Viktors Arājs
| Viktors Arājs | |||
|---|---|---|---|
| Født | Viktors Bernhards Arājs 13. jan. 1910  Baldone | ||
| Død | 13. jan. 1988 (78 år) Kassel[1] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, militært personell, politibetjent | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Latvia (–1944) | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Latvia Vest-Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel | ||
| Utmerkelser | Jernkorset Krigsfortjenestekorset | ||
| Troskap | Nazi-Tyskland | ||
| Militær grad | Sturmbannführer | ||
| Dømt for | Massemord | ||
Viktors Arājs (1910–1988) var en latvisk militsleder som ledet latviske frivillige i gjennomføringen av holocaust i Latvia under den tyske okkupasjonen. Han var opptrent av det tyske Sicherheitsdienst (SD).
Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]
Arājs ble født den 13. januar 1910[2] på det lille stedet Baldone utenfor Riga. Moren hadde delvis tysk-baltisk bakgrunn (Viktors selv snakket lite tysk før krigen). Faren tjenestegjorde i russiske styrker under første verdenskrig og havnet i Kina etter den russiske borgerkrigen, hvorpå han kom tilbake til Latvia med kinesisk kone. I 1927 skilte faren seg fra Viktors mor. Under første verdenskrig ble familiens bolig og besteforeldrenes gård ødelagt.[2]
Viktors begynte som ung å arbeide som gjeter og løsarbeider på gårdsbruk i området. Etter å fullført grunnutdanning i 1930 begynte han i Vidzeme artilleriregiment der han ble korporal. I 1932 begynte jusstudier ved Latvias universitet; han var til og fra på studiet (blant arbeidet han i politiet med løytnants grad) før han fullførte universitetsgraden i 1941. Latvia hadde da blitt en del av Sovjetunionen og Arājs fikk løyve til å praktisere sovjetisk lov.[2]
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Under andre verdenskrig ledet Arājs den beryktede Arājskommandoen, som i samarbeid med den tyske Einsatzgruppe A og SchuPo organiserte drap på jøder i Latvia, herunder å brenne ned en synagoge mens jøder var sperret inne i den.[3] Arajs spilte også en fremtredende rolle i massakren i Liepāja i midten av desember 1941. Totalt utførte hans kommandoenhet drap på 26 000 mennesker – i all hovedsak jøder, først i Latvia, senere også i Belarus.[4]
Arājs ble etter Tysklands kapitulasjon arrestert av britene og holdt i fangenskap i Tyskland frem til 1949 da han forsvant på uforklarlig vis. Det ble ikke gjort noe forsøk på oppspore ham før han ble arrestert i Frankfurt i 1975 og dømt i 1979. Etter arrestasjonen av Arājs ble en håndfull medlemmer av kommandoen straffeforfulgt i USA.[4] I desember 1979 dømte delstatsdomstolen i Hamburg Arājs til livsvarig fengsel for krigsforbrytelser,[5][6] og han døde i fengsel i 1988 i Kassel.[7][8][6]
Hans adjutant Herberts Curkurs flyttet til Sør-Amerika etter krigen og ble der drept av Mossad i 1965.[6][8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Plavnieks, R. (2017). Nazi Collaborators on Trial during the Cold War: Viktors Arājs and the Latvian auxiliary security police. London: Palgrave Macmillan.
- ^ European Rabbis Conclude Meetings at Riga's Only Surviving Synagogue The Jerusalem Post
- ^ a b Eglitis, D. S. (2018). Nazi collaborators on trial during the cold war: Viktors Arājs and the Latvian auxiliary security police. Journal of Baltic Studies, 49:2, 271-273, DOI: 10.1080/01629778.2018.1469838
- ^ Eglitis, Daina S. (3. april 2018). «Nazi collaborators on trial during the cold war: Viktors Arājs and the Latvian auxiliary security police». Journal of Baltic Studies. 2 (engelsk). 49: 271–273. ISSN 0162-9778. doi:10.1080/01629778.2018.1469838. Besøkt 3. november 2023.
- ^ a b c Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: leaders, enablers, and collaborators. Bloomsbury Publishing USA.
- ^ Biographie, Deutsche. «Arājs, Viktors - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 3. november 2023.
- ^ a b Plavnieks, R. (2017). Nazi Collaborators on Trial during the Cold War. London: Palgrave Macmillan/Springer.