Walter Rothholz (1893–1978)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Walter Rothholz
Født20. apr. 1893Rediger på Wikidata
SzczecinRediger på Wikidata
Død1. nov. 1978Rediger på Wikidata (85 år)
Beskjeftigelse JuristRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Walter Rothholz (født 20. april 1893 i Stettin, Tyskland, død 1. november 1978) var en tyskfødt norsk jurist med doktorgrad (dr.jur.).[1][2] Han var folkerettsekspert og arbeidet i ti år i det tyske utenriksdepartementet i mellomkrigstiden.[3]

Rothholz ble gift med en norsk kvinne i 1936 og flyttet til Norge i 1939.[3] På grunn av sin jødiske bakgrunn ble han internert 26. oktober 1942 i Berg leir, og fra 2. desember på Grini. Han hadde tjenestegjort som offiser på tysk side under første verdenskrig og hadde god kjennskap til geografien i områdene der krigen i 1944–1945 gikk mot slutten, og holdt de andre fangene på Grini orientert om hva meldingene fra fronten betydde.[4] Han ble evakuert til Sverige 2. mai 1945.[5] Rothholz reddet trolig livet fordi hans kone ikke var jødisk og fordi han hadde en fjern slektning som var tysk general.[6] Wilhelm Heilmann, en av de tyske vaktene på Grini, avslørte for Rothholz i 1942 eller 1943 at jødene deportert til Polen ble drept.[7] I 1946 vitnet han om forholdene på Grini og Alfred Zeidlers atferd der.[8]

Rothholz vitnet i saken mot Hellmuth Reinhard i 1967.

Rothholz fikk norsk statsborgerskap og flyttet en stund etter krigen tilbake til Tyskland.[9][10] Etter krigen engasjerte han seg i spørsmålet om flyktningenes situasjon[11], erstatningssaker for jødiske familier[6] og folkerettslige spørsmål.[12] Rett etter krigen arbeidet han noen år i det norske boligdirektoratet.[13]

Sønnen Walter Rothholz ble født mens han satt internert.

Han ble dekortert med jernkorset for innsats som offiser på tysk side under første verdenskrig.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Rothholz, W. (1950). Der Begriff der „protection juridique et politique“. Ein Beitrag zur Flüchtlingsfrage. Archiv des Völkerrechts, 2(4), 404-412.
  • Rothholz, W. (1949). Finnlands völkerrechtliches Schicksal seit 1917. Archiv des Völkerrechts, 1(4), 450-470.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk fangeleksikon: Grinifangene. Oslo: Cappelen. 1946. s. 204. 
  2. ^ Breder, Paul Preus (1990). Tillegg til stamtavle over familien Breder. s. 61–62. 
  3. ^ a b «Tyske statsløse er blitt "tyske borgere" mot sin vilje.» VG, 30. oktober 1945, s.1.
  4. ^ Haarr, Arne (1994). Da vårt land var i krig : en deltakers fortelling. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200418227. 
  5. ^ Haave, Carl (1948). Quislings hønsegård : Berg interneringsleir. Oslo: Cammermeyer. s. 261. 
  6. ^ a b «Beryktede gestapister vet lite og husker mindre av redslene». Arbeiderbladet. 16. juni 1967. 
  7. ^ Mendelsohn, Oskar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025241. 
  8. ^ «Grini-saka». Arbeiderbladet. 12. desember 1946. s. 3. «Sekretær Walter Rothholz forklarte at Zeidler var meget ivrig i tjenesten når det gjaldt å hindre at jødene fikk noen lettelser utenfor reglementet, og han unnlot å sabotere ordrene fra Terrassen selv når han meget lett kunne gjøre det.» 
  9. ^ Ottosen, Kristian (1994). I slik en natt: historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 8257410853. 
  10. ^ Bergfald, Ole (1967). Hellmuth Reinhard - soldat eller morder?. Oslo: Schibsted. s. 62. 
  11. ^ Rothholz, Walter (1950). «Der Begriff der „protection juridique et politique“. Ein Beitrag zur Flüchtlingsfrage». Archiv des Völkerrechts. 2 (4): 404–412. 
  12. ^ Rothholz, Walter (mai 1949). «Finnlands völkerrechtliches Schicksal seit 1917». Archiv des Völkerrechts. 1 (4): 450–470. 
  13. ^ Norges statskalender: fortegnelse over konstitusjonelle organer og statsforvaltning m.v. = Norwegian government yearbook. Oslo: Kommuneforl. 1947.