Vikingen (vittighetsblad)

Vikingen
Land		Norge
Type		Tidsskrift
Grunnlagt		1862; 162 år siden
Nedlagt		1944
Språk		Norsk
Nasjonalbiblioteket		Vikingen på Nasjonalbiblioteket

Vikingen. Et satirisk-humoristisk Ugeblad var et norsk vittighetsblad, som ble utgitt i Kristiania/Oslo fra 1862 til 1944. Bladets siste redaktør, Brinck Løvstad, sørget i tillegg for utgivelsen av en ekstra spesialutgave, som to år forsinket skulle ha markert 85-årsjubileet i 1947.

Første nummer av vittighetsbladet utkom den 4. oktober 1862. Bladet hadde ved starten bare 11 abonnenter, men Vikingen vakte stor oppmerksomhet og ble snart et viktig, om ikke akkurat seriøst, organ i samfunnsdebatten. Datidens kjendiser ble flittig omtalt, og mang en stemning i folkeopinionen fikk næring gjennom antydningens kunst. I flere tilfeller ble ryktene, etter å ha kommet på trykk i vittighetsbladets spalter, til hardnakkede påstander. Den mest kjente er nok den fingerte replikkvekslingen mellom Bjørnstjerne Bjørnson og statsminister Christian Michelsen i anledning unionsoppløsningen i 1905, som var så tatt på kornet at den til og med fant veien inn i skolens lærebøker i historiefaget.

Den første periode

Avisgutter med Vikingens julenummer 1904 (til høyre) og med Folkebladet (til venstre) tar seg en røykepause i salget.

Foto: Anders Beer Wilse, Oslo Museum

Vittighetsbladet Vikingen var grunnlagt av boktrykker Henning Tønsberg med de tre studiekameratene Johan Ludvig Vibe, Olaf Skavlan og Johan Schønheyder som redaktører. For å holde sin identitet skjult ble redaksjonsmøtene holdt i største hemmelighet i et bakværelse på Jacob L'Orsas Kafé eller et mer lugubert skjenkested nede i Store Strandgate.

De fikk en medisinerstudent, den senere kunstmaler August Schneider (1842–1873), til å tegne bladets første vignett, og da bladet fra 1863 begynte å utkomme illustrert, opptrådte den samme Schneider som bladets faste illustratør. Illustrasjonene hadde ofte en brodd mot andre ukeblads- og avisredaksjoner, og Schneider var samtidig en dyktig portrettør som visste å ramme de ledende skikkelser i kultur- og samfunnsliv. Også Schneider leverte sine bidrag anonymt. Kun et sted har han gitt initialene sine, A. S., men ellers er det gjennom hans egne utkast og kollegers erindringsbøker at han er avslørt som tegner for Vikingen, noe som også gjør ham til Norges første profesjonelle karikaturtegner.

Senere ble Andreas Bohr Olsen Vikingens illustratør, men tapet av Schneider var merkbart. Karikaturene var ikke lenger like slående og godt truffet som da Schneider hadde hånd om tegningene. Samtidig var heller ikke satiren på langt nær så besk og konfronterende som på 1860-tallet. Endringene skyldtes at det rundt nyttår 1863/–64 oppsto konflikt om bladets eierskap mellom redaksjonen og forlegger Henning Tønsberg. Ettersom det var forleggeren som gikk seirende ut av rettsprosessen, sa hele redaksjonen opp sine stillinger fra utgangen av 1864. Som ny redaktør falt valget først på Karl Falk Wasserfall, og dernest på David Chrystie Habel, som på ingen måte klarte og å leve opp til sine forgjengeres teft og ambisjoner.

Theodor Løvstads redaktørtid

Abonnementstallene var stadig synkende og Henning Tønsberg tenkte alvorlig på å la vittighetsbladet opphøre. Heldigvis kom han som en siste utvei til å henvende seg til Theodor Løvstad. Løvstad overtok redaktørposten 15. september 1883, og det lyktes ham virkelig å drive opplaget opp fra 1 400 til 12 000 eksemplarer.

Først i 1890-årene ble det for alvor en ny giv for vittighetsbladets karikaturtegninger. Det skjedde gjennom en ny generasjon illustratører. Tegningene ble nå i hovedsak utført av Andreas Bloch (1860–1917) og Eivind Nielsen (1864–1939). Samtidig dukket det også opp flere konkurrerende i blader som Korsaren og Tyrihans. Fra 1897 var det Gustav Lærum (1870–1938) og Olaf Krohn (1863–1933) som leverte Vikingens tegninger. Etter hvert kom yngre vittighetstegnere til som Gunnar Tandberg (1894–1954) og Endre Marcelius Vik (1882–1971).

