Wang Yang (politiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wang Yang
Født12. mars 1955Rediger på Wikidata (69 år)
Suzhou[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Kinas politbyrå (2007–)
  • Secretary of the CCP Guangdong Committee (2007–2012)
  • medlem av politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti (2017–2022)
  • Vice Premier of the State Council of the People's Republic of China (2013–2018)
  • medlem av Den nasjonale folkekongress (13th National People's Congress) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDen sentrale partiskolen til Kinas kommunistparti
Kinas universitet for vitenskap og teknologi
BarnWang Xisha
PartiKinas kommunistparti (1975–)
NasjonalitetKina
UtmerkelserVennskapsordenen

Wang Yang (kinesisk: 汪洋; pinyin: Wāng Yáng; født 12. mars 1955 i Suzhou i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina) er en kommunistisk politiker.

Han var partisjef i byprovinsen Chongqing årene 2005–2007, og ble i 2007 medlem av Det kinesiske kommunistiske partis Politbyrå. Samtidig ble han flyttet fra Chongqing til posten som partisjef i provinsen Guangdong, en av landets rikeste provinser.

Chongqing[rediger | rediger kilde]

Wang var partisjef i Chongqing fra 2005 til 2007, og tiltrakk seg raskt nasjonal oppmerksomhet ved å løfte frem denne relativt fjerne og relativt underutviklede innlandsbyprovinsen. Han fikk lokal troverdighet ved sin håndtering av en vanskelig sak om nedriving og nybygging av boligmasse. Han gikk også inn for reform av byens massemedier.[2]

Guangdong[rediger | rediger kilde]

Som del av en nasjonal omstokking av partiets regionale lederskap ble Wang i november 2007 ny partisekretær i provinsen Guangdong. Han fikk i den forbindelse også plass i Politbyråets stående komite.

Han engasjerte seg i å føre det allerede mer liberaliserte Guangdong mot enda mer økonomisk og politisk frihet.[3] Et viktig mål er å la Shenzhen enda mer førende som pionerby i Kinas nye økonomi. Under kinansprisen i 2008 var Wang uenig med sentralregjeringens politikk overfor små og middelstore bedrifter, og sa at «de ikke er produktive og kommer etterhvert til å bli eliminert av markedet».[4] Han sa videre at «de forretninger som går konkurs får bare gå konkurs».[5] Etter et besøk i Perleflodens delta av statsminister Wen Jiabao, som var tilhengher av å skjerme små og mellomstoire bedrifter, var det få tegn på at regionalregjeringen ville føye seg etter sentralregjeringens ønsker på dette området.

I 2009 ville Wang gjeninnføre den tidligere ukelange arbeidsferien rundt 1. mai. Denne ferien var blitt fjernet av sentralregjeringen noen år tidligere. Men Wangs beslutning ble ikke akseptert av sentralregjeringen.

Wang fikk ros for sin håndtering av Wukanprotestene i 2011. Under hans lederskap tilbød provinsregjeringen konsesjoner til de protesterende landsbyboerne og tillot lokale nyvalg for å velge ny landsbysjef.[6]

Wang betraktes som en talsmann for markedsorienterte løsninger til økonomiske problemer. Han skal ha uttrykt støtte til «kaketeorien» - bake kaken større er viktigere enn å dele den opp annerledes - det vil si at økonomisk vekst er viktigere enn redistribusjon av foreliggende rikdom. Dette ble oppfattet som en sterk kontrast til «Chongqingmodellen» som Bo Xilai gikk inn for, og som tilsa at rikdommen først måtte distribueres mer rettferdig.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ china.org.cn[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Fang, Tak-ho (3. mai 2007). «Wang Yang: A rising star in China». Asia Times Online. Arkivert fra originalen 17. april 2012. Besøkt 26. mars 2012. 
  3. ^ [1] China's Shenzhen starts spreading the news
  4. ^ Oriental Daily. «Guangdong's regionalism and its disapproval from the Central Government (广东本位主义麻木不仁 中央很不满意)» (kinesisk). UKChinese.com. Arkivert fra originalen 6. januar 2009. Besøkt 22. november 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. januar 2009. Besøkt 2. mai 2012. 
  5. ^ Duowei: Central Government Criticizes Guangdong's sole focus on Economy Arkivert 25. juni 2009 hos Wayback Machine.
  6. ^ «Southern Chinese Leader Wang Yang’s Star Rises With Angela Merkel’s Visit». Bloomberg News. 2. februar 2012. Besøkt 22. mars 2012. 
  7. ^ Fang, Ming (14. juli 2011). «路线之争?汪薄“蛋糕论”各出招 (Is Bo & Wang's spat a war over party line?)». Duowei. Arkivert fra originalen 20. mai 2012. Besøkt 15. april 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]