W-klasse trikk
| W-klasse trikk | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Trikk W6.983 på linje 30. | |||
| Informasjon | |||
| Produsent | Melbourne and Metropolitan Tramways Board | ||
| Byggeår | 1951–1955 | ||
| Antall bygget | 30 | ||
| Nummerering | 970–979, 981–1000 | ||
| Tekniske spesifikasjoner | |||
| Lengde (o.b.) | 14 170 mm | ||
| Høyde | 3 160 mm | ||
| Totalvekt | 17,7 tonn | ||
| Ytelse | 4 x 30 kW | ||
W-klassen er de eldste trikkene på Melbournes trikkenettverk. Denne trikkeklassen er ansett som et kulturelt ikon for Melbourne og gjenværende trikker har blitt fredet av National Trust of Australia. I dag brukes trikken på gratis-/turistlinjen City Circle og som restaurantvogn for Colonial Tramcar Restaurant i Melbourne.
Historikk[rediger | rediger kilde]
W-klassen ble innført i 1923 for å standardisere trikkene Melbourne and Metropolitan Tramways Board hadde overtatt fra private aktører. De var bygget med dobbelt boggi, med reisverk av tre som viste seg å være en enkel og kraftig design. W-klassen var hovedtrikk i trikkenettet fra 1920-årene til 1980-årene. Totalt er det bygget 748 trikker av denne typen.
Det er flest av den opprinnelige W2 varianten som ble forsterket med 120 W5 trikker (også kjent som «Clyde») på slutten av 1930-tallet. W5 var bredere og med sterke motor, men var også kjent for å ha problemer med å gli i trafikken. Den neste varianten W6 ble derimot godt mottatt av både passasjerer og ansatte og viste seg å være både rask, god gli i trafikken og komfortabel i forhold til tidligere varianter. W7 var også populær blant passasjerene, den hadde Pneumatiske dører og bedre støtdemping.
I 1992 tok samferdselsministeren Alan Brown de siste W-klassetrikkene ut av bruk. Dette på grunn av at de nyere Z-klassetrikkene (som var blitt erstattet av A- og B-klassen) var tatt ut av bruk, mens rundt 200 W-klasse trikker fremdeles var i bruk. Dette viste seg å være upopulært blant bybefolkningen som følte at man fjernet et ikon fra bybildet. Derfor ble det vedtatt å beholde 53 W-klassetrikker for turister og i 1994 innførte man en gratisrute rundt sentrumsområdet (City Circle) med disse trikkene.
De rundt 150 gjenværende W-klassetrikkene befinner seg i opplag ved Newport Workshops. Det er ikke gjort noen beslutning på hva som skal gjøres med disse, men unntak av at det ikke er lov til å eksportere dem til utlandet. Likevel har myndighetene donert noen få trikker til utenlandske museer.
I dag[rediger | rediger kilde]
I 2000 ble samtlige W-klassetrikker midlertidig tatt ut av bruk, på grunn av bremseproblemer. Speedometere ble installert, pantografen ble skiftet ut, trikkene fikk et nytt bremsesystem og fikk fartsbegrensing på 40 km/t. De første trikkene var tilbake i tjeneste i mai 2001 og resten fulgte i løpet av 2003.[1]
Tilstanden på trikkene har blitt kritisert av fagforeningen, som i september 2008 forlagte at man forbedret vedlikeholdet. En Yarra Trams talsmann uttalte da at W-klassen var i henhold til vedlikeholdsstandarder, men at de trenger mer vedlikehold enn andre trikker, på grunn av trereisverket.
W-klassen utenfor Melbourne[rediger | rediger kilde]
En del W-klassetrikker har blitt solgt til utlandet, blant annet fem trikker ble solgt til Seattle mellom 1978 og 1993 for å bli del av museumstrikkelinjen George Benson Waterfront Streetcar Line.
Dessuten er W-klassen i bruk i Dallas og Memphis og en modifisert W-klassetrikk som går på biodiesel er i bruk i Savannah.
I 2005 gav delstaten Victoria en restaurert trikk i bryllupsgave til det danske kronprinsparet Mary og Frederik.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Darren Gray, Andrew Webster (18. september 2003). «W-class trams back, with restrictions». The Age. Besøkt 5. september 2008.
- ^ Mary Bolling (2. september 2008). «Death rattle on tram tracks». Herald Sun. Arkivert fra originalen 6. januar 2009. Besøkt 5. september 2008.