Vindlausloftet

Vindlausloftet (også kjent som Stålekleivloftet) er et middelaldersk loft på gården Oppistog (eller Øvre Vindlaus), Eidsborg i Telemark. Det er trolig Norges eldste profane trebygning. Bygningen er oppført av malmfuru felt omkring år 1167.^[1]^[2] Vindlausloftet er trolig den eldste av sitt slag i hele Europa.

Vindlausloftet står i dag på Vest-Telemark Museum i Tokke kommune, som ligger like ved Eidsborg stavkirke. Et loft var stasbygningen på mange gårder i middelalderen. Selve loftet ble brukt til oppbevaring av klær, og i sommerhalvåret også til natteleie. Vindlausloftet står ved siden av et bur fra Ljosdal på Høydalsmo. Det er datert til 1608. Buret ble brukt til å lagre mat, råvarer og redskap til bakst og brygging. Fra taket hang det kjøtt til tørk.

Datering[rediger | rediger kilde]

Dendrokronologisk undersøkelse konkluderte i 2015 med at tømmerstokkene ble hugget vinteren 1167.^[3] Til sammenlikning ble Urnes stavkirke, landets eldste kirkebygg, oppført i 1130-årene. Dateringen er basert på dendrokronologi, men den ytterste årringen mangler, derfor kan man bare konkludere med at huset er noe yngre enn den ytterste årringen som er dokumentert.

Tidligere dateringer er basert på byggeteknikk og runeinnskrift.^[3] Findalslaft ble brukt i middelalderen. Runer skåret i veggen i andre etasje skriver seg trolig fra år 1300 eller tidligere.^[4]^[5]^[6]

Bygning[rediger | rediger kilde]

Vindlausloftet er laftet i findalslaft, en alderdommelig type laftehogging som ble brukt i middelalderen. Tidligere har bygningen hatt svalganger rundt loftsetasjen på fire sider. Tegninger fra 1869 og 1875 viser utstikkende stokker som svalgangene hvilte på, på tre sider er svalgangen borte og stokkene kappet slik at bare restene er synlige. Svalgangene hadde stavkonstruksjon noe som blant annet sees ved at stokkene hadde fals (spor) for de stående veggplankene. Stabbene og rammen som holder bygget fritt fra jorden er trolig en god del nyere enn resten av bygget. Det nye fundamentet og ny ytterdør kom trolig da bygget gikk ut av bruk som soverom og gjesterom, og ble rent lagerrom. Bygget har trolig vært flyttet fra en annen gård, trolig Lofthus i nærheten. I overetasjen er det små glugger (gluggene hadde skyveluker) på de tre veggene uten dør. Beitskiene på begge sider av dørene er uvanlig brede. I underetasjen er det ikke glugger. I underetasjen er beitskeia til venstre mest forseggjort. Beitskiene er lite dekorerte sammenlignet med andre loft. I underetasjen er det på døren to kors av tjære. I overetasjen er det dekorasjoner skåret inn i stokken over døra.^[7]^[6]^[5]

Forsiringer rundt døren tyder på opphav i middelalderen.^[8]

Ifølge et sagn var det en kvinne med navn Åse Ståleklev byggherre for loftet.^[7] Hun eide da det meste av Eidsborg. Området der loftet sto ble seinere utskilt som egen gard, med navnet Lofthus. Seinere er loftet flyttet til garden Vindlaus, som det fikk navn etter.

Bygget ble restaurert i 1955.^[9]

Runeinnskrift[rediger | rediger kilde]

Til venstre utenfor døra i overetasjen finnes en runeinnskrift med 51 tegn i treverket langs øvre halvdel av en stokk: «Disse runer risset Vestein. Vær hilset (eller Hell), både den som risset og den som rår (dvs. tyder/leser runene).» («Þesar runar røist uistæin hæil sa en ræistø uk sua ba sain ræþar»; Magnus Olsen gjengir teksten som «Þessar rúnar reist Vésteinn. Heill sá en reist, ok svá bæði sá en ræðr.») Runene er antatt å være fra år 1300 eller tidligere, Magnus Olsen antok at runene var så gamle som loftet selv. Runene er rundt 6 cm høye, gjort med et enkelt kutt med kniv og det tydelig hva som er risset med hensikt. De er risset i vanlig arbeidshøyde på veggen og ble trolig gjort etter at bygget var oppført. Vestein er et svært sjelden navn og kjennes ellers bare i et par andre tilfeller fra norrøn tid.^[10]^[7]^[4]