Voltairine de Cleyre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Voltairine de Cleyre
VoltairinedeCleyre.jpg
Født17. november 1866[1][2]
Leslie[3]
Død20. juni 1912[2] (45 år)
Chicago
Partner(e) Dyer Lum
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Skribent, lyriker, essayist, journalist, feminist, anarkist, fredsaktivist, filosof
Nasjonalitet USA

Voltairine de Cleyre (født 17. november 1866 i Leslie, Michigan, død 20. juni 1912) var en engasjert amerikansk anarkist og feminist, som både var en populær taler og en produktiv forfatter og dikter. Emma Goldman omtalte henne i 1932 som den mest begavede og strålende kvinnelige anarkist USA hadde frembrakt.[4] Historikeren Max Nettlau, som spesialiserte seg på anarkismens historie, kalte henne «Anarkismens perle».[5]

Hun vokste opp i en fattig familie, som den yngste av tre søstre. Moren, Harriet Elizabeth Billings, kom fra en familie av slaverimotstandere i New York. Faren, Hector de Cleyre, var omvandrende skredder. Han var opprinnelig fransk, men hadde fått sitt amerikanske statsborgerskap ved å kjempe i den amerikanske borgerkrigen. Voltairine fikk sitt navn etter den franske filosofen Voltaire.[6]

Hennes far insisterte opprinnelig på at hun skulle bli nonne, og som tenåring bodde hun fire[7] år i et katolsk kloster i Ontario og gikk på skole der. Ifølge historikeren Dan Georgakas rømte hun noen ganger, og var alltid ulydig. Som nittenåring var hun blitt en glødende ateist.[5] Hun begynte allerede da å skrive og forelese om den frie tanke.

Det var særlig to hendelser som påvirket henne til å bli anarkist. Den første var at hun som ung hørte et foredrag om sosialisme, og forsto at det var mulig å forbedre forholdene for arbeiderklassen. Den andre hendelsen var Haymarketopptøyene i 1886, der en gruppe anarkister ble beskyldt og dømt for bombing på Haymarket-torget i Chicago under en demonstrasjon for 8-timers arbeidsdag.[5]

Hun var også en aktiv feminist, og da hun var 24 år, holdt hun en forelesning i Philadelphia's Unity Congregation, der hun blant annet sa: «La kvinnen spørre seg selv: Hvorfor er jeg mannens slave? Hvorfor sies det at min hjerne ikke er likeverdig med hans? Hvorfor blir ikke mitt arbeid betalt like mye som hans?»[8] Dette var i 1890. Hun grunnla en forening kalt the Ladies' Liberal League i Philadelphia i 1892. Formålet med foreningen skulle være å arrangere diskusjoner om kjønn, forbud, sosialisme, anarkisme og revolusjon. Hun tjente til livets opphold ved å gi privattimer i engelsk, skrivekunst og musikk i sitt eget hjem.[6]

Til tross for at hun hele livet var fattig, hadde dårlig helse og levde et ulykkelig liv, som førte til at hun flere ganger forsøkte å ta sitt eget liv, holdt hun engasjerte taler og skrev flere hundre dikt, essayer, historier og andre tekster.[9]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Til tross for den rosende omtale hun fikk av sine samtidige, som Emma Goldman og andre, ble Voltairine de Cleyre fort glemt etter sin død, også av anarkister og libertarianere, og bøkene hennes ble ikke trykt opp igjen når de var utsolgt fra forlaget. Hennes biograf Paul Avrich mener at hennes korte liv er hovedgrunnen til at hun er blitt oversett og glemt, i motsetning til hennes meningsfeller Emma Goldman (1869–1940) og Aleksander Berkman (1870–1936). Hun er bare kortfattet nevnt i bøker om amerikansk anarkismes historie, og er helt utelatt i andre, mer generelle bøker om anarkismen i USA. Til tross for at hennes egne skrifter var både omfattende og kraftfulle, er hun bare representert i noen få anarkist-antologier før siste halvdel av det 20. århundre.[9]

Det ble en fornyet interesse for hennes arbeider på 1960- og 1970-tallet. Paul Avrichs biografi over henne, An American Anarchist, ble publisert i 1978, og en samling av talene hennes: The First Mayday: The Haymarket Speeches, 1895–1910, ble utgitt i 1980. I 2004 utga AK Press The Voltairine de Cleyre Reader. I 2005, utkom to samlinger av hennes taler og artikler: Exquisite Rebel: The Essays of Voltairine De Cleyre – Anarchist, Feminist, Genius og Gates of Freedom: Voltairine De Cleyre and the Revolution of the Mind. Arkivet etter henne oppbevares ved YIVO Institute for Jewish Research i New York.

I 2018 publiserte the New York Times en sterkt forsinket nekrolog over henne i serien «Overlooked no more».[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Voltairine de Cleyre, 8795
  2. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Voltairine de Cleyre, w6r516c5
  3. ^ The Feminist Companion to Literature in English, 274
  4. ^ Goldman, Emma (1932). «Voltairine De Cleyre». The Anarchist Library (engelsk). Besøkt 25. oktober 2018. 
  5. ^ a b c Goldman, Emma. «Voltairine de Cleyre (1866-1912) | American Experience | PBS». www.pbs.org (engelsk). Besøkt 24. oktober 2018.  Forfatteren, Emma Goldman, døde i 1940. Artikkelen er bare gjengitt i American Experience
  6. ^ a b Dougherty, Michael B. (26. september 2018). «Overlooked No More: Voltairine de Cleyre, America’s ‘Greatest Woman Anarchist’». The New York Times (engelsk). Besøkt 25. oktober 2018. 
  7. ^ Antall år varierer i kildene. Noen, som The New York Times 2018, oppgir tre år
  8. ^ Opprinnelig tekst, gjengitt I New York Times: «Why am I the slave of man? Why is my brain said not to be the equal of his brain? Why is my work not paid equally with his?»
  9. ^ a b Presley, Sharon (1979). «Voltarine de Cleyre». The Storm!. Libertarian Feminist Heritage Series. dwardmac.pitzer.edu. Besøkt 30. oktober 2018. 
  10. ^ «Overlooked No More: Voltairine de Cleyre, America’s ‘Greatest Woman Anarchist’» (engelsk). Besøkt 30. oktober 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]