Vinjes Transport

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Vinjes Transport ble etablert i Trondhjem i 1889 av Anton Peter Vinje under navnet A. Vinjes Vognmandsforretning og har vært kontinuerlig i drift siden. Selskapet har i dag[når?] ca. 170 ansatte og driver virksomhet innen disse områdene:

  • Flytting inn-/utland.
  • Møbellagring.
  • Polygon skadebegrensning.
  • Polygon miljø.
  • Ambulansetjeneste.
  • Legevaktstjeneste.
  • Instruksjonsavdeling i førstehjelp og brannvern.
  • Bilverksted.

Vinjes Transport eies i sin helhet av familien Vinje. Hovedkontoret ligger på Rosten i Trondheim. Erik Vinje er administrerende direktør.

Etablering[rediger | rediger kilde]

1. juli 1889 ble Vinjes vognsmandsforretning etablert i Nordre gate 1 i Trondhjem, Adresseavisens nåværende gård. I 1896 ble gården Apotekerveita 8 kjøpt, og virksomheten flyttet dit. Forretningen hadde på det tidspunktet 6 hester, og eiendommen ble bygget om til vognmannsgård med 10 spilltau. Ugifte kusker og stallkarer bodde i gården og hadde kost og losji hos vognmannen. I 1907 hadde antall hester økt til 15 og den gamle stallen ble revet til fordel for en ny stallbygning i mur. I 1912 var en oppe i 22 hester. Naboeiendommene Apotekerveita 6 og Apotekerveita 10 ble ervervet i 1910 for å gi gode forhold både for hester og kjøretøyer.

Kongens vognmenn[rediger | rediger kilde]

I 1902 fikk Vinjes Vognmandsforretning oppdraget med å kjøre unionskongen Oscar II til høytidelig åpning av Frimurerlogens nybygg i Trondhjem. Siden den gang har tre generasjoner Vinje vært ”Kongens vognmenn i Trondheim” – Kroningsstaden – over en periode på mer enn 60 år.

Spesialisering[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1900-tallet startet Vinjes spesialisering innen flyttekjøring, og i årene før første verdenskrig ble de første innebygde flyttevognene anskaffet som et tilskudd til en vognpark som på sitt mest omfattende inneholdt 7 landauere, 2 brudecupeer, flere Victoriavogner og mange slags sleder, deriblant såkalte tospent-sluffer. Man hadde også 5 begravelsesvogner.

På denne tiden blomstret turistkjøringen opp etter hvert som turistskip begynte å besøke Trondhjem. Dette var turer som ble ordnet gjennom det norske Bergs Bureau i Paris. Turistene betalte med kuponger som ut på høsten ble sendt til Frankrike for å løses inn. Da Cooks store reisebyrå for alvor kom inn i bildet, var det Vinjes som ble den faste forbindelsen og administrerte all kjøring under turistskipenes opphold i Trondhjem.

Motorisering[rediger | rediger kilde]

Oscar S. Vinje, sønn av Anton P. Vinje, trådte inn i firmaet i 1904, og det ble hans oppgave å motorisere driften. Han var tidlig ute på dette feltet, med chaufførskole i Kristiania i 1913 og norsk sertifikat nummer 675!

I 1914 ble de to første drosjebilene kjøpt og satt inn i trafikken. Bilholdeplass ble opprettet i Søndre gate og det fantes totalt fire drosjebiler i Trondhjem. Dette var byens andre bilholdeplass. Den første var på Torvet og den tredje kom litt senere på Verftstomta. Fremdeles stod hestedrosjene for det meste av trafikken.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

5. august 1914 kom et tysk turistskip til Trondhjem. Vinjes landauere ventet i Ravnkloa for å ta turistene på den tradisjonelle turen om Fossestuen til Fjellseter. Vogn etter vogn kjørte av gårde, og historien forteller at stemningen var god blant de reisende, da den tyske reiselederen med et papir i hånden med ett ropte at alle kjøretøyer øyeblikkelig måtte kalles tilbake. Han hoppet inn i en av bilene som deretter tok ham gjennom byen, opp på Byåsen og videre oppover Fjellseterveien. For hver turistvogn man nådde igjen ble det ropt: – Vend om! Vend om! Snart var alle reisende tilbake på skipet, som umiddelbart satte kursen mot Tyskland. Første verdenskrig hadde begynt.

