Vinlandskartet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vinlandskartet som kan være fra første halvdel av 1400-tallet. Det er mulig at det er en forfalskning.

Vinlandskartet er et verdenskart. Det viser blant annet de østligste delene av Canada, og kan være det eldste kartet som har med deler av det amerikanske kontinentet.

Kartet hevdes å være fra 1400-tallet, men de fleste forskerne mener at det er en senere forfalskning. Kartet har vært undersøkt vitenskapelig av flere forskere, som gir ulike konklusjoner. Det er blant annet gjort undersøkelser av blekket og karbondateringer av pergamentet for å bestemme alderen.

Kartet var i privat eie til det ble solgt til Yale University i 1957.[1] Det er nå plassert i Beinecke Rare Book and Manuscript Library ved Yale University.

Kartet[rediger | rediger kilde]

Kartet har en størrelse på 28 × 40 cm.

På kartet står det i øvre venstre hjørne i oversettelse: «Ved Guds vilje, etter en lang reise fra øya Grønland sørover mot de mest fjerntliggende deler av det vestlige havet, ved seiling sørover i isen, oppdaget Bjarni og Leif Eriksson et nytt land, ekstremt fruktbar endog med vinstokker, … øya kalte de Vinland». Kartet viser helt i vest et landområde oppdelt av to fjorder. Det kan være Baffinøya, Labrador og Newfoundland som er vist.

Kartografiske dateringer[rediger | rediger kilde]

Bygd på kartografiske, palaeografiske og språklige analyser, ble kartet antatt å være tegnet med grunnlag i to forskjellige prototyper omkring år 1440.[2] Det har vært gjettet på at kartet kan ha blitt tegnet i Basel i Sveits under den katolske kirkens konsil, da prester fra hele den kristne verden møttes.[3]

Det har vært antatt at kartet bygger blant annet på et kart laget av Andrea Bianco i 1436. John Paul Floyd oppdaget at kartet ikke bygget på Biancos originale kart, men fra et trykt faksimilekart laget i 1782. Floyd oppdaget at feil i 1782-kartet ble gjentatt i Vinlandskartet. Han kunne ikke finne de samme feilene andre steder.[4]

Dateringer av pergamentet[rediger | rediger kilde]

Karbondateringer, såkalte C-14-dateringer, utført av Douglass Donahue, Jacqueline Olin og Garman Harbottle, tidfestet pergamentet til år 1434 med et standardavvik på 11 år. Det er da 95 prosent sannsynlighet at pergamentet er fra perioden 1412–1456.[5] Det ble funnet forurensing i prøven fra nedfall fra prøvesprengninger i perioden 1950–1963, men dette ble fjernet. De understrekte at dateringen var av pergamentet, og ikke av kartet.[3]

Dateringer av blekket[rediger | rediger kilde]

Blekket er undersøkt av Walter C. McCrone.[6] Blekket inneholder betydelige mengder titanoksid (TiO2-anatase) og de svarte fargepigmentene besto i det vesentlige av karbon fra sot. Anatasen ble vist å ha en partikkelstørrelse (cirka 0,15 μm) og en svært smal partikkelstørrelsesfordeling som er karakteristisk for syntetiske produkter fra rundt 1920 og framover, og ikke i naturlige utvalg. Tilstedeværelsen av betydelige mengder av anatase i blekket ble bekreftet senere av andre forskere.[trenger referanse] En av diskusjonene siden, har vært om det finnes steder der denne fordelingen av titanoksid opptrer i naturen. Det er også vist til at titanoksidkrystallene i blekket er mer avrundede enn det som finnes i kommersielle produkter.[7]

Flere forskere ha argumentert for at kartet kan ha blitt forurenset veldig lokalt, siden McCrone bare kunne ta noen få tester. Bruk av ny teknologi viste i 2018 at titan var til stede over hele kartet der det ble brukt blekk.[8][9]

Anatase er funnet i ekte arkeologiske gjenstander mye eldre enn kartet.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ P. Saenger, ‘Vinland Re-read’, Imago Mundi, l, 1998, side 199–202, og K. Seaver, Maps, Myths, and Men: The Story of the Vinland Map, Stanford, CA, 2004.
  2. ^ Robin J. H. Clark: Raman Microscopy as a Structural, Analytical and Forensic Tool, Chemistry in New Zealand January 2011.
  3. ^ a b Donahue, D. J.; Olin, J. S.; Harbottle G. (2002): «Determination of the Radiocarbon Age of Parchment of the Vinland Map» i: Radiocarbon 44, s. 45–52.
  4. ^ Clemens, R. (2019). Acquisition, Collaboration, Teaching: The Role of the Beinecke Library in Driving Research, 39, side 3-18.
  5. ^ Beregnet som middelverdi pluss og minus to standardavvik med forutsetning om normalfordeling.
  6. ^ Walter C. McCrone (1988): The Vinland Map, Anal. Chem. 60, side 1009-1018
  7. ^ Walter C. McCrone & Lucy B. McCrone (1974). "The Vinland Map Ink". Geographical Journal. 140 (2): side 212–214.
  8. ^ Clemens, R. (2019). Acquisition, Collaboration, Teaching: The Role of the Beinecke Library in Driving Research, 39, side 3-18.
  9. ^ Richard Hark (21 Sep 2018). The Vinland Map Rediscovered symposium (recorded livestream). Mystic Seaport, CT: Mystic Seaport. Retrieved 22 Sep 2018.
  10. ^ Edwards, Howell GM. "Analytical Raman Spectroscopy of Inks." (2018): side 1-15.