Vidkun Erlingsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vidkun Erlingsson
Fødtca. 1255Rediger på Wikidata
Dødca. 1302Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
FarErling Ivarsson
SøskenBjarne Erlingsson
BarnErling Vidkunsson
NasjonalitetNorge

Ridder Vidkun Erlingsson (eller Vidkunn, født ca 1255, død 1. mai 1302)[1] var bror av baron Bjarne Erlingsson og i likhet med broren var han sentral i riksrådet både under Eirik II Magnusson og Håkon V Magnusson.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans far var lensmannen Erling Ivarsson (nevnt i kilder i 1263 og 1264), morens navn er ikke kjent. Vidkunn stammet fra Bjarkø-slekten, som eide store eiendommer. En rekke av Norges viktigste menn i middelalderen nedstammer fra ham. Selv om han ikke var så betydelig som broren Bjarne Erlingsson, var han ikke desto mindre medlem av det høyeste riksaristokrati i siste del av høymiddelalderen. Deres far hadde delitatt i kong Håkon IV Håkonssons hertokt til Skottland i 1263.

Adelsmann[rediger | rediger kilde]

Vidkun Erlingsson giftet seg den 20. august 1291 med Gyrid Andresdatter (død 1323), datter av baron Andres Gregoriusson (nevnt i kilder i 1273). Hustruen Gyrid hørte til Ståreims-ætten fra Nordfjord og var i slekt med kongehuset. Han trengte en pavelig dispens for ekteskapet, idet han tidligere hadde hatt «usømmelig omgang» med en av Gyrdids kusiner av tredje grad. I søknaden til paven heter det også at ekteskapet skulle gå slutt på fiendskapet mellom deres slekter.[2]

Det eneste kjente barn fra ekteskapet er Erling Vidkunson. Men det anses som mulig at han også hadde en uekte sønn; for Erling betegnet i 1347 Ragna Jonsdatter som en slektning, noe som åpner for slutningen av hennes far kan ha vært Vidkun.

Vidkun nevnes første gang i kildene i 1281, når han føres som vitne i ektepakten av Toxburgh mellom kong Erik og den skotske prinsesse Margrete Aleksandersdotter. Han ble igjen som gissel i Skottland inntil ekteskapet var fullbyrdet. Dette tyder på at han da var ung og uten noen ledende embeder i styringsverket. Men han var allerede ridder. I 1284 for dro han med sin bror Bjarne som kong Eriks sendemenn til Skottland for å fornye fredsavtalen i Perth av 1269.[3] Året etter omtales han i en fullmakt til norske utsendinger til Norge og Fanmark som medlem av det kongelige riksråd.

Han deltok i den offensive politikk overfor Danmark som i 1286 på nytt energisk ble innledet. Målet var å få gjennomdrevet arvekravet til Ingeborg, enken av den avdøde kong Magnus lagabætir, som hadde tilsagt henne Danmark. I 1295 var Vidkunn den sjette i en rekke av tyve garanter for våpenhvilen mellom Norge og Danmark.Han tok også del i hevntoktet mot Danmark i året 1300.

Fra rekkedølgen på urkundevitnene i senere urkunder, der han rykket gradvis fremover, lar seg formode gat han fikk barons tittel. Dersom dette er korrekt, var han av de siste som førte denne tittel. Han var også en av de første som fikk tittelen «ridder». Som rådgiver for kong Erik og senere for kong Håkon spilte Vidkunn en stor politisk rolle på en tid da kongenr rådgiver gruppe begynte å bli institusjonalisert som «kongelig riksråd».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Opsahl schreibt, dass das Datum 1. Mai 1302 den isländischen Annalen zu entnehmen sei. Aber sowohl die Flatey-annáll als auch Oddveria annáll nennen nur das Jahr. Für den Geburtstag gibt es keine Quelle, und er dürfte von ihm geschätzt sein.
  2. ^ Päpstlicher Dispens in Diplomatarium Norvegicum Bd. 1 Nr. 79. (latin)
  3. ^ Schreiben König Eriks in Diplomatarium Norvegicum Bd. 19 Nr. 311. (latin)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]