Vladimir Bukovskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vladimir Bukovskij
Boekovski1987.jpg
Født 30. desember 1942 (74 år)
Belebej
Utdannet ved University of Cambridge, Stanford University
Yrke Skribent, menneskerettsaktivist, politiker
Parti Solidarnost
Nasjonalitet Russland
Språk russisk
Utmerkelser Truman-Reagan Medal of Freedom

Vladimir Konstantinovitsj Bukovskij (russisk: Владимир Константинович Буковский; født 30. desember 1942 i Belebej, Basjkortostan, Det tidligere Sovjetunionen) er en tidligere sovjetisk politisk dissident, forfatter og politisk aktivist.

Bukovskij var en av de første til å avsløre den utbredte bruken av psykiatriske fengsler mot politiske motstandere av kommunistregimet i Sovjetunionen. Han tilbrakte til sammen tolv år i forskjellige sovjetiske fengsler, arbeidsleirer og i psikhushkas som bestod av tvangsbehandling på psykiatriske sykehus som ble brukt av myndighetene mot spesielle fengsler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Vladimir Bukovskij ble født øst i det europeiske Sovjetunionen, dit hans familie ble evakuert undre annen verdenskrig. Etter krigen returnerte de alle til Moskva der faren Konstantin (1908–1976) var en velkjent sovjetisk journalist.[1]

Aktivisme[rediger | rediger kilde]

I 1959 ble han utvist fra skolen han gikk på i hovedstaden Moskva for å ha opprettet og redigert sitt eget uautoriserte magasin, en samizdat. Det skulle ikke mye til før Bukovskij ble sendt til sovjetiske arbeidsleirer for anti-kommunistisk oppførsel. På 1960-tallet sonet han nesten 18 måneder for å ha arrangert flere poesi-kvelder av forbudte litterære verker.

I desember 1965 organiserte han en massedemonstrasjon på Pusjkinplassen i Moskva til forsvar for forfatterne Andrej Sinjavskij og Julij Daniel som også var politiske dissidenter. Tre dager før den planlagte demonstrasjonen, ble Bukovskij arrestert av det hemmelige politiet og satt i arbeidsleirer frem til juli 1966.

I januar 1967 ble han arrestert for å organisere en demonstrasjon i forsvar av Aleksander Ginzburg, Jurij Galanskov og andre dissidenter. Han tilbrakte de neste tre årene i fengsel og ble løslatt igjen iløpet av januar 1970.

I 1971 klarte Bukovskij å smugle ut til Vesten en over 150 sider stor rapport som dokumenterte den vedvarende og grove misbruket som foregikk på psykiatriske institusjoner av politiske grunner overalt i Sovjetunionen. Denne informasjonen kom ut til menneskerettighetesaktivister over hele verden (inkludert inne i landet) og var et påskudd for hans senere arrestasjon senere det samme året.

I en rettssak i januar 1972 ble Bukovskij anklaget for å bakvaske den sovjetiske psykiatrien, ha mye kontakt med utenlandske journalister som var forbudt, og at han var i besittelse og drev med distribusjon av anti-kommunistisk materiale. Dette førte til syv års fengsel, pluss at han bodde de neste fem årene i eksil utenfor Sovjetunionen.

Bukovskij er blant de 34 første menneskene som signerte ett Anti-Putin manifest som ble kalt «Putin må gå» som ble publisert på internett den 10. mars 2010.

Referanser[rediger | rediger kilde]