Vimalaprabhā

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kālachakra mandala fra Kathmandu, Nepal.

Vimalaprabhā (sanskrit; devanāgarī: विमलप्रभा) er et sanskritord som betyr «renhetens utstråling». På tibetansk (wylie) er ordet gjengitt som 'dri med ‘od' (འདྲི་མེད་འོདའ), som gjerne oversettes med «rustfritt lys».

Vimalaprabhā er tittelen på en tekst fra det 11. århundre som er formet som en kommentar til Kālachakra Tantra. Den er komponert på sanskrit og består av 12 000 linjer med tekst.[1] Manuskripter av verket har overlevd i bibliotekene til tibetanske klostre såvel som i indiske klosterbiblioteker.[2]

Kommentaren Vimalaprabhā danner sammen med Laghutantra, basis for den Kālacakra-praksis som praktiseres i tibetansk buddhisme, som en del av vajrayana. Den er en av tre store kommentarer til Kālacakra Tantra; de to andre er Hevajrapindarthatika (Toh. 1180) og Laksabhidhana duddhrta laghutantra pindartha vivarana nama.[3]

Tittelen[rediger | rediger kilde]

Vimalaprabhā (विमलप्रभा) er et sanskritord som betyr «renhetens utstråling».[4] På tibetansk er ordet gjengitt som 'dri med ‘od' (འདྲི་མེད་འོདའ), som gjerne oversettes med «rustfritt lys». En mer fullstendig tittel på sanskrit er vimalaprabhānāmakalacakratantratįkā, eller «kommentar til Kalachakra Tantra ved navn 'rustfritt lys'» (tibetansk: དུས་འཁོར་འགྲེལ་བཤད་དྲི་མེད་འོད།་, dus 'khor 'grel bshad dri med 'od/).[5]

Utgaven i Tengyur har tittelen Vimalaprabhā­nāma­mūla­tantrānusāriṇī­dvādaśasāhasrikā­laghu­kālacakra­tantra­rāja­ṭīkā, eller «en forklarende kommentar til den forkortede Kālacakra, konge over Tantraene, som følger rot-Tantraen i 12 000 vers kalt 'rustfritt lys'» (བསྡུས་​པའི་​རྒྱུད་​ཀྱི་​རྒྱལ་​པོ་​དུས་​ཀྱི་​འཁོར་​ལོའི་​འགྲེལ་​བཤད་​རྩ་​བའི་​རྒྱུད་​ཀྱི་​རྗེས་​སུ་​འཇུག་​པ་​སྟོང་​ཕྲག་​བཅུ་​གཉིས་​པ་​དྲི་​མ་​མེད་​པའི་​འོད།, bsdus pa'i rgyud kyi rgyal po dus kyi 'khor lo'i 'grel bshad rtsa ba'i rgyud kyi rjes su 'jug pa stong phrag bcu gnyis pa dri ma med pa'i 'od/).[6][7]

Forfatterskapet[rediger | rediger kilde]

Ifølge tibetansk tradisjon skal Vimalaprabhā ha blitt formet som en kommentar til Kālachakra Laghutantra (Toh. 362) av kong Puṇḍarīka (པད་མ་དཀར་པོ, pad ma dkar po), den åttende kongen av det mytiske kongedømmet Shamballa (བདེ་འབྱུང་, bde 'byung). Laghutantra er en komprimert versjon av Kālachakra Tantra. Puṇḍarīka skal ha vært sønnen av kong Yaśas, som samlet Laghutantra.[5][8]

Datering[rediger | rediger kilde]

Vimalaprabhā nevner en hendelse i året «403» (tibetanske tallsymboler) og sier at det er «året til herren over barbarene».[2]

Den sier også at «Muhammed er inkarnasjonen av al-Rahman» og forkynneren av den barbariske dharma (religion) eller Islam.[2]

