Voice in the Wind

Voice in the Wind
	Generell informasjon
Filmtype	Langfilm
Sjanger	Drama
Utgivelsesår	1944
Prod.land	USA
Lengde	1 t. 24/25 min.
Språk	Engelsk
	Bak kamera
Regi	Arthur Ripley
Produsent	Rudolph Monter; ; Arthur Ripley; (presenter); Rudolph Monter; (presenter); ; Bart CarrE [Bartlett Carré]; (produksjonsleder)
Manusforfatter	Frederick Thorberg
Basert på	Arthur Ripley; (originalhistorie)
Musikk	Michel Michelet
Sjeffotograf	Dick Fryer
Klipp	Holbrook N. Todd
	Foran kamera
Medvirkende	Francis Lederer; Sigrid Gurie; J. Edward Bromberg
	Annen informasjon
Filmformat	Sort-hvitt
Prod.selskap	Arthur Ripley-Rudolph Monter Productions
Distributør	United Artists Corporation
	Eksterne lenker
	IMDb

Voice in the Wind er en amerikansk dramafilm fra 1944, regissert av Arthur Ripley. Manuset ble skrevet av Frederick Thorberg. Det bygde på en originalhistorie av Arthur Ripley. I rollene ses blant andre Francis Lederer, Sigrid Gurie og J. Edward Bromberg.^[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Jan Foley, en tsjekkisk pianist med hukommelsestap, ble et offer for tortur under nazistene etter å ha spilt en forbudt sang. Jan lever nå under en annen identitet på den fransk-kontrollerte øya Guadalupe. Han forsøker å huske sitt tidligere liv, når han hadde jobbet for smugleren Angelo (spilt av Alexander Granach) Til den melankolske øya Guadalupe kommer en gruppe flyktninger. Blant dem er en grublende, uhyggelig mann bare kjent som El Hombre. En kveld når El Hombre sitter trance-aktig ved pianoet og spiller en dyster melodi, driver musikken hans inn i ett annet værelse som er bebodd av andre flyktninger: Dr. Hoffman, hans kone Anna, og Marya Volny.

El Hombres musikk minner Anna om Jan Volny, en kjent pianist fra hennes hjemland Tsjekkoslovakia, og hun reflekterer bittert over livet de hadde mistet. Etter å ha fullført stykket, leser El Hombre et varsel fra guvernøren, hvor han advarer flyktninger mot folk som vil love dem asyl i USA, men som vil drepe dem til sjøs etter å ha tatt alle pengene deres. Den demente El Hombre tar denne advarselen som et tegn på å ødelegge fiskebåten som eies av Angelo. Men El Hombres handlinger gjør Angelos grusomme brødre, Luigi og Marco, rasende.

Innspillingsfakta[rediger | rediger kilde]

Filmen ble spilt inn fra 21. mai 1943 til begynnelsen av juni 1943 i Talisman Studio.^[1]

Fakta om filmen[rediger | rediger kilde]

Arbeidstittelen til denne filmen var Strange Music.^[1]

Voice in the Wind var den første og eneste produksjonen til Arthur Ripley og Rudolph Monter.^[1]

En artikkel i The Hollywood Reporter fra april 1943 hevdet at produsentene Ripley og Monter forsøkte å låne Akim Tamiroff fra Paramount Pictures for å spille i denne filmen.^[1]

Ifølge en artikkel i The New York Times hadde Ripley og Monter opprinnelig inngått en avtale med PRC om å utgi filmen, som ble spilt inn i Talisman studio i elleve dager uten omtagninger. Produsentene tilbrakte deretter tre og en halv måned i redigeringsrommet og presenterte en versjon uten lydeffekter eller musikk. Da PRC bedømte filmen som for pretensiøs solgte Arthur Ripley-Rudolph Monter Productions rettighetene til United Artists som deretter bidro med midler for å gjøre filmen ferdig.^[1]

Ifølge en artikkel i The Hollywood Reporter fra mai 1944 begjærte forfatteren May Davies Martinet rettslig å få stanset United Artists i å distribuere filmen. Hennes begrunnelse var at tittelen og temaet var stjålet fra en novellette som hun hadde utgitt i 1942. En dommer avslo begjæringen i juni 1944.^[1]

En artikkel i The Hollywood Reporter fra august 1944 meddelte at manusforfatteren Jack DeWitt reiste søksmål mot produsentene og hevdet at filmen bygde på flere artikler som han hadde skrevet. Ifølge artikler i The Hollywood Reporter ble søksmålet løst gjennom et utenrettslig forlik. DeWitt fikk 10% av overskuddet.^[1]

Filmen ble nominert til en Oscar for beste lydmiks og en Oscar for beste originalmusikk.^[1]