Victor Segalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Victor Segalen
Victor Segalen Nouméa 1904.jpg
Født14. januar 1878
Brest
Død21. mai 1919 (41 år)
Huelgoat
Barn Annie Joly-Segalen, Yvon Segalen
Utdannet ved University of Rennes
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Lege, lyriker, medisinsk forfatter, arkeolog, reiserforfatter, skribent
Nasjonalitet Frankrike
Språk Fransk
Utmerkelser Mort pour la France
Signatur
Victor Segalens signatur

Ved Xiao Xius grav (1917) i Ganjiaxiang i Qixia ved Nanjing, fotografert av Segalen

Victor Segalen (født 14. januar 1878 i Brest i Frankrike, død 21. mai 1919 i Huelgoat i Bretagne) var en fransk skipslege, etnograf, arkeolog, forfatter, dikter, oppdager, kunstteoretiker, lingvist og litteraturkritiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Victor Segalen var sønn av Victor-Joseph Segalen (skriver i marinekommisariatet) og Ambroisine Lalance[1]. Han fikk meget av sin tidlige utdannelse ved jesuittenes collège i Brest, Notre-Dame-de-Bon-Secours[2]. Han tok sitt baccalauréat som 15-åring[3] og fortsatte med stusier i filosofi ved Brests lycée, og utmerket seg der[4]. I 1895, begynte han ved vitenskapsfakultetet i Rennes[4]. Han studerte senere skipsmedisin i Bordeaux.

Karriere som forsker[rediger | rediger kilde]

Han reiste rundt og bodde i Polynesia (1903–1905) og Kina (1908–1914 og 1917).

Under sitt opphold på Marquesasøyene i 1903 kjøpte han Paul Gauguins siste skisser - han hadde dødd bare noen måneder tidsligere og verkene ville ellers ha gått tapt.[trenger referanse]

I 1908 dro han til Kina hvor han behandlet ofre for pesten i Mandsjuria. I 1910 bestemte han seg for å flytte til Kina med sin kone og sønn. I 1914 foretok han en arkeologisk undersøkelse av gravmonumenter fra Han-dynastiet. Denne studien av kinesisk skulptur, La Grande Statuaire chinoise, ble ikke publisert før i 1972.

Hans skjønnlitterære forfatterskap var preget av en avstandtagen til den eksotisisme som var utbredt i samtiden.[trenger referanse]

Han forulykket i en skog i Huelgoat i Frankrike.

I 1934 ble hans navn av den franske stat innskrevet på veggen i Panthéon på grunn av hans oppofrelser for fedrelandet under første verdenskrig.[5]

Victor Segalen Bordeaux 2-universitetet for medisin, litteratur og samfunnsvitenskap Bordeaux er oppkalt etter ham.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • A dreuz an Arvor (1899)
  • L'observation médicale chez les écrivains naturalistes (tese, Bordeaux, 1901)
  • Les Immémoriaux (under pseudonymet Max Anély) (1907)
  • Stèles (prosadikt, 1912)
  • Peintures (1916)

Posthumume publikasjoner:

  • Orphée-Roi (1921)
  • René Leys (1922)
  • Mission archéologique en Chine (sammen med Gilbert de Voisins og Jean Lartigue) (1923–1924)
  • Équipée. De Pékin aux marches thibétaines (1929)
  • Voyage au pays du réel (1929)
  • Lettres de Chine (1967)
  • La Grande Statuaire chinoise (1972)
  • Journal des îles (1978)
  • Essai sur l´exotisme (1978)
  • Le Fils du ciel : chronique des jours souverains (1985)

Litteratur om Segalen[rediger | rediger kilde]

Sagalen under forskningsreise i Kina

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mal:Ouvrage.
  2. ^ Mal:Ouvrage.
  3. ^ «Victor Segalen, quelques dates». victor.segalen.free.fr. 
  4. ^ a b Mal:Ouvrage.
  5. ^ See Fiche officielle[død lenke] - memoiredeshommes.sga.defense.gouv.fr.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]