Dette tilsier at 403 er antall år etter Hijra (år 622 i den julianske kalenderen), eller 1012–1013 e.Kr. Dette bekrefter dateringen av teksten til omkring 1027 e.Kr., som er gjort av tibetanske og vestlige orientalister.[2]

Tibetanske oversettelser[rediger | rediger kilde]

Oversettere[rediger | rediger kilde]

Kolofonen i Dergé Tengyur forteller at teksten ble oversatt fra sanskrit til tibetansk i det 11. århundre av den kashmirske paṇḍita Somanātha (སོ་མ་ནཱ་ཐ།, so ma nA tha/) og av tibetaneren Dro Gelong Sherab Trak (འབྲོ་དགེ་སློང་ཤེས་རབ་གྲགས་). Senere ble den revidert av Zhangtön Dodé Pal (ཞང་སྟོན་མདོ་སྡེ་དཔལ་), Tsültrim Dar (ཚུལ་ཁྲིམས་དར་) og Shongtön.[5][9] Somanatha var en elev av Nalendrapa som reiste til Tibet i år 1027. Sammen med sin oversetter Dro Gelong Sherab Trak grunnla han «Dro-linjen» i Tibet.[10]

Somanatha og Dro Gelong Sherab Trak oversatte to forskjellige sanskrit-manuskripter til tibetansk. Den ene oversettelsen er å finne i tre forskjellige utgaver av Kangyur. Den andre finnes i Tengyur.[10][7]

Det finnes imidlertid to kālachakra-linjer i Tibet: «Ra-linjen» (རབ༹་ལུགས. rva lugs, tradisjonell kinesisk: rèpài, 热派) og «Dro-linjen» (བྲོ་ལུགས, bro lugs, tradisjonell kinesisk: zhuópài, 卓派). «Ra-linjen» ble bragt til Tibet av en annen kashmirisk elev av Nalendrapa ved navn Samantaśrībhadra, og oversatt av Ra Lotsāwa Chorab (རྭ་ལོ་ཙཱབ་རྡོ་རྗེ་བྲགས་པ, rwa lo tsAba rdo rje brags pa, 1016–1128). Disse to linjer ble senere absorbert av de mer dominante retninger i Tibet, spesielt sakya og gelug. Overleveringene av vimalaprabhā er imidlertid ikke knyttet til noen av disse retningene.[10]

Kolofonen i Tengyur lyder:[7]

