W.V. Awdry
| W.V. Awdry | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. juni 1911[1][2][3][4] Romsey | ||
| Død | 21. mars 1997[1][2][3][4] (85 år) Stroud[5] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, skribent, vicar, barnebokforfatter, anglikansk prest | ||
| Utdannet ved | St Peter's College Dauntsey's School Marlborough House School | ||
| Barn | Christopher Awdry | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Gloucestershire | ||
| Språk | Engelsk[6][7] | ||
| Utmerkelser | Offiser av Den britiske imperieordenen | ||
| Notable verk | Lokomotivet Thomas | ||
| Nettsted | http://www.awdry.family.name/index.htm | ||
| IMDb | IMDb | ||
Wilbert Vere Awdry (født 15. juni 1911 i Ampfield, død 21. mars 1997 i Stroud), ofte omtalt som The Rev W.V. Awdry var en britisk sogneprest, jernbaneentusiast og barnebokforfatter. Han er mest kjent for togbøkene, eller The Railway Series som det heter på engelsk (1945-72). Han begynte med The Three Railway Engines (1945) og skildrer et jernbanemiljø på den fiktive øya Sodor, en bokserie som var grunnlag for en direktesendt dukketeater i 1953 og for tv-serien om «Lokomotivet Thomas og vennene hans» (1984–).
Biografi[rediger | rediger kilde]
Han var den eldste av to sønner i en prestefamilie, og arvet både presteyrket og jernbaneinteressen etter sin far[8]. Han vokste opp i Box i Wiltshire, blant annet i huset «Journey's End»; to hundre meter fra et jernbanespor tilhørende Great Western Railway. Her var det en bakke, og Wilbert skal ha fantasert om at lokomotivene «snakket sammen». Han mente at et lokomotiv sa «I can't do it! I can't do it! I can't do it!»»og et hjelpende lokomotiv kunne si «Yes, you can! Yes, you can! Yes, you can». Dette skal ha vært inspirasjonen til historien «Edward & Gordon».
Han ble ordinert til prest i den anglikanske kirken i 1936. I 1938 giftet han seg med Margaret Wale, og paret fikk tre barn. Awdry ble pasifist i 1937, og dette skapte uenighet med hans daværende biskop slik at han ble overført til et annet bispedømme, i Birmingham.[9] Der bodde han til 1946. Han flyttet deretter til Cambridgeshire, og etter at han pensjonerte seg i 1965 bodde han resten av livet i Stroud.
Awdrys interesse for jernbaner var sterk, og han jobbet i 1950-årene som frivillig konduktør på museumsjernbanen Talyllyn Railway i Wales, som også var inspiasjonskilden til Skarloey Railway i bøkene.[10]
Han mottok Order of the British Empire i 1996. Brian Sibleys biografi om ham, The Thomas the Tank Engine Man, utkom i 1995. Awdry donerte deler av sitt arbeidsrom til The Narrow Gauge Railway Museum.[11]
Bøker[rediger | rediger kilde]
I likhet med mange andre barnebøker, er også The Railway Series basert på fortellinger skapt for egne barn, mer konkret sønnen Christophers sykeleie med meslinger i 1942/43.[8] Den første av bøkene ble utgitt i 1945, med en oppfølger året etter. Awdry hadde opprinnelig laget egne illustrasjoner til fortellingene, men disse ble forkastet.[8] Etter at ulike illustratører ble brukt i de to første bøkene ble det Clarence Reginald Dalby (1904–1983) som kom til å gi lokomotivene sitt kjente utseende og karakter.[12][13] Dalby illusterte bok 3 til 11, og re-illustrerte også de to første bøkene.
I serien vekslet han mellom å spille på motsetningene mellom de fire etablerte karakterene, «impish Thomas, industrious Edward, argumentative Henry and proud and pompous Gordon», og å introdusere nye karakterer.[12] Moralen i fortellingene var gjennomført i tråd med en kristen etikk: synder (som stolthet, stahet eller sjalusi) fører til ulykker, og til behov for tilgivelse.[12]
The analogies between the Christian faith and the ways of the railway are obvious: the engines are meant to follow the straight and narrow way and pay the price if they go off the rails. No wonder Awdry enjoyed drawing the parallels between railways and the Church: "Both had their heyday in the mid-19th century; both own a great deal of Gothic-style architecture which is expensive to maintain; both are regularly assailed by critics; and both are firmly convinced that they are the best means of getting man to his ultimate destination."»
Brian Sibley[12]
Awdry avsluttet arbeidet med The Railway Series i 1972, etter 26 bøker. Sønnen Christopher Awdry videreførte fra 1983 serien med 16 bøker (pr 2011). Serien fikk stor berømmelse etter at ITV i 1984 begynte å sende tv-serien «Lokomotivet Thomas og vennene hans», basert på Britt Allcrofts bearbeiding.[14]
Awdry skrev også en bok som utdypet miljøet på den fiktive øya Sodor. The Island of Sodor: Its People, History and Railways (1997). Sønnen Christopher utdypet «karakterene» i bøkene i boka Sodor: Reading Between the Lines (2005).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, oppført som The Rev. W. Awdry, Discogs artist-ID 1049753, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Wilbert Vere Awdry, Find a Grave-ID 15706278, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13080112h; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 13080112h.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 38549091, Wikidata Q16744133
- ^ a b c Julia Eccleshare. Beatrix Potter to Harry Potter, portraits of children’s writers. National Portrait gallery, 2002. ISBN 1-85514-342-9
- ^ Jones, Nicholas (7. januar 2010). «Why the grumpy vicar who created Thomas The Tank Engine ended up HATING him». Daily Mail online. Besøkt 26. januar 2011.
- ^ «Thomas the Tank writer's centenary marked at Talyllyn». BBC News. 15. juni 2011. Besøkt 15. juni 2011.
- ^ The Awdry Study
- ^ a b c d independent.co.uk Obituary: The Rev W. Awdry; 22.3.1997. Brian Sibley
- ^ sodor-island.net The Artists of The Railway Series
- ^ thomasandfriends.com