. Fra 1906 ble Mignon eksporterte til USA og plassert i klaverer av merker som Steinway & Sons, Feurich m.fl.

Media

• Ossip Gabrilowitsch plays for Welte-Mignon on July 4, 1905 Johannes Brahms Intermezzo in C major, Op. 119, No. 3 *listen 
• Arthur Nikisch plays for Welte-Mignon on February 9, 1906 Johannes Brahms Hungarian Dance No. 5*listen 

Litteratur

• Quirin David Bowers: “Encyclopedia of automatic musical instruments”.Vestal, N. Y.: The Vestal Press, 1988.
• Arthur W. J. G. Ord-Hume: "Pianola : the history of the self-playing piano". London : Allen & Unwin, 1984.
• Kjeldsberg, Peter Andreas (1985): Piano i Norge. «Et uundværligt Instrument». C. Huitfeldt Forlag A.S., Oslo. ISBN 82-7003-060-0
• Mats Krouthén & Leif Jonsson: Självspelande pianon på Ringve museum. fra "Mangfold og vidsyn". Trondheim : Tapir forlag, 2011.
• Charles David Smith and Richard James Howe: "The Welte-Mignon: its music and musicians". Vestal, NY: Vestal Press, 1994. ISBN 1-879511-17-7
• Gerhard Dangel and Hans-W. Schmitz: "Welte-Mignon piano rolls: complete library of the European recordings 1904 - 1932 for the Welte-Mignon reproducing piano". Stuttgart 2006. ISBN 3-00-017110-X

Eksterne lenker

Norsk

• Pianospiller Welte på Ringve museum
• Pianospiller Welte og ruller på Norsk teknisk museum

Engelsk

• The Welte-Mignon portal for reproducing pianos
• Complete listing of all Welte-Mignon-Rolls
• www.pianola.org A discussion of the Welte-Mignon, in English, published by the Pianola Institute, London, with many illustrations and audio examples
• The Player Piano Group - the UK's main Player Piano society
• The Pianola Forum - online discussion group
• The International Association of Player-Piano, Roll-Playing and Automatic Instrument Enthusiasts
• Musical Box Society International
• The Welte Organ at Salomon Campus, Canterbury Christ Church University College
• The Restoration of Sir David Lionel Salomons Organ in Royal Tunbridge Wells

Tysk

• German Society for self-playing instruments / Gesellschaft für selbstspielende Musikinstrumente e.V.
• Welte Wireless Organ Hamburg