བསྡུས་པའི་རྒྱུད་ཀྱི་རྒྱལ་པོ་དུས་ཀྱི་འཁོར་ལོའི་རྒྱས་འགྲེལ་རྩ་བའི་རྒྱུད་ཀྱི་རྗེས་སུ་འཇུག་པ་སྟོང་ཕྲག་བཅུ་གཉིས་པ་དྲི་མ་མེད་པའི་འོད་ཅེས་བྱ་བ་རྫོགས་སོ།། ཁ་ཆེའི་པཎྚི་ཏ་ཆེན་པོ་སོ་མ་ནཱ་ཐ་དང་། བོད་ཀྱི་ལོ་ཙཱ་པ་ཆེན་པོ་འབྲོ་དགེ་སློང་ཤེས་རབ་གྲགས་ཀྱིས་བསྒྱུར་ཅིང་ཞུས་ཏེ་གཏན་ལ་ཕབ་པ་ལས། དུས་ཕྱིས་ཡོན་ཏན་ཕུལ་དུ་བྱུང་བ་དཔག་ཏུ་མེད་པས་སྤྲས་པའི་བླ་མ་དམ་པ་ཆོས་ཀྱི་རྒྱལ་པོའི་བཀའ་ལུང་དང་། དཔོན་ཆེན་ཤཱཀྱ་བཟང་པོའི་གསུང་བཞིན་དུ་མཁས་པ་ཆེན་པོ་ཞང་སྟོན་མདོ་སྡེ་དཔལ་དང་། དུས་ཀྱི་འཁོར་ལོའི་ཚུལ་ཁོང་དུ་ཆུད་པའི་དགེ་སློང་ཚུལ་ཁྲིམས་དར་གྱིས་དོན་གྱི་ཆ་ལ་དཔྱད་ཅིང་ལེགས་པར་བསྐུལ་ཏེ་ལེགས་པར་སྦྱར་པའི་སྐད་ཀྱིས་བརྡ་སྤྲོད་པའི་བསྟན་བཅོས་རིག་པའི་ལོ་ཙཱ་བ་དགེ་སློང་ཤོང་སྟོན་གྱིས། དཔལ་ས་སྐྱའི་གཙུག་ལག་ཁང་ཆེན་པོར་ཡུལ་དབུས་ཀྱི་རྒྱ་དཔེ་གཉིས་ལ་གཏུགས་ཤིང་ལེགས་པར་བཅོས་ཏེ་གཏན་ལ་ཕབ་པའོ།། གང་གི་ཐུགས་དགོངས་རྣམ་པར་དག་པ་ཡིས།། འདི་ལ་བསྐུལ་ཞིང་མཐུན་རྐྱེན་སྒྲུབས་པ་དང་།། བདག་གིས་འབད་ལས་བསོད་ནམས་གང་ཐོབ་དེས།། ཀུན་གྱིས་འདི་རྟོགས་སངས་རྒྱས་སར་གནས་ཤོག །སླར་ཡང་དཔལ་ལྡན་བླ་མ་དམ་པ་ཆོས་ཀྱི་རྗེ་ཐམས་ཅད་མཁྱེན་པ་དང་། དཔལ་ལྡན་དུས་ཀྱི་འཁོར་ལོ་པ་ཆེན་པོ་དྷརྨ་ཀཱིརྟི་ཤྲཱི་བྷ་དྲས། འདིའི་དོན་རྣམས་ལེགས་པར་དགོངས་ཤིང་བཀའ་ཡིས་བསྐུལ་ནས་དེ་དག་གི་གསུང་བཞིན་དུ། པཎྚི་ཏ་ཆེན་པོ་སྠི་ར་མ་ཏིའི་བཀའ་དྲིན་ལས་ལེགས་པར་སྦྱར་བའི་ཚུལ་རིག་པ་ལོ་ཙཱ་བ་ཤཱཀྱའི་དགེ་སློང་བློ་གྲོས་རྒྱལ་མཚན་དང་། བློ་གྲོས་དཔལ་བཟང་པོས། རྒྱུད་དང་འགྲེལ་པའི་རྒྱ་དཔེ་མང་པོ་ལ་གཏུགས་ནས་དག་པ་རྣམས་དང་མཐུན་པར་བསྒྱུར་ཅིང་ཞུས་ཏེ་གཏན་ལ་ཕབ་པའོ།། དེ་ལྟར་གསུང་རབ་རྒྱ་མཚོའི་ངེས་དོན་སྟོང་ཉིད་སྙིང་རྗེའི་སྙིང་པོ་ནི།། རྣམ་ཀུན་མཆོག་ལྡན་སྟོང་པ་ཉིད་དང་འགྱུར་མེད་མཆོག་གི་བདེ་བ་ཆེ།། ལེགས་སྟོན་དུས་ཀྱི་འཁོར་ལོར་འབད་པའི་དགེ་བ་གང་དེས་འགྲོ་བ་ཀུན།། གཞུང་འདི་རྟོགས་ཤིང་ལམ་དེར་ཞུགས་ནས་འབྲས་བུ་དེ་ཉིད་མྱུར་ཐོབ་ཤོག
bsdus pa'i rgyud kyi rgyal po dus kyi 'khor lo'i rgyas 'grel rtsa ba'i rgyud kyi rjes su 'jug pa stong phrag bcu gnyis pa dri ma med pa'i 'od ces bya ba rdzogs so//_kha che'i paN+Ti ta chen po so ma nA tha dang /_bod kyi lo tsA pa chen po 'bro dge slong shes rab grags kyis bsgyur cing zhus te gtan la phab pa las/_dus phyis yon tan phul du byung ba dpag tu med pas spras pa'i bla ma dam pa chos kyi rgyal po'i bka' lung dang /_dpon chen shAkya bzang po'i gsung bzhin du mkhas pa chen po zhang ston mdo sde dpal dang /_dus kyi 'khor lo'i tshul khong du chud pa'i dge slong tshul khrims dar gyis don gyi cha la dpyad cing legs par bskul te legs par sbyar pa'i skad kyis brda sprod pa'i bstan bcos rig pa'i lo tsA ba dge slong shong ston gyis/_dpal sa skya'i gtsug lag khang chen por yul dbus kyi rgya dpe gnyis la gtugs shing legs par bcos te gtan la phab pa'o//_gang gi thugs dgongs rnam par dag pa yis//_'di la bskul zhing mthun rkyen sgrubs pa dang //_bdag gis 'bad las bsod nams gang thob des//_kun gyis 'di rtogs sangs rgyas sar gnas shog_/slar yang dpal ldan bla ma dam pa chos kyi rje thams cad mkhyen pa dang /_dpal ldan dus kyi 'khor lo pa chen po d+harma kIrti shrI b+ha dras/_'di'i don rnams legs par dgongs shing bka' yis bskul nas de dag gi gsung bzhin du/_paN+Ti ta chen po s+thi ra ma ti'i bka' drin las legs par sbyar ba'i tshul rig pa lo tsA ba shAkya'i dge slong blo gros rgyal mtshan dang /_blo gros dpal bzang pos/_rgyud dang 'grel pa'i rgya dpe mang po la gtugs nas dag pa rnams dang mthun par bsgyur cing zhus te gtan la phab pa'o//_de ltar gsung rab rgya mtsho'i nges don stong nyid snying rje'i snying po ni//_rnam kun mchog ldan stong pa nyid dang 'gyur med mchog gi bde ba che//_legs ston dus kyi 'khor lor 'bad pa'i dge ba gang des 'gro ba kun//_gzhung 'di rtogs shing lam der zhugs nas 'bras bu de nyid myur thob shog