Fra tid til annen dukket også den tallentfulle Olaf Gulbransson (1873–1958) opp. Han ble først utdannet som xylograf, men tok snart steget over i karikaturtegnernes leir. Gulbransson regnes som Norges fremste utøver av denne profesjonen.

Profil og gjennomgangsfigurer

Foruten «Herr Viking» selv, var «Kopist Supander» blant de tidligste gjennomgangsfigurene som Vikingens redaksjon skapte.

Et viktig litterært bidrag til at vittighetsbladet fikk så langt liv var humoristen Theodor Løvstad. Han er nok også Vikingens mest kjente redaktør. Det lyktes ham å fange opp den ekte Kristiania-tonen etter Olaves Pedersen, pseudonym for Alfred Sinding-Larsen, og kom til å lansere en egen avdeling i bladet for Vika-nytt, med navn som «Avskjæringen», «Skjælpadda» og «Kjæftausa». Innslaget var redigert av hans pseudonym, «Ka'l Olsen fra Vika», med bidrag også fra de andre redaksjonsstaben.

• Billedkavalkade fra Vikingens årganger
• 
  August Schneiders (1842–1873) utkast til Vikingens tidligste vignett. Bemerk rammen med bladets tittel nederst til høyre i bildet. Nasjonalmuseet, NG.K&H.B.04035.
• 
  Forsiden til første nummer av Vikingen med vignett tegnet av August Schneider (1842–1873). Vikingen No. 1. 4 Oktober 1862.
• 
  August Schneiders (1842–1873) karikatur, som illustrerer Henrik Ibsens overgang fra Kristiania norske Theater til Christiania Theater, var det første publiserte portrett av dikteren. Vikingen No. 14. 10 Januar 1863.
• 
  August Schneider (1842–1873) har her foreviget de tre anonyme redaktørene under redaksjonsmøte på L’Orsa. For ikke å røpe identiteten valgte de tre å navngi seg med en vilkårlig bokstav hver: «B, P og H.» Vikingen No. 24. 21 Marts 1863.
• 
  En telegramveksling som aldr fant sted i anledning unionsoppløsningen i 1905. Tegnet av Gustav Lærum (1870–1938). Vikingen No. 25. 24de Juni 1905.
• 
  Omslag til Vikingens julenummer 1897, tegnet av Olaf Krohn (1863–1933), xylografi i farger ved Hans Christian Olsen (1845–1909).
• 
  Omslag til Vikingens julenummer – 1900, tegnet av Gustav Lærum (1870–1938).
• 
  Omslag til Vikingens julenummer – 1901, tegnet av Olaf Krohn (1863–1933).
• 
  Omslag til Vikingens julenummer 1908, tegnet av Eivind Nielsen (1864–1939).
• 
  Omslag til Vikingen aarsrevy julen 1922, tegnet av Gunnar Tandberg (1894–1954).

Upolitisk aktør

Ettersom vittighetsbladet valgte å slå til begge sider uten å ta parti i de ulike kampsaker som dominerte nyhetsbildet i forbindelse med riksrettssaken, stortingsvalgene og unionsoppløsningen, oppnådde Vikingen stor grad av aksept i alle leire, samtidig som humoren «i høy grad bidrog til å mildne eller i det minste å legge et mer forsonende skjær over den bitre strid» (Wasberg 1969:311). Først under de humørløse, tyske okkupantene, og deres engstelige, norsk nazi-regime, fant en det først best å innskrenke og avvikle pressefriheten, og dernest å ha seg frabedt sarkastiske kommentarer og latterliggjøring av de nye, nasjonale makthaverne.

Opphør

Et enkeltstående jubileumsnummer av Vikingen ble publisert i 1949, to år for sent til 85-årsjubileet.

Høsten 1941 ble folks radioapparater beslaglagt, samtidig som landets 275 aviser opplevde stadig strengere sensur (Jensen 2020:14). Om en ønsket å ramme nyhetsformidlingen, var tålegrensen om mulig enda mindre for vittighetsbladenes harselas. Derfor ble vittighetspressen nøye voktet. Enkelte tegnere, som Ragnvald Blix, rømte landet for å fortsette virksomheten sin i nøytrale Sverige, men det det var heller ikke lett å få spredd sine humoristiske streker da sensuruvesenet satte en effektiv stopper for hva som kunne settes på trykk. I løpet av 1943–1944 var samtlige norske vittighetsblader opphørt å eksistere, og deriblant Vikingen – etter mer enn åtti års virksomhet.

