Viktor Kravtsjenko (avhopper)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For friidrettsutøveren, se Viktor Kravtsjenko (friidrettsutøver).
Viktor Kravtsjenko
Віктор-кравченко.jpg
Født11. okt. 1905[1][2]Rediger på Wikidata
DniproRediger på Wikidata
Død25. feb. 1966[3][1][2]Rediger på Wikidata (60 år)
ManhattanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, skribent, militær, politiker, ingeniørRediger på Wikidata
Utdannet ved Dniprodzerzjynsk tekniske statsuniversitetRediger på Wikidata
Parti Sovjetunionens kommunistiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, SovjetunionenRediger på Wikidata

Viktor Andrejevitsj Kravtsjenko (russisk: Виктор Андреевич Кра́вченко) (født 11. oktober 1905 i Jekaterinoslav, nå Dnipro, død 25. februar 1966 i New York) var en ukrainsk-russisk avhopper fra Sovjetunionen. Han søkte politisk asyl i USA i 1944 og utgav i 1946 sine erindringer, Jeg valgte friheten, som ble en bestselger i mange vestlige land.

Liv i Sovjetunionen[rediger | rediger kilde]

Viktor Kravtsjenko ble født inn i en tospråklig russisk-ukrainsk familie.[4] Han studerte agronomi og senere metallurgi i Dniprodzerzjynsk, nå Kamjanske, hvor han også ble kjent med den senere sovjetlederen Leonid Bresjnev.[5] Kravtsjenko arbeidet senere som ingeniør i stålindustrien i Donetsbekkenet og som fabrikksjef i Russland.[6]

Kravtsjenko ble medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti i 1930.[7] Han var også partifunksjonær under tvangskollektiviseringen av jordbruket som ledet opp til holodomor. Han kom selv i sikkerhetstjenestenes søkelys, fordi han delte ut såkorn og melk til bønder og anklaget andre partifunksjonærer for å være unødig brutale. Han unngikk likevel å bli arrestert under den store terroren. Han tjenestegjorde også som kaptein i Den røde hær.[8]

Avhopp til Vesten[rediger | rediger kilde]

I 1943 ble han utstasjonert ved den sovjetiske innkjøpskommisjonen i Washington, D.C., som kjøpte amerikansk materiell etter låne- og leieavtalen. I 1944 søkte han om politisk asyl i USA. Sovjetunionen krevde ham utlevert, men han fikk innvilget asyl og levde deretter under dekknavnet Peter Martin.[9][10][11][12]

I 1946 utgav han I Chose Freedom, som også ble utgitt på norsk som Jeg valgte friheten i 1947. I boken beskrev han sine opplevelser i Sovjetunionen under Josef Stalins styre, deriblant holodomor, massedeportasjoner, forfølgelser, Gulag-systemet og bruken av slavearbeid i industrien.[13] I en meningsmåling i 1948, der nordmenn ble spurt om den beste boken de hadde lest, kom Jeg valgte friheten på tredjeplass etter Bibelen og Tatt av vinden.[14]

Kravtsjenkos bok og person ble sterkt kritisert i den moskvavennlige pressen. Den franske kommunistiske avisen Les Lettres Françaises gikk så langt at Kravtsjenko drog avisen inn for retten for æreskrenkelser.[15][16] Blant vitnene var mange sovjetiske avhoppere[13][17] og den tyske kommunisten Margarete Buber-Neumann, som hadde opplevd konsentrasjonsleirene i både Sovjetunionen og Nazi-Tyskland, som vitnet til Kravtsjenkos fordel.[18] Retten fant det bevist at Kravtsjenko var troverdig.[9][13][19] I 1950 beskrev Kravtsjenko rettssaken og sammenfattet vitneforklaringene i boken Jeg beviser.[13]

Senere liv og død[rediger | rediger kilde]

Viktor Kravtsjenko fant seg aldri til rette i USA. Han drev gruveselskaper i Sør-Amerika med mindre hell. I 1966 begikk han selvmord i sitt hjem i New York.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Babelio, oppført som Viktor Andreevitch Kravchenko, Babelio forfatter-ID 194266, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Victor Kravchenko (defector), SNAC Ark-ID w6x355vd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Victor A. Krawtschenko, Munzinger IBA 00000001534, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Kern, Gary (2007). The Kravchenko Case: One Man's War On Stalin (engelsk). New York: Enigma Books. s. 191–192. ISBN 978-1-929631-73-5. 
  5. ^ Kern, Gary (2007). The Kravchenko Case: One Man's War On Stalin (engelsk). New York: Enigma Books. s. 198–199. ISBN 978-1-929631-73-5. 
  6. ^ Kern, Gary (2007). The Kravchenko Case: One Man's War On Stalin (engelsk). New York: Enigma Books. s. 195ff. ISBN 978-1-929631-73-5. 
  7. ^ Kern, Gary (2007). The Kravchenko Case: One Man's War On Stalin (engelsk). New York: Enigma Books. s. 7. ISBN 978-1-929631-73-5. 
  8. ^ Kern, Gary (2007). The Kravchenko Case: One Man's War On Stalin (engelsk). New York: Enigma Books. s. 201ff. ISBN 978-1-929631-73-5. 
  9. ^ a b c Spiegel, Irving (26. februar 1966). «Kravchenko Kills Himself Here; He Chose Freedom From Soviet». The New York Times (engelsk): 9. 
  10. ^ «Viktor Kravtsjenko død». Aftenposten (morgen utg.). NTB-AFP: 2. 26. februar 1966. 
  11. ^ «Offisiell sovjetrussisk utsending til U.S.A. bryter med Moskva». Aftenposten (morgen utg.). NTB: 1. 11. april 1944. 
  12. ^ «U.S. At War: The Kravchenko Case». Time (engelsk). 17. april 1944. 
  13. ^ a b c d Conquest, Robert (1969) [1968]. Den store terror. Oversatt av Per A. Hartun, Lars-Jacob Krogh og Eldor Breckan. Oslo: Cappelen. s. 340 og 503–505. 
  14. ^ Alstad, Bjørn (red.) (1969). Norske meninger. 3. Oslo: Pax forlag. s. 213. 
  15. ^ «Kravchenko anlegger sak i Frankrike: Celebre vitner innkalles». Aftenposten (morgen utg.). AP: 1. 7. april 1948. 
  16. ^ «Kravchenko ikke redd for å møte kommunistene». Aftenposten (morgen utg.): 3. 12. januar 1949. 
  17. ^ «Voldsomme sammenstøt i Kravchenko-prosessen». Aftenposten (morgen utg.): 1 og 3. 25. januar 1949. 
  18. ^ Buber-Neumann, Margarete (1978). „Freiheit, du bist wieder mein…“ Die Kraft zu überleben (tysk). Georg Müller Verlag. s. 231ff. 
  19. ^ «Kravchenko vant saken». Aftenposten (morgen utg.): 6. 5. april 1949. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kravtsjenko, Viktor (1947) [1946]. Jeg valgte friheten. Oversatt av Eivind Erichsen. Bergen: John Griegs forlag. 
  • Kravtsjenko, Viktor (1950). Jeg beviser. Oversatt av Eivind Erichsen. Bergen: John Griegs forlag. 
  • Kern, Gary (2007). The Kravchenko Case: One Man's War On Stalin (engelsk). New York: Enigma Books. ISBN 978-1-929631-73-5.