Plassering i Kangyur[rediger | rediger kilde]

Den 8. Tai Situpa, Situ Panchen (སི་ཏུ་ཆོས་ཀྱི་འབྱུང་གནས་, 1700–1774) fra skolen Karma Kagyu i Derge. Situ Panchen organiserte Dergé Kangyur (1733) og presenterte Vimalaprabhā som den definitive og ultimate lære.

En merkverdighet med den ene tibetanske versjonen er for det første dens plasseringen i den tibetanske buddhistiske kanon. Teksten er verken en sūtra, en Tantra eller en del av vinaya; det er en avhandling. Den hører derfor strengt tatt hjemme i Tengyur (ikke Kangyur). Den andre oversettelsen er da også inkludert i de fleste utgaver av Tengyur.[9][5]

Likevel finnes teksten i tre utgaver av Kangyur: Lithang Kangyur (1608–1621) fra Lithang, Dergé Kangyur (1733) fra Derge og den mongolske Urga Kangyur (1908–1910) fra Ulan Bator. I Dergé Kangyur utgjør den en egen seksjon – seksjonen Kālachakra­ṭīkā (དུས་འཁོར་འགྲེལ་བཤད།, dus 'khor 'grel bshad/), selv om denne seksjonen bare inneholder en enkelt tekst.[5]

I Dergé Kangyur opptar denne teksten hele bind 100 (ཤྲིཨི, shri.i), og folioene 1b.1-469a.7. Der er den nummerert som tekst D.853.[6] I Urga Kangyur er den tekst nr U.1109, og befinner den seg i bind 103 (ཤྲཱི་སྟོད་ཆ, shrI stod cha), folioene 1r-255r (709 sider) og bind 104 (ཤཱི་སྨད་ཆ, shI smad cha), folioene 355r-469r (231 sider).[11] I katalogene over tibetanske buddhistiske skrifter ved universitetet i Tōhoku som ble publisert av Hukuju Ui[12] og Yensho Kanakura,[13] har den nummereringen Toh. 845.

Teksten har fem kapitler. I Dergé Kangyur er tredje og fjerde kapittel plassert i omvendt rekkefølge.[9]

I Dergé Kangyur er femte kapittel plassert i bind 103 (ལཀྵྨཱི, lak+Sh+mI), etter katalogen (བཀའ་འགྱུར་དཀར་ཆག་, bka' 'gyur dkar chag) over Kangyur.[5]

Katalogen ble satt sammen av Situ Panchen (སི་ཏུ་ཆོས་ཀྱི་འབྱུང་གནས་, 1700–1774), og bærer også tittelen «Nymånens måneskinn» (ཟླ་འོད་གཞོན་ནུའི་འཁྲི་ཤིང་།, zla 'od gzhon nu'i 'khri shing /).[14]

Situ Panchen ville på denne måte presentere teksten som en kommentar til hele Kangyur, og ikke bare til Kālachakra Tantra. I katalogen sier han: «selv om den tilhører [sjangeren av] avhandlinger, overgår dens suverenitet alle tantrakommentarer, og den avdekker det mest definitive, hemmeligste og høyeste av alle mantrasystemer. Derfor har den blitt publisert her — slik som fortidens studerende har plassert den — for å ære den som ekvivalent med lærerens egne ord» (bind 103, 156b.7).[9][5]

Kapitlene i Kangyur[rediger | rediger kilde]

Kapittel [5][6] Sider Seksjon Seksjonsnr Bind/Folio
1. འཇིག་རྟེན་ཁམས་ཀྱི་ལེའུའི་རྒྱས་འགྲེལ། · 'jig rten khams kyi le'u'i rgyas 'grel/
Den omfattende kommentar til kapittelet om verdenssystemet
231 Bind 100 (ཤྲིཨི, shri.i),
folio 1b.1-
2. ནང་གི་ལེའུའི་རྒྱས་འགྲེལ། · nang gi le'u'i rgyas 'grel/
Den omfattende kommentar til det indre kapittel
166 Bind 100 (ཤྲིཨི, shri.i),
folio
4. སྒྲུབ་ཐབས་ཀྱི་ལེའུའི་རྒྱས་འགྲེལ། · sgrub thabs kyi le'u'i rgyas 'grel/
Den omfattende kommentar til kapittelet om Sādhana
119 Bind 100 (ཤྲིཨི, shri.i),
folio
3. དབང་གི་ལེའུའི་རྒྱས་འགྲེལ། · dbang gi le'u'i rgyas 'grel/
Den omfattende kommentar til kapittelet om myndiggjøring
192 Bind 100 (ཤྲིཨི, shri.i),
folio -469a7
5. ཡེ་ཤེས་ཀྱི་ལེའུའི་རྒྱས་འགྲེལ། · ye shes kyi le'u'i rgyas 'grel/
Den omfattende kommentar til kapittelet om opplysning
230 Bind 103 (ལཀྵྨཱི, lak+Sh+mI),
folio

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Edward A. Arnold (2009). As Long as Space Endures: Essays on the Kalacakra Tantra in Honor of H.H. the Dalai Lama. Shambhala. s. 205–206. ISBN 978-1-55939-910-4. 
  2. ^ a b c d Newman, 1985, side 56–79 og 85–87
  3. ^ Newman, 1985, side 73
  4. ^ Templeman 2012, side 228–229
  5. ^ a b c d e f g h Padmakara 2021
  6. ^ a b c THL 2018
  7. ^ a b c Padmakara 2021, Tengyur
  8. ^ Wallace 2001, side 1–8
  9. ^ a b c d Hatchell 2018
  10. ^ a b c TOL, Treasury
  11. ^ BDRC Urga 2021
  12. ^ Ui, 1934
  13. ^ Kanakura, 1953
  14. ^ Hatchell 2018

Kilder[rediger | rediger kilde]