Vissøyre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vissøyre (egentlig: fast inntekt)[1] var en middelaldersk, norsk skatt.

Skatten fremkommer av hertug Håkons retterbøter for Opplandene på 1290-tallet, men har trolig et eldre opphav enn dette.[1] Vissøyren var en særskilt skatt på Opplandene,[2] og var opprinnelig den eneste faste skatten i innlandsbygdene på Østlandet, mens man etter kysten derimot hadde leidangsskatten.[1] Vissøyren var en personskatt, og ble i likhet med leidangsskatt hovedsakelig ytt i naturalier.[1] Senere ble skatten betalt med et fast beløp per gård, beregnet etter to størrelsesklasser tilsvarende full- og halvgårder.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Helle, Knut: Norge blir en stat – 1130-1319. Universitetsforlaget (1964). Side 136-137.
  2. ^ a b Holmsen, Andreas: Norges historie: Fra de eldste tider til 1660. ISBN 82-00-032442 Universitetsforlaget (4. utgave, 1977). Side 341.