Vital Kamerhe
Vital Kamerhe | |||
---|---|---|---|
Født | 4. mars 1959[1] (65 år) Bukavu[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Kinshasa | ||
Parti | Union for the Congolese Nation | ||
Nasjonalitet | Kongo | ||
Vital Kamerhe (født 4. mars 1959 i Bukavu) er en økonom og politiker i Den demokratiske republikken Kongo. Han er kabinettsjef for president Félix Tshisekedi og er også leder for sentrum-venstrepartiet Union pour la nation congolaise (UNC). Han har tidligere vært president i nasjonalforsamlingen og generalsekretær i People's Party for gjenoppbygging og demokrati (PPRD) fra juni 2004 til 14. september 2007.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han er sønn av Konstantin Kamerhe (død april 2000 i Kinshasa) og Alphonsine Mwankingi, begge opprinnelig fra Walungu i provinsen Sør-Kivu. Han er gift med Mamick Boji og far til 8 barn. Han er utdannet i økonomi ved Universitetet i Kinshasa[3]
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]Han startet sin politiske karriere i partiet Union pour la Démocratie et le Progrès Social, UDPS, i 1984. Fra 1993 til 1995 hadde han ulike lederposisjoner i departementet for utvikling, turisme og naturforvaltning, og departementet for høyere utdanning. Under president Laurent-Désiré Kabila (regjerte 1997–2001) fortsatte han sin karriere i ulike departementer. I 2002 var han en av stifterne av partiet PPRD, og han ble leder av partiet i 2004. I 2006 ledet han Joseph Kabilas valgkampanje foran presidentvalget. Selv ble han innvalgt i parlamentet og han ble valgt til president i nasjonalforsamlingen 29. desember 2006.[4]
Den 25. mars 2009 kunngjorde Kamerhe at han trakk seg som president i nasjonalforsamlingen.[5] 14. desember 2010 forlot han partiet PPRD og lanserte seg som kandidat til presidentvalget i 2011 for sitt nystiftede parti L’Union pour la Nation Congolaise (UNC).[6] Han fikk 7,74% av stemmene.
Foran presidentvalget i 2018 inngikk Kamerhe en allianse med Félix Tshisekedi og støttet hans kandidatur. Da Tshisekedi vant valget ble Kamerhe til gjengjeld utnevnt til hans stabsleder fra januar 2019.[7]
Den 23. april 2024 ble Vital Kamerhe valgt som "Sacred Union"-kandidat til president for forsamlingen. 22. mai ble Vital Kamerhe valgt til president for nasjonalforsamlingen.[8]
Beskyldninger om korrupsjon
[rediger | rediger kilde]Den 8. april 2020 ble Kamerhe arrestert og fengslet med en anklage om korrupsjon og underslag av 48 millioner dollar. [9] 20. juni 2020 ble han dømt til tjue års tvangsarbeid og ti års fradømmelse av sivile rettigheter for underslag, korrupsjon og hvitvasking.[7][10] Også to andre ble dømt i samme sak.[7] Retten konfiskerte også bankkontoer og eiendom tilhørende Kamerhes familiemedlemmer da den mente det var ulovlig ervervet.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 144050[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1029831572, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Vital Kamhere : le portrait». Radio Okapi. 29. desember 2006.
- ^ «Fresh air in Congolese politics». Congo Siasa. 11. desember 2010.
- ^ «Congolese assembly speaker quits». BBC. 25. mars 2009.
- ^ «DECLARATION POLITIQUE DE L’HONORABLE VITAL KAMERHE, PRESIDENT NATIONAL DE L’UNION POUR LA NATION CONGOLAISE, UNC». over-blog. 10. desember 2010.
- ^ a b c Jean-Yves Kamale (20. juni 2020). «Congo president's chief of staff guilty in corruption trial». The Daily Herald. Arkivert fra originalen 21. juni 2020. Besøkt 9. februar 2021.
- ^ «Afrique RDC: Vital Kamerhe élu sans surprise président de l'Assemblée nationale, Radio France International». anonyme. 22.05.2024. linjeskift-tegn i
|tittel=
på plass 8 (hjelp) - ^ James Tasamba (12. april 2020). «DR Congo court remands president's chief of staff». AA (Anadolu Agency). Archived from the original on 21. juni 2020. Besøkt 9. februar 2021.
- ^ «DR Congo court gives 20-year sentence to president’s chief of staff Kamerhe for graft». France24. 20. juni 2020. Archived from the original on 21. juni 2020. Besøkt 9. februar 2021.
- ^ «DRC’s Vital Kamerhe Loses Fraud Case». Taarifa. 20. juni 2020. Archived from the original on 21. juni 2020. Besøkt 9. februar 2021.