Vladimir Krjutsjkov
| Vladimir Krjutsjkov | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 29. feb. 1924[1][2][3][4] Volgograd (Tsaritsyn Governorate, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen) | ||
| Død | 23. nov. 2007[1][2][3][4] (83 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, skribent | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Det russiske utenriksdepartements diplomatakademi Moskva statlige juridiske akademi | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Russland | ||
| Gravlagt | Trojekurovskoje gravlund | ||
| Medlem av | Statskomiteen for unntakstilstanden Politbyrået i Sovjetunionen | ||
| Utmerkelser | 19 oppføringer
Røde fane-ordenen
Leninordenen Oktoberrevolusjonsordenen Ærestegnets orden Arbeidets røde fanes orden Medalje «for fremragende innsats til vern om Sovjetunionens statsgrenser» Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medaljen for styrking av det væpnede brorskap Jubileumsmedaljen i anledning av 60-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 50-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medalje ved Moskvas 850-årsjubileum Medaljen for veteraner i Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for sytti år med Sovjetunionens væpnede styrker Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Medaljen for uklanderlig tjeneste Honorary worker of the NKVD | ||
Vladimir Aleksandrovitsj Krjutsjkov (russisk: Владимир Александрович Крючков) (født 29. februar 1924 i Tsaritsyn, død 23. november 2007 i Moskva[5]) var KGB-sjef (1988–1991), medlem av sentralkomiteens politibyrå (1989–1990), armégeneral (1988), og GKTsjP-medlem. Han var medlem av kommunistpartiet fra 1. oktober 1944 fram til rett etter augustkuppet, da han ble avskjediget og arrestert.
Liv[rediger | rediger kilde]
Krjutsjkov vokste opp i en arbeiderfamilie i Stalingrad (fram til 1925 Tsaritsyn, i dag Volgograd). Under krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen, fra 1941–1942, arbeidet han i artillerifabrikk nummer 221 i Stalingrad, og fra 1942–1943, i artillerifabrikk nummer 92 i Gorkij. Fra 1943 til 1944 var han organisator i kommunistpartiets ungdomsparti, Komsomol, i forbindelse med utbyggelse tilbake i Stalingrad. I 1944 ble han utnevnt som førstesekretær i Komsomols kretskomité, og ble fulltidsmedlem, og i 1946 ble han utnevnt som andresekretær i Komsomols statskomité i Stalingrad.
I 1949 fullførte han studiene i rettsvitenskap, og arbeidet i en kort periode som etterforsker for påtalemyndighetene. Fra 1951 til 1954 studerte han ved utenriksdepartementets diplomatihøyskole, og etter studiene startet han arbeidet som diplomat.[5]
Som tredjesekretær ved ambassaden i Ungarn traff Krjutsjkov Jurij Andropov, den daværende sovjetiske ambassadøren til Ungarn. Under sin videre karriere innenfor nomenklaturaen var han en tilhenger av Andropov. Krjutsjkov var aktiv i undertrykkelsen av oppstanden i Ungarn i 1956.
Etter Andropov ble sekretær i kommunistpartiets sentralkomité for forbindelsene med kommunistpartiene og arbeiderpartiene i Øst-Europa i 1957, gjorde han i 1959 Krjutsjkov til leder for seksjon Ungarn. Krjutsjkov arbeidet i sentralkomiteen i 8 år.
I KGB[rediger | rediger kilde]
I 1967 ble han med i KGB sammen med Andropov. Han ble utnevnt som leder i førstedirektoratets (KGBs utenrikstjeneste) sekretariat, i 1971 stedfortredende leder for direktoratet, og i 1974 formann for direktoratet, som han forble fram til 1988.[5] I 1988 ble han armégeneral, og i desember samme år ble han KGB-sjef,[5] utnevnt av Mikhail Gorbatsjov. Fra 20. september 1989 til 13. juli 1990 var han medlem av sentralkomiteens politibyrå.
Under augustkuppet i 1991 var han en av åtte som ledet Statskomiteen for unntakstilstanden, GKTsjP, i et forsøk på å kuppe ledelsen i Sovjetunionen fra Mikhail Gorbatsjov, som GKTsjP mente gjorde skade mot Sovjetunionen med reformene sine. Etter at kuppforsøket feilet ble han avskjediget fra kommunistpartiet og arrestert, og hans posisjon som KGB-sjef ble byttet ut med Vadim Bakatin.[5]
Etter KGB[rediger | rediger kilde]
23. februar 1994 tilbød Statsdumaen å gi GKTsjP-medlemmene amnesti, noe Krjutsjkov godtok. Krjutsjkov forble en aktiv motstander av Gorbatsjov og Boris Jeltsin, og stemplet dem som forrædere og ga dem skylden for Sovjetunionens kollaps.[5] Han ble imidlertid en hyppig gjest hos Vladimir Putin og en driftig støttespiller av hans politikk. Krjutsjkovs siste store offentlige meddelelse var i oktober 2007, da han ba alle om å støtte Putin.[5]
Død[rediger | rediger kilde]
Krjutsjkov døde 23. november 2007 etter lengre tid med sykdom.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Vladimir Aleksandrovich Kryuchkov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vladimir-A-Kryuchkov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Wladimir A. Krjutschkow, Munzinger IBA 00000018709, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Vladimir Alexandrovich Kryuchkov, Find a Grave-ID 23087126, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h (en) USSR's hawkish KGB chief Kryuchkov dies at 83, Reuters