Wang Zheng (mandarin)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Wang Zheng (født 1571 i Jingyang i Shaanxi i Kina, død 1644) var en kinesisk stormandarin som konverterte til katolisismen (dåpsnavn: Philippus) og ble en av de mest fremtredende og innflytelsesrike kristne i Kina mot slutten av Ming-dynastiet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I 1594 tok han den høye embedsmannseksamen som gav ham graden juren, og (etter ni mislykkede forsøk) i 1622 tok han den aller høyeste graden, jinshi, og ble stormandarin. Han ble døpt av pater Diego de Pantoja S.J. i Beijing ca. 1616. Etiske overveielser synes å ha spilt en stor rolle for hans beslutning om å bli kristen.

Wang Zheng samarbeidet med de utenlandske jesuittmisjonærene blant annet for at de skulle få utformet og utgitt sine verker på høyverdig språk, og forberedte og organiserte deres ankomst og misjonsarbeid i hans hjemprovins Shaanxi. Han var også aktivt engasjert i karitative organisasjoner (fangshenghui); blant annet grunnla han i Xi'an Den karitative forening ca. 1634 som han i skriftet Renhui yue gav grundige og detaljerte anvisninger ut fra kristen lære og dyd.

Hans personlige religiøse forfatterskap er betydningsfullt. Han var også en oppfinner som utviklet eller tilpasset maskineri særlig til nytte for landbruket.[1] Nevnes kan en møllemaskin (zixingmo) og en selvdrevet vogn (zixingche). Som han fremholdt om den selvdrevne møllemaskinen: Selv kvinner og barn kunne håndtere dem..[2] Hans nyttige tekniske oppfinnelser ble faktisk med på å øke interessen for kristendommen.

I 1623 ble han prefekturaldommer (tuiguan) i Guangping i provinsen Nanzhili. Han måtte frasi seg embedet etter kort tid fordi hans stemor døde og han måtte reise hjem. Så ble han i 1627 prefekturaldommer i Yangzhou i Nanzhili, men så døde hans far året etter og han sluttet igjen. I 1631 ble han assisterende oppsynskommisjonær (ancha qianshi) i provinsen Shandong med ansvar for Liaohaihærenes krets, men trakk seg tilbake et år etter fordi han ikke hadde maktet å forhindre oppstand.

Wang Zheng er også kjent som en av de kristne mandariner som ikke helt klarte monogamiet. Først hadde han vært svært standhaftig. Selv om han ikke hadde noen sønn nektet han å ta seg noen konkubine. Men senere ombestemte han seg, og ble da prompte ekskommunisert fra den katolske kirke. Men flere år etter, i 1637, angret han seg og lovde å anbringe sin konkubine i et separat kammer, i håp om å kunne bli tilgitt av Gud og Himmelen, som han skrev. Det førte til at han ble gjenopptatt i det kirkelige fellesskap.[3]

Da Li Zichengs styrker nærmet seg nektet han å ta til seg mat, og etter syv dager døde han.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Xiru ermu zi, Hangzhou 1626 (sammen med p. Nicolas Trigault – beskrivelse av Matteo Riccis tidlige og sene transkripsjonssystem av kinesisk til romansk skrift. Det beste systemet ble også tatt i bruk av kinesiske lærde.)
  • Zhuqi tushuo, 1627 (illustrasjoner og forklaringer av forskjellige maskiner, blant annet klokker)
  • Weitian airen jilun (beskrivelse av hans konversjon til kristendommen, og utlegning av gudsbegrepet og kristen xiao)
  • Renhui yue, 1634 (anvisninger om kristne dyder og de 14 barmhjertighetsverk)
  • Xinzhi zhuqi tushuo, 1637 (illustrert forklaring om alle de nylig lagede maskiner)
  • Qiqing jiezui qigao, 1638 (bønneskriv om å bekjenne synder – da han angret å ha tatt seg en konkubine)

Dessuten viktige forord eller etterord, som f.eks.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nicolas Standaert (red.): Handbook of Christianity in China – Volume One: 635-1800, Brill, Leiden 2001, s. 779
  2. ^ Zhuqi tushuo, folie 10a-10b
  3. ^ Nicolas Standaert (red.): Handbook of Christianity in China – Volume One: 635-1800, Brill, Leiden 2001, s. 661

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arthur W. Hummel, Sr.: «Eminent Chinese of the Ch'ing Period (1644–1912)», 1943-1944
  • Ren Dayuan: «Wang Zheng: A Scientist, Philosopher and Catholic in Ming Dynasty China», i Roman Malek (red.:) Western Learning and Christianity in China. The contribution and Impact of Johann Adam Schall von Bell (1592–1666) (Monumenta Serica Monograph Series, XXXV), Nettetal: Steyler Verlag 1988, bind 1., s. 339-368
  • Nicolas Standaert (red.): Handbook of Christianity in China – Volume One: 635-1800, Brill, Leiden 2001, ISBN 90-04-11431-9 (en rekke referanser til Wang Zheng)
  • Nicolas Standaert: «Wang Zheng's Ultimate Discussion of the Awe of Heaven and the Care of Human Beings», i Orientalia Lovaniensia Periodica 29 (1998), s. 163-188
  • Erik Zürcher: «Christian Social Action in the Late Ming Times: Wang Zheng and his 'Humanitarian Society'», i Jan A.M. De Meyer & Peter M. Engelfriet (red.): Linked Faiths: Essays on Chinese Religions and Traditional Culture in honour of Kristofer Schipper (Sinica Leidensia, 46), Leiden: Brill 1999, s. 269-286