I 1917 var det slutt med bensintildeling. Vinjes biler ble utstyrt med store rørgrinder på taket, og i disse ble svære, impregnerte sekker av lakenlerret plassert. Nå var vanlig lysgass blitt drivstoffet, og påfyllingen fant sted fra gassrør i gaten.

Hest og bil side ved side[rediger | rediger kilde]

I tiden etter første verdenskrig var både hest og bil vanlig i bruk. Men den ene etter den andre byttet ut hest og vogn med lastebil og fikk sin del av velstandsutviklingen.

I 1919 ble Westermannsveita 4 kjøpt for å skaffe leiligheter for faste sjåfører. Samtidig var det i Apotekerveita 8 stallplass til 20 hester, vognboder, verksted og garasjer, møbellager m.m. Bygningsmappen til Apotekerveita 8 viser en blanding av tegninger og søknader for ombygging av staller, vakt- og forværelse. Så sent som i 1953 bodde det ikke mindre enn 8 familier i gården.

Vinjes Ambulansetjeneste[rediger | rediger kilde]

Vinjes Ambulansetjeneste ble etablert i 1919 og har siden hatt driftsavtale med Trondhjems sykehus, Regionssykehuset, Rikstrygdeverket, Sør-Trøndelag fylkeskommune og nå St. Olavs hospital Universitetssykehuset i Trondheim.

Rutebiltrafikk[rediger | rediger kilde]

Fra 1924 hadde Vinjes buss i rute; den første ruten gikk til Fjellseter og Skistua. Fra 1930 ble rutene til Wullumsgården, Sverresli og langs Vestoppfarten bygget opp. Også ruten til Brøttem ved Selbusjøen ble drevet av Vinjes i 10 år. Rutebilbransjen gjennomgikk en rivende utvikling fra 1930 og Vinjes rutebilkontor i Dronningens gate 16 var etter hvert betjent hele dagen.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Okkupasjonstiden var tung for alle i transportbransjen. Bilparken kunne ikke fornyes, og generatordrift, rasjonering, restriksjoner og all slags varemangel preget hverdagen. Oscar S. Vinje greide å holde både de livsviktige sykebilene og de andre avdelingene i gang. Nye bestemmelser gjorde det nærmest umulig å drive rutebiltrafikk som ledd i en allsidig transportforretning. Rutebilene ble derfor skilt ut som eget selskap og overtatt av Anton J. Vinje, sønn av Oscar. Samferdselsmyndighetenes krav om større enhet i rutebiltrafikken presset snart selskapet inn i en større sammenslutning: A/S Busstrafikk, som igjen gikk opp i Trondheim Bilruter.

De siste hestene[rediger | rediger kilde]

Ennå i 1945 hadde Vinje 6 hester som ble brukt til brudekjøring, begravelsesvogner m.m. I 1953 ble de 3 siste hestene tatt ut av tjeneste. Etter 65 år var en epoke i vognmandsforretningens historie slutt.

En moderne transportbedrift[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1950-tallet hadde det blitt farlig trangt i Apotekerveita, og den gamle fordel ved den helt sentrale beliggenhet var i noen grad oppveid av trafikkmessige problemer. Forhandlinger med Adresseavisen resulterte i et makebytte. Vinjes Transport fikk overta 5 mål tomt i Nardoveien 6 mot å gi avkall på sine eiendommer i Apotekerveita. I dag er virksomheten til Vinjes Transport fremdeles lokalisert på Nardo, mens hovedkontoret ligger på Rosten. I tillegg har Vinjes Transport avdelinger i Verdal, Orkdal, Selbu og på Batnfjordsøra mellom Molde og Kristiansund.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]