Vincenzo Arangio-Ruiz
| Vincenzo Arangio-Ruiz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Vincenzo Arangio-Ruiz 7. mai 1884[1][2][3]  Napoli[4] | ||
| Død | 2. feb. 1964[1][2][3] (79 år) Roma[4] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, rettshistoriker, politiker, jurist, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Università degli Studi di Camerino | ||
| Søsken | Vladimiro Arangio-Ruiz | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1964) Kongedømmet Italia (1884–1946) | ||
| Medlem av | Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1949–; korresponderende medlem)[5] Consulta nazionale del Regno d'Italia Accademia delle Scienze di Torino (1956–)[4] Accademia Nazionale dei Lincei | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Sorbonne (1955)[6] Æresdoktor ved Université de Strasbourg (1956)[7] | ||
| Arbeidssted | La Sapienza Università degli Studi di Cagliari Università degli Studi di Perugia | ||
| Fagfelt | Romerretten[8] | ||
Vincenzo Arangio-Ruiz (født 7. mai 1884 i Napoli, død 2. februar 1964) var en italiensk jurist.
Liv
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av juristen Gaetano Arangio-Ruiz, og studerte rettsvitenskap ved Universitetet i Modena, hvor faren underviste i forfatningsrett. Han fortsatte studiene ved Universitetet i Napoli under Carlo Fadda. Fra 1912 underviste han ved Universitetet i Messina. Fra 1921 underviste han i romerretten ved Universitetet i Napoli. I 1945 skiftet han til Universitetet i Roma, hvor han i 1948 etterfulgte Emilio Albertario på lærestolen i romerrett.
Arangio-Ruiz var motstander av fascismen og en av dem som underskrev de antifascistiske intellektuelles manifest i 1925. Etter fascismens sammenbrudd i Sør-Italia sluttet han seg til det liberale partiet (Partito Liberale Italiano), og deltok som justisminister i Pietro Badoglios andre regjering (1944) og som undervisningsminister i Ivanoe Bonomis regjering (1944–1945) og Ferruccio Parris regjering (1945).
Arangio-Ruiz var medlem av det rekonstituerte Accademia dei Lincei fra 1947 og selskapets president fra 1952 til 1958. Blant hovedverkene hans er Corso di istituzioni di diritto romano (1921–1923) og Storia del diritto romano («Romerrettens historie», 1937).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.accademiadellescienze.it, oppført som Vincenzo Arangio Ruiz, Accademia delle Scienze di Torino ID vincenzo-arangio-ruiz, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dv53f4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12060178w, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID vincenzo-arangio-ruiz, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ HAdW member ID 661[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Monde, «DOUZE NOUVEAUX DOCTEURS «HONORIS CAUSA» DE L'UNIVERSITÉ DE PARIS», side(r) 6, utgitt 5. november 1955[Hentet fra Wikidata]
- ^ archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2011662734, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Mario Talamanca: «Arangio-Ruiz, Vincenzo», i Dizionario Biografico degli Italiani, bind 34 (1988)