Victor Segalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Victor Segalen
Ved Xiao Xius grav (1917) i Ganjiaxiang i Qixia ved Nanjing, fotografert av Segalen

Victor Segalen (født 14. januar 1878 i Brest i Frankrike, død 21. mai 1919 i Huelgoat i Bretagne) var en fransk skipslege, etnograf, arkeolog, forfatter, dikter, oppdager, kunstteoretiker, lingvist og litteraturkritiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Victor Segalen var sønn av Victor-Joseph Segalen (skriver i marinekommisariatet) og Ambroisine Lalance[1]. Han fikk meget av sin tidlige utdannelse ved jesuittenes collège i Brest, Notre-Dame-de-Bon-Secours[2]. Han tok sitt baccalauréat som 15-åring[3] og fortsatte med stusier i filosofi ved Brests lycée, og utmerket seg der[4]. I 1895, begynte han ved vitenskapsfakultetet i Rennes[4]. Han studerte senere skipsmedisin i Bordeaux.

Karriere som forsker[rediger | rediger kilde]

Han reiste rundt og bodde i Polynesia (1903–1905) og Kina (1908–1914 og 1917).

Under sitt opphold på Marquesasøyene i 1903 kjøpte han Paul Gauguins siste skisser - han hadde dødd bare noen måneder tidsligere og verkene ville ellers ha gått tapt.[trenger referanse]

I 1908 dro han til Kina hvor han behandlet ofre for pesten i Mandsjuria. I 1910 bestemte han seg for å flytte til Kina med sin kone og sønn. I 1914 foretok han en arkeologisk undersøkelse av gravmonumenter fra Han-dynastiet. Denne studien av kinesisk skulptur, La Grande Statuaire chinoise, ble ikke publisert før i 1972.

Hans skjønnlitterære forfatterskap var preget av en avstandtagen til den eksotisisme som var utbredt i samtiden.[trenger referanse]

Han forulykket i en skog i Huelgoat i Frankrike.

I 1934 ble hans navn av den franske stat innskrevet på veggen i Panthéon på grunn av hans oppofrelser for fedrelandet under første verdenskrig.[5]

Victor Segalen Bordeaux 2-universitetet for medisin, litteratur og samfunnsvitenskap Bordeaux er oppkalt etter ham.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Victor Segalen
  • A dreuz an Arvor (1899)
  • L'observation médicale chez les écrivains naturalistes (tese, Bordeaux, 1901)
  • Les Immémoriaux (under pseudonymet Max Anély) (1907)
  • Stèles (prosadikt, 1912)
  • Peintures (1916)

Posthumume publikasjoner:

  • Orphée-Roi (1921)
  • René Leys (1922)
  • Mission archéologique en Chine (sammen med Gilbert de Voisins og Jean Lartigue) (1923–1924)
  • Équipée. De Pékin aux marches thibétaines (1929)
  • Voyage au pays du réel (1929)
  • Lettres de Chine (1967)
  • La Grande Statuaire chinoise (1972)
  • Journal des îles (1978)
  • Essai sur l´exotisme (1978)
  • Le Fils du ciel : chronique des jours souverains (1985)

Litteratur om Segalen[rediger | rediger kilde]

Sagalen under forskningsreise i Kina

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mal:Ouvrage.
  2. ^ Mal:Ouvrage.
  3. ^ «Victor Segalen, quelques dates». victor.segalen.free.fr. 
  4. ^ a b Mal:Ouvrage.
  5. ^ See Fiche officielle[død lenke] - memoiredeshommes.sga.defense.gouv.fr.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]