Vilhelm III av England
| Vilhelm III Konge av England, Irland og Skottland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. november 1650 Haag, Nederland | ||
| Død | 8. mars 1702 (51 år) England | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, monark  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Eton College Universitetet i Leiden | ||
| Ektefelle | Maria II av England | ||
| Partner(e) | Elizabeth Hamilton, Countess of Orkney[1] | ||
| Far | Vilhelm II av Oranien[1][2] | ||
| Mor | Mary, Princess Royal and Princess of Orange[1][2] | ||
| Barn | child1 Stuart[2] child2 Stuart[2] child3 Stuart[2] | ||
| Nasjonalitet | De forente Nederlandene Kongeriket England | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey | ||
| Utmerkelser | Hosebåndsridder | ||
| Annet navn | Vilhelm Henrik, prins av Oranien | ||
| Regjeringstid | 1689–1702 | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Vilhelm III (nederlandsk Willem, engelsk William) (født 4. november 1650 i Den Haag i Nederlandene, død 8. mars 1702 i Kensington Palace i London), også kjent som Vilhelm av Oranien (Willem van Oranje-Nassau), stattholder i Nederland fra 28. juni 1672, konge av England, Skottland og Irland fra 1689 til sin død. Han regjerte sammen med sin kone Maria II av England til hennes død i 1694. Fra da av var han enehersker. Ekteskapet var barnløst.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Vilhelm III ble født i Haag som prins av Oranien og nevø av Karl II og Jakob II. Fra sin fødsel til 1667, og igjen fra 1672, var han Nederlands stattholder i strid med landets overklasse.
Stattholder i Nederland[rediger | rediger kilde]
Ved Frankrikes invasjon 1672 fikk han endelig ledelsen av Nederland og forble livet igjennom en skarp motstander av Ludvig 14. og den franske stormaktspolitikken. Fra 1677 var han gift med, og regjerte senere i England sammen med Jakob IIs datter Maria. Han var protestant, og ble av den engelske opposisjon oppfordret til å overta makten fra den katolske Jakob II.[3]
Konge av England, Skottland og Irland[rediger | rediger kilde]
Han gikk i land i England ved Brixham i Devon den 5. november 1688 med en nederlandsk hær, men Jakob flyktet uten kamp. Før de overtok regjeringen måtte Vilhelm og Maria underskrive en historisk avtale om rettigheter; Bill of Rights som sikret parlamentets makt. Vilhelm overholdt stort sett løftene, men hadde likevel til tider betydelig innflytelse over utenrikspolitiske spørsmål. Foruten nederlandske rådgivere støttet han seg på en krets av relativt lojale engelske adelige, blant annet hertugen av Marlborough, Lord Shrewsbury og Lord Godolphin. Uten å bli spesielt populær i England oppnådde han respekt ved sin faste protestantiske holdning.
I sin kongetid støttet Vilhelm helhjertet kampen mot Frankrike og førte krig i Irland 1690 for å avverge eks-kong Jakobs invasjonsforsøk. I 1702 organiserte han med Parlamentets aksept en koalisjon mot Frankrike som førte til den spanske arvefølgekrig. Under en ridetur i Hyde Park snublet hesten hans i et muldvarphull, og kongen døde en uke senere av skadene han pådro seg ved fallet.
Det hevdes at jakobittene i mange år utbrakte en hemmelig skål for the little gentleman in black velvet; muldvarpen som hadde gravd hullet hesten snublet i. På rytterstatuen av William som står på St James’s Square i London, er den lille oppgravde haugen lett å få øye på, foran hestens venstre bakbein.[4][5][6]
Den oransje fargen i det irske flagget symboliserer Vilhelm og den protestantiske bevegelsen som støttet ham.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vilhelm 3 Av Oranien. (2015, 17. desember). I Store norske leksikon. Hentet 26. september 2016 fra https://snl.no/Vilhelm_3_av_Oranien.
- ^ Muldvarphaugen på rytterstatuen av William 3.
- ^ En skål for den lille herren i svart fløyelsvest
- ^ En uvanlig statue
- ^ Roede, Lars: «Irlands flagg og våpen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. november 2023 fra [1]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Jakob II av England |
Konge av England, Skottland og Irland |
Etterfølger: Anne av Storbritannia |