Om avviklingen, og problemene med å ta opp igjen virksomheten etter fredsslutningen i 1945, har redaktør Brinck Løvstad i en spesialutgitt, separat jubileumsutgave av Vikingen skrevet en år for år-kavalkade siden 1862, som ender med:

• 1944 – I 1944 ble «Vikingen» beslaglagt av tyskerne og «pressesjef» Beggerud.
• 1945 – I 1945 hadde redaktøren arbeide nok med å finne ut hvorfor «Vikingen» ble beslaglagt i 1944. Og som følge herav ingen «Viking».
• 1946 – Papirmangel på grunn av skjematrykking.
• 1947 – I 1947 fantes der ikke en eneste ledig boktrykkermaskin i landet. Altså: ingen «Viking».
• 1949 – Endelig i 1949 kan vi presentere for våre lesere «Vikingen»s forsinkede jubileumsnummer.

Da året 1948, som det eneste, er utelatt, fantes vel ingen forklaring eller unnskyldning for dette, og det kom heller aldri flere utgaver av vittighetsbladet etter utgivelsen av jubileumsnummeret i 1949.

Redaktører siden starten

• Johan Vibe (1840–1897), redaktør 1862–1864.
• Olaf Skavlan (1838–1891), medredaktør 1862–1863.
• Johan Hegermann Lindencrone Schønheyder (1843–1871), medredaktør 1862–1864.
• Karl Falk Wasserfall (1833–1911), medredaktør 1863–1864.
• David Habel (1844–1890) redaktør 1865–1867.
• Carl Emil Egeberg (1842–1881), redaktør ca. 1868–1870.
• Theodor Julius Løvstad (1843–1913), redaktør 1883–1913.
• Ivar Theodor Brinck Wessel Løvstad (1878–1953), redaktør 1920–1949.

Trivia

Vikingen var opprinnelig brukt som navn på et tidsskrift som fra april 1833 til mars 1834 ble utgitt månedlig i Trondhjem og trykket i Thorkild Borgs Bogtrykkeri, hvor en også kunne tegne subskripsjon. Vikingen bragte blant annet artikler oversatt fra kjente franske, tyske og engelske tidsskrifter, samt norske bidrag, blant annet fra den unge Henrik Wergeland. Heftene var på 104 sider i formatet 11 x 18 cm og med blått omslag. Pris pr. hefte var 48 skilling. Antall numre var 12 hefter, fordelt på 3 bind.

Bibliografi

• Edvardsen, Erik Henning: «Anatomi og karikaturkunst (Vikingens første tegner)» (s. 50-58). Kvitebjørn kong Valemon 1. Gerhard August Schneider – arkitekten bak norske evnetyrillustrasjoner. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 155. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2005. ISBN 82-03-19015-4.
• Frich, Øvre Richter – Ø.R.F.: «Vikingen 40 Aar». Aftenposten Nr. 270. 4. oktober 1902.
• «Jacob» 1902: «Kristianialiv. Et Jubilæum» (s. 1-2). Dagbladet Nr. 272. 4. oktober 1902. 34. Aargang.
• Jensen, Tom B. 2020: De illegale avisene» (s. 14-21). Samler & Antikbørsen nr. 1/2020.
• L., H.: «Den som ler synder ikke. Humoren er livets sunnhetssalt» (s. 15-17). Billedbladet NÅ. Desember 1962.
• Løvstad, Brinck 1949: Vikingens Jubileumsnummer 1862-1947. Oslo: O. Tønsbergs trykkeri.
• Løvstad, Theodor: Vikingens Jubileumshefte. Kristiania 1912.
• Skavlan, Olaf 1862: «Redactionsmøte 20de November 1862. (Aftrykt af Forhandlingsprotocollen.)» (sp. 25-26). Vikingen No. 7. 22. November 1862. 1ste Kvartal.
• Wasberg, Gunnar Christie 1969: «Den store humor» (s. 309 – 312). Norsk presse i hundre år 1820-1920. Utsyn og overblikk. Oslo: Gyldendal norsk forlag.[1]

Autoritetsdata