Walter Rothholz (1893–1978)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Walter Rothholz (1893-1978)»)
Walter Rothholz
Født20. apr. 1893Rediger på Wikidata
Szczecin
Død1. nov. 1978Rediger på Wikidata (85 år)
BeskjeftigelseJurist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Walter Rothholz (født 20. april 1893 i Stettin, Tyskland, død 1. november 1978) var en tyskfødt norsk jurist med doktorgrad (dr.jur.).[1][2] Han var folkerettsekspert og arbeidet i ti år i det tyske utenriksdepartementet i mellomkrigstiden.[3]

Rothholz ble gift med en norsk kvinne i 1936 og flyttet til Norge i 1939.[3] På grunn av sin jødiske bakgrunn ble han internert 26. oktober 1942 i Berg leir, og fra 2. desember på Grini. Han hadde tjenestegjort som offiser på tysk side under første verdenskrig og hadde god kjennskap til geografien i områdene der krigen i 1944–1945 gikk mot slutten, og holdt de andre fangene på Grini orientert om hva meldingene fra fronten betydde.[4] Han ble evakuert til Sverige 2. mai 1945.[5] Rothholz reddet trolig livet fordi hans kone ikke var jødisk og fordi han hadde en fjern slektning som var tysk general.[6] Wilhelm Heilmann, en av de tyske vaktene på Grini, avslørte for Rothholz i 1942 eller 1943 at jødene deportert til Polen ble drept.[7] I 1946 vitnet han om forholdene på Grini og Alfred Zeidlers atferd der.[8]

Rothholz vitnet i saken mot Hellmuth Reinhard i 1967.

Rothholz fikk norsk statsborgerskap og flyttet en stund etter krigen tilbake til Tyskland.[9][10] Etter krigen engasjerte han seg i spørsmålet om flyktningenes situasjon[11], erstatningssaker for jødiske familier[6] og folkerettslige spørsmål.[12] Rett etter krigen arbeidet han noen år i det norske boligdirektoratet.[13]

Sønnen Walter Rothholz ble født mens han satt internert.

Han ble dekortert med jernkorset for innsats som offiser på tysk side under første verdenskrig.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Rothholz, W. (1950). Der Begriff der „protection juridique et politique“. Ein Beitrag zur Flüchtlingsfrage. Archiv des Völkerrechts, 2(4), 404-412.
  • Rothholz, W. (1949). Finnlands völkerrechtliches Schicksal seit 1917. Archiv des Völkerrechts, 1(4), 450-470.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk fangeleksikon: Grinifangene. Oslo: Cappelen. 1946. s. 204. 
  2. ^ Breder, Paul Preus (1990). Tillegg til stamtavle over familien Breder. s. 61–62. 
  3. ^ a b «Tyske statsløse er blitt "tyske borgere" mot sin vilje.» VG, 30. oktober 1945, s.1.
  4. ^ Haarr, Arne (1994). Da vårt land var i krig : en deltakers fortelling. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200418227. 
  5. ^ Haave, Carl (1948). Quislings hønsegård : Berg interneringsleir. Oslo: Cammermeyer. s. 261. 
  6. ^ a b «Beryktede gestapister vet lite og husker mindre av redslene». Arbeiderbladet. 16. juni 1967. 
  7. ^ Mendelsohn, Oskar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025241. 
  8. ^ «Grini-saka». Arbeiderbladet. 12. desember 1946. s. 3. «Sekretær Walter Rothholz forklarte at Zeidler var meget ivrig i tjenesten når det gjaldt å hindre at jødene fikk noen lettelser utenfor reglementet, og han unnlot å sabotere ordrene fra Terrassen selv når han meget lett kunne gjøre det.» 
  9. ^ Ottosen, Kristian (1994). I slik en natt: historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 8257410853. 
  10. ^ Bergfald, Ole (1967). Hellmuth Reinhard - soldat eller morder?. Oslo: Schibsted. s. 62. 
  11. ^ Rothholz, Walter (1950). «Der Begriff der „protection juridique et politique“. Ein Beitrag zur Flüchtlingsfrage». Archiv des Völkerrechts. 2 (4): 404–412. 
  12. ^ Rothholz, Walter (mai 1949). «Finnlands völkerrechtliches Schicksal seit 1917». Archiv des Völkerrechts. 1 (4): 450–470. 
  13. ^ Norges statskalender: fortegnelse over konstitusjonelle organer og statsforvaltning m.v. = Norwegian government yearbook. Oslo: Kommuneforl. 1947.