Vladimir Tsjerkaskij
| Vladimir Tsjerkaskij | |||
|---|---|---|---|
._(%D0%BA%D0%B0%D1%80.%D0%9A%D1%80%D0%B0%D0%BC%D1%81%D0%BA%D0%BE%D0%B9_%D0%98.%D0%9D.,1879%D0%B3)%D0%93%D0%98%D0%9C.jpg) | |||
| Født | 13. apr. 1821 Tsjernskij ujezd | ||
| Død | 3. mars 1878 (56 år) Yeşilköy | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Juridisk fakultet ved det keiserlige Moskva Universitet (–1844) | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Vladimir Aleksandrovitsj Tjerkasskij (russisk: Владимир Александрович Черкасский, født 1824, død 1878) var en russisk fyrste og statsmann.
Tjerkasskij vakte oppmerksomhet allerede i studietiden i Moskva ved en historisk studie om det russiske bondespørsmålet, Otsjerk istorii selskago soslovija v Rossii, og foretok på sin eiendom i guvernementet Tula forberedelser for bøndenes frigjøring fra livegenskapet. Dette ble imidlertid forhindret av regjeringen.
Etter Aleksander IIs tronbestigelse fremla han for regjeringen sitt agrariske reformprogram, O lutjsjich sredstvach k postepennomu ischodu iz krjepostnago sostojanija (trykt først i 1901) og ble sammen med Jurij Samarin innkalt som sakkyndig i den forberedende komité for livegenskapets opphevelse (1858-61).
Han ble etter emansipasjonsaktens utferdigelsee offisiell «forliksmann» (niirovoj posrednik) ved jordutdelingen. I 1864 ble han direktør for «Den offisielle kommisjonen for innenriksanliggender», som særtlig tok for seg det polske bondespørsmålet. Etter Miljutins fall (1866) nedla han sitt embede.
Hans siste offentlige verv var stattholderskapet i Bulgaria under den russisk-tyrkiske krig (1877–1878). Hans politiske skrifter, taler og memoarer ble utgitt i 1879.
Referanser
[rediger | rediger